search expand

Når antropologer utfordrer tattforgittheter…

… får de kjeft. Spesielt på nettet. Dette fikk Elise Christensen erfare etter at hennes masteroppgave ble presentert for et større publikum på Aftenpostens nettsider.

Christensen har gjort feltarbeid blant omskjærte kvinner øst i Etiopia. I et intervju med Rannveig Svendby som antroblogger regelmessig for Aftenposten, sa hun bl.a. at hun ikke tror at nulltoleranse mot omskjæring er veien å gå: “Vi må innse at omskjæring er meningsfullt lokalt. Det er viktig at vi tar inn over oss hva omskjæring betyr – og hva det har betydd.”

Dette provoserte mange lesere.

“Typisk pretensiøse akademikere som vil forsvare kjønnslemlesing fra et flerkulturelt standpunkt og ‘nyansere debatten'”, skriver for eksempel Andreas, representativ for mange. “Lemlesting skal alltid fordømmes uten forbehold.”

I et lengre svar forklarer hun meningen med kulturrelativismen i antropologien:

Relativisme blir ofte slengt ut som et skjellsord i disse sammenhengene. Men i slik populistisk bruk mister det sin ‘antropologiske’ funksjon. For de fleste antropologer (tør jeg påstå), handler relativisme om en metodisk tilnærming som forsøker å forstå praksiser på lokale premisser. Dette står i motsetning til moralsk relativisme, som evnen til å være generelt nøytral. Jeg, med mange andre antropologer mener at det siste er umulig.
(…)
Til dem som mener at formaning og til og med latterliggjøring er aktuelle virkemiddel har jeg et spørsmål. Hvor mottagelig er dere selv for å endre synspunkt, om ‘motstanderen” bruker teknikker som latterliggjøring og fremstår som bedrevitende og arrogant? Er det den beste teknikken? Jeg etterlyser en debatt som vil ta personer i praktiserende samfunn på alvor som handlende, tenkende og tvilende medmennesker og individ.

Et av antropologi.info’s mest kommenterte innleggene handler forresten nettopp om omskjæring, et intervju med antropolog Fuambai Ahmadu som angriper vestlige feministers kampanjer mot omskjæring, se Yes to female circumcision?

I “Engaging Anthropology” diskuterer Thomas Hylland Eriksen antropologiens lave status globalt. En grunn er nettopp at antropologer ofte er subversive:

One should not rule out the possibiliy that anthropologists are often understood, but disagreed with – its perspectives threaten to subvert values and ideas held dear by its potential non-academic audience. The very idea of anthropology as a cultural (auto)critique (…) presupposes that there is a great demand for cultural self-criticism out there. This, plainly, may not be the case.

... får de kjeft. Spesielt på nettet. Dette fikk Elise Christensen erfare etter at hennes masteroppgave ble presentert for et større publikum på Aftenpostens nettsider.

Christensen har gjort feltarbeid blant omskjærte kvinner øst i Etiopia. I et intervju med Rannveig…

Read more

“Fremmedfiendtlige har steinalderhjerner” = god offentlig antropologi?

Den kjente danske antropologen Dennis Nørmark har vakt oppsikt med sin nye bok Kulturforståelse for stenalderhjerner – hvordan vi samarbejder med dem, der ikke er ligesom os selv’. Det virker som om han gir leserne nyttige råd. Men hvor konstruktiv er hans tese om at fremmedfiendtlige dansker har steinalderhjerner?

I et intervju med Politiken sier han:

Der er behov for at prøve at få folk til at tøjle deres umiddelbare instinkt for at være skeptisk og modvillig over for mennesker, der ikke er som dem selv.

Fremmedfrykt er noe som er blitt igjen fra steinalderens “stammesamfunn”, hevder han. Den var nyttig den gang, men ikke lenger idag. Derfor må vi lære å beherske denne instinkten:

Vi har brug for viden og input udefra, ellers forstener vi. Det, vi mangler, er at nære tillid til dem, der ikke ligner os selv. Der findes kulturkonservative, der vil rulle det hele tilbage til det homogene samfund, men de lader jo stenalderhjernen vinde. I stedet bør vi lære at disciplinere vores primitive natur.


På bokas hjemmeside utdyper han:

Stenalderhjernen er en nyttig metafor, men den må ikke tage magten for os og blive en selvopfyldende profeti. Der er masser af ting ved vores natur vi i det daglige forsøger at bekæmpe fordi det ikke passer til den tid vi lever i idag, men passer til en tid der for længst er forbi. Det er ikke følelsen vi skal forbyde (for følelser kan man dårligt kontrollere), det er måden vi handler på den, vi skal overveje.

Det viktige er å finne en balanse mellom “den totale øllebrødshumanisme, hvor alt bare er lige godt” og den “stupide, nationalistiske afvisning af alt fremmed.”

