search expand

Doktoravhandling: "Å skape den normale eleven"

(LENKER OPPDATERT 21.1.2022) På torsdag disputerer antropolog Åsa Bartholdsson (Stockholms universitet) med avhandlinga Med facit i hand: Normalitet, elevskap och vänlig maktutövning i två svenska skolor. Her viser hun hvordan skolen skapar elevene den behøver. Hun studerte hva som anses som normalt i skolen, hvordan en normal elev er och hvordan den skapas.

– Jag blev förvånad över hur mycket kraft och engagemang som låg på fostransbiten, i att skapa en slags människa som svarar mot skolans behov, sier antropologen til Dalarnas Tidningar.

– De elever som hävdar sig, argumenterar eller försöker förändra uppfattas som problematiska. Och dem måste man vara hård mot och det vill man inte, legger hun til.

Bartholdsson har fra 1999 til 2002 vært på feltarbeid i to skoler.

>> les hele saken i Dalarnas Tidningar

>> Intervju med antropologen i Skolporten

SE OGSÅ:

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

Kulturens forakt for svakhet – eller: Hva er normalt?

– Snakk om normalitetssentrisme! Ikke bare folk fra andre land, men også døve, blinde og folk i rullestol kan ha alternative forestillinger om det gode liv.

“Normalitet” og “Trygghet” – Thomas Hylland Eriksen med to nye bøker

(LENKER OPPDATERT 21.1.2022) På torsdag disputerer antropolog Åsa Bartholdsson (Stockholms universitet) med avhandlinga Med facit i hand: Normalitet, elevskap och vänlig maktutövning i två svenska skolor. Her viser hun hvordan skolen skapar elevene den behøver. Hun studerte hva som anses…

Read more

“Isolerte indianerstammer”: Koloniale stereotyper i Aftenposten

Journalistikken om innvandrersaker er i ferd med å bli bedre. Men når journalister skriver om minoriteter og urbefolkninger i fjerne strøk, skriver de fortsatt som på 1800-tallet: “De andre” er “usiviliserte”, mens “vi” representerter toppen av utviklingen. “Myndighetene i Brasil har funnet en indianerstamme som aldri tidligere har hatt kontakt med sivilisasjonen”, leser vi i Aftenposten. Slike historier om “isolerte indianerstammer” er dessuten stort sett et fantasiprodukt av sensasjonslystne journalister og romantiske forskere. Og hvorfor omtales indianere som stamme og ikke som samfunn?

>> les saken i Aftenposten

Samme type rasisme fant jeg i dekningen av tsunamikatastrofen der Dagbladet skrev “Et livstegn fra primitive stammer”, se teksten min Skriver rasistisk om tsunamiofre.

SE OGSÅ:

Anthropologists condemn the use of terms of “stone age” and “primitive”

Journalistikken om innvandrersaker er i ferd med å bli bedre. Men når journalister skriver om minoriteter og urbefolkninger i fjerne strøk, skriver de fortsatt som på 1800-tallet: "De andre" er "usiviliserte", mens "vi" representerter toppen av utviklingen. "Myndighetene i…

Read more

Tror ikke på et demokratisk Serbia

Fra optimisme til pessimisme: Håpet på forandring har visnet bort i Serbia ifølge sosialantropolog Zagorka Golubovic som er aktuell med en ny bok “Politikk og hverdagsliv – tre år senere”, leser vi i Sundsvalls Tidning:

Folk är benägna att glömma att den tidigare regimen hindrade den demokratiseringsprocess som påbörjats, och lägga hela skulden på de nuvarande makthavarna eller misstro demokratin som sådan.

De yngres relation till politiken har svängt från engagemang till avsmak, och efter en kort tid av aktivt deltagande vänder de sig inåt. Sannolikt kommer de att ta allt starkare avstånd från etablissemangets synsätt.

Antropologen kommer med bombastiske og ikke uproblematiske utsagn:

Zagorka Golubovic menar att en demokratisering av samhället inte är möjlig i traditionsbundna och patriarkala politiska kulturer. Att samhället kan bli mer demokratiskt endast om en majoritet av befolkningen börjar tänka på ett nytt sätt. I Serbien är de flesta fortfarande auktoritetsbundna och passiva, vilket enligt Golubovic är förödande. Att den ekonomiska situationen inte ger medborgarna chansen att tänka på annat än att överleva gör det dessutom svårare för dem att gå vidare och skapa något nytt.

Men kanskje antropologen er minst like desillusjonert med utviklingen. Hun har forsket på forholdet mellom politikk og hverdag ganske lenge og har “sett politiska ledare komma och gå” og at befolkningen er blitt mer og mer nasjonalistisk og mer og mer positivt innstilt til autoritære ledere. Tidligere (for 20 år siden) var ens profesjonsidentitet viktigst:

Nationalism, inte enbart som identifikation med nationen utan också som aggressivt ställningstagande mot andra nationer, uppkom som resultat av en massiv propaganda i delar av före detta Jugoslavien, enligt Golubovic. Folket matades kontinuerligt med att de inte kunde leva ihop, att de måste separera, att det inte fanns någon annan lösning.

Samhällskrisen gjorde människor vilsna, och vilsna människor är lätta att manipulera, menar Zagorka Golubovic. Hon menar även att nationalistisk ideologi då är mer effektiv än kommunistisk eller liberal, därför att den vänder sig mer till känslorna.

