vi og de andre | antropologi.info

Er Bob Geldof blitt gal?

Published on April 18, 2007 by lorenz Posted in media, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Artisten Bob Geldof vil i samarbeid med BBC “dokumentere samtlige kulturer over hele verden, i form av lyd, bilder og tekst”, skriver Aftenposten euforisk.

Artikkelen gir inntrykk av at mannen ikke kan ha satt seg inn i faget vårt og at han sannsynligvis kommer til å reprodusere gammeldags smårasistisk “Völkerkunde” (beskrivelse av verden oppdelt i homogene etnisk baserte kulturer) som antropologer flest skammer seg over. I tillegg til et webbasert The Dictionary of Man er nemlig planen å lage 900 dokumentarfilmer om 900 folkegrupper (de mener dette er antallet på folkegrupper i verden….).

Nyheten er fersk, se også på engelsk meldingen av afp. Oppdatering: En kommentar på Culture Matters:

Here we see again the widely popular notion of “cultures” as distinct, static and unchanging entities threatened by Western-led globalization. It seems a pity that this outdated view should be perpetuated by the BBC.

Artisten Bob Geldof vil i samarbeid med BBC "dokumentere samtlige kulturer over hele verden, i form av lyd, bilder og tekst", skriver Aftenposten euforisk.

Artikkelen gir inntrykk av at mannen ikke kan ha satt seg inn i faget vårt og…

Bruk teorier om afrikanske overgangsritualer for å forstå arbeidsledighet!

Published on April 17, 2007 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, business antropologi, individ og samfunn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier, vi og de andre

Antrofokus heter et nytt antropologisk firma som blir drevet av antropolog Anne-Marie Christensen. På firmaets hjemmeside finner vi gode beskrivelser av hvordan en kan bruke teorier fra fjerne land for å forstå “oss selv”. Jeg ba henne utdype litt. Hun skriver:

Vi får i stigende grad som antropologer vores eksistensberettigelse udenfor akademia i kraft af vores metoder. Version 2.0 bliver, som jeg ser det, at få lukket op for det store antropologiske skattekammer af erkendelser og teorier og bringe det i kreativ anvendelse i løsningen af nutidige moderne menneskelige udfordringer og problemstillinger. Næste udfordring bliver at få kommunikeret ud, at en anden af fagets forcer er evnen til at udlede noget grundlæggende menneskeligt ud fra minutiøse detaljerede studier uanset, hvor disse detaljer stammer fra rent geografisk.

For eksempel kan man anvende studier af overgangsritualer i afrikanske samfund til at belyse forandringen af identitet, som den arbejdsløse gennemgår i overgangen fra at have være i arbejde til at være arbejdsløs og i kontakt med systemet. Og kommunikationen og den magtmæsige relation mellem den arbejdsløse og systemets forvalter kan f.eks. belyses og forbedres med viden om det rituelle subjekts liminale tilstand.

Et andet eksempel er, at gaveudvekslingens principper kan anvendes til at sige noget grundlæggende om arbejdsmiljøet på en dansk arbejdsplads. Er indholdet af udvekslingen kun af faglig karakter eller er den også af mere privat karakter, hvem udveksler hvad med hvem, og hvor ligger niveauet af udveksling generelt i virksomheden ? Hvilke forestillinger om udveksling og socialitet har de ansatte i virksomheden og har de samme forventninger ?

>> les mer på Antrofokus’ hjemmeside

>> oversikt over antropologiske firmaer (gammel layout, jeg jobber med en ny oversikt)

Anne-Marie Christensen er også utdannet konfliktløser og mekler, se tidligere omtale “Danskerne er deres egne værste urostiftere og terrorister”.

SE OGSÅ:

Trendethnography – Nytt antropologisk firma

– Godt marked for antropologiske firmaer

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

– Næringslivet er oppskrytt! Antropologer må markedsføre seg bedre og ikke være redd for å starte en egen bedrift

Oppdaget nisje: IT-antropolog startet eget firma

Hvordan antropologiens blik kan anvendes indenfor indenfor markedsføring

– Mangler etiske standarder innen omsorgen

Published on April 17, 2007 by lorenz Posted in medisin og helse, neoliberalisme / velferdsstaten, organisasjoner, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Nylig kritiserte antropolog Berit Rustand forholdene innen psykiatrien: Helsepersonellet hører for lite på pasientene. Lignende kritikk retter antropologen Alexandra Kent mot det svenske helsesystemet i Dagens Medisin:

Sverige saknar helt handlingskraft att garantera etiska standarder inom vården. Tillsynsmyndigheterna ålägger i stället patienterna ansvar för att ordna upp beklagligheterna.

