search expand

Advarer mot kulturrasistisk feminisme

Feminismebegrepet blir i stadig større grad knyttet til paternalisme og rasisme, sier antropolog Christine M. Jacobsen i et intervju med Kilden. Her er det grunn til å rope varsko, mener hun:

Så lenge feministisk retorikk brukes i en kulturrasistisk retorikk, for eksempel for å legitimere krigføring i muslimske land eller strengere innvandringspolitikk, blir det svært vanskelig for unge norske muslimer å identifisere seg med en feministisk posisjon. For feminister må det være en viktig utfordring å motsette seg at feministisk retorikk brukes til å undertrykke.

I sin doktoravhandling “Staying on the Straight Path. Religious identities and practices among young muslims in Norway” som hun leverte ifjor vinter, tok hun også opp kjønnsrollene. Til Kilden sier hun:

– Ungdommene har en sterk vilje til å videreføre religionen, men stiller samtidig spørsmål ved det de har lært hjemme. Hvilke deler av tradisjonen kan de forkaste eller gi avkall på og fremdeles være gode muslimer? Hva er kjernen i religionen? En viktig del av jakten på en ny muslimskhet er å utfordre kjønnsurettferdighet og enkelte kjønnede praksiser.

(….)

– Ungdommene baserer for en stor del sin kritikk av kjønnsurettferdighet i den islamske tradisjonen. Ikke minst i spørsmål angående ekteskapsinngåelse refererer de unge til at tvangsekteskap er forbudt i islam og at religionen gir både kvinner og menn rett til å bestemme hvem de vil gifte seg med.

(…)

– Norges Muslimske Ungdom og Muslimsk Studentsamfunn ser på seg selv som framskredne når det gjelder kvinners deltakelse sammenlignet med tilsvarende organisasjoner i andre europeiske land. De tilskriver gjerne dette at de er norske og at likestillingen står sterkere i Norge enn andre steder i Europa.

– Samtidig er aktive kvinner og diskusjoner om kjønn utbredt innenfor islamske revitaliseringsbevegelser både i Europa og i muslimske land. Så dette er ikke noe unikt norsk.

>> les hele saken i Kilden

Jeg intervjuet henne tidligere, se Doktorgrad på unge norske muslimer: På vei til en transnasjonal islam – Intervju med Christine M. Jacobsen og skrev om oppgaven Doctoral thesis: Towards a transnational Islam. Hele avhandlingen er lagt ut på nettet.

SE OGSÅ:

Kvinnekamp: Ingen monopol for “vestlige” feminister

Feminismebegrepet blir i stadig større grad knyttet til paternalisme og rasisme, sier antropolog Christine M. Jacobsen i et intervju med Kilden. Her er det grunn til å rope varsko, mener hun:

Så lenge feministisk retorikk brukes i en kulturrasistisk retorikk,…

Read more

– Valgdeltagelse handler om fremtidstro og tilhørighet

I siste instans handler valgdeltagelse for alle om fremtidstro og tilhørighet. Man må tro at det nytter å ta bryet med å stemme. Man må samtidig føle at man hører til, skriver antropolog Long Litt Woon i Aftenposten. Samtidig peker hun på at stemmeretten ikke er en indikator på såkalt integrering: Forskning viser at kvinner med pakistansk bakgrunn har høy valgdeltagelse, men deltar lite i arbeidslivet – mens det for kvinner med vietnamesisk bakgrunn er motsatt, på begge områder. >> les hele saken i Aftenposten

Hun fokuserer på at er det gjennom valgdeltagelse vi kan styrke demokratiet. Men det fins mange andre måter å styrke demokratiet på, bl.a. gjennom demonstrasjoner. Et godt eksempel på demokratisk aktivisme er afghanernes asylmarsj fra Trondheim til Oslo langs pilegrimsleden.

