search expand

Unge dansker gjør opprør ved å konvertere til islam

De fleste norske aviser skriver idag om en undersøkelse av den danske antropologen Tina G. Jensen og religionsforskeren Kate Østergaard. De står bak et omfattende forskningsprosjekt om dansker som konverterer til islam. Oppvekst med muslimske venner og ungdomsopprør er årsaken til at hver uke velger mellom fem og ti dansker å konvertere til islam, mener de.

>> les mer i Vårt Land eller Politiken.

Tina G. Jensen og Kate Østergåaard har skrevet en litt mer utfyllende artikkel på nettstedet religion.dk . De skriver bl.a.:

På internettet eksisterer der et væld af konversionsberetninger fra etniske danskere, der er konverteret til islam. Beretningerne er en af de eneste eksisterende kilder til den konversion til islam, der foregår i Danmark i disse år. Der er konvertitter, som fremhæver temaet om solidaritet med den tredje verden. Den religiøst søgende, som finder en ægthed og enkelhed i islam, der opstilles som en kontrast ofte til forskellige former for kristendom, eller til et overfladisk materialistisk samfund. Der er temaet om, at islam virker som en slags kur mod tidligere problemer såsom misbrug, kriminalitet og ensomhed. Endelig kan nævnes feministen, som finder den virkelige kvindefrigørelse i islam.

>> les hele teksten “Omvendelse til islam i Danmark” av Tina G: Jensen og Kate Østergåaard

De fleste norske aviser skriver idag om en undersøkelse av den danske antropologen Tina G. Jensen og religionsforskeren Kate Østergaard. De står bak et omfattende forskningsprosjekt om dansker som konverterer til islam. Oppvekst med muslimske venner og ungdomsopprør er…

Read more

Maurice Bloch: – Antropologerne har svigtet deres oprindelige kald

Weekendavisen har intervjuet antropologen Maurice Bloch. Han kommer med noen interessante og dels provoserende utsagn om antropologiens oppgave, antropologi og biologi og tverrfaglighet. Her er noen sitater:

»Faget blev grundlagt på ambitionen om at studere den menneskelige natur, men det projekt kom i miskredit. I dag er antropologien efter min mening reduceret til at opsøge det eksotiske og fortælle anekdoter.«

»Jeg mener antropologien har marginaliseret sig selv, fordi den er blevet en negativ disciplin. Den er fanget af sin egen retorik som et liberalt antideterministisk fag, der ser sin ideelle rolle i at kunne afvise påstande andre steder fra. Når nogen eksempelvis møder op og siger, at kvinder er skabt til at vaske op, træder antropologien til og siger: nej, nej, det med opvasken ligger jo bare i kulturen. Man reagerer hele tiden på noget bagvedliggende, nemlig den gamle evolutionistiske tankegang. Og på grund af denne indgroede retorik forfalder man til eksotisme. Man svarer på enhver udfordring med at finde en eller anden stamme, som opfører sig anderledes. Antropologerne er skræmte af ethvert tilløb til en generaliserende teori og vil for alt i verden ikke selv forsøge at opbygge den slags. Angsten er også bundet til en politisk korrekthed – man kunne jo risikere at finde nogle sandheder, som er upopulære.«

Hva så? Bloch går inn for mer tverrfaglighet:

»ANTROPOLOGER har noget at tilbyde, i og med at vi har indsamlet kolossalt meget viden om menneskets kulturelle variation. Vi kan tilbyde en forståelse af menneskets historiske natur, og vi kan levere den forståelse på en måde, så den kan forbindes til neurologi og kognitiv videnskab. Derudover kan vi også se mange af de mulige fælder og hjælpe andre felter med at undgå at falde i.«

>> les hele intervjuet

SE OGSÅ:

Maurice Bloch: Where did anthropology Go? Or The need for “Human Nature” (14 sider pdf)

Social Neuroscience – Psychologists neuroscientists and anthropologists together

antropologi.info’s nyhetsarkiv: tverrfaglighet

Weekendavisen har intervjuet antropologen Maurice Bloch. Han kommer med noen interessante og dels provoserende utsagn om antropologiens oppgave, antropologi og biologi og tverrfaglighet. Her er noen sitater:

»Faget blev grundlagt på ambitionen om at studere den menneskelige natur, men det projekt…

Read more

Thomas Hylland Eriksen om att våga säga ifrån

Sydsvenskan

Nederst på dataskärmen har jag fäst en post-it-lapp där det står skrivet med svart tusch: –”INTE GLÖMMA ATT SÄGA NEJ”. Jag tror det var historikern Francis Sejersted som gav mig idén. Det är nämligen alltför lätt att glömma att man får säga nej.

Det finns tre sorters systemkritiska ”nej”. Det revolutionära nejet går ut på att bjuda övermakten motstånd tills den helt bryter samman så att den rådande praxisen kan ersättas med något mer humant. Det defensiva nejet handlar om att skydda sig mot övergrepp och att bevara status quo. Det subversiva nejet handlar inte om något av detta utan om att räcka lång näsa åt makthavarna tills de avslöjar sig som komiska papperstigrar.

Det subversiva nejet förekommer sällan i det lydiga Norge, men det är inte desto mindre fullt möjligt. Till exempel när en gäst i en tv-studio oförväget låter tobakspaketet sticka upp ur fickan eller när en professor röker på sitt kontor så märkbart att hans kollegor hävdar att de kan lukta när han är inne. Någon av dem tror till och med att när han har en post-it-lapp på datorskärmen där det står -”INTE GLÖMMA ATT SÄGA NEJ”, så är den menad som en påminnelse om att han inte ska glömma att säga nej till rök-lagen. >> les mer

Sydsvenskan

Nederst på dataskärmen har jag fäst en post-it-lapp där det står skrivet med svart tusch: –”INTE GLÖMMA ATT SÄGA NEJ”. Jag tror det var historikern Francis Sejersted som gav mig idén. Det är nämligen alltför lätt att glömma att…

Read more

“Fadimes pappa var ett extremfall”

Östgöta Correspondenten

I medierna framställs fäder med invandrarbakgrund ofta som dominanta och förtryckande mot sina döttrar. Den bilden vill Layal Kasselias ändra på. Layal Kasselias studerar socialantropologi vid Linköpings universitet. Förra terminen bestämde hon sig för att skriva sin kandidatuppsats om invandrarpappors relation till sina döttrar. Det skrivs mycket om invandrarpappor men utan att de själva får komma till tals, menar Layal Kasselias. Hon är själv född i Damaskus i Syrien. >> les mer

Östgöta Correspondenten

I medierna framställs fäder med invandrarbakgrund ofta som dominanta och förtryckande mot sina döttrar. Den bilden vill Layal Kasselias ändra på. Layal Kasselias studerar socialantropologi vid Linköpings universitet. Förra terminen bestämde hon sig för att skriva sin kandidatuppsats om…

Read more

Ny rapport: Barn og unge fra nasjonale minoriteter. En nordisk kunnskapsoversikt

Institutt for samfunnsforskning

Kunnskapsgjennomgangen viser at den forskning som er gjort i forhold til barns oppvekst er fragmentert. Status som nasjonal minoritet er av ny dato, og statusen har ikke blitt lagt til grunn for innhenting av f.eks. statistikk. Det foreligger derfor begrenset kunnskap om livsvilkårene, og mulighet til å sammenligne med andre grupper og kategorier.

Det mangler forskning som kan gi innsikt i de ulike livsbetingelsene for minoritetsbefolkningen, nyansene i livsvilkår, og erfaringene til barn som vokser opp med en minoritetstilhørighet.

I Norge regnes samer, kvener, skogfinner, jøder, romani-folket (taterne) og rom (sigøynere) som nasjonale minoriteter. I Sverige har samer, tornedalinger, svenskfinner, jøder og roma (sigøynere og tatere) status som nasjonal minoritet. >> les mer

>> last ned hele rapporten (pdf)

Institutt for samfunnsforskning

Kunnskapsgjennomgangen viser at den forskning som er gjort i forhold til barns oppvekst er fragmentert. Status som nasjonal minoritet er av ny dato, og statusen har ikke blitt lagt til grunn for innhenting av f.eks. statistikk. Det foreligger…

Read more