search expand

Bildungsstreik: Seminar für Ethnologie in Halle besetzt

screenshot

“Werdet aktiv und besetzt Eure Institute” steht auf den Flyern. Der Bildungsstreik in Deutschland hat begonnen. Seit gestern ist das Seminar für Ethnologie in Halle besetzt.

Auf halleforum.de lesen wir:

Die erste Besetzung eines Gebäudes der Martin-Luther-Universität ereignete sich am Montag am ethnologischen Institut. Studierende blockierten in der Nacht zum 15. Juni das Haus in der Reichardtstraße und machten es so für den Lehr- und Arbeitsbetrieb unzugänglich. An vielen anderen Instituten und Fakultäten wurde indes der Lehrbetrieb mehr oder minder ausgesetzt.

Die meisten Dozenten erklären sich weitgehend solidarisch mit den Studierenden und sehen von Anwesenheitspflicht und anderen Zwängen ab. Ebenso kam es in vielen Seminaren zu Diskussionsrunden, in denen sich Sudenten und Hochschullehrer mit den Themen des Streiks auseinander setzten.

Die Mitteldeutsche Zeitung schreibt:

Die Proteste der Studenten richten sich vor allem gegen zwei Aspekte: Einerseits wird immer wieder die Umsetzung des so genannten Bologna-Prozesses moniert, mit dem sich Studienabschlüsse in Europa leichter vergleichbar machen lassen sollen. Die Einführung der damit einhergehenden neuen Bachelor- und Masterabschlüsse bringt aber Probleme. “Viele Studenten stehen seitdem unter massivem Zeitdruck”, sagt Döring. Außerdem sei das neue System “viel zu verschult”.

Darüber hinaus beklagen die Studenten aber auch die chronische Finanznot der Hochschulen, die sich offenbar noch verschärfen könnte. Denn mitten in den Protest platzte in der vergangenen Woche ein Strategiepapier von Finanzminister Jens Bullerjahn (SPD), in dem angekündigt wird, dass die Hochschulen in Sachsen-Anhalt nach 2011 mit weiteren Kürzungen in Millionenhöhe rechnen müssten.

Aus diesen Gründen sind seit Montag alle Studenten der Uni aufgerufen, ihren Lehrveranstaltungen fern zu bleiben. “Wir hoffen, dass sich daran möglichst viele beteiligen”, sagt (Florian) Döring, der im zehnten Semester Soziologie studiert. Außerdem soll am kommenden Mittwoch auf dem Universitätsplatz ab 12 Uhr eine große Demonstration starten.

Einer offiziellen Pressemitteilung zufolge sei das Ziel der Aktionen nicht, den Lehrbetrieb einzustellen, “sondern in Solidarität mit anderen Instituten, alternative Lösungen für bestehende Probleme in der deutschen Hochschulpolitik zu entwickeln.”

Mehr zum bundesweiten Streik auch in der ZEIT und im Tagesspiegel sowie auf http://www.bildungsstreik-halle.de

AKTUALISIERUNG: Interview mit Mitorganisator Felix Heinze über soziale Auslese, verängstigte Professoren und die Angst vor Straßenschlachten (Sueddeutsche, 16.6.09) und Interview mit den Studierenden Hella Proetzel und Robin May (Mitteldeutsche Zeitung, 16.6.09)

SIEHE AUCH:

Berlin: Besetzung des Ethnologischen Instituts half nicht

Exzellenzinitiative bedroht Geisteswissenschaften

Weiterhin Hungerlöhne an den Unis: Ethnologe fühlt sich ausgebeutet

Die Münchner Ethnologen streiken

Studenten besetzen Universitätspräsidium in Göttingen – Sozialwissenschaften droht das Aus

Protestblog und Bilder: Kollaps des Instituts für Sozialanthropologie in Wien

Studenten verweigern Unis das Geld

screenshot

"Werdet aktiv und besetzt Eure Institute" steht auf den Flyern. Der Bildungsstreik in Deutschland hat begonnen. Seit gestern ist das Seminar für Ethnologie in Halle besetzt.

Auf halleforum.de lesen wir:

Die erste Besetzung eines Gebäudes der Martin-Luther-Universität ereignete sich am Montag am…

Read more

Vil ha flere antropologer som krigere

cover

Skal antropologer gå ut i krig sammen med US-soldater i Iraq og Afghanistan? Militariseringen av antropologien har vært det mest diskuterte tema de siste årene. En av disse krigende antropologene har skrevet en bok som blir rost opp i skyene i Morgenbladet.

Boka heter The Accidental Guerrilla: Fighting Small Wars in the Midst of a Big One og ble skrevet av David Kilcullen, en av de sentrale tenkerne bak USAs nye militærstrategi der antropologisk kunnskap om “fienden” står sentralt. Ved å forstå “kulturen”, kan militæret “nøytralisere opprørerne” ifølge doktrinen.

