search expand

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Antropologiske nisjekanaler på TV? Multimedia-nettsider med filmsnutter, utstillinger, lydklipp og populære tekster? Publisering av papers som inneholder bilder, film og lyd?

I Norsk Antropologisk Tidsskrift viser Frode Storaas hvordan vi kan formidle antropologisk kunnskap på nett. Ironisk nok ble teksten publisert i et lukket tidsskrift og forlaget nekter å gjøre den tilgjengelig for allmenheten (se nederst).

“Faget vårt eignar seg spesielt godt til å utnytta dei moglegheitene Internett gir til mangfaldig og spennande formidling av antropologisk innsikt gjennom potensialet som ligg i bruken av multimodale tekstar” skriver han. Med “multimodale tekster” mener han multimedia-presentasjoner: Tekst som ikke bare består av skrift, men også inkluderer medieuttrykk som bilder, film og lyd.

Internett gir langt bedre muligheter til å formidle antropologisk kunnskap enn papir-tidsskrifter og bøker. Vi har ofte fokusert på formidling på nett rettet mot folk utenfor akademia. Men Storaas viser at nettet også beriker den akademiske diskursen.

For tekst alene egner seg dårlig til å formidle det som forskere opplever ute i felten. Det er mye som forsvinner i den akademiske skriveprosessen. Selv om antropologer opplever mye spennende på feltarbeid, er tekstene er ofte kjedelige. Trass i at empirien er så sentral for antropologer, skriver Storaas, er de empiriske skildringene grunne:

Den akademiske språkbruken eignar seg ikkje så godt til å formidla på ein dekkjande og god måte dei møta og dei erfaringane vi har med oss frå feltarbeid. Det finnes ein del døme på at antropologar har tydd til novelle- og romanforma for å få skildra ein meir røyndomsfull og erfaringsnær empiri. Men slik skriving blir forkasta som useriøs antropologi av dei fleste kollegaene på universitetsinstitutta. På universitetet kjenner antropologane seg tryggare når dei kjem seg opp på eit generelt nivå, har fått abstrahert bort menneska som er utgangspunktet for argumenta og i staden for å slåss med empirien, heller slåss med terminologien.

Fordelen med nettet er at det er multimedialt:

Dei ulike teksttypane kan brukast saman, utfylla kvarandre og få sagt og vist heilskapen i våre antropologiske prosjekt gjennom teoretiske utgreiingar direkte kopla (linka på Internettspråket) til det empiriske mangfaldet. (…)

Tek vi empirien meir på alvor, kan vi kanskje få til fyldigare presentasjonar med såkalla multimodale tekstpresentasjonar. Med digitalt samansette tekstar kommunisert over Internett (eller via Power Point i undervisingsrommet) kan vi få godt, fyldig og nyansert fram det substansielle og kopla det direkte til resonnerande tekstar. Slik kan vi få formidla spennande og innsiktsfullt om mellommenneskelege forhold, om samfunn og kultur.

Nettet løser også problemet med den nåværende mediesituasjonen i Norge, mener han. Innsiktsfull informasjon om samfunn og kultur rundt omkring i verden er ikke lett å finne:

I dag er TV så kommersielt styrt at skal ein få presentert på norsk TV noko anna om andre samfunn i verda, må fokus vera på ein nordmann eller ein norsk familie i eksotiske omgjevnader, om det då ikkje er ei terrorhandling eller anna katastrofe som når skjermane som nyhende. (…)

Nyhende er det eksepsjonelle, det uvanlege. Sidan det er den einaste informasjonen vi får om verda eit stykke frå oss, blir konklusjonen hos folk flest at det i Midt Austen og Asia er Taliban og Al Qaida som rår og at det i Afrika berre er ille. «I dag får vi berre vita korleis folk døyr i Afrika, ikkje korleis dei lever», er eit sukk frå Henning Mankell (sitert i Bergens Tidende i april 2009).

På nettet kan vi “ha styringa sjølve”:

Her kan vi få presentert samfunn og kulturuttrykk frå ulike kantar av verda gjennom filmar, bilete og lydopptak saman med skriftlege tekstar som kan setta det visuelle inn i vidare rammer. For å nå vidt ut kan materiale bli organisert slik at meir populærvitskaplege presentasjonar kan ligga øvst, med linkar til meir omfattande relatert forskingsmateriale. (…)

Antropologi er for lengst på gata som term. Vi kan gi det meir innhald, slik at kulturarbeidaren i kommunen, læraren på barneskulen eller på vidaregåande, og ikkje minst journalistane, kan finna kunnskap til dømes om korleis folk som blir ramma av ein katastrofe levde før dei blei lagt i grus.

Han presenterer flere forslag for nye “www-arenaer”:

Øvst kan vi ha dei mest publikumsvenlege sidene, som eit etnografisk museum på nett, med innsiktsfull antropologisk kunnskap presentert med filmar, program, filmsnuttar, korte populære artiklar, intervju med antropologar osv. På eit anna nivå kan vi legga ut meir omfattande materiale eller ha linkar til slikt, for spesielt interesserte.

Internett er, og vil i økende grad bli, distributør og vegviser for antropologisk kunnskap, fortsetter han:

Det er på nettet studentane først leitar etter referansane sine. Antropologiske Internett-sider med filmklipp og anna spennande materiale vil kunna fungera glimrande som teasers for bøker og tidskrift og andre kjelder for antropologisk kunnskap. No når kravet er at vi skal selja faget vårt til studentmassen, vil det vera trist om dei som søkjer antropologisk kunnskap eller informasjon om antropologi, berre får skrift aleine opp på skjermen.

Frode Storaas har jobbet mye med film, se bl.a. Lagde film om hemmelig vagina-ritual og Indianernes kamp om vannet: “Film er det beste mediet”

Ikke tilgjengelig på nett

Frode Storaas tekst er som sagt ikke fritt tilgjengelig på nett (kun mot betaling). Selv om Frode Storaas har gitt meg tillatelsen til å republisere teksten på antropologi.info, kan jeg ikke legge den ut her. For det er Universitetsforlaget som sitter på rettighetene. Som Vidar Røeggen skrev i en epost til meg, er en republisering ikke mulig før et halvt år etter at teksten ble publisert i Norsk antropologisk Tidsskrift, altså i april 2010.

Men Storaas har lov til å legge ut en tidligere versjon av teksten sin (versjonen han sendte artikkelen til tidsskriftet før språkvask, korrektur, bearbeiding etc) på sin egen hjemmeside (som han dessverre som de fleste antropologer ikke har) eller i digitale arkiv som BORA.

Flere og flere forskere og bibliotekarer verden rundt jobber med å gjøre akademisk kunnskap fritt tilgjengelig. De mener at offentlig finansiert forskning bør være gratis tilgjengelig. Jeg spurte Norsk antropologisk tidsskrift hva de mener om denne Open Access bevegelsen:

Og her er svaret jeg fikk fra Norsk antropologisk tidsskrift:

Norsk antropologisk tidsskrift (NAT) er ett av ca 14-15 tidsskrifter som inngår i en portefølje av norske fagtidsskrifter som i vesentlig grad finansieres og utkommer ved hjelp av en treårig rammeavtale som Universitetsforlaget har inngått med Forskningsrådet. Rammeavtalen er nettopp fornyet og NAT og Norsk antropolgisk forening, har en god del å takke eksistensen av denne avtalen for. For øyeblikket er temaet open access og elektronisk publisering noe som Forskningsrådet drøfter, og kanskje vi snart vil se en policyendring her. Men enn så lenge må også NAT følge de retningslinjer og policier som ligger i den aktuelle rammeavtalen. Vi håper du har forståelse for dette.

Denne uka er det forresten Open Access Week.

Egentlig er det overraskende at Storaas må skrive en slike tekst i 2009. Diverse antropologer har jobbet med kunnskapsformidling på nett siden 90-tallet. Og internasjonalt har det dukket et opp en stor mengde nye spennende initiativer på nett. Flere hundre antropologer har begynt å blogge de siste årene. Men nå er det utvilsomt blitt lettere og billigere å jobbe med multimedia-presentasjoner.

Problemet er at mange antropologer har et heller konservativt forhold til ny teknologi. Dette gjelder spesielt instituttene ved Universitetene og organisasjoner som Norsk antropologisk forening. Den nåværende forskningspolitikken meritterer publisering i eksklusive lukkete tidsskrifter.

OPPDATERING: Antropologistudent Dai Cooper har begistret folk verden rundt med sin Anthropology Song på YouTube. Sannsynligvis er det ingen som har forklart bedre hva antropologi handler om. Jeg intervjuet henne, se Interview: Meet Dai Cooper from The Anthropology Song!

SE OGSÅ:

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

The Anthropology Song!

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Anthropological Films online

Blogger får Universitetets formidlingspris

Via YouTube: Anthropology students’ work draws more than a million viewers

Multimedia Music Ethnography of Yodelling and Alphorn Blowing

African Voices – a Multimedia Online-Exhibition

How to save Tibetan folk songs? Put them online!

Anthropological activism in Pakistan with lullabies

Is it time to boycott SAGE?

Tidsskrifter: Universitetsforlaget femdobler prisene

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett

Antropologiske nisjekanaler på TV? Multimedia-nettsider med filmsnutter, utstillinger, lydklipp og populære tekster? Publisering av papers som inneholder bilder, film og lyd?

I Norsk Antropologisk Tidsskrift viser Frode Storaas hvordan vi kan formidle antropologisk kunnskap på nett. Ironisk nok ble teksten…

Read more

Lagde film om hemmelig vagina-ritual

”If the vaginas had teeth, the penises would be finished” synger kvinnene. Shona-folkets regnrituale regnes som så vulgært at kirken har forsøkt å utrydde det. Frode Storaas har som første antropolog fått lov å dokumentere det på film, melder På Høyden.

Antropologen forteller:

– Det er et poeng i ritualet at kvinnene er vulgære og obskøne og oppfører seg som menn. Det er virkelig om å gjøre å ”ta” mennene. (…) Dette ritualet er så hemmelig at antropologer tidligere ikke har fått være med og dokumentere det. Takket være Tore Sæterdal i UNIFOB sitt lange og gode samarbeid med lokale tradisjonale og formelle myndigheter i Mosambik, ble vi kontaktet for å dokumentere det på film før det forsvinner.

Dokumentaren ”If the vaginas had teeth” lagde han sammen med Liivo Niglas fra Tartu-universitetet i Estland. Filmen hadde premiere på Worldfilm-festivalen i Estland rett før påske.

Antropologen har interessante tanker rundt formidlingen av kunnskap. Han ser for seg en nettsider der vi kan laste ned antropologiske filmer om folks liv i hverdag og fest, akkompagnert av artikler og intervjuer:

– Informasjon om samfunn og kultur i verden er nesten utelukkende knyttet til unntakstilstander som krig, terror og naturkatastrofer. Folks oppfatning av verden blir at det i Midtøsten bare er fundamentalisme og i Afrika bare krig og sult. Uten å underslå elendigheten, er det er så absolutt på sin plass å formidle nyansert kunnskap om vanlige liv, variasjonen i hverdagsliv rundt omkring på jorda.

Hans agenda er “å samle kultur på film”:

Det har blitt vanskeligere for museer å samle ting; man kan ikke kjøpe med seg klenodier lenger. Jeg vil formidle variasjonen av samfunn og kultur i verden, og gjøre det med filmkamera.

>> les hele saken i På Høyden

NY: Dagbladet har skrevet en stor sak om det, se «Hvis vaginaen hadde tenner, ville penisene vært ferdig»

Det fins jo allerede en del sånne filmer på nett, bl.a. på nettsiden til Nordic Anthropological Film Association, youtube etc

SE OGSÅ:

Indianernes kamp om vannet: “Film er det beste mediet”

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Via YouTube: Anthropology students’ work draws more than a million viewers

Anthropological Films online

”If the vaginas had teeth, the penises would be finished” synger kvinnene. Shona-folkets regnrituale regnes som så vulgært at kirken har forsøkt å utrydde det. Frode Storaas har som første antropolog fått lov å dokumentere det på film, melder På…

Read more

Avkoloniserer Sapmi med joiken

(Lenker oppdatert 6.2.2021) Joiking er ikke lenger forbudt. Men det fins fortsatt fordommer mot joiking. Fordommene er et resultat av den norske koloniseringen av samene. Antropologene Britt Kramvik og Rosella Ragazzi har laget en fin film om gruppa Adjagas (“Firekeepers”) som avkoloniserer Sapmi ved hjelp av joiken.

Avkolonisering betyr her å bli kvitt disse negative holdningene overfor det samiske og å få tilbake verdigheten etter å blitt undertrykt og sett ned på i lang tid. Og i denne avkoloniseringsprosessen spiller musikk en stor rolle, fortalte antropologene – og dette gjelder mange (tidligere) marginaliserte grupper.

Noen bruker hiphop, andre dub eller joik – eller gjerne også en blanding av forskjellige tradisjoner. Musikken kan brukes for å knytte sammen fortid og nåtid samt utfordre antatte skiller mellom “oss” og “dem”.

