search expand

Hylland Eriksen: Glem dagens historieformidling knyttet til Stiklestad og Nidaros!

Thomas Hylland Eriksen er en av foredragsholderne på konferansen Minnesteder, hva og hvorfor, og for hvem? på førstkommende onsdag. I Adressavisen tar han et oppgjør med den tradisjonelle historieformidlingen som ofte er ganske nasjonalistisk:

– Stiklestad, Nidaros, stavkirkene og de fleste andre nasjonalsymboler vi hegner om trenger å åpnes opp for flere tolkninger. De har hatt en tendens til å bli symboler på selvforherligelse og innestengthet. Vi har rett og slett vært for opptatt av det nasjonalistiske i forhold til nasjonalsymbolene.

(…)

Stavkirkene er norske nasjonalsymboler, men stammer fra en europeisk byggetradisjon. Det samme er tilfelle med norsk folkemusikk. Men her også bør vi legge vekt på at den er et resultatet av strømninger og kulturblandinger.

>> les hele saken i Adressavisa

SE OGSÅ

Ber Stiklestad fjerne«nasjonale» i navnet (Adressavisen, 3.11.05)

Hylland Eriksen i Stiklestad: – Historien kan gi forståelse

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Boka “Kampen om fortiden” av Thomas Hylland Eriksen lagt ut på nettet

Thomas Hylland Eriksen er en av foredragsholderne på konferansen Minnesteder, hva og hvorfor, og for hvem? på førstkommende onsdag. I Adressavisen tar han et oppgjør med den tradisjonelle historieformidlingen som ofte er ganske nasjonalistisk:

- Stiklestad, Nidaros, stavkirkene og de fleste…

Read more

«Når kristne kvinner snakker om sex»

Antropolog Runar Døving er lei maset og stereotypene rundt “muslimsex”. I Dagsavisen skriver han:

Hadde jeg vært kvinne med islam som religion, med masse penger, ville jeg laget et program med tittelen «Når kristne kvinner snakker om sex». Så ville jeg samlet ti forknytte, frigide middelklassekvinner som fortalte om sine problemer med orgasme, om stress for å tilfredsstille skjønnhetsidealer, om frustrasjoner og skam. Alt for å fylle seeren med fordommer, og kjenne hvor deilig de selv lever.

Innvandrerkvinners underliv har fått absurd oppmerksomhet fra mange grupper i Norge. Det er kanskje på tide å ta en tur til psykologen og finne ut hvorfor.

>> les hele innlegget

Antropolog Runar Døving er lei maset og stereotypene rundt "muslimsex". I Dagsavisen skriver han:

Hadde jeg vært kvinne med islam som religion, med masse penger, ville jeg laget et program med tittelen «Når kristne kvinner snakker om sex». Så ville jeg…

Read more

“Den samiska kulturen kommer att utrotas”

Enda flere mollstemte professorer. Kulturantropolog Hugh Beach, religionsviter Louise Bäckman, professor i renskötsel Öje Danell, historikere Daniel Lindmark og Peter Sköld mener den samiske kulturen i Sverige kommer til å forsvinne hvis en ikke endrer lovverket. Bakgrunnen er flere rettssaker der jordeiere prøver å tvinge bort samer og reinflokkene på vinterbeiten deres. De skriver:

Det är hög tid att tala om vad denna och liknande rättsprocesser innebär för samernas överlevnad. Allt pekar på att vad vi nu bevittnar är del av en mycket större utveckling. En utveckling där samernas livsvillkor avgörs i landets rättegångssalar.

Av Sveriges cirka 20 000 samer är var femte renägare. Men långt fler berörs av rennäringen. I dag är renskötseln samernas viktigaste återstående kulturbärare. (…) Språket, identiteten och traditionernas överlevnad är starkt beroende av en levande rennäring. På sikt riskeras hela den samiska kulturen.

>> les hele saken i Dagens Nyheter

Kommentar: Professorene ser ut til å ha en statisk (noen ville si “utdatert”) forståelse av kultur og identitet. Det er ikke mer enn i noen hundre år at reindriften har hatt den betydningen for samene.

SE OGSÅ

Renskötseln hotas i ny rättstvist (Sveriges Radio)

Samer kräver ändrad rättsordning (Dagens Nyheter, 16.10.05)

15-20 miljoner på spel för samebyar. I dag inleds den rättegång som kan avgöra villkoren för länets renägare (Västerbottens-Kuriren, 24.10.05)

www.samer.se – informasjonsportal om samer i Sverige

nyhetsarkiv Samer

Flere samerelaterte linker

Enda flere mollstemte professorer. Kulturantropolog Hugh Beach, religionsviter Louise Bäckman, professor i renskötsel Öje Danell, historikere Daniel Lindmark og Peter Sköld mener den samiske kulturen i Sverige kommer til å forsvinne hvis en ikke endrer lovverket. Bakgrunnen er flere rettssaker…

Read more

– Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet

Nordmenn er storbrukere av chatteprogrammer på nettet. Åtte av ti mener chatting hjelper dem å holde kontakt med familie og venner, skriver VG og snakker med antropologen Anne Kirah om fenomenet. Hun har forsket på menneskers bruk av chatteprogrammer på Internett, på oppdrag fra Microsoft:

– Vi lever i en global verden. Familier bor ikke lenger tett innpå hverandre, vi er spredt rundt omkring. Chat lar oss bryte ned disse grensene. Vi lever i en kaotisk verden, og nettet gir oss muligheten til å bli kjent med personen på en ordentlig måte. Før trodde jeg alltid teknologi var kaldt og umenneskelig. Nå har jeg møtt mennesker som ikke kunne hatt sosiale liv uten chatting.

Hun mener vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet.

– Denne grensen finnes jo ikke. Vi er alle ekte mennesker bak skjermen, sier Kirah.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Linguistic anthropology: Instant Messaging – Studying A New Form of Communication

antropologi.info praterom

Nordmenn er storbrukere av chatteprogrammer på nettet. Åtte av ti mener chatting hjelper dem å holde kontakt med familie og venner, skriver VG og snakker med antropologen Anne Kirah om fenomenet. Hun har forsket på menneskers bruk av chatteprogrammer på…

Read more

Forsker på ritualer og omsorg ved død på sykehuset

Omsorg ved livets slutt har blitt et stort tema i helsevesenet. Verden over forskes det på aspekter knyttet til død og hva som skjer med kroppen etterpå. Det er snakk om «Revival of Death» eller «Celebration of Death», leser vi i den nyeste utgaven av forskningsmagasinet Gemini ved NTNU. En av “dødsforskerne” er Hans Hadders, stipendiat i sosialantropologi. Han forsker på ritualer og omsorg ved norsk sykehusdød.

Hadders avviser våre antakelser om at vi har profesjonalisert og avritualisert døden.

– Tvert imot, vi tar tilbake en del av de gamle ritualene, og skaper i tillegg nye. Vi lager spontanaltere med lys og blomster i veikanten etter ulykker, vi sprer aske fra fjelltopper, vi skriver dikt til de døde. Går vi en tur på kirkegården, ser vi stor aktivitet rundt gravene. Vi skriver om døden, vi snakker om døden, vi markerer døden langt mer enn for noen tiår siden.

Sykehusdøden er ikke så klinisk som mange tror, mener Hadders:

– Den døde forblir en person for personalet. De snakker aldri om ham eller henne som et lik eller en ting. Når de grer, barberer, vasker og steller den døde, skjer det like varsomt og respektfullt som da vedkommende var i live. De kan snakke til den døde, bruke navnet, fortelle hva de skal gjøre nå, på samme måte som når de snakker til en våken pasient eller til en i koma. De er svært opptatt av å verne om verdigheten til både levende og døde.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Hans Hadders og Karin Torvik: Rutin eller ritual? – Praxis och hållningar i rummet mellan levande och döda. Prosjektrapport “Evaluering av rutiner ved dødsfall”

Omsorg ved livets slutt har blitt et stort tema i helsevesenet. Verden over forskes det på aspekter knyttet til død og hva som skjer med kroppen etterpå. Det er snakk om «Revival of Death» eller «Celebration of Death», leser vi…

Read more