Han forteller om et godt eksempel fra Søndervangsskolen i Aarhus. Der oppdaget lærerne at de muslimske elevene ikke lærte noe under Ramadan. Uten mat ingen læring.

Hva gjør man så. Steinalderløsningen ville være å rakke ned på og avvise islam fordi religionen er “fremmed” og “annerledes”. Skolen valgte en annen vei:

Man inviterede forældrene og spurgte: »Er vi enige om, at målet er indlæring?«. Det var der enighed om. Derpå kunne skolen påpege, at det mål ikke kunne opfyldes uden mad. Forinden havde skolen også sat sig ind i, at Koranen kan operere med undtagelser fra fastereglerne.

»De anvendte et rationelt argument i stedet for det her med, at »sådan gør vi her i Danmark«, og den danske måde er bedre end jeres, og faste er middelalderligt. Al den form for bullshit har man hevet ud, og i stedet tænker man, at de her mennesker er også Homo sapiens, så der må være en fælles baggrund, vi kan arbejde ud fra. På den baggrund kan man stille krav, og i dag har skolen ikke det problem«.

.

Det står sikkert mye fornuftig i boka, men kanskje er steinalderfokuset ikke særlig heldig og flytter dessuten fokuset.

Informations anmelder Steen Nepper Larsen er ikke overbevist:

Hvorfor er det lige stenalderhjernen, der skulle være den stabile biologiske grund i det moderne menneske. Det står hen i det uvisse, selv om påstanden er en del af bogens præmis.

Arkeolog Bo Jensen kaller steinalderhjernen-fokuset i et innlegg i Politiken er et “markedsføringstrick”:

Teorien om stenalderhjernen er ikke overbevisende, af flere grunde: Teorien bygger alene på observationer af nutiden. Nørmark mener, at danskerne er intolerante i dag. Hvis stenalderens mennesker også var intolerante, så viser danskerne mere stenalderhjerne end andre folk.
(…)
Den modsatte teori er lige så god eller dårlig: Hvis stenalderens mennesker var mere tolerante end nutidens, så er problemet, at danskerne udviser mindre stenalderhjerne end andre folk.
(…)
Der er heller ikke megen grund til at tro, at stenalderens mennesker var intolerante. Tværtimod var de omstillingsparate nok til at befolke det meste af verden og indføre både landbrug og metal. 

Allerede i den sene jægerstenalder var de også så åbne for hinanden, at nye teknologier og moder spredte lynhurtigt over enorme afstande. De arkæologiske kulturer er grundlæggende ens og samtidige fra Irland til St. Petersborg.

I innlegget Hvorfor stenalderhjerne? prøver antropologen og rydde opp i misforståelsene.

Han har også lagt ut flere bokkapitler på nettet (dessverre i en merkelig flash-visning og ikke som pdf’er som kan lastes ned).

Jeg har ikke lest boka og vet ikke hvor mye han også snakker om strukturelle spørsmål. For hvem vi anser som fremmede, hva vi som anser som annerledes er jo ikke gitt. Det er ikke noe biologisk, men noe vi lærer under oppveksten i skolen og så senere i mediene.

Zenia Stampe etterlyser slike spørsmål i kommentaren sin “Danskere skal integreres”.

“Endelig er en borgerlig debattør, der retter pegefingeren indad mod os selv”, juble Stampe som er “næstformand” og folketingskandidat for Radikale Venstre.

Hun er enig i antropologens anliggende, men stiller så spørsmålet “Hvad hjælper det, hvis alle politiske beslutninger peger i den forkerte retning?”

Et eksempel:

Da videnskabsministeren og universiteterne i sidste uge skulle udvælge 14 småfag til særlig støtte, blev tyrkisk forbigået til fordel for fag som eskimologi, tibetansk og old- og middelalderindisk. Intet ondt om disse sprog og fag. Men dansk-tyrkerne udgør den største minoritetsgruppe i Danmark, og tyrkisk er det tredjemest talte sprog i Danmark efter dansk og arabisk.

For nogle år siden blev tilskuddet til modersmålsundervisningen afskaffet, og fra 1. juni bortfalder tilskuddet til tolkebistand i sundhedsvæsenet for flygtninge og indvandrere, der har boet i Danmark i mere end syv år.

(…)

Hvem husker at have læst eller hørt noget om tyrkisk sprog og kultur i skolen, på ungdomsuddannelsen, i avisen, radioen eller på tv? Det rager os en høstblomst. Til gengæld går vi meget op i, at dansk-tyrkerne kan tale fejlfrit dansk og vide hvornår stavnsbåndet blev afskaffet, hvilke regler offentlighedsloven indeholder, og hvem Asger Jorn var (spørgsmål fra indfødsretsprøven).

