search expand

– Nasjonal identitet for litauerne ikke knyttet til etnisitet og kultur

I 1990 var det viktig å distansere seg fra russerne. Slik er det ikke lenger i Litauen. Litauen er blitt et åpnere samfunn, sier antropologen Vytis Ciubrinskas til Uniforum:

Nå har vi et åpent samfunn og et mer sammensatt bilde av hva annerledeshet er for noe. Vi har nå mange andre nasjoner enn russerne å sammenlikne oss med, både i Europa og resten av verden. Nasjonal identitet for litauerne er ikke så knyttet til litauisk etnisitet og kultur, som man har trodd til nå.

På mandag 12. februar skal han holde et foredrag om endringen i litauisk nasjonalitetsfølelse etter frigjøringen fra Sovjetunionen i 1990. Seminaret finner sted kl. 14.15–16 i undervisningsrom 2, 3. etasje i Universitetsbiblioteket på Blindern (åpent og gratis for alle). Arrangør: Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (CULCOM).

Merkelig nok kunne jeg ikke finne noe relevant om antropologen på nettet. Men det fins en del nye antropologiske forskningsarbeider om Litauen, blant annet:

Irmina Matonytë: Elites in Soviet and post-Soviet societies

Kristina Sliavaite: When Global Becomes Local: Rave Culture in Lithuania

Kristina Sliavaite: From Pioneers to Target Group: Social Change, Ethnicity and Memory in a Lithuanian Nuclear Power Plant Community

For informasjon om Litauen se ellers Wikipedia og for nyheter Baltic News Service

Relevant også Ilze Petersone: Russeres situasjon i Latvia etter Sovjetunionens fall. Mer om antropologi i de baltiske statene se Online anthropological texts on the Baltic States og tidsskriftet Pro Ethnologica.

I 1990 var det viktig å distansere seg fra russerne. Slik er det ikke lenger i Litauen. Litauen er blitt et åpnere samfunn, sier antropologen Vytis Ciubrinskas til Uniforum:

Nå har vi et åpent samfunn og et mer sammensatt bilde av…

Read more

– Den norske innvandringsdebatten begynte på 1800-tallet

På forskning.no blir vi minnet på at Norge har vært et innvandringsland mye lenge enn mange tror. Det er vanlig å forestille seg at Norge ble flerkulturelt da de første pakistanerne kom kjørende inn på Grønland i Oslo. Men den norske innvandringsdebatten begynte på attenhundretallet, sier historiker Einar Niemi og legger til:

“Noe vi har visst om lenge, men som ikke helt har nådd offentligheten, er at desto lenger nord du bodde i Norge før i tiden, dess mer multikulturell var du. En av grunnene var selvfølgelig at Nord-Norge hadde en gammel minoritet, samene, men innflytning fra Finland og Russland førte til enestående høye prosenter av innvandrere.”

>> les hele saken på forskning.no

Innvandringshistorien er kjempespennende. Også enda tidligere finner vi et høyt antall innvandrere i norske byer. For fire hundre år siden bodde flere utlendinger enn nordmenn i Kongsberg og Bergen.

Men som Niemi sier er det de færreste som vet dette. Også fire år etter lanseringen av trebinds-verket Norsk innvandringshistorie hører en fortsatt uttalelser av politikere og forskere om at innvandring er et nytt fenomen.

En grunn til dette er at forskningen har hatt et nasjonalstatlig perspektiv og har vært preget av noe som antropologene Andreas Wimmer og Nina Glick Schiller kaller for “metodologisk nasjonalisme”. Jeg har skrevet en sak om dette i Utrop som begynner slik:

Hvorfor er politikere og journalister så redde for innvandrere? Hvorfor bygges det murer for å stenge verden ute? Hvorfor så mye snakk om integrering, hijab, tvangs- og hente-ekteskap? Hvorfor så mye selvgodhet og nasjonalisme? Et mulig svar: Det fins for mye dårlig forskning.

>> les hele teksten: Hvorfor så mye dårlig forskning?