Kilcullen gir svar på spørsmål på hvordan man kan vinne den såkalte “krigen mot terror” Hvordan unngå at lokalbefolkninger velger å kjempe med Taliban eller al-Qaida? Hvordan skal USA og Natos soldater oppføre seg ute i felten? Han mener antropologien gir det beste faglige fundament for å utvikle en overordnet “grand strategy”.

Morgenbladets anmelder Anders Romarheim, forsker ved Institutt ved forsvarsstudier, ser ut til å ta for gitt USAs rolle som “good guy”. Han mener Kilcullens bok bør være “obligatorisk lesing for alle med en analytisk tilnærming til «krig og fred og sånn»”.

>> les hele saken i Morgenbladet (se også anmeldelser i Salon.com, New York Times og Times)

Motstanden mot militariseringen av antropologien (og forskningen forøvrig) nevner Morgenbladets anmelder bare kort – heller ikke kritikken i militærets egne rekker. Allerede for to år siden ble samarbeidet mellom Pentagon og antropologer betegnet som fiasko. Kritikken ble ikke akkurat mindre etter at Pentagons første forskere døde i Afghanistan, bl.a. antropologen Paula Loyd.

Jeg har skrevet mye om dette tidligere, se bl.a.

Forskere som spioner? CIA og andre etterretningsorganisasjoner betaler antropologer for å “forske“ på muslimer

– Norske antropologer bør si NEI til samarbeid med militæret, mener Bjørn Enge Bertelsen og Bård Kårtveit

Forskningsprogram kobler islam til terrorisme

The dangerous militarisation of anthropology

“Arabs and Muslims should be wary of anthropologists”

Anthropology and CIA: “We need more awareness of the political nature and uses of our work”

Anthropology and Counterinsurgency: The Strange Story of Their Curious Relations

War in Iraq: Why are anthropologists so silent?

Oppose participation in counter-insurgency! Network of Concerned Anthropologists launched

Maximilian Forte som driver bloggen Open Anthropology skriver mest om temaet antropologi og militæret. Et av de siste innleggene heter Militarizing the Social Sciences and Humanities in Canada

cover

Skal antropologer gå ut i krig sammen med US-soldater i Iraq og Afghanistan? Militariseringen av antropologien har vært det mest diskuterte tema de siste årene. En av disse krigende antropologene har skrevet en bok som blir rost opp i skyene…

Read more

Olivia Harris has passed away

Olivia Harris

One of antropologi.info’s readers alerted me to the death of anthropologist Olivia Harris. She died suddenly of cancer aged 60 on the morning of 9th April.

Harris is the co-founder of the Anthropology Department at Goldsmiths College (also University of London) and served as vice-president of the Royal Anthropological Society. In 2005, she became chair of the London School of Economics’ anthropology department. Highland Bolivia was her main research area. She published among other things about Inca civilisation and the impact of the Spanish invasion, changing notions of citizenship and the growth of indigenous movements.

The London School of Economics has set up a page In Memory of Professor Olivia Harris (1948-2009) and a page with tributes to Olivia Harris.

There are obituaries in The Guardian and in Times Higher Education.

One of Olivia Harris’ phd-students (T’anta Wawa) has written two nice blog posts about her.

In Olivia Harris 1948 – 2009 she writes that:

Olivia’s influence in British anthropology and Latin American studies has been immense, but her contribution to thinking about Bolivia is perhaps even more significant.

and adds:

I’ve also been reluctant to put it up here because frankly, that would mean admitting that she is dead, and that has been difficult. It’s illogical that someone so lively, warm and important should be suddenly gone. But she is.

Then, she translated a text by Olivia Harris’ friend and colleague Xavier Albó that was originally published in La Razon:

An excerpt:

Olivia belonged to a well-connected British family, associated with the upper levels of the Anglican church and even linked to the Crown. But she immersed herself fully over many years in a completely different world, in the community of Muruq’u Marka, a day’s travel away from the paved road in the south of the Mining District of Catavi (…).

The comunity members thought highly of her because she shared all their lives with them: worked in the fields, herded llamas, danced in fiestas, ate and slept whatever and wherever. They admired her audacity to go on foot anywhere, to cross rivers in rainy season. She ran around all those stretches of land mostly on foot, sometimes even on a large motorbike which a teacher lent her. Over six months she accompanied the llama caravans to the Mizque valleys. Jaime Bartolli, at that time of Uncia parish, reminds me of a detail which is her all over: at the most unexpected hour and day, she appeared around there with her poncho – and her violin!

