vi og de andre | antropologi.info

Dårlig integrerte dansker?

Published on May 20, 2007 by lorenz Posted in Danmark, innvandring migrasjon, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, Sverige, vi og de andre

I Malmø bor det rundt 20.000 danske innvandrere. En stor del av dem vet ingenting om det svenske samfunnet, omgåes stort sett sine landsmenn og ville stryke på en språktest, melder den danske gratisavisa Urban.

Urban skriver at den svenske avisa Sydsvenska har lagt en pendant til den omstridte danske “indfødsretstesten” som innvandrere må klare for å få dansk statsborgerskap. Sydsvenska ga testen til danskere i Malmø. Prøvedeltakerne fikk i gjennomsnitt kun 10 riktige svar ut av 20 mulige.

Urban snakker med en dansk innvandrerkvinne som sier at hun stort sett omgåes dansker i fritida og ikke følger med det som skjer i Sverige. Hun mener at for mange ~~svensker~~ dansker er Sverige et sted med billige boliger og biler.

>> les hele saken i Urban

SE OGSÅ:

Dansk statsborgerskaps-test for vanskelig for danskene

Hovedoppgave om nordmenn som sliter med integreringen

Urban skriver at den svenske…

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

Published on May 13, 2007 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, innvandring migrasjon, kommune stat forvaltning, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, Sverige, ungdom oppvekst, vi og de andre

I over fem år har antropolog og pedagog Sabine Gruber (Linköpings universitet) vært på feltarbeid i klasserommet, i matsalen, på temadager og i personalrommet. Nå er doktoravhandlingen publisert der hun viser hvordan elever blir forskjellsbehandlet på grunn av etnisk bakgrunn, melder Norrköpings Tidningar.

Hun sier til avisa:

– De invandrare som gjorde bra ifrån sig i skolan ansågs som invandrare bara ibland, medan de mer stökiga stämplades annorlunda av klasskamrater och lärare. Ett dåligt studieresultat förklaras för en ”svensk” att det beror på individen själv, medan invandrareleven fråntas sitt personliga ansvar och föses in i ett kollektivt fack.

– I skolan speglas samhället i övrigt. Med studien önskar jag att man funderar över lärarutbildningens innehåll, och uppmärksammar varför dessa olikheter fortsätter accepteras i samhället.

>> les hele saken i Norrköpings Tidningar

I avhandlingens abstract leser vi:

Studien undersöker hur etnicitet görs till en central kategori för skolans sociala organisation och används för att markera skillnader och därigenom gör elever till svenskar och invandrare.

(…)

En viktig iakttagelse är att skolpersonalens dagliga arbete med eleverna omges av höga ambitioner vad gäller rättvisa och tolerans, men att dessa intentioner sällan förenas med insikt om de maktaspekter som omger sociala relationer. Istället överskuggas den dagliga praktiken av det som är relaterat till att fullfölja olika undervisningsmoment, där uppmärksamheten koncentreras till klassrumssituationen framför att synliggöra eller diskutera elevers skilda erfarenheter och livsvillkor. Därigenom riskerar även skolans intentioner och möjligheter att arbeta för jämlikhet och mot diskriminering att förvandlas så att den snarare producerar och upprätthåller ojämlika relationer.

>> last ned doktoravhandlingen

SE OGSÅ:

Eksotisering: Skolan gör barnen till invandrare

Innvandrerelever stemples som dumme – Ny bok om etnisk mangfold i skolen

Integrering: “Barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn”

– Historiefaget er etnosentrisk

Rapport: Diskriminering innen utdanningssystemet motvirker integrering

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Skriver antropologi-oppgave om Facebook

Published on May 3, 2007 by lorenz Posted in antropologi allment, individ og samfunn, internett og nettkultur, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi, vi og de andre

Katrine Kielland, bachelorgradstudent i sosialantropologi ved NTNU Trondheim, har valgt å skrive oppgave om facebook, melder Romsdals Budstikke. Temaet for oppgaven er “nettsamfunn som opprettholdende av sosiale relasjoner i det virkelige liv.”

Alle som har brukt et par timer i dette nettsamfunnet vet at her er det mye spennende å studere.

Faglig interessant er også at det har utviklet seg en stor antropologi-gruppe der – den heter Norske antropologers fjesbokforening og har 132 medlemmer!!

Fra selvbeskrivelsen:

For alle utskrevne og innskrevne antropologistudenter i vårt langstrakte land. Førsteårsstudent? Masterstudent? På feltarbeid? Doktogradsstipendiat? Ansatt i akademia? Ansatt i næringsliv? For diskusjoner, idemyldring, tull og tøys, og anbefalninger av litteratur.

Det som mange ikke klarte å skape på tradisjonelle nettsider kommer kanskje til å fungere på facebook?

Det har vært flere gode kommentarer om Facebook i det siste. Antropolog Elisa “tiqui” Vik forklarer hvorfor hun er på facebook-kjøret, Katrina Aspaas skriver i Aftenposten Noen sverger til Frimurerlosjen og Opus Dei. Vi andre har Facebook og fra Pål Dimmen får vi en nettverksjunkies bekjennelser.

SE OGSÅ:

– Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet

Skriver masteroppgave om “World of Warcraft”

Internett – samenes og antropologens beste venn

Når unge muslimer chatter med imamen

Nettet som hjem. Antropologioppgave om internett og den tibetanske diasporaen

Ethnographic research on Friendster’s online communities

An Ethnographic Study on Online Communities in Saudi Arabia

maxmod :: online among the gamemodders – a research-project in cyberanthropology

Ethnographic Flickr

Katrine Kielland, bachelorgradstudent i sosialantropologi ved NTNU Trondheim, har valgt å skrive oppgave om facebook, melder Romsdals Budstikke. Temaet for oppgaven er "nettsamfunn som opprettholdende av sosiale relasjoner i det virkelige liv."