Alexandra Kent forsker på pasienters opplevelser av kvalitetssikring innen omsorgen.

>> les hele saken i Dagens Medisin

SE OGSÅ:

For en kultursensitiv psykiatri: “Hør på syke mennesker!”

Antropolog: – Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene

Debatt omkring Halvard Vikes bok “Velferd uten grenser” – forskning på sykehjem

Fastlegens møte med flyktninger: Manglende kompetanse, for lite støtte

Antropolog: Sykepleiere må kjenne pasientenes hverdag

Sverige saknar helt handlingskraft att garantera etiska standarder inom vården. Tillsynsmyndigheterna ålägger…

Hvordan et sivilt samfunn vokser fram i en nødssituasjon

Published on April 17, 2007 by lorenz Posted in individ og samfunn, konflikter katastrofer, miljø og økologi, Oseania AUS / NZ, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

– Etter jordskjelvkatastrofen og den påfølgende tsunamien på Salomonøyene den 2. april ser vi mange eksempler på hvordan et sivilt samfunn vokser fram i en nødssituasjon, sier sosialantropologiprofessor Edvard Hviding til På Høyden:

Sykehuset i Gizo ble ødelagt, men leger og sykepleiere derfra satte raskt opp et feltsykehus på fjelltoppen lenge før nødhjelp fra utlandet var på vei. Kinesiske handelsmenn i byen åpnet butikkene sine og lot folk forsyne seg av matvarene der. Kirkene har stor betydning i det sivile samfunnet i landet, og har gått inn i nødsarbeidet med full styrke.

Til tross for at tsunamien skyllet over og utslettet mange landsbyer og jordskjelvet gjorde store skader på bygninger og infrastruktur i byene, ser det ut til at forholdsvis få menneskeliv er gått tapt:

– De lave dødstallene er forankret i at folk på Stillehavsøyene har levd med jordskjelv og påfølgende tsunamier i tusenvis av år. De er vant til å observere endringer i naturbildet. Når jorden skjelver går de ut av huset og observerer naturen omkring seg, om jorden slår sprekker eller om havet trekker seg tilbake. Etter en rask samlet vurdering stikker de opp på nærmeste høyde hvis de oppdager noe faretruende, forteller professoren.

Hviding har drevet langsiktig forskning på Salomonøyene, siden han dro på sitt første feltarbeid i 1986. Han har selv bodd i Gizo og har et bredt kontaktnett på Salomonøyene.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Edvard Hviding: Stillehavet er på ingen måte ferdigstudert

Å samle og sikre lokal folkekunnskap: Edvard Hviding ute med Storverk for Marovo-folket

The Anthropology of Disaster – Anthropologists on Katrina

Sykehuset i Gizo ble ødelagt, men leger og…

– Dårlige fritidsklubber blir forbryterskoler

Published on April 17, 2007 by lorenz Posted in individ og samfunn, neoliberalisme / velferdsstaten, organisasjoner, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, vi og de andre

En dårlig drevet fritidsklubb kan rekruttere til kriminalitet. Kun langsiktig satsning får ungdom ut av gjengene, og bare de gode klubbtilbudene virker forebyggende. Dette skriver antropologene Viggo Vestel og Ingrid Smette i Tidsskrift for Ungdomsforskning ifølge Dagsavisen.

Det har vært en del debatt i det siste om ungdomsklubbene virkelig er så forebyggende som det ofte hevdes. Men nå har altså de to antropologene gjennomført “den hittil lengste og grundigste gjennomgangen av fritidsklubber i gjengbelastede områder”. Resultatet: Det dreier seg om politikk. Politikerne må satse for fullt på klubbene, eller la være:

En klubb med stadige utskiftninger i personalet og budsjettene skaper ikke tillit. Og en klubb der personalet ikke har tillit blant ungdommene, blir en klubb uten kontroll. En slik klubb kan bli en arena der kriminelle ungdomsgjenger får status og nye medlemmer.

– En klubb ute av kontroll åpner for rekruttering til kriminelle miljøer. Men når fritidsklubben fungerer som den skal, har den en klart forebyggende effekt, forklarer sosialantropolog Viggo Vestel.

>> les hele saken i Dagsavisen.

Antropologenes tekst Fritidsklubben som forebyggende arena – har den “gått ut på dato”? fins kun på papir. Tidsskriftet har ennå ikke tatt steget inn i data-alderen. Hjemmesiden er ikke særlig brukbar.

SE OGSÅ:

Viggo Vestel vil demonstrere for flere fritidsklubber

– Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles. Viggo Vestels doktoravhandling om ungdomsklubb

Det har vært en…