De som var opptatt av demokrati forlot landet:

Men alla lät sig inte manipuleras. Flera hundra tusen valde att lämna Serbien. Unga människor flydde för att slippa gå ut i kriget, slippa slåss mot sina vänner i Bosnien-Hercegovina och Kroatien. Det fanns en viss medvetenhet hos folk om att kriget inte var deras och att de inte ville vara delaktiga i krigets brutalitet.

>> les hele saken i Sundsvalls Tidning

SE OGSÅ:

– Det er gruppetenkning og ideologi som dreper

Antropologi og demokratisering: Når demokratiske og ikke-demokratiske sfærer konfronteres med hverandre

Interview: “Anthropology Is Badly Needed In Eastern Europe”

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Doing fieldwork in Eastern Europe – New issue of Anthropology Matters

Fra optimisme til pessimisme: Håpet på forandring har visnet bort i Serbia ifølge sosialantropolog Zagorka Golubovic som er aktuell med en ny bok "Politikk og hverdagsliv - tre år senere", leser vi i Sundsvalls Tidning:

Folk är benägna att glömma…

Read more

Unni Wikan: “Æreskulturer” må ikke demoniseres

“Det nya folkehemmet” heter en ny serie i Svenska Dagbladet og handler (surprise surprise) om innvandring. Den første teksten dreier seg om et uhyggelig tema – æresdrap og æreskulturer, skrevet av Unni Wikan. Hun mener at vi ikke må demonisere æreskulturer, men de må omvandles slik at de lar seg forene med grunnleggende menneskelig rettigheter.

Unni Wikan skriver ofter mye klokt men ofte generaliserer hun på en uforsvarlig måte. I begynnelsen for eksempel forklarer hun æresbegrepet:

I dagens Sverige eller i resten av Europa är heder för de flesta ett ganska löst begrepp som inte ger några tydliga moraliska fingervisningar. Om man frågar vad som krävs för att ”ha” eller ”få” heder får man många olika svar. ”Heder” är diffust, mångtydigt och gammalmodigt – inte precis vad moderna människor sätter högst.

Men det gör man i hederskulturer – alltså grupper där begrepp om heder, vanära och skam råder. Fadime Sahindal uttryckte det väl när hon sa om sin släkt: ”Jag har trampat på deras heder, hedern är allt de har.” (…) Hederskul­turer legitimerar våld. Våld är acceptabelt, till och med värt sitt pris eftersom det tjänar ett högre syfte. Kollektivets intressen är överordnade individens väl och ve.

Men hun skriver også at denne “æreskulturen” ikke er nødvendigvis noe som kom hit med innvandringen, men et resultat av forholdet mellom minoritet og majoritet:

I en situation där många män med invandrarbakgrund marginaliserats, avmaskuliniserats och lever i utanförskap, utgör hederskulturen en källa till identitet. Mycket tyder på att hederskulturer växer sig starkare i det nya Europa. Det handlar om att ersätta samhällets makt och kontroll med den egna makten och kontrollen. Hederskulturen framstår som ett positivt föredöme i kontrast till den kultur som det offentliga samhället företräder och som uppfattas som degenererad och normupplösande.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet

Unni Wikan hører til det hvite flertallet som knytter æresdrap til ikke-hvite nordmenn. Men kanskje er det på tide å utfordre stereotypene, se bl.a.

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

«Ære» eller folkesnakk? Forfatter utfordrer antropologe

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

"Det nya folkehemmet" heter en ny serie i Svenska Dagbladet og handler (surprise surprise) om innvandring. Den første teksten dreier seg om et uhyggelig tema - æresdrap og æreskulturer, skrevet av Unni Wikan. Hun mener at vi ikke må demonisere…

Read more

Fransk antropolog med ny bok om karikaturstriden

Comment produire une crise mondiale – avec douze petit dessins (Hvordan man skaper en verdensomspenndende krise – med 12 små tegninger) heter en ny bok av den franske antropologen Jeanne Favret-Saada. Ifølge anmeldelsen i Jyllands-Posten har hun gått ganske grundig til verks (historiske analyser osv) selv om hun bruker for få og til dels tvilsomme danske kilder:

Favret-Saadas egen position er den undersøgende og registrerende, men hun understreger kraftigt, at hun er optaget af religioner som sådan, ikke kun islam, men altså også islam og dens forhold til sekulære rettigheder, og hun indskriver sig således fint i en fransk tradition.
(…)
Hun ser således sagen om Muhammed-tegningerne som en del af et mønster. Friheden er under pres, og de samme mennesker, som så pompøst gik i brechen for Salman Rushdie, synes at have ændret standpunkt.

>> les hele saken i Jyllands-Posten

SE OGSÅ:

Anthropologist Pnina Werbner on Muhammad-cartoons: ‘Satanic Verses Taught us a Lesson’

– Ingen tilfeldighet at karikaturstriden brøt ut i Danmark. Hylland Eriksen om bok om karikaturene

Et forsøk på å samle kloke ord om Muhammed-tegningene

Comment produire une crise mondiale - avec douze petit dessins (Hvordan man skaper en verdensomspenndende krise - med 12 små tegninger) heter en ny bok av den franske antropologen Jeanne Favret-Saada. Ifølge anmeldelsen i Jyllands-Posten har hun gått ganske grundig…

Read more