Alle som har brukt et par timer…

Hovedoppgave om nordmenn som sliter med integreringen

Published on April 26, 2007 by lorenz Posted in antropologi allment, Europa, innvandring migrasjon, master-/ hovedoppgaver, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

I Spanias største norske koloni, Alfaz del Pi, sliter nordmennene med integreringen. Ønsket om å bli integrert kommer i konflikt med ønsket om et roligere liv ifølge antropolog Ranghild Aandstad som nettopp har levert sin hovedfagsoppgave om norske innvandrere på Spanias sørkyst. Til Klassekampen (24.4. side 4, ikke på nett) sier hun:

– Å lære seg spansk kan være slitsomt, derfor lot mange være når det kom til stykket, fordi de ønsker en mindre stressende hverdag. Ofte var det spanskkurset som ble ofret om hverdagen ble fylt opp av jobb, barn og andre gjøremål.

For mange nordmenn er nemlig en mindre krevende hverdag – ved siden av met varmere klima – et viktig motiv for å flytte til Spania.

Men det var ikke bare manglende språkkunnskaper som hindret integreringen. Mange norske innvandrerfamilier plasserte ungene sine i private skoler (den offentlige er overfylt og var tospråklig: kastiliansk og valensisk) og de er ofte utenfor området der de selv bor.

Men etterhvert som de norske familiene finner seg mer til rette flytter mange ut av de norske ghettoer. De ønsker å bli mer integrert i det spanske samfunnet. Flere av dem som bodde i området over tid så på seg selv som norske innvandrere til Spania, forteller antropologen.

Dermed var de opptatt av å vise respekt for det spanske. Enkelte reagerte f.eks. sterkt på at den norske skolen i Alfaz ikke holdt stengt på en av de spanske helligdagene. For flere langtidsbeboere var det også vanskelig å svelge at eldre nordmenn kunne bli fornærmet når spanjoler i butikkene ikke forsto norsk og at flere nordmenn var FrP-tilhengere.

Oppgaven er ikke på nett (enda?).

Jeg har skrevet tidligere om dette temaet, se bl.a.

Integrering: Hvor flinke er nordmenn?

Nordmenn ikke villige til å integrere seg? 5.000 nordmenn har kolonisert den lille landsbyen Arguineguin på Gran Cararia

Nordmenn vil ha det på norsk når de flytter til utlandet

Norsk innvandring til Spania skaper et jordskjelv i lokalsamfunnet

Når nordmenn er innvandrere (om nordmenn i Paris)

Studerte norske ghettoer i Dubai

Doktoravhandling: Derfor lager de bråk

Published on April 26, 2007 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, individ og samfunn, innvandring migrasjon, klasse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, vi og de andre

Hvorfor ender en del muslimske gutter opp som bråkmakere i skolen? Dette spørsmålet undersøkte Laura Gilliam i sin ferske doktoravhandling “De umulige børn og det ordentlige menneske”. Antropologen fant mange likhetstrekk mellom muslimske gutter og hvite arbeiderklassegutter ifølge folkeskolen.dk.

Å lage bråk og macho-oppførsel er nemlig et typisk oppførsel blant marginaliserte folk. Når altså muslimske gutter “laver ballade” har dette ingenting med deres “kulturelle bakgrunn” å gjøre.

Hun forklarer:

Forældre og lærere formaner drengene om at opføre sig ordentligt og arbejde i skolen. Men i skolen oplever de at være dumme elever, som taler dårligt dansk. I stedet søger de status i en hård maskulin form, hvor ballade og en fælles muslimsk indvandreridentitet giver status. En sådan adfærd må lærerne disciplinere, og det får drengene til at føle, at lærerne ikke kan lide dem, og at det altid er “indvandrerne”, der får skældud. Resultatet er modstand mod skolen og en fælles ballademageridentitet.

De etniske minoritetsbørn erfarer generelt, at de ikke kan blive danske. De samler sig derfor om den identitet, de har til fælles på tværs af etniske skel – nemlig den muslimske. Den giver dem en moralsk styrke og et større fællesskab, men bliver samtidig forbundet med at lave ballade og være i opposition til danskerne, som, de oplever, opfører sig pænt og får ros.

Når etniske danske børn opfattes som dygtige, fordi de taler et standarddansk og mange etniske minoritetsbørn oplever, at de er dårlige elever, og drengene reagerer på det med ballade, skaber det et mønster, som børnene fortolker som en forskel på danskere og muslimer.

>> les hele saken på folkeskolen.dk

>> “Balladens anatomi” – en lengre sak om avhandlingen i Weekendavisen

>> Intervju med Laura Gilliam om avhandlingen

SE OGSÅ:

Varför uppfattas vissa individer och grupper som mer främmande än andra?

– Heller gate- enn æreskultur: De afrikanske guttene som selger hasj ved Akerselva, står i en lang gatekultur-tradisjon vi kjenner fra gamle arbeiderklassegjenger i Oslo.

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Har liten sans for den kulturelle forklaringen – Ungdomsopprør i Paris

Somalisk ungdom like flink som andre ungdommer

Hvorfor ender en del muslimske gutter opp som bråkmakere i skolen? Dette spørsmålet undersøkte Laura Gilliam i sin ferske doktoravhandling "De umulige børn og det ordentlige menneske". Antropologen fant mange likhetstrekk mellom muslimske gutter og hvite arbeiderklassegutter ifølge folkeskolen.dk.…