(LENKER OPPDATERT 30.9.22) Hvorfor er Norden så rik? En ny bok minner om at økonomer glemmer den sosiale biten i teoriene sine. Det er kanskje ikke alltid så lurt å gå inn for mer konkurranse og mindre fellesskap. Noe av det viktigste for økonomisk utvikling er nemlig et velfungerende samfunn der en stoler på hverandre. Tilliten mellom mennesker, og tilliten mellom mennesker og byråkrati eller stat, er svært høy i Norden. Dette er svært lønnsomt ifølge boka “Sosial kapital. En introduktion” av Gert Tinggaard Svendsen og Gunnar Lind.
I boka viser forfatterne hvordan sosial kapital er en av de viktigste produksjonsfaktorene i det danske samfunnet. Den store summen av sosial kapital i de nordiske landene gjør at vi er blant verdens aller rikeste land, mener forfatterne.
Mina Hauge Nærland har skrevet en glimrende omtale av boka i Dagbladets Magasinet. Vi leser:
Mistillit og kontroll skaper byråkrati og koster mange penger. Et velfungerende samfunn derimot, der alle føler seg ansvarlige for samfunnet og sine medmennesker, og samhandlingen mellom mennesker og mellom mennesker og staten er preget av tillit, gjør samfunnet bedre, smidigere og mer effektivt.
Forfatterne forklarer et samfunns samlede sosiale kapital på denne måten:
– Summen av det ofte uformelle samarbeidet som daglig foregår på kryss og tvers mellom borgere, mellom borgere og velferdsstat, og som hviler på tillit og normer bygget opp gjennom en lang historie.
Forfatterne bruker en trelasthandel som eksempel:
Man kjører inn og henter plankene man skal ha, deretter går man inn og betaler. Dette er et eksempel på at folk stoler på hverandre. Det samme er skatteligningen, der de fleste selv oppgir inntekt, og ligningsmyndighetene ikke trenger gjøre andre kontroller enn stikkprøver. Det sparer tid, og ansatte som ellers ville måttet passe på at ingen snyter andre.
(…)
Tenk bare på samfunn som Irak, eller Afghanistan, eller Zimbabwe. Slike mistillitssamfunn preges av økonomisk stagnasjon, økt kriminalitet, symbolsk og fysisk vold mellom grupper, korrupsjon og svart økonomi, skriver Svendsen og Svendsen.
Denne sosiale kapitalen i et samfunn er sårbar og kan fort forsvinne og kan ta flere hundre år å bygge den opp igjen, skriver de og sammenligner Danmark og Polen:
PÅ 1800-TALLET lignet nemlig de to landene hverandre. På landsbygda vokste det fram kooperativer og sammenslutninger som var med på å bygge opp autonomi, selvråderett, samarbeid og tillit i befolkningen. (…)Men da kommunistene tok makten i Polen etter krigen, ble store deler av den sosiale kapitalen i samfunnet ødelagt:
– Det kommunistiske regimet begrenset de frivillige kooperativene på samme måte som det begrenset kirken og religiøse bevegelser, alt sammen for å demme opp for politisk opposisjon. Derfor gikk regimet bevisst inn og ødela verdifull sosial kapital i den frivillige sektoren. Denne ressursen erstattet de med utbredt mistillit, byråkratisk vilkårlighet og dyp statsavhengighet, skriver forfatterene.
Innvandring er også et tema i boka. Det er mye tyder som på at innvandring ikke reduserer tilliten i samfunnet. Det viser seg nemlig at innvandrere tar til seg mye av den danske tilliten etter at de er kommet til landet.
>> les hele saken i Magasinet
Det minner meg om åpningsseminaret av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge. Statsviter Bo Rothstein fra Gøteborgs Universitet sa at det er staten selv som skaper tillit (eller ikke):
– Om en har tillit til andre mennesker avhenger av hvor godt de offentlige institusjoner fungerer, om en kan stole på staten og dens representanter (byråkrater, politi, leger etc). At tilliten til andre mennesker er høyest i de nordiske land, skyldes et godt fungerende byrakråti og en politikk basert på likhet der alle har sin plass, sa han.
Ifølge Norges forskningsråd er det stor behov for en bred undersøkelse av sosial kapital i Norge.
Antropolog Geir Golden Sæther har allerede undersøkt slike spørsmål under sitt feltarbeid på et oljeraffineri i Venezuela, se Ny hovedoppgave: Hva skaper samhold på en flerkulturell arbeidsplass?. Interessant i denne sammenhengen er også forskningen til antropologen Charlotte Baarts som fant ut at fellesskap på arbeidsplassen forebygger ulykker
En annen veldig god artikkel som viser viktigheten av ikke-økonomiske aspekter i våre handlinger er Nettbrukerne lar seg ikke kjøpe (som minner på The Internet Gift Culture)
MER OM SOSIAL KAPITAL:
Det tar lång tid att bygga upp ett samhälle där människor litar på varandra. Men hur går det till? Göran Rosenberg har läst en ny bok av Bo Rothstein. (Dagens Nyheter, 25.4.03)
Eget eller socialt kapital? (Kronikk, Göteborgs-Posten, 4.4.04)
Ny bok om sosial kapital: Passive medlemmer spiller en viktig rolle (Forskningsrådet, 30.03.2004)
Sosial kapital: tildekkende trylleord i utviklingsdebatten (Samfunnsgeograf Kristian Stokke, Verdensmagasinet X 4/2000)