Lite kjent er dessuten den sørnorske innvandringen til Nordnorge. Dølene er etterkommere av østnorske innvandrere og nybyggere som i slutten av 1700-tallet ble rekruttert av myndighetene for å dyrke jord og befolke strategisk viktige grenseområder, se >> Hovedoppgave om dølene i Troms: Nordmenn som innvandrere i Norge

SE OGSÅ:

Den utbredte romantiseringen av Norges homogenitet

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg (egen tekst)

Kvener. Evige innvandrere. Einar Niemi kan fortelle at ordet ’kven’ først er brukt i Ottars beretning fra slutten av 800-tallet (Utropia)

Om Pomorhandelen mellom Nord-Norge, Lappland og NØ-Russland (Universitetsbiblioteket i Tromsø)

På forskning.no blir vi minnet på at Norge har vært et innvandringsland mye lenge enn mange tror. Det er vanlig å forestille seg at Norge ble flerkulturelt da de første pakistanerne kom kjørende inn på Grønland i Oslo. Men den…

Read more

"Tilliten mellom mennesker og til staten gjør Norden så rik"

(LENKER OPPDATERT 30.9.22) Hvorfor er Norden så rik? En ny bok minner om at økonomer glemmer den sosiale biten i teoriene sine. Det er kanskje ikke alltid så lurt å gå inn for mer konkurranse og mindre fellesskap. Noe av det viktigste for økonomisk utvikling er nemlig et velfungerende samfunn der en stoler på hverandre. Tilliten mellom mennesker, og tilliten mellom mennesker og byråkrati eller stat, er svært høy i Norden. Dette er svært lønnsomt ifølge boka “Sosial kapital. En introduktion” av Gert Tinggaard Svendsen og Gunnar Lind.

I boka viser forfatterne hvordan sosial kapital er en av de viktigste produksjonsfaktorene i det danske samfunnet. Den store summen av sosial kapital i de nordiske landene gjør at vi er blant verdens aller rikeste land, mener forfatterne.

Mina Hauge Nærland har skrevet en glimrende omtale av boka i Dagbladets Magasinet. Vi leser:

Mistillit og kontroll skaper byråkrati og koster mange penger. Et velfungerende samfunn derimot, der alle føler seg ansvarlige for samfunnet og sine medmennesker, og samhandlingen mellom mennesker og mellom mennesker og staten er preget av tillit, gjør samfunnet bedre, smidigere og mer effektivt.

Forfatterne forklarer et samfunns samlede sosiale kapital på denne måten:

– Summen av det ofte uformelle samarbeidet som daglig foregår på kryss og tvers mellom borgere, mellom borgere og velferdsstat, og som hviler på tillit og normer bygget opp gjennom en lang historie.

Forfatterne bruker en trelasthandel som eksempel:

Man kjører inn og henter plankene man skal ha, deretter går man inn og betaler. Dette er et eksempel på at folk stoler på hverandre. Det samme er skatteligningen, der de fleste selv oppgir inntekt, og ligningsmyndighetene ikke trenger gjøre andre kontroller enn stikkprøver. Det sparer tid, og ansatte som ellers ville måttet passe på at ingen snyter andre.

(…)

Tenk bare på samfunn som Irak, eller Afghanistan, eller Zimbabwe. Slike mistillitssamfunn preges av økonomisk stagnasjon, økt kriminalitet, symbolsk og fysisk vold mellom grupper, korrupsjon og svart økonomi, skriver Svendsen og Svendsen.

Denne sosiale kapitalen i et samfunn er sårbar og kan fort forsvinne og kan ta flere hundre år å bygge den opp igjen, skriver de og sammenligner Danmark og Polen:

PÅ 1800-TALLET lignet nemlig de to landene hverandre. På landsbygda vokste det fram kooperativer og sammenslutninger som var med på å bygge opp autonomi, selvråderett, samarbeid og tillit i befolkningen. (…)Men da kommunistene tok makten i Polen etter krigen, ble store deler av den sosiale kapitalen i samfunnet ødelagt:

– Det kommunistiske regimet begrenset de frivillige kooperativene på samme måte som det begrenset kirken og religiøse bevegelser, alt sammen for å demme opp for politisk opposisjon. Derfor gikk regimet bevisst inn og ødela verdifull sosial kapital i den frivillige sektoren. Denne ressursen erstattet de med utbredt mistillit, byråkratisk vilkårlighet og dyp statsavhengighet, skriver forfatterene.

Innvandring er også et tema i boka. Det er mye tyder som på at innvandring ikke reduserer tilliten i samfunnet. Det viser seg nemlig at innvandrere tar til seg mye av den danske tilliten etter at de er kommet til landet.

