vi og de andre | antropologi.info

Allierer seg med ytre høyre: Dagbladets nye kampanje mot innvandrerforskningen

Published on March 16, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, forskning(spolitikk) akademia, innvandring migrasjon, media, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

(foreløpige notater, fortsatt i arbeid) For å markedsføre det nye magasinet sitt MEMO, har Dagbladet valgt å alliere seg med både FrP og tvilsome skikkelser som rasisme-anklagde Sigurd Skirbekk og vår kjente innvandringskverulant og Human Rights Service venn Ole Jørgen Anfindsen.

Under overskriften – Norsk innvandrerforskning er feig påstår Dagbladet:

Norsk forskning på innvandrere er preget av feighet, politisk korrekthet, selvsensur og tabuer, mener forskerne selv.

Når en ser på hvilke forskere som ble spurt av Dagbladet, blir det fort klart at Dagbladet rir sine egne kjepphester. Ikke akkurat et representativt utvalg (de fleste har vært bidragsytere i den omdiskuterte boka Gode formål – gale følger? )! Vi ser det mer og mer tydelig at Dagbladet beveger seg mot / allierer seg med FrP og driver åpen innvandringshets.

Det mest interessante (og avslørende) er slutten:

Lager innvandringsmanifest: Informatiker Ole Jørgen Arnfindsen samler støtte til et innvandringspolitisk manifest. I den første utgaven av nyhetsmagasinet MEMO, som kommer ut i dag, forteller Arnfindsen at han forsøker å få med seg flere akademikere til å angripe norsk innvandringspraksis. Han sender derfor et innvandringspolitisk manifest til forskere, politikere og mediefolk. Sosiologiprofessor Sigurd Skirbekk har allerede sluttet seg til.
– Vi må diskutere det faktum at etniske nordmenn før eller seinere er en minoritet i dette landet, sier Skirbekk til MEMO.

>> les hele saken i Dagbladet: – Norsk innvandrerforskning er feig

Bjørgulf Braanen i Klassekampen skriver om MEMO at “redaksjonen har valgt å kjøre sikkert på den siste tidas store debattema, integrering og innvandring.”

OPPDATERING:
Har fått tak i MEMO. Regnet med at bladet ikke er like fundamentalisk som det hørtes ut i første omgang men der tok jeg feil. Jeg er overrasket over den forholdsvis moderate kritikken i media.

Lederen av redaktøren Kristine Moody gir en forsmak til det som kommer:

(…) Pakistanere har vært en velsignelse – for norsk middelklasse. I politiet, på asylmottakene og ved trygdekontorene er det ofte annerledes. Noen av dem som har mest med ikke-vestlige innvandrere å gjøre, er ikke så begeistret. De er faktisk forbanna.

(Forresten: Det er ingen pakistanere på asylmottakene. Pakistanere er arbeidsinnvandrere. Pakistanere jobber der kanskje.)

Hun avslutter lederen med denne perlen:

Noen ganger er vestlige verdier best. Det er ingen grunn til å være flau over det. Men det er faktisk heller ingen grunn til ikke å ønske flere pakistanere velkommen her til lands. Bare de vet en ting når de kommer: Noen ganger er vestlige verdier best

memo At journalistiske idealer ikke settes øverst, ser vi bl.a. i intervjuet med arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Hver vordende journalist lærer at en ikke bør stille suggestivspørsmål. Men intervjuets første spørsmål lyder: Er innvandringsspørsmålet vår tids store politiske utfordring? Ministeren svarer med JA og dermed er overskriften i boks: VÅR STØRSTE UTFORDRING. På tittelsiden ser vi en rasende sannsynligvis araber/muslim. Overskrift: FRYKTER SOSIAL BOMBE.

Temadelen “Frykten for Islam” er en hyllest til og reklame for Ole Jørgen Anfindsens fremmedfientlige prosjekt. En merker i intervjuet med ham at journalistene beundrer hans prosjekt. Det er blitt politisk korrekt å være politisk ukorrekt. Å være politisk ukorrekt betyr også å inneha en anti-intellektuell holdning. Den preger ikke bare hele innvandringsdelen. MEMO latterliggjør også teoriene om global oppvarming. Her det mye populistisk synsing istedenfor undersøkende nysgjerrig og saklig journalistikk.

Redaktøren betegner seg som mørkblå, går inn for publisering av Muhammed-karikatuerene og synes fortsatt at det var riktig at Bush angrep Irak. MEMO ser ut til å være et ideologisk prosjekt.