Kanskje er det innenfor det kunstneriske feltet at avkolonialiseringen globalt er mest eksplisitt, sa Britt Kramvik på mandagsseminaret i forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom).

>> les oppsummeringen av seminaret

[video:vimeo:311718399]

SE OGSÅ:

Hva feirer vi? I 1905 lærte barn at tatere, negere og samer var lavtstående

Å være moderne same i Oslo (Astri Dankertsens masteroppgave)

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

(Lenker oppdatert 6.2.2021) Joiking er ikke lenger forbudt. Men det fins fortsatt fordommer mot joiking. Fordommene er et resultat av den norske koloniseringen av samene. Antropologene Britt Kramvik og Rosella Ragazzi har laget en fin film om gruppa Adjagas ("Firekeepers")…

Read more

Indianernes kamp om vannet: “Film er det beste mediet”

I 2002 lempet indianerne et lastebillass med død laks på trappene til kongressen i Washington DC. Nå er filmen om indianernes kamp for The Klamath river – snart klar for å vises på utstillinger og festivaler, ifølge på Høyden.

Antropologene Frode Storaas, Liivo Niglas og Diane Perlov holder på å redigere 40 timer med råopptak fra feltarbeidet de tre gjorde langs elven i fjor.

– I 2002 lempet indianerne et lastebillass med død laks på trappene til kongressen i Washington DC. Bildet var så sterkt, og jeg tenkte at skal man gi innsikt i problemstillingen rundt Klamath-elven og hva den betyr for menneskene som bor der, er film det beste mediet, forteller Perlov.

Indianerne var først litt skeptiske til å la antropologer dele deres hverdag – de har slitt med stereotypier og har ofte følt seg feil framstilt.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Dokumentar- og dogmefilmer inspirert av antropologisk film? Antropolog Frode Storaas peker på likheter

“Bredbånd til himmelen” – Eksamensfilmer i Visuelle kulturstudier på kino

I 2002 lempet indianerne et lastebillass med død laks på trappene til kongressen i Washington DC. Nå er filmen om indianernes kamp for The Klamath river - snart klar for å vises på utstillinger og festivaler, ifølge på Høyden.

Antropologene…

Read more

Overrasker med film om afghanske bodybuildere

Bodybuilding er veldig populær blant menn i Afghanistan. Med “Afghan Muscles” – en film om afghanske bodybuildere ønsker antropolog og filmskaper Andreas M. Dalsgaard å vise et ukjent bilde av Afghanistan.

Til Politiken sier han:

90 procent af mediernes nyheder fra Afghanistan handler om krig og ødelæggelse. De sidste 10 procent handler om kvindefrigørelse. Min film viser modbilleder til ting, vi allerede ved om Afghanistan. Det overrasker folk at se en film om bodybuilding derfra. Samtidig er bodybuilding faktisk den største sport blandt afghanske mænd.
(…)
Det er ingen tilfældighed, at netop bodybuilding er mændenes foretrukne sportsgren i Afghanistan. Talebanerne forbød afbildning af mennesker, men de var selv faste kunder hos fotograferne. Iført eyeliner under øjnene. De afghanske kvinder ser man ikke i bodybuildermiljøerne. Man ser mændene, og de ser på hinanden. Det er et samfund upåvirket af kvinder, og mænd har åbenlyst overtaget nogle feminine værdier.

De afghanske mænd var metroseksuelle, længe inden begrebet blev opfundet i Vesten. Kriger- og sportsmentalitet går hånd i hånd med en udtalt forfængelighed.

Dalsgaard har oppholdt seg i Afghanistan i seks måneder. Det var på antropologistudiet, han ble opptatt av Afghanistan. Han er del av afghanistanfilm.dk: “Siden 2003 har fire etnografer fra Århus årligt rejst til Afghanistan for at formidle anderledes historier om landet.”

>> les hele saken i Politiken

>> mer informasjon om filmen

SE OGSÅ:

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

“Bredbånd til himmelen” – Eksamensfilmer i Visuelle kulturstudier på kino

Photography as research tool: More engaged Kurdish anthropology

Den nye mannen – nytt nummer av nettmagasinet ALBA

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

Bodybuilding er veldig populær blant menn i Afghanistan. Med "Afghan Muscles" - en film om afghanske bodybuildere ønsker antropolog og filmskaper Andreas M. Dalsgaard å vise et ukjent bilde av Afghanistan.

Til Politiken sier han:

90 procent af mediernes nyheder fra Afghanistan…

Read more