>> les hele saken i Magasinet

Det minner meg om åpningsseminaret av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge. Statsviter Bo Rothstein fra Gøteborgs Universitet sa at det er staten selv som skaper tillit (eller ikke):

– Om en har tillit til andre mennesker avhenger av hvor godt de offentlige institusjoner fungerer, om en kan stole på staten og dens representanter (byråkrater, politi, leger etc). At tilliten til andre mennesker er høyest i de nordiske land, skyldes et godt fungerende byrakråti og en politikk basert på likhet der alle har sin plass, sa han.

Ifølge Norges forskningsråd er det stor behov for en bred undersøkelse av sosial kapital i Norge.

Antropolog Geir Golden Sæther har allerede undersøkt slike spørsmål under sitt feltarbeid på et oljeraffineri i Venezuela, se Ny hovedoppgave: Hva skaper samhold på en flerkulturell arbeidsplass?. Interessant i denne sammenhengen er også forskningen til antropologen Charlotte Baarts som fant ut at fellesskap på arbeidsplassen forebygger ulykker

En annen veldig god artikkel som viser viktigheten av ikke-økonomiske aspekter i våre handlinger er Nettbrukerne lar seg ikke kjøpe (som minner på The Internet Gift Culture)

MER OM SOSIAL KAPITAL:

Det tar lång tid att bygga upp ett samhälle där människor litar på varandra. Men hur går det till? Göran Rosenberg har läst en ny bok av Bo Rothstein. (Dagens Nyheter, 25.4.03)

Eget eller socialt kapital? (Kronikk, Göteborgs-Posten, 4.4.04)

Ny bok om sosial kapital: Passive medlemmer spiller en viktig rolle (Forskningsrådet, 30.03.2004)

Sosial kapital: tildekkende trylleord i utviklingsdebatten (Samfunnsgeograf Kristian Stokke, Verdensmagasinet X 4/2000)

(LENKER OPPDATERT 30.9.22) Hvorfor er Norden så rik? En ny bok minner om at økonomer glemmer den sosiale biten i teoriene sine. Det er kanskje ikke alltid så lurt å gå inn for mer konkurranse og mindre fellesskap. Noe av…

Read more

“I love Holmlia”

logo Det ser ut til at Christofer Owes omstridte film Naive Norge har ført til noe positivt også. Dagens Klassekampen skriver om et spennende initiativ: Flere ungdommer fra Elvebakken videregående skole har startet et multimedia-prosjekt for å “gjenopprette Holmlias ære”:

Poenget er å presentere Holmlia for folk utenfra, de vil lage en slags byguide, der positive ting ved Holmlia får oppmerksomhet. Inspirasjonen er henta fra New York: Nå er byen en turistmagnet, før var den ansett som farlig.

På bloggen beskriver de prosessen som endret New York sitt image. Den velkjente logoen «I Love New York» ble laget som frivillig arbeid da ryktet til New York var på sitt verste. Dermed ble «I love Holmlia» gruppas varemerke. 18-åringene mener det kan trekkes mange paralleller: Holmlia har, som New York, landets største kulturelle mangfold. Det blir det ressurssterke mennesker av, mener de.

>> les hele saken i Klassekampen “De som elsker Holmlia”

På bloggen Iloveholmlia.com er det allerede mye spennende å lese. En god innføring gir teksten I Love Holmlia, We Love Holmlia der de sammenligner Holmlia med New York.

På bloggen får vi også vite om Holmlia-bloggen Utsikt-Innsikt, som skal bli en medieportal for ungdom på Holmlia hvor de kan legge ut film, foto, musikk osv. Det er allerede mye på nettet! Spennende!

SE OGSÅ:

Dokumentaren “Naive Norge” handler ikke om innvandring

“Naive Norge”: Tar nordmenn slike programmer alvorlig?

På feltarbeid blant poeter og opprørere i Paris

“Kompetente kulturnavigatører snarere enn forvirret og rotløs ungdom”

Thomas Hylland Eriksen: “Tiden er inne for en kosmopolitisk kulturradikalisme”

logo

Det ser ut til at Christofer Owes omstridte film Naive Norge har ført til noe positivt også. Dagens Klassekampen skriver om et spennende initiativ: Flere ungdommer fra Elvebakken videregående skole har startet et multimedia-prosjekt for å "gjenopprette Holmlias ære":

Poenget er…

Read more

Samenes nasjonaldag: Stor interesse, få offisielle markeringer

Idag er Samenes nasjonaldag, også kalt Samefolkets dag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er iår nøyaktig 90 år siden nord- og sørsamer fra flere land var samlet i Trondheim til historiens første samiske landsmøte.