OPPDATERING (24.3.06):: Jeg har skrevet en kommentar for avisa Utrop om dette. Den heter Danske tilstander i Norge

OPPDATERING (19.3.06):
Anne Britt Djuve, en av forskerne Dagbladet har sitert, angriper Dagbladets oppslag:

Dagbladet har torsdag 16.3.06 rasket sammen en hittil ukjent firerbande innenfor norsk innvandringsforskning, bestående av Tormod Øia, Inger Lise Lien, Ottar Brox og undertegnede. Oppslaget kan skape inntrykk av at disse fire i fellesskap har rykket ut for å ta et oppgjør med feighet i faget. Noe felles manifest om tilstanden i norsk innvandringsforskning er det altså ikke snakk om.

>> les hele teksten i Dagbladet: Må innvandringsforskere være feige?

OPPDATERING: To veldig gode kommentarer (17.3.06):

Medieviter Nazneen Khan-Østrem: Hvilke vestlige verdier? Kristine Moody i nyhetsmagasinet Memo avslører en arroganse og kunnskapsløshet som ikke er en redaktør verdig

Maria Reinertsen: Å kapre ytringsfriheten som en “vestlig verdi” har konsekvenser. Da bør en sørge for at det er korrekt.

SE OGSÅ:

Nettprat med MEMO-redaktøren

Innvandrerkriminalitet, integrering og gammeldags innvandrerforskning

Anders Hagen (journalist Åndalsnes Avis): Muslimene har seg selv å takke

Dagbladet, sosialantropologen og metodologisk nasjonalisme

Dagbladet skriver rasistisk om urbefolkninger og tsunamiofre

(foreløpige notater, fortsatt i arbeid) For å markedsføre det nye magasinet sitt MEMO, har Dagbladet valgt å alliere seg med både FrP og tvilsome skikkelser som rasisme-anklagde Sigurd Skirbekk og vår kjente innvandringskverulant og Human Rights Service venn Ole Jørgen…

Hva skal vi med kulturrelativismen?

Published on March 15, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, islam, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier, vi og de andre

“Etter å ha overvunnet fascismen, nazismen og stalinismen står verden nå overfor en ny global og totalitær trussel: islamismen”, skriver forfatterne av “Manifestet mot islamisme”. De utpeker kulturrelativisme som det viktigste hinder for forsvar av universelle menneskerettigheter.

I en kronikk i Aftenposten går antropolog Anne Ellingsen nærmere inn på selve kulturrelativismen og klargjør at dette prinsippet har både negative og positive sider:

Metoden innebærer et oppriktig forsøk på å forstå folk på deres egne premisser, med det mål å oppdage forskjeller og likheter i måten å være menneske på. Denne innstillingen er et uvurderlig hjelpemiddel i forståelsen av fremmede samfunn. Derimot er den lite egnet som moralsk rettesnor, fordi tankegangen har som premiss at alle kulturytringer er like verdifulle. Dette gjør det vanskelig for dens tilhengere å foreta moralske valg. (…) Ut fra en slik synsvinkel vil ingen ting kunne ses som ytterliggående, heller ikke holdninger som ut fra en alminnelig målestokk må betegnes som både fanatiske og ekstreme.

Ellingsen angriper islamforskere for å være for kulturrelativistiske i moralske spørsmål:

Eksempelet med ufarliggjøring av sharia føyer seg inn i et mønster hvor hyper-relativisering lammer forsøkene på å ta avstand fra totalitære bevegelser. Men et oppgjør med politisk islam handler om noe helt annet enn å ta avstand fra muslimer. Spørsmålet er heller hvordan vi skal kunne beskytte alle som bor her i landet mot denne politiske strømningen.

>> les hele kronikken i Aftenposten: “Når verdier blir relative”

SE OGSÅ:

Fascislamisme – Klassekampen kommenterer Manifestet mot islamisme

Grenser for kulturrelativisme: Skal antropologer bare observere og forstå?

Thomas Hylland Eriksen: Ubehaget ved kulturen. Det er ikke lett å erklære seg som kulturrelativist for tiden

Ragnar Kristoffersen : Antropologi og menneskesyn

Kambiz Kamrani: Cultural relativism meets freedom of speech with the Danish cartoons and Muslim protests

Kjetil Selvik / Yadollah Shahibzadeh: Sharia og menneskerettigheter

Islam i Europa: Majoritetssamfunnet som premissleverandør

Kort definisjon av kulturrelativisme på anthrobase.com

Wikipedia om kulturrelativisme

"Etter å ha overvunnet fascismen, nazismen og stalinismen står verden nå overfor en ny global og totalitær trussel: islamismen", skriver forfatterne av "Manifestet mot islamisme". De utpeker kulturrelativisme som det viktigste hinder for forsvar av universelle menneskerettigheter.