SE OGSÅ:

Somalisk ungdom – høy valgdeltakelse

– Lad os snakke om deltagelse i stedet for integration

Antropologi og demokratisering: Når demokratiske og ikke-demokratiske sfærer konfronteres med hverandre

Thomas Hylland Eriksen: Globalisert demokrati

Peru: – Grasrotorganisering gir håp

I siste instans handler valgdeltagelse for alle om fremtidstro og tilhørighet. Man må tro at det nytter å ta bryet med å stemme. Man må samtidig føle at man hører til, skriver antropolog Long Litt Woon i Aftenposten. Samtidig peker…

Read more

Slik skaper de et felles verdigrunnlag

Likhet i ulikhet. En studie av hvordan en flerkulturell ungdomsgruppe i Uppsala, Sverige, skaper ett felles verdigrunnlag for samhandling heter masteroppgaven av Lillian Aune som nettopp er blitt publisert. Egentlig hadde antropologen tenkt å studere ungdomsvold og kriminalitet i en mindre privilegert bydel i Uppsala, men etterhvert fant hun ut at “multikulturelle gruppeprosesser og en felles identitetsdannelse var mer aktuelt”.

Hun gjorde så feltarbeid blant en “venninnegjeng” som består av sju jenter i alderen 16 – 17 år. To av jentene er etniske svensker, to er kurdere, en er iransk, en har iransk far og tjekkisk mor og en er libanesisk. Hun fant ut noe lignende som Viggo Vestel som studerte en ungdomsklubb utenfor Oslo. Ungdommene er pragmatiske:

Jentenes gruppesamhold blir et resultat av bevisste valg hvor enkelte verdier og stilarter integreres og omformes til en egen kulturell uttrykksform, der det vokser fram en ”ny” felles kultur på tvers av kulturelle og etniske linjer. Det vil si at de med sine ulike bakgrunner har ulike verdier, holdninger, tradisjoner og erfaringer i bagasjen, noe Barth (1993) referer til som ”cultural stock”. For at samhandling mellom jentene skal kunne finne sted må de selv bestemme hva som er relevant for samhandlingssituasjonen.

Gjennom et ”relevansfilter” bestemmer jentene hva som er relevant for situasjonen og ikke. Til tross for ulike bakgrunner skaper de likhet i ulikheten som fører til felles verdier og en felles ”cultural stock” som gjelder for gruppen.

Er oppgaven like spennende som temaet? Innledningen etterlater i hvertfall ikke noe spesielt godt inntrykk hos meg som leser. En begynner å tvile når forfatteren skriver at en i ungdomsforskningen ofte har konsentrert seg om forskjellene og ulikhetene som mange av subgrupperingene representerer – og så oppgir Ålund 1991 som kilde. Få sider senere skriver hun at det “i de siste årene er blitt mer vanlig med ”mainstream” – forskning på jenter også” og kilden er fra 1997. Oppgaven virker ikke særlig oppdatert?

Så skriver hun: “Sverige har tidligere vært preget av å være en homogen kultur, men antallet ”nysvensker” er med på å legge inn nye føringer i samfunnet.” Dette er også et ganske tradisjonelt perspektiv som burde utfordres på samme måte som bruken av ordet “multikulturell”: Er det nok at jentegruppas medlemmer har foreldre fra et annet land (de kom til Sverige da de var 3 – 4 år gamle) at de kan betegnes som “multikulturell”?

Og hvorfor fortsatt et eget kapittel om “feltarbeid i eget samfunn”. Er det ikke svært vanlig – spesielt innen nordisk antropologi?

>> last ned oppgaven

SE OGSÅ:

– Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

For an Anthropology of Cosmopolitanism

– Her er grunnlaget for en global etikk – om seminaret “Verdifellesskap i verdimangfoldige samfunn”

Likhet i ulikhet. En studie av hvordan en flerkulturell ungdomsgruppe i Uppsala, Sverige, skaper ett felles verdigrunnlag for samhandling heter masteroppgaven av Lillian Aune som nettopp er blitt publisert. Egentlig hadde antropologen tenkt å studere ungdomsvold og kriminalitet i en…

Read more

Skjult diskriminering i danske rettssaler

“Indvandrere får anderledes behandling i retten”, melder Politiken. På oppdrag av International Commission of Jurists’ danske avdeling har to antropologer observert 17 rettssaker og intervjuet 11 forsvarere og fem anklagere. Straffen blir hårdere og bevisene bedømmes på en anden måte, “hvis den tiltaltes kultur og oppførsel ikke falder i hak med danske middelklassenormer”.

Som organisasjonen skriver på hjemmesiden sin (Word-dokument), så er det snakk om skjult diskriminering:

Undersøgelsen konkluderer på basis af interviews med retlige aktører og overværelse af straffesager, at der kun i ringe omfang forekommer åbenlys diskrimination ved domstolene. Undersøgelsen peger imidlertid også på, at dommere har bestemte kulturelle og sociale forestillinger om etniske minoriteter, som i visse situationer kan påvirke både bedømmelsen af skyldsspørgsmålet og strafudmålingen. Større undersøgelser fra bl.a. Sverige har samme resultater.

Ulrik Jensen, nestleder i Dommerforeningen, forstår ikke, hvordan antropologene kunne nå fram til disse konklusjonene. Jurist Rabih Azad-Ahmad har også “full tillit” til dommerne. “Men denne diskrimineringen ligger under overflaten”, mener han. “Mange jurister er så profesjonelle at de ikke lar sig påvirke. Men de er også mennesker og kan ha unuanserte synspunkter om folk med ikke-dansk bakgrunn.

Les hele saken i Politiken:

Indvandrere får anderledes behandling i retten

Dommerformand: Vi er farveblinde

Indvandrerjurist ønsker bedre kulturel forståelse i retsvæsenet

Denne saken minner om Hilde Fivas masteroppgave om tolking – bl.a. i rettssaler. Feltarbeidet blant tolker avslørte at rettssikerheten til språklige minoriteter ikke blir ivaretatt fordi staten ikke sørger for skikkelig tolking og dommere sender tolker hjem selv om det er åpenbart at innvandreren ikke skjønner særlig mye.

"Indvandrere får anderledes behandling i retten", melder Politiken. På oppdrag av International Commission of Jurists’ danske avdeling har to antropologer observert 17 rettssaker og intervjuet 11 forsvarere og fem anklagere. Straffen blir hårdere og bevisene bedømmes på en anden måte,…

Read more

Kristiansand Dyreparks tvilsomme bilde av Afrika

“Hele Afrika-området skal ha et autentisk afrikansk preg, men for å få det til trenger vi både interiør og eksteriør-gjenstander som er velbrukt, slitt og gjerne litt ødelagt.” Dette skriver Kristiansand Dyrepark på sine nettsider. – Vi kan ikke bygge Afrika med et sterilt og ryddlig preg. Det blir helt feil, sier prosjektleder for dyreparkens nye Afrika-område, Arne Magne Robstad.

På en egen side (ikke lenger på nett) er det en liste med gjenstander som de er på jakt etter:

– Gamle bordplater og planker (Har du en gammel låve, bod e.l. som skal rives, ta kontakt).
– Gamle lykter (oljelamper, fjøslykter, billykter, annen belysning etc.)
– Trekasser
– Reisekofferter
– Slitte reklameskilt
– Afrikanske dekorelementer
– Gamle vasker, blandebatteri, kraner
– Gamle håndtak
– Oljefat, små og store (gjerne Kaltex)
– Tretønner
– Slitte, tykke tau
– Store krittavler, slitte
– Afrikanske tekstiler, tepper o.l.
– Kobbertråder
– Gamle bilfelger
– Striesekker (gjerne med afrikansk tekst)
– Skilt med tekst på swahili
– Hesjestaur

“Det vil neppe bidrar til den oppvoksende generasjons forståelse av Afrika som et enormt og variert kontinent”, kommenterer antropolog Marie Louise Seeberg.

Det er ikke første gangen at en dyrepark gir et problematisk bilde av Afrika (inspirert av koloniale stereotyper?). Se blant annet Svensk dyrepark stiller ut dansende afrikanere. Lignende forestillinger finner vi også i media, se “Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!” og innen akademia, se Å gjenoppfinne samfunnsvitenskapen fra et afrikansk perspektiv

"Hele Afrika-området skal ha et autentisk afrikansk preg, men for å få det til trenger vi både interiør og eksteriør-gjenstander som er velbrukt, slitt og gjerne litt ødelagt." Dette skriver Kristiansand Dyrepark på sine nettsider. - Vi kan…

Read more