>> mer informasjon om boka inkl medieklipp

OPDATERING Politikens anmelder Poul Aarøe Pedersen mener boka er “ikke særligt vellykket” og “lider af skizofreni”

SE OGSÅ:

Kula Kula: “Problematisk hvordan antropologer oppfører seg i offentligheten”

Kulturforskjeller: Ny bok tar et oppgjør med ledelseslitteraturen

Ny hovedoppgave: Hva skaper samhold på en flerkulturell arbeidsplass?

Dennis Nørmark: Derfor er danskene er så “kalde” og “fremmedfientlige”

“Føleri og overtro”: Dennis Nørmark ut mot høyrepopulistenes historiesyn

Nabokrangler: “Danskene er sine egne verste urostiftere og terrorister”

Hva feirer vi? I 1905 lærte barn at tatere, negere og samer var lavtstående

Fortsatt nasjonalistisk indoktrinering i lærebøkene

– Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

Thomas Hylland Eriksen: “Tiden er inne for en kosmopolitisk kulturradikalisme”

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

How to challenge Us-and-Them thinking? Interview with Thomas Hylland Eriksen

Den kjente danske antropologen Dennis Nørmark har vakt oppsikt med sin nye bok Kulturforståelse for stenalderhjerner – hvordan vi samarbejder med dem, der ikke er ligesom os selv’. Det virker som om han gir leserne nyttige råd. Men hvor konstruktiv…

Read more

Vant pris for oppgave om minoritetsgutter som “skulle bare skremme’n”

“Vi er jo ikke sånn farlige, men det er så morsomt å se hvordan dere nervøse poteter reagerer, da”. Dette sier “Serchan”, en av Trond Gjellums informanter. I sin masteroppgave “Skulle bare skremme’ n!” viser antropologen hvordan ungdommer med etnisk minoritetsbakgrunn bruker majoritetsnordmennenes fordommer om “farlige utlendinger” for å få respekt.

For denne oppgaven fikk Gjellum nylig en pris for beste forskningsbidrag til Oslo-tematikk fra masterstudenter. Nå er han igang med å med å gjøre masteroppgaven om til bok.

Ikke alt disse minoritetsguttene sier og gjør må altså leses bokstavelig, understreker han. Det er mange morsomme eksempler i oppgaven, bl.a. dette fra en utdanningsmesse:

Framme ved standene hører jeg en si halvhøyt til Aqueel: «Hva skal du bli når du blir stor’a?». Aqueel drar litt på det: «Nei, veit ikke, jeg. Jeg vil jo gjerne bli advokat, da, men jeg tror pappa vil at jeg skal på madrassa i Pakistan og bli terrorist….høhø!». Majoritetsungdommene står rett ved og selv om de ser ut til ikke å bry seg, er det ikke vanskelig å se at de lytter nysgjerrig til samtalen. Aqueel snur seg plutselig rundt og ser rett på den ene av guttene: «Og så skal jeg sprenge no’ inni ræva DI!». Gutten hopper bakover, synlig bestyrtet, men sier eller gjør ingenting.

Det er selvfølgelig ikke noe mangel på forskning på såkalte minoritetsgutter. Dette er antropologen klar over. Gjennom å se på samspillet og forholdet mellom etniske majoriteter og minoriteter, understreker han, blir dette ikke bare en studie av “dem”, men også av “oss”:

Når informantenes spekulasjon i den etniske majoritetens stereotypier om etnisitet er så effektiv som sosial identifikasjon, koker det ned til at det som gjør informantene til «farlige innvandrergutter», like mye handler om holdninger og oppfatninger hos «oss» som essensialiserte aspekter ved «dem»

Dessuten spiller også andre grupper uten høy status hos folk flest og eliten som pønkere eller motorsykkelgjenger på frykt for å dominere situasjoner og områder.

Trond Gjellum har skrevet en kronikk om oppgaven i Dagbladet og på masterbloggen. Ifjor bidro han i tidsskriftet Antropress med teksten «Bare poteter får spille på laget!» – samtaler om etnisitet i en sofa.

Oppgaven er også tilgjengelig i fulltekst.

SE OGSÅ:

Integrering: “Snakk mer om norsk kultur!”

Forsk på innvandringsmotstanden!

Racism and The Five Major Challenges for Anthropology

Gjør lav klasse etnisitet mer synlig?

Volden langs Akerselva: – Heller gate- enn æreskultur

Fri diktning om vold mot barn i “innvandrerfamilier”

Doktoravhandling: Derfor lager de bråk

"Vi er jo ikke sånn farlige, men det er så morsomt å se hvordan dere nervøse poteter reagerer, da". Dette sier "Serchan", en av Trond Gjellums informanter. I sin masteroppgave "Skulle bare skremme' n!" viser antropologen hvordan ungdommer med etnisk…

Read more

Frankrike boikotter prinsebryllup fordi Kate bruker ansiktsslør


Kongelig bryllup med heldekkende ansiktsslør. Screenshot: Jens Rost, flickr

Ifjor høst vedtok Frankrike et forbud mot heldekkende ansiktsslør i offentlig rom. På grunn av det britiske kongehusets lange tradisjon med å bruke sånne plagg, har Frankrike boikottet bryllupet mellom Prince William og Kate Middleton, og bryllupsinteresserte franskmenn måtte derfor ty til utenlandske tv-stasjoner for å få med seg spetakkelet.

Les hele saken i Dagens Nyheter

SE OGSÅ:

“Hodeplagg er obligatorisk”: Den skjulte islamiseringen av 17.mai

Da danske kvinner gikk med burka og radikale norske kvinner med skaut

“Bisarre skikker kjennetegner norske kvinners dagligliv”

Kongelig bryllup med heldekkende ansiktsslør. Screenshot: Jens Rost, flickr

Ifjor høst vedtok Frankrike et forbud mot heldekkende ansiktsslør i offentlig rom. På grunn av det britiske kongehusets lange tradisjon med å bruke sånne plagg, har Frankrike boikottet bryllupet mellom Prince William…

Read more

Ny bok: Tverrfaglig blikk på barnas lidelser i asylmottakene

Barna lever i stor ensomhet, de sover dårlig og plages ofte av hodepine. Mange er ulykkelige og sliter psykisk. Noen av dem blir fullstedendig knust av de deprimerende omgivelsene.

I “Asylbørn i Danmark. En barndom i undtagelsestilstand” viser antropologer, jurister, sosiologer, psykologer og flere andre hva dansk asylpolitikk betyr konkret for barna i asylmottakene.

Meningen med boka er å gi forskningsbaserte innspill i debatten om dansk asylpolitikk, skriver bokas redaktører Signe Smith Nielsen, Kathrine Vitus i en innlegg i Information.

Barna føler nemlig konsekvensene av dansk asylpolitikk, der beskyttelsen av de nasjonale grensene er viktigere beskyttelsen av menneskene på flukt, på kroppen.

Livet på asylmottak er hardt, spesielt for barn når de må bo der i årevis. Det forekommer fortsatt, og den danske regjeringen har ingen planer om å gjøre noe med det, kritiserer redaktørene.

Kathrine Vitus sier i et intervju med Politiken at det mangler en overordnet diskusjon om, hva vi vil stille opp med en i verden, hvor kriger plutselig skaper flyktningestrømmer:

”Hver gang der bliver trukket en enkeltsag frem, lyder det fra højeste sted, at ’vi følger bare reglerne’. Men reglerne opstår ikke ud af det blå. Hvad er det for nogle præmisser, der ligger til grund for reglerne.

Politikerne forsøger at afpolitisere området ved at gøre det til et bureaukratisk og juridisk spørgsmål.

Med denne antologi viser vi videnskabeligt, hvilke konsekvenser lovene har, og hvis man fremlægger de konsekvenser, så bliver det en mere åben diskussion, hvor man ved, hvad det er, man vælger.”

Boka viser også framskritt, skriver Danmarks Radio: Flere asylbarn får – som det er vanlig i Norge – å besøke den vanlige skolen.

Men grunnvilkårene er likevel de samme, sier Vitus:

Børnene kender ikke deres fremtid, og de lever i en frygt for hjemsendelse. De lever på kanten af samfundet – hverken indenfor eller helt udenfor.

Boka fikk terningkast fire i Politiken. Anmelder Poul Aarøe Pedersen mener boka bør deles ut blant politikerne på Christiansborg som er ansvarlig for den nåværende politikken overfor asylbarna.

Menneskerettssituasjonen i Norge overfor flyktninger er heller ikke forbilledlig. Etter å ha hørt hvordan norske myndigheter behandlet småbarnsmoren og læreren Tsehay Shumye, som flyktet fra Etiopias regime etter valget i 2005, skrev Dag Herbjørnsrud i Ny Tid: Kjære FN: Hjelp oss!: Norge trenger en humanitær intervensjon.

SE OGSÅ:

Studie: Asylbarn blir ikke hørt

En etnografi fra et asylmottak for enslige mindreårige

Tvangsretur: Når politiansatte klamrer seg til den “byråkratiske religionen”

Avviste asylsøkere, papirløse og myndighetenes vold

The anthropology of children, war and violence

Research in refugee camps: Too political for anthropology?

Barna lever i stor ensomhet, de sover dårlig og plages ofte av hodepine. Mange er ulykkelige og sliter psykisk. Noen av dem blir fullstedendig knust av de deprimerende omgivelsene.

I "Asylbørn i Danmark. En barndom i undtagelsestilstand" viser…

Read more