I en kronikk…

– Vi forsker for mye på integrering

Published on March 13, 2006 by lorenz Posted in globalisering transnajonalt, innvandring migrasjon, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, utvikling, vi og de andre

– Forskning på flyktninger dreier seg stort sett på integrering. Integrering forsker vi altfor mye på. Det er liten vilje å forske på transnasjonale relasjoner. Dette sa Kristian Berg Harpviken fra fredsforskningsinstitutt PRIO på konferansen Diasporaens rolle i fredsbygging. For første gang diskuterte unge flyktninger med representanter fra myndighetene og forskere.

Konferansen var et godt eksempel på samarbeid mellom folk innenfor og utenfor akademia. Flere flyktninger som er engasjert i freds- og gjenoppbyggingsarbeid framhevet hvor viktig pålitelig kunnskap er for å gjøre en god jobb.

Men det ser ut til at samfunnsforskere er opptatt av andre spørsmål og bruker et ensidig nasjonalt perspektiv i forskningen om flyktninger.

– Vi vet mye om integrering, pengeoverføringer, brain-drain, men lite om flyktningenes forhold til hjemlandet, sa også Wolfram Zunzer fra Berghof Foundation for Peace i Berlin.

Deltakerne etterlyste større interesse for slike spørsmål blant forskere. Norunn Grande, lederen i Norsk fredssenter var nødt til å invitere forskere helt fra Tyskland.

>> les oppsummering av seminaret: “Skaper fred med nye tanker”

Kritikken er om manglende fokus på den transnasjonale virkeligheten er ikke ny. >> se også Bokanmeldelse Andre bilder av de andre. Transnasjonale liv i Norge

- Forskning på flyktninger dreier seg stort sett på integrering. Integrering forsker vi altfor mye på. Det er liten vilje å forske på transnasjonale relasjoner. Dette sa Kristian Berg Harpviken fra fredsforskningsinstitutt PRIO på konferansen Diasporaens rolle i fredsbygging. For…

For mindre vekt på den etniske nasjonen: Marianne Gullestad med ny bok

Published on March 7, 2006 by lorenz Posted in bøker, innvandring migrasjon, nasjonalisme, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Antropolog Marianne Gullestad er aktuell med en ny bok om nordmennenes forhold til “de andre”, melder Institutt for samfunnsforskning:

I boken identifiserer hun noen av de hverdagslige forutsetningene som ligger bak at bestemte forestillinger om nasjon, kultur og hudfarge nå er selvfølgelige for mange. Spesielt viser hun hvordan det helt umerkelig legges større vekt på avstamning og “blodets bånd” enn før. Hvert menneske må nå “finne seg selv”, og dette gjør at etnisk og religiøs kultur har kommet i forgrunnen til fortrengsel for sosial klasse og økonomisk ulikhet.

(…)

Hun argumenterer for å legge mindre vekt på den etniske nasjonen – med sitt fokus på avstamning og kultur – og mer vekt på det politiske nasjonsbegrepet – med sitt fokus på demokrati og statsborgerskap.

>> les hele pressemeldingen

SE OGSÅ:
Marianne Gullestad: Normalising racial boundaries. The Norwegian dispute about the term ‘neger’

Marianne Gullestad: Blind Slaves of our Prejudices: Debating ‘Culture’ and ‘Race’ in Norway

Marianne Gullestad: Det mangfoldige Norge. Forestillingen om det homogene Norge er med andre ord en myte

Forskning som livsform – Intervju med Marianne Gullestad

Antropolog Marianne Gullestad er aktuell med en ny bok om nordmennenes forhold til "de andre", melder Institutt for samfunnsforskning:

I boken identifiserer hun noen av de hverdagslige forutsetningene som ligger bak at bestemte forestillinger om nasjon, kultur og hudfarge nå er…

Integrering: “Barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn”

Published on March 6, 2006 by lorenz Posted in Danmark, feltarbeid metode etnografi, innvandring migrasjon, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, vi og de andre

Stadig vekk hører vi hvor viktig det er at innvandrerbarn går i barnehagen for “å bli integrert”. Men nå har antropologene Eva Gulløv og Helle Bundgaard funnet ut at barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn. Årsaken er fordommer blant barnehage-ansatte og manglende kommunikasjon mellom ansatte og foreldre. Det kommer fram i et intervju i fagbladet Børn & Unge.

De to danske antropologene har avsluttet sitt treårige forskningsprojekt “Tosprogede børn i danske børnehaver” der de studerte to barnehager der en tredjedel var “tospråklige”.

Integrering kommer ikke av seg selv. Det er ikke nok å synge barnesanger, klippe julehjerter sammen, sier Eva Gulløv. Allerede i førskoleinstitusjoner opplever barn å bli ekskludert:

“Det virker ikke nødvendigvis integrerende at sætte børn tidligt i institution. Hvis det ikke bliver gjort ordentligt, risikerer man bare at flytte nogle problemer længere ned aldersmæssigt og endda gøre dem værre. Hvis du allerede de første fem år af dit liv er vant til at blive ekskluderet frem for at blive inkluderet, kommer der måske en voldsommere reaktion i skolen, end der ellers ville være kommet.”

Forskerne observerte at tospråklige barn dannet egne grupper og ikke ble del av det “store fellesskap”. En grunn er språket, forklarer Eva Gulløv:

“Sproget er meget vigtigt. Børnene bruger det til at forhandle med – “du er faren, og du er moren.” Hvis du ikke er sproglig god, har du svært ved at forhandle, og de tosprogede børn bliver derfor ofte de små i rollelege, og derfor søger de mod børn, de kan være lige med.”

Dette kunne pedagogenes ha gjort noe med. Men det gjorde de ikke. Pedagogene lagde vekt vekt på frie idealer, demokrati, og at det er viktig, at barna setter ord på sine følelser:

“Pædagogerne siger til Ahmed, at han skal sige, at han ville være med i legen, men det hjælper ikke noget, for det er stadig Jonathan, som har definitionsmagten over legen. Generelt arbejdede pædagogerne ikke med at give børnene redskaber til at udtrykke sig med, til at udvide deres ordforråd eller hjælpe dem med det, de ikke kan sige.

I det lange løb kan der imidlertid ske en eksklusionsproces af de tosprogede børn. De leger ikke med de danske børn, de bliver afvist, og de kommer derfor heller ikke hjem til hinanden for at lege.

Antropologene oppdaget at barn med minoritetsbakgrunn ble forskjellsbehandlet på grunn av bestemte forestillinger om “deres kultur”:

Da en tosproget pige kom tilbage fra en ferie var hun meget indadvendt, ked af det og tavs. Hun ville ikke fortælle, hvad der var galt, og personalet snakker om, at det er et problem, at man ikke snakker om følelser, der hvor pigens familie kommer fra. Da en dansk pige får det på næsten samme måde, reagerede personalet med at gå ind i pigens og familiens problemer. “Det skete flere gange, at personalet så det enkelte barn og familien, når det var en dansker, og hele kulturen, når det var et tosproget barn,” siger Eva Gulløv.

Skyldtes problemene at innvandrerbarn ikke ville integrere seg? Dette avviser Gulløv:

Mange forældre anstrengte sig for, at deres børn ikke skulle være anderledes, de forsøgte at lave madpakker, der lignede de danske, og de ønskede, at deres børn lærte dansk.

Forskerne peker på en paradoks:

Vores materiale indikerer, at forskelle der har baggrund i social klasse og etnicitet gensidigt forstærker hinanden i den institutionelle kontekst og resulterer i konstruktionen af specielt muslimske børn som anderledes, – en anderledeshed som forstærkes gennem børnenes egne interaktioner. Denne konstruktion legitimerer en pædagogisk bestræbelse på at lære minoritetsbørn, hvordan man bør opføre sig på måder, der eksplicit ignorerer forældres ambitioner og værdier vedrørende opdragelse. Legitimeret ved et pædagogisk hensyn opereres der således med forskelle, på trods af et ideologisk udgangspunkt i lighed og ligeværd.

(…)

Familierne bliver problematiseret, fordi de ikke passer ind i daginstitutionernes målestok for, hvad der er normalt.

Men de legger vekt på at resultatene ikke kan brukes til å si at barna skal bli hjemme isteden. Men det er viktig at tospråklige barn opplever at de blir inkludert og ikke ekskludert.

>> les hele intervjuet i Børn & Unge

>> oppsummering av forskningsprosjektet

Stadig vekk hører vi hvor viktig det er at innvandrerbarn går i barnehagen for "å bli integrert". Men nå har antropologene Eva Gulløv og Helle Bundgaard funnet ut at barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn. Årsaken er fordommer blant…