vi og de andre | antropologi.info

Kulturens forakt for svakhet – eller: Hva er normalt?

Published on December 12, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, funksjonshemmede, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

En av de sentrale innsiktene i antropologien er at det fins mange måter å være normal på. Forestillinger om hva som er normalt varierer rundt om i verden, men også innenfor hvert samfunn. Sistnevnte er fokus i et pågående forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen. Samfunnsmedisiner Kirsti Malterud utfordrer sammen med forskergruppen “vår kulturelle forakt for svakhet”, vårt syn på at “det aller ypperste er å være fri for sykdom og avvik”. Til På Høyden sier hun:

– Jeg møtte naboen min en kveld og spurte hvordan det gikk. “Jeg har aldri vært så frisk som etter at jeg fikk kreft,” svarte han. Det fikk meg til å tenke: Er det vi vanligvis regner som “normalt” alltid best for alle? Poenget her er slett ikke å romantisere sykdom, men å se nærmere på betingelsene som må til for å vende svakhet til styrke.

(…)

Det er selvfølgelig ingen fordel å få kreft. Men av og til kan sykdom få folk til stanse opp i et travelt liv, tenke seg om og foreta viktige veivalg. Jeg har eksempelvis møtt hjertepasienter som etter å ha vært døden nær har fått et nytt syn på seg selv og livet.

Forskningsprosjektet produserer anvendt kunnskap. Det som for noen kan oppfattes som en teoretisk diskusjon har betydning for pasientenes hverdag. Malterud sier:

“I helsevesenet arbeider vi gjerne ut fra de beste hensikter, og mange blir provosert når det blir stilt spørsmål ved dette. Men faktum er at forebyggingsbestrebelser ofte er godt forankret i en underliggende forakt for svakhet, forestillinger om at all sykdom og lidelse bør unngås. Ta et eksempel: En overvektig pasient oppsøker en lege, og møtes med moralisering om hvor dumt det er å være overvektig. Legen er nok ute i den beste hensikt, men den fører til en opplevelse av krenkelse hos pasienten. Legen ser ned på den som ikke klarer å gå ned i vekt. Mange leger gjør nok slike krenkelser uten å vite det selv, jeg selv inkludert.

(…)

Svært mye står på spill i møte med helsevesenet, og jeg vil gjerne bidra til at møtet med helsevesenet ikke gjør saken verre. “

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Spørsmål om normalitet har også vært aktuelle i antropologi-oppgaven av Cattis Grant om kjønnskorrigerende inngrep blant barn

Når funksjonshemming er sexy (forskning.no, 2.4.03)

Tar kvinners helse på alvor – Portrett av Kirsti Malterud

Innvandrerkriminalitet, integrering og gammeldags innvandrerforskning

Published on December 5, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, innvandring migrasjon, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

For noen dager siden vakte en ny NOVA-rapport om innvandrerkriminalitet oppmerksomhet i media. Sosiologen Tormod Øia slår fast at “innvandrerungdom” er mer kriminell en “norsk ungdom”. Grunnen til dette er ikke dårlig integrering, mener han. Problemet er ifølge sosiologen at innvandrerungdommen ikke kommer inn i arbeidsmarkedet.

Til Klassekampen sier Øia:

“Vi ser at innvandrerungdom ofte ønsker seg høyere akademisk utdanning, men samtidig er de redde for at det ikke skal hjelpe dem til å få jobb i den andre enden. Her kan noe av forklaringen på hvorfor andregenerasjons innvandrere oftere er kriminelle ligge, dersom de føler at deres innsats ikke premieres på samme måte som deres etnisk norske venners.”

Det er mye som kan stilles spørsmål ved i denne studien fra et antropologisk perspektiv. For det første bruker Øia en tvilsom definisjon av integrering. Vi vet at integrasjon er en toveis-prosess: Begge sider må være åpne for hverandre. Øia derimot ser integrasjon som alene innvandrernes oppgave. For å måle integreringen (!) bruker han en teori av Hirschli (1969). Kriteriene er “tilknytning til foreldre og andre lovlydige voksne personer”, “tydelige ambisjoner og framtidsplaner”, “deltaking og engasjement” og “holdninger og moral, i betydningen oppslutning om samfunnets sentrale verdier”. Hadde Øia tatt f.eks. med opplevelse av diskriminering, hadde han fått et helt annet resultat. Å møte systematisk diskriminering på arbeidsmarkedet er jo et helt sentralt tegn på manglende integrering!

For det andre er det langt fra sikkert om det kun fins to grupper i verden: nordmenn og innvandrere. Slike generaliseringer som en finner mange steder i rapporten (spesielt i tabellene der innvandrere og nordmenn blir sammenlignet), er fullstendig verdiløse fra et antropologisk ståsted:

Ikke noe tyder på at innvandrerungdom er mindre tilpassa i skolehverdagen enn norsk ungdom.

(…)

Samla er det et variert bilde som vises fram. På noen områder er det tydelig at norsk ungdom er best integrert.

Og så fortsetter han å sammenligne. Spørsmål om sosial bakgrunn blir ikke tatt opp. Hvem disse innvandrere er, får vi ikke vite. Er de direktørssønner? Advokatdøtre? Somaliere? Danskere? Vi får heller ikke vite noe om nordmennenes bakgrunn.

Han fortsetter dessuten – i motsetning til mange samfunnsvitere – å bruke begrepet “annengenerasjonsinnvandrer”. Han definerer dem i tråd med Statistisk sentralbyrå. Han skriver:

Første generasjon er ekte innvandrere – født i et annet land. Andre generasjon derimot er «personer født i Norge av to foreldre som er født i utlandet»

(min utheving)

Det ser ut til at vi her har å gjøre med et av de mange eksemplene på gammeldags innvandrerforskning som primært tenker innenfor etniske rammer og på den måten forsterker grensene mellom “oss” og “dem”. En blir blind for fellestrekk hinsides etnisitet og nasjonalitet, f.eks kjønn (de fleste kriminelle er unge menn uansett hvor på kloden de kommer fra), klasse, livssituasjon etc. Flere samfunnsvitere har derfor på en mini-konferanse foreslått nye perspektiver i forskningen på flerkulturelle spørsmål.

>> les omtalen av rapporten i Klassekampen

>> Oppsummering på NOVAs hjemmesider

>> last ned hele rapporten (pdf, 857kb)

SE OGSÅ:

Hvem er en innvandrer?

Studer majoriteten for å forstå minoriteten!

Hva er kultur? Vi må tenke nytt om hva som er norsk kultur og hvem vi har felles kultur med

Nasjonalitet som viktigste kriterium for adferd? Dagbladet, sosialantropologen og metodologisk nasjonalisme

– Innvandrerungdom er generelt mer lovlydige enn norsk ungdom

Politimester Rolf B. Wegner: Er innvandrere kriminelle?

Avisene stempler innvandrere som kriminelle

For noen dager siden vakte en ny NOVA-rapport om innvandrerkriminalitet oppmerksomhet i media. Sosiologen Tormod Øia slår fast at "innvandrerungdom" er mer kriminell en "norsk ungdom". Grunnen til dette er ikke dårlig integrering, mener han. Problemet er ifølge sosiologen…

Flagg og identitet: Sterke følelser, mystiske ritualer og tvetydige budskap

Published on December 5, 2005 by lorenz Posted in identitet etnisitet, konferanser, nasjonalisme, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Ved å studere flagg kan en studere hvordan et samfunn inkluderer og ekskluderer folk. Under konferansen “Flying the flag: Critical perspectives on symbolism and identity” i Oslo tok forskere fra flere land (deriblant flere antropologer) opp temaer som Nord-Irlandkonflikten og rasisme i USA samt forskjellene i flaggbruken i Norge, Danmark og Sverige. Flagget er for mange et hellig symbol som det er mange regler og ritualer knyttet til. Alle innlegg kan lastes ned som pdf-filer. Jeg har nå oppsummert konferansen om et tema som det er blitt forsket lite på. >> les hele saken.

Hvordan blir Norge i 2105? Ny elektronisk pamflett: “Fremtiden i frosken”

Published on November 30, 2005 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, Norge, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, språk, vi og de andre

Vil vi fortsatt snakke norsk i 2105? Vil vi bo på Mars? Hvordan vil forholdet mellom kristne og muslimer ha endret seg? Fem forskere ga sine spådommer under mini-symposiet “Norske fremtider” som ble arrangert av Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet og Kulturstiftelsen Horisont. Jeg har tidligere skrevet en oppsummering, nå er (nesten) alle innleggene publisert i en elektronisk pamflett som også kan lastes ned som pdf-bok.

Sverige: I Mångkulturåret kutter regjeringen støtten til etnografiske musser

Published on November 30, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, forskning(spolitikk) akademia, museum, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Den svenske regjeringen har bestemt at 2006 skal bli Mångkulturåret: Meningen med Mångkulturåret 2006 er at “landets kulturverksamheter även långsiktigt bättre ska spegla och införliva den etniska och kulturella mångfald som finns i dagens Sverige”. Men samtidig har regjeringen gått inn for å minske støtten til de fire museene som formidler “mångkultur”, kritiserer 30 akademikere innen humanoria og samfunnsvitenskap.

Museene som rammes er Etnografiska museet, Östasiatiska museet, Medelhavsmuseet och Världskulturmuseet:

Risken är stor att museerna tvingas medverka till att nyspråksekvationen mångkultur = monokultur blir sann. (…) Det teflonliknande maktspråk som museernas styrelse tvingats ställa sig bakom: “— anpassa verksamheten 2006 till anslagsnivån i budgetpropositionen” betyder just: Stryp en viktig och lättillgänglig del av den utåtriktade och kunskapsbaserade verksamhet som skulle ha gett begreppet mångkultur ett innehåll.

>> les hele saken i Uppsala Nya Tidning

SE OGSÅ:

Etnografiska museet populärare än någonsin – men hotas av nedskärningar under 2006

Informasjon om Mångkulturåret 2006

Den svenske regjeringen har bestemt at 2006 skal bli Mångkulturåret: Meningen med Mångkulturåret 2006 er at "landets kulturverksamheter även långsiktigt bättre ska spegla och införliva den etniska och kulturella mångfald som finns i dagens Sverige". Men samtidig har regjeringen gått…