vi og de andre | antropologi.info

De beste tidsskriftsartiklene: To av vinnerne er på nett

Published on June 19, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tidsskrifter, vi og de andre

Hvordan forklares kulturforskjeller? Ofte sier vi at en viss skikk forekom i vår egen kultur tidligere i historien. Dermed uttrykker vi at den andre kulturen befinner seg på et lavere historisk utviklingstrinn, påpeker antropolog Tord Larsen, førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt, NTNU i Trondheim, i – ifølge Universitetsforlaget – “årets beste tidsskriftartikkel”.

Larsen analyserer Fadime-drapet i Sverige. Eksempler på en slik “historisering av forskjeller” (Larsen) er Olav Versto sin kommentar i VG (“Det er helt riktig at æresdrap og blodhevn har forekommet i de fleste kulturer. På 600-tallet hadde man slikt også i Norge – og langt senere. Men skikkene ble gradvis fortrengt, ikke minst av kristendommen”). Dagbladet krevde at “barbariske stammeskikker erstattes av sivilisert adferd”.

Larsen skriver:

I historiseringen av æresdrapet ligger en omfavnelse («dere er som oss, selv om vi har forlatt skikken»), men i omfavnelsen ligger det en historiefilosofi og en teleologi: dere ligger etter oss i utviklingen, dere må ta skrittet inn i vår tid.

Men antropologene er ikke bedre, skriver Larsen. Forestillinger om “Det primitive” er fremdeles er virksom i faget, også antropologer historiserer kulturforskjeller. Et eksempel er antropologer som kommer slukøret fra felten og forteller betuttet at folket de hadde tenkt å studere var blitt baptister og sang salmer i kirken i stedet for å drive med sine gamle ritualer:

Hvis ikke den primitive var virksom som en størrelse som fremdeles former etnografisk retorisk praksis og ligger til grunn for antropologiske fortelllinger, ville en slik historie ikke gi noen mening.

Et annet eksempel er antropologer som studerer moderne bedrifter:

Vi finner magi på fabrikken, totemisme i byråkratiet, myter i identitetskonstruksjonen, fetisjer i varene, metaforer i markedsføringen og en masse ritualer gjemt i all instrumentaliteten. Dette er kanskje en uomgjengelig konsekvens av antropologiens komparative ambisjon, men det er like fullt et resultat av at vi historiserer forskjeller. (…) Det er forbundet med retorisk heroisme å gjenfinne slike «arkaiske» trekk i moderniteten, og det viser at dikotomien er med oss selv når vi avviser den, vender blikket vekk fra «de primitive» og hevder at det ikke finnes noen forskjeller som er mer «etnografiske» enn andre.

Vinnerteksten ligger på nettet, tilgjengelig for alle.

>> les teksten Om historisering av forskjeller av Tord Larsen (link oppdatert)

>> Skrev beste tidsskriftartikkel

Teksten ble også kåret som beste artikkel i Norsk antropologisk tidsskrift i 2005 under årskonferansen i Norsk antropologisk forening nylig. På plass to følger For en antropologi uten radikal annerledeshet av Cicilie Fagerlid (lagt ut på antropologi.info ifjor høst). Hun stilte spørsmålet: Antatt vi mennesker begynner å bli mer og mer like. Har da antropologien mistet sin oppgave?

>> les Cicilie Fagerlid: For en antropologi uten radikal annerledeshet

Feltarbeid blant tolker: Er det viktig hva innvandrerne har å si?

Published on June 14, 2006 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, master-/ hovedoppgaver, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, språk, vi og de andre

Hilde Fivas masteroppgave i sosialantropologi er førstesideoppslag i gårsdagens Klassekampen. Feltarbeidet blant tolker avslørte at rettssikerheten til språklige minoriteter ikke blir ivaretatt: Staten svikter sin informasjonsplikt når de ikke sørger for skikkelig tolking i møte med individet, sier hun til Klassekampen.

Det kreves nemlig ingen formelle kvalifikasjoner for å jobbe som tolk i Norge. Overraskende få har gjennomført eller bestått språktester, oversettelseskurs eller tolkeutdanning, og det er 93 prosent stryk på den statlige autorisasjonprøven.

Det hender også at tolken sendes hjem, fordi dommeren bestemmer seg for at det ikke er bruk for tolk. En dommer sa til antropologen:

“Det får være grenser for hvor mye ressurser vi skal bruke på å forsikre oss om at akkurat det samme blir sagt på begge språk. Jeg mener, det er jo ikke noe bevis for at det påvirker utfallet av saken.”

Hilde Fiva er selv en av få tolkene med statsautorisasjon. Men som de fleste andre startet hun uten noen formelle kvalifikasjoner, leser vi:

– Jeg var 20 år, hadde tatt videregående i USA og overbeviste et privat tolkebyrå om at det gjorde meg kvalifisert til å tolke, forteller Fiva.

Tre dager etterpå fikk hun sin første jobb som tolk i en rettssak.

– Det var ingen vanskelig sak, og det gikk helt greit, men det er likevel helt klart at det ikke er forsvarlig, sier Fiva.

>> les hele saken i Klassekampen

>> last ned hele oppgaven “In Other Words. A Study of Interpreting in Oslo

OPPDATERING:

Intervju med Hilde Fiva: – Det er majoriteten som er problemet

Heller polakk enn pakkis: Det ekskluderende arbeidsliv er kostbart

Published on June 9, 2006 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, Norge, økonomi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Selv om det fins nok kvalifiserte arbeidere med minoritetsbakgrunn, foretrekker bedriftsledere å hente arbeidere fra Polen og Latvia. Østeuropeerne får jobben selv om de ikke snakker norsk. Hva er dette som gjør dem mer attraktivt, lurer antropolog Long Litt Woon i en kronikk i Aftenposten på:

Det er en tankevekker at det pr. i dag er ca. 15 000 registrerte arbeidsledige innvandrere. I tillegg har Statistisk sentralbyrå regnet ut at det er en undersysselsetting i gruppen på ca. 30 000 årsverk, minst. Potensialet for sysselsetting av bosatte innvandrere er med andre ord stort. Man trenger ikke doktorgrad i samfunnsøkonomi for å forstå at det ekskluderende arbeidsliv er kostbart – ikke bare for innvandrerne selv, men for samfunnet.

Manglende norskkunnskaper er tydeligvis ikke en hindring for ansettelse av østeuropeere. Hvilke egenskaper gjør dem likevel attraktive for norske arbeidsgivere? Sagt på en annen måte, hvilke egenskaper hos arbeidsledige innvandrere gjør at disse er tilsvarende lite attraktive? Er det fordi de mangler kompetanse innen bygg og anlegg eller fordi de er blitt så integrert at de ikke vil plukke jordbær? Eller er det fordi de vil ha norske lønninger?

>> les hele kronikken i Aftenposten

Kend kulturen! – Københavns Universitet skolerer næringslivet

Published on June 8, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, business antropologi, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Kurser i kulturkunnskap er blitt trendy. Flere antropologer har oppdaget denne nisjen og tjener penger på å formidle innsikt i forretningskultur og etiketten i fjerne land. Disse antropologer jobber ofte som konsulenter / selvstendige næringsdrivende. Men nå har Københavns Universitet kastet seg på bølgen og annonserer:

Nu får erhvervsledere og medarbejdere chancen for at blive meget klogere på mellemøstlig humor, asiatisk etikette og forhandlingskultur i Østeuropa. Københavns Universitet udbyder sammen med Nationalmuseet og Industrialiseringsfonden for Udviklingslandene en række nye Kulturkurser, som bliver skræddersyet til erhvervslivet. Projektet har netop modtaget midler fra Videnskabsministeriet.

Ideen stammer fra Institut for Tværkulturelle og Regionale Studier på universitetet og Nationalmuseet.

Antropologene er selvfølgelig også med:

Institut for Antropologi har sammen med en række partnere fået midler til at udvikle nye modeller inden for det antropologiske fagområde. De vil blandt andet videreuddanne lærere og erhvervsfolk i at håndtere kulturmøder og bidrage med viden til erhvervsledere. Fx ved at inspirere til at tænke udvikling på nye måder baseret på erfaringer fra andre kulturer.

>> les hele teksten på København Universitet sine nettsider

Stereotypisering og overdrivelse av forskjeller er nok en åpenbar fare ved kommersialiseringen av kulturkunnskap, så her ligger en stor utfordring.

Til Adressavisen sa engang antropolog Arne Røkkum angående besøket av Japans keiser:

– Det er en stor gruppe med sosialantropologer som livnærer seg av å skrive guider om hvordan en skal forholde seg til andre kulturers etikette, men dette blir egentlig bare tull. Japanerne er klar over forskjellene og det bare krydrer opp tilværelsen. Vi vil være forsiktige med å støte andres kulturelle følsomhet, men når en retter såpass mye oppmerksomhet mot selve kommunikasjonen, blir situasjonen unaturlig

SE OGSÅ:

RettØst: “Norske bedrifter mangler kulturkunnskap”

Antropologer gir kurs i forretningskultur

– Kulturkunnskap står ikke høyt hos norske næringslivsledere

Business-antropolog Rolf Lunheim: Får kollegaene til å forstå dei ulike kulturane dei gjer forretningar med

antropologiske konsulentbyråer

– Det er gruppetenkning og ideologi som dreper

Published on June 6, 2006 by lorenz Posted in bøker, individ og samfunn, konflikter katastrofer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Filosof Arne Johan Vetlesen har omskrevet folkemordets historie: Det er gruppetenkning og ideologi som dreper, ikke avstanden mellom offer og voldsutøver, skriver Klassekampen-journalist Karin Haugen i en omtale av Vetlesens nye bok “Evil and human agency”. Boka er et oppgjør med Zygmunt Baumans berømte tolkning av Holocaust. Bauman mente at modernitetens institusjoner som byråkratiet, samt avstanden mellom ofrene og «torturistene», førte til grusomheter.

Vetlesen sier:

– Jeg trodde tidligere på Baumans tolkning (…) Men hendelsene i Bosnia gjorde at jeg endret mening, der så vi noe helt annet. Overgripere og ofre kjente hverandre, og hadde vært naboer.

– Hadde offeret spurt «hvordan kan du gjøre dette mot meg», ville svaret vært: «Jeg gjør det ikke mot deg, jeg gjør det mot deg som representant for din gruppe». Og: «Jeg gjør det bare mot deg fordi jeg er en representant for min gruppe.»

Denne gruppetenkningen gjelder også for Holocaust.

– Det var jødiskheten ved ofrene som gjorde at de ble tatt av dage, ikke at de var fjernt unna i et ansvarsfraskrivende system. I Jugoslavia hersket det en virkelig multikulturell identitet, som nesten over natta ble erstattet med forestillingen om at det var nødvendig med etnisk rene områder, og derfor forflytninger og andre overgrep. Ideologien som ble hamret gjennom hver dag, særlig gjennom det Milosevic-kontrollerte tv, var at din gruppetilhørighet var truet: Du vil bare kunne overleve her hvis du er ren serber og oppgir dine forbindelser til de andre.

>> les hele saken i Klassekampen

SE OGSÅ:

Ny bok om Bauman, Holocaust og det postmoderne