>> read the whole post “Xavier Albó writes on Olivia Harris’s life and death”

(Photo: LSE)

Olivia Harris

One of antropologi.info's readers alerted me to the death of anthropologist Olivia Harris. She died suddenly of cancer aged 60 on the morning of 9th April.

Harris is the co-founder of the Anthropology Department at Goldsmiths College (also University…

Read more

Hvor vestlig er sekularismen?

cover

Kan vi virkelig snakke om religionens tilbakekomst? Er ideen om et skille mellom stat og kirke noe typisk vestlig? Slike spørsmål tar antropolog Sindre Bangstad opp i boka Sekularismens ansikter som ble lansert igår.

Bangstad har vært flink i å gå i dialog med offentligheten om diskutere forskningen sin. Lanseringen igår fikk forholdsvis mye medieomtale, selv om han utfordrer tatt-for-gitt-heter.

I religionsdebatten blir ofte islam og muslimer sett på som den store utfordringen for et sekulært og liberalt samfunn. Bangstad henter store deler av sitt materiale fra Asia og Sør-Afrika. Han sprenger oppfatningen av sekularisme som et eksklusivt vestlig, gjerne kristent, fenomen. Han viser bl.a. at den indiske sekularismen ble praktisert i lang tid før tilsvarende tanker slo gjennom i Europa.

Ingunn Økland skriver i Aftenposten:

Mange som forfekter religionens tilbakekomst i Europa peker på den stigende forekomsten av muslimske og evangeliske menigheter. Deres antatt flammende tro skal ha skapt en ny æra for gammelmodig religionsforståelse.

Her er Sekularismens ansikter av Sindre Bangstad et nyttig korrektiv. Han mener at mange vestlige islamkritikere i dag prøver å ta patent på sekulariseringen som en gloriøs «vestlig verdi». Selv gir Bangstad en lang rekke eksempler på at sekulariseringsprosesser er noe som foregår over hele verden, også i muslimske land og miljøer.

Spørsmålet er derfor hvorvidt ideen om religionenes tilbakekomst bidrar til å skape et urealistisk bilde av muslimsk religiøsitet. Den gjør muslimer mer religiøse enn svært mange av dem i virkeligheten er. Den påfører hele gruppen en «flammende tro» som i neste omgang kan bli brukt mot dem.

Snarere tvert i mot er det på grunn av muslimene at Norge er blitt mer verdslig:

Ikke bare har den muslimske minoriteten styrket oppslutningen om sekulære verdier i Norge. Antagelig er det tilstedeværelsen av religiøse minoriteter som til slutt vil få norske politikere til å innse at statskirkeordningen bryter med sentrale prinsipper i et sekulært demokrati.

>> les hele saken i Aftenposten “Religion på retrett”

Flere medier har skrevet om boka, bl.a. Dagbladet og Fri Tanke, nå også Vårt Land. NY: Se også Thomas Hylland Eriksens anmeldelse av boka: Sekularisme er ikke ateisme, dessuten omtale i Ny Tid

Sindre Bangstad har dessuten skrevet kronikker i Dagbladet og Bergens Tidende – og tidligere iår i Morgenbladet Er sekularismen kristen?.

Bangstads doktoravhandling handler om sekularisering i Sør-Afrika, se tidligere omtale på antropologi.info Doctoral Thesis: Is Islam Compatible with Secularism? og oppsummering av et seminar ved Culcom (UiO): – Islam ikke uforenlig med sekularisme.

For en oppsummering av Rana-debatten, se Sekularitet sikrer religionsfrihet?

SE OGSÅ:

Hvor “vestlig” er menneskerettighetene?

Hvor vestlig er demokratiet

Kvinnekamp: Ingen monopol for “vestlige” feminister

Hvor nyttig er begrepene “vestlig” og “ikke-vestlig”?

cover

Kan vi virkelig snakke om religionens tilbakekomst? Er ideen om et skille mellom stat og kirke noe typisk vestlig? Slike spørsmål tar antropolog Sindre Bangstad opp i boka Sekularismens ansikter som ble lansert igår.

Bangstad har vært flink i å…

Read more

Dagbladet kaster seg over Norsk antropologisk tidsskrift

“Noen tips om hva jeg skal kaste meg over? Jeg forplikter meg til å lage en sak av en av disse”, skriver journalist i Dagbladet Astrid Meland på bloggen sin og gjengir innholdsfortegnelsen i den nyeste utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift.

Astrid Meland er en av de få norske journalister som bruker tid på å lese akademiske tidsskrifter, master- og doktoravhandlinger på jakt etter stoff – og dette til og med regelmessig.

Men som hun skriver er det alt annet enn lett å vite om det skjuler seg noe spennende bak de ofