search expand

Den vite mannens norm: Hur mordet på Fadime Sahindal debatterades i svensk offentlighet

Anita Goldman anmelder boka I varje trumslag Jordens puls av kulturantropologen Mikael Kurkiala. Den handler blant annet om den svenske debatten om Fadima-drapet. Goldmann skriver begeisteret om Kurkialas bok:

Den som skiljer sig från den vite mannens norm (som kvinna, icke-europé etcetera) har utsatts för förakt och förtryck och har då haft att välja mellan att hävda den egna särarten och att förneka själva existensen av skillnader. Det senare har kommit att uppfattas som ett radikalt och de som vågar uttrycka ett annat synsätt som reaktionära. Författaren gör med denna utgångspunkt en djupanalys av hur mordet på Fadime Sahindal debatterades i svensk offentlighet.

(…)

I boken blandas skarpt akademiskt analytiska texter med innerligt personliga och poetiska, en kombination vi är ovana vid i svensk sakprosa, men som jag ofta funnit – och inspirerats av – i amerikansk.

Antropologen tar også et krtitisk oppgjør med (post-)modernismen:

Det moderna projektet handlar om att ta kontroll över naturen och det har resulterat i en människosyn enligt vilken vi finner det närmast oacceptabelt att vi själva inte skulle ha kontroll. Detta tänkande menar Kurkiala, “är en logisk förlängning av den nu månghundraåriga ambitionen att förjaga eller härska över det som vi känner oss hotade av. Det måste vara “vilden”, naturen, kroppen eller könet. I grunden är alltså detta tänkande besläktat med det koloniala.”

>> les hele anmeldelsen i Aftonbladet

>> Informasjon om Mikael Kurkiala i Svensk bokhandel

Anita Goldman anmelder boka I varje trumslag Jordens puls av kulturantropologen Mikael Kurkiala. Den handler blant annet om den svenske debatten om Fadima-drapet. Goldmann skriver begeisteret om Kurkialas bok:

Den som skiljer sig från den vite mannens norm (som kvinna, icke-europé…

Read more

IMER med flere nye bøker om migrasjon og integrasjon i Europa

Utover høsten og våren vil det komme ut en rekke bøker fra forskningsmiljøet IMER (International Migration and Ethnic Relations) som omhandler migrasjon og integrasjon i Europa. Bøkene er skrevet ut fra et forsøk på å forstå bl.a. terrorbombene i London og opprøret i franske og danske forsteder kan hjelpe til å forstå terrorbombene i London og opprørene i franske og danske forsteder, melder På Høyden.

I boken “Youth, Otherness, and the Plural City: Modes of Belonging and Social Life” som er redigert av Mette Andersson, Yngve Lithman og Ove Särnhede trekker forskerne paralleller mellom situasjonen for minoritetsungdommer i land som Storbritannia, Frankrike og Norge. Ungdommen føler en frustrasjon ved å bli satt i båsen “den andre”.

Hakan Sicakkan har sammen med Yngve Lithman redigert bøkene “Changing the Basis of Citizenship in the Modern State” og “What Happens When the Society is Diverse” som kommer ut neste år. Sicakkan mener at nøkkelen til en god integrering ligger i å ta bort normaliteten som vilkår for at et samfunn skal fungere.

– Vi må utvikle et mangfoldighetsperspektiv, gjøre mulig en analyse av sosial eksistens basert på “annenhet” snarere enn forskjellighet mellom mennesker eller grupper. Vi må gå bort fra normen og se på diversiteten i våre analyser av samfunnet, hvor alle sosiale eksistenser blir likestilt i et annenhetsperspektiv.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Studer majoriteten for å forstå minoriteten! (Oppsummering av seminaret: “Ethnic minorities in Europe: A comparative study of multiethnic relations in Europe”, forskninhgsprogramm Kulturell kompleksitet i det nye Norge)

Utover høsten og våren vil det komme ut en rekke bøker fra forskningsmiljøet IMER (International Migration and Ethnic Relations) som omhandler migrasjon og integrasjon i Europa. Bøkene er skrevet ut fra et forsøk på å forstå bl.a. terrorbombene i London…

Read more

Ny bok: “Kolonialismens svarta bok”

1000 sider tung er den, Kolonialismens svarta bok: Flere historikere og antropologer viser her kapitalismens mørke sider ifølge Dagens Bok:

Det handlar inte alls om fria individer som gör upp affärer på en fri marknad, utan om förtryck och slaveri som utgör grunden för mången rikedom. Kolonialismen är helt klart ett otäckt kapitel i västvärldens historia som väl förtjänar mer uppmärksamhet än den brukar få i Sverige.

Anmelderen Klas Rönnbäck er liker spesielt at boka også omtaler den mindre kjente ikke-vesteuropeisk kolonialisme (russisk, arabisk, japansk).

Ellers lider denne boka av “reader-syndromet” – mange artikler fra flere forfatter som mangler sammenheng:

Men en facktext blir inte nödvändigtvis bättre av att samla ihop och förmedla en oändlig mängd fakta. Det jag saknar är i hög grad överblicken, analyserna – det samlade greppet som ökar min förståelse som läsare.

>> les hele anmeldelsen på Dagensbok.com

1000 sider tung er den, Kolonialismens svarta bok: Flere historikere og antropologer viser her kapitalismens mørke sider ifølge Dagens Bok:

Det handlar inte alls om fria individer som gör upp affärer på en fri marknad, utan om förtryck och slaveri som…

Read more

Fredrik Barth: ‘Vestlig arroganse koster dyrt’

Vårt Land snakker med antropologen Fredrik Barth. Han er ute med en ny bok. Han uttaler seg blant annet om følgende

Om ungdomsopprører i Paris:

Både historien og dagens virkelighet viser oss at mennesker som føler seg truet eller er vedvarende misfornøyde, reagerer med aggresjon. Frankrike har et regime som ikke har lyttet tilstrekkelig til deler av sin flerkulturelle befolkning. Det straffer seg nå.

Om turismen:

Vi bruker reisen til å bekrefte hvor fortreffelig vår egen livsform er, fremfor å nytte høvet til å få ny kunnskap om andres liv

Om antropologi:

Antropologi blir nesten en ekstremsport. Vi risikerer oss selv ved fullstendig å overgi oss mentalt til de samfunnene vi reiser inn i, sier han.

>> les hele saken i Vårt Land

SE OGSÅ:

“Vi mennesker. Fra en antropologs reiser” – Snart ny bok av Fredrik Barth

Fredrik Barth: Kunnskap gjør verden mindre truende

Intervju med Fredrik Barth om globalisering: – Mangler et språk for avmakt

Vårt Land snakker med antropologen Fredrik Barth. Han er ute med en ny bok. Han uttaler seg blant annet om følgende

Om ungdomsopprører i Paris:

Både historien og dagens virkelighet viser oss at mennesker som føler seg truet eller er vedvarende misfornøyde,…

Read more

Har liten sans for den kulturelle forklaringen – Ungdomsopprør i Paris

I reportasjene om de brennende forsteder i Paris ble det framhevet at opprørerne var unge innvandrere. I et kort intervju i Morgenbladet sier sosialantropolog Jaishankar Ganapathy noe som de fleste antropologer ville være enig i:

– Jeg tror alle fortrekker en forklaring om kultur, men hadde du satt vanlige franske ungdommer i en nedslitt bydel uten jobb ville de reagert på den samme måten. Løsningen ligger ikke i bedre integrasjon av innvandrerne, men å finne en politikk som inkluderer alle innbyggerne i landet.

Ganapathy er førsteamanuensis ved Politihøgskolen i Oslo med ansvar for kulturell kompleksitet, mangfold og konflikthåndtering.

>> les hele saken i Morgenbladet

SE OGSÅ:
– Mediedekningen øker kulturkonfliktene i de fattige forstedene til Paris (NRK)

I reportasjene om de brennende forsteder i Paris ble det framhevet at opprørerne var unge innvandrere. I et kort intervju i Morgenbladet sier sosialantropolog Jaishankar Ganapathy noe som de fleste antropologer ville være enig i:

– Jeg tror alle fortrekker…

Read more