search expand

Innvandrere som politiske subjekter

LONG LITT WOON, magister i sosialantropologi, Aftenposten

Antall stemmeberettigede innvandrere vokser sakte, men sikkert. Denne utviklingen har partiene tatt innover seg. Ikke overraskende blir derfor innvandrerne i større grad forsøkt appellert til som handlende subjekter. I de siste årene er det nesten blitt obligatorisk med egne partiarrangementer rettet mot innvandrere. Valgplakater på urdu med tilhørende estetisk design har dukket opp. Innvandrere har også i økende grad stilt opp som kandidater.

Men det er et faktum at valgdeltakelsen blant innvandrerne fortsatt er lavere enn i befolkningen forøvrig. Jeg savner kunnskap og statistikk om hvordan innvandrernes inntekt og utdanning påvirker deres valgdeltagelse – sammenlignet med tilsvarende grupper i befolkningen forøvrig. >> les mer

LONG LITT WOON, magister i sosialantropologi, Aftenposten

Antall stemmeberettigede innvandrere vokser sakte, men sikkert. Denne utviklingen har partiene tatt innover seg. Ikke overraskende blir derfor innvandrerne i større grad forsøkt appellert til som handlende subjekter. I de siste årene er…

Read more

– Det norske samfunnet er ekskluderende

Kilden, Forskningsrådet

Kulturviteren Line Alice Ytrehus oppsøkte intellektuelle flyktninger i Norge og ba dem fortelle hvordan de opplever sin situasjon. – I det norske samfunnet er prosessene som skaper eksklusjon sterkere enn prosessene som skaper integrasjon, fastslår hun. Sju av de åtte som forteller sine livshistorier til Ytrehus er integrerte målt etter statistiske kriterier. Likevel oppfatter flere av dem seg som annenrangs borgere.

– Etter å ha vært mer enn ti år i Norge, har ingen av dem annet enn midlertidige arbeidskontrakter. De har heller ikke arbeid som svarer til deres kvalifikasjoner. Flyktningene opplever stadig dører som stenges for dem, , forteller Ytrehus. Line Alice Ytrehus mener degraderingen oppleves særlig vanskelig for mennene. – les mer

Kilden, Forskningsrådet

Kulturviteren Line Alice Ytrehus oppsøkte intellektuelle flyktninger i Norge og ba dem fortelle hvordan de opplever sin situasjon. - I det norske samfunnet er prosessene som skaper eksklusjon sterkere enn prosessene som skaper integrasjon, fastslår hun. Sju av de…

Read more

Innvandrere inspirerer nordmenn: Parken er vårt nye hjem

Aftenposten

Byens parker er blitt vår nye storstue. Inspirert av innvandrerne legger vi vennetreff, trening og middager til fellesområdene utendørs. – Måten innvandrerne tok i bruk parkene på, kan ha hatt en smitteeffekt. Men den store endringen i parkbruken kom da de unge inntok de gamle arbeiderklassestrøkene i Oslo for rundt ti år siden, mener Gunn-Helen Øye. Sosialantropologen beskriver dagens parker som brukssteder istedenfor prydsteder. >> les mer

(Kommentar: Nå har vi også en agurknyhet på denne sida…)

Kan legge til at Byfolk dropper pølsemat til fordel for “etnisk” mat (Aftenposten)

Aftenposten

Byens parker er blitt vår nye storstue. Inspirert av innvandrerne legger vi vennetreff, trening og middager til fellesområdene utendørs. - Måten innvandrerne tok i bruk parkene på, kan ha hatt en smitteeffekt. Men den store endringen i parkbruken kom da…

Read more

Hylland Eriksen: – Kjemp for retten til å være stygg og fet!

NRK P1

Professor Thomas Hylland Eriksen tror retten til å være moralsk ukorrekt blir en politisk kampsak. Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi, er kjent for å snakke svært fort, og svært mye, noe han også rakk å gjøre innenfor tiden han hadde til å inspirere P1-regjeringen i sitt arbeidet med manifestet om Norge i de neste 100 årene. >> les mer

SE OGSÅ:
Hvordan blir Norge i 2105? (Kulturell kompleksitet i det nye Norge, UiO)

NRK P1

Professor Thomas Hylland Eriksen tror retten til å være moralsk ukorrekt blir en politisk kampsak. Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi, er kjent for å snakke svært fort, og svært mye, noe han også rakk å gjøre innenfor tiden…

Read more

Harde tider for samene etter 1905

Jon Gustavsen, Ny Tid

Den norsk-svenske separasjonen i 1905 førte ikke til lettere vilkår for samene. Den norske stat åpnet med sin fornorskningspolitikk døren for de mest effektive i faget. I Sverige dreide politikken seg i mer sosialdarwinistisk retning og det utviklet det seg et romantisk rasesyn på samene. >> les mer (OBS: NyTid har fjernet teksten fra det åpne nettet)

SE OGSÅ:
Hva feirer vi? I 1905 lærte barn at tatere, negere og samer var lavtstående

Jon Gustavsen, Ny Tid

Den norsk-svenske separasjonen i 1905 førte ikke til lettere vilkår for samene. Den norske stat åpnet med sin fornorskningspolitikk døren for de mest effektive i faget. I Sverige dreide politikken seg i mer sosialdarwinistisk retning og det…

Read more