Interessen for å feire dagen er stor, men ikke overalt ble dagen markert som den skulle. “Det var lite som minnet om samefolkets nasjonaldag i Nordlands største by – Bodø i dag og bare ett fåtall av byens skoler valgte å markere dagen, melder NRK. Også Vesterålen Online skriver Mange nakne flaggstenger. Ikke overraskende: Frp er mot flaggheising av det samiske flagget. Det kan bidra til å skape splid mellom nordmenn og samer, mener Frps samepolitiske talsmann Per-Willy Amundsen. Ørstas ordfører Hans Olav Myklebust har heller ikke skjønt mer om norsk og samisk historie når han sier til Dagbladet “Vi flagger jo ikke når Uganda har nasjonaldag heller” og at “Samenes nasjonaldag betyr ingenting i Ørsta”.

Samefolkets dag er viktig for å bygge opp igjen gode relasjoner mellom samer og nordmenn, mener Anne Kalstad Mikkelsen på det lulesamiske senteret Árran:

– I gamle dager var forholdet godt. Det var ikke folk i Nord-Salten som etter hvert fant ut at det samiske var mindreverdig. Det sørget norske myndigheter for gjennom fornorskningspolitikken som ble gjennomført for noen år siden. Det er viktig å få bygget opp igjen de relasjonene som ble ødelagt av det som skjedde den gangen.

I Oslo derimot har samene feiret seg selv i en uke under Samisk vinterfestival.

– Denne dagen er som 17. mai for oss samer, sier leder av 6. februar-komiteen i Oslo May- Lisbeth Myrhaug. Hun regner med et par hundre deltagere under arrangementene på Samisk hus i ettermiddag ifølge Aftenposten.

Samme avis kan berolige at samene lover at drømmen om egen samisk stat ikke lenger eksisterer. I en kronikk peker Sametingspresidenten Aili Keskitalo derimot på viktigheten av en rettferdig forvaltning av naturressurser: “Uttak av naturressurser skal først og fremst tjene folket – uansett hvem dette er – og ikke store internasjonale selskaper”, skriver hun.

Samisk språk er et annet viktig tema. Her får vi motstridende opplysninger. Frykter at samisk språk dør ut, melder Dagsavisen etter et intervju med Ole Henrik Magga, professor i samisk språk ved Samisk høyskole. Han spår at sør- og lulesamisk er borte om 70 år:

– Sørsamisk og lulesamisk kjemper en håpløs kamp for å overleve. Fornorskningsprosessen har vært for sterk. Nordsamisk er ikke umiddelbart truet, fordi det er mest brukt.

Feirer nasjonaldag med språkseier, skriver derimot Vårt Land:

I dag kommer sametingspresident Aili Keskitalo til Elgå skole, som ligger i Engerdal kommune. Hun skal bruke deler av nasjonaldagen til å presentere resultatene fra Sametingets femårige språkprosjekt: Det har maktet å revitalisere sørsamisk og nå snakker en rekke barn ved Elgå skole sørsamisk.

Og tidligere skrev jeg om at Ny ordbok skaper sørsamisk optimisme.

Sami Radio derimot må på selveste nasjonaldagen melde Samiska språket hotat vid Uppsala universitet. Det kan hende at Uppsala universitet gjør slutt med sin 112-årige tradisjon av undervisning i det samiske språket.

OPPDATERING: Samefolkets dag blir ikke bare feiret i Nordeuropa, men også i India >> les mer på bloggen “Inger i India”
Og Senter for samiske studier markerte Samefolkets dag ved å vende blikket mot ett av verdens fattigste urfolk, ramafolket i Nicaragua, melder Tromsøflaket

SE OGSÅ:

Oppsummering av fjorårets Samefolkets dag

Tromsø Museum har lagt ut samenes historie på nett

Masteroppgave: Å være same i Oslo

Urbane samer i indiske sarier

“Den samiska kulturen kommer att utrotas”

Riddu Riddu: Liten bygd i Nord-Troms senter for verdens urfolk

Idag er Samenes nasjonaldag, også kalt Samefolkets dag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er iår nøyaktig 90 år siden nord- og sørsamer fra flere land var samlet i Trondheim til historiens første samiske landsmøte.

Interessen for å feire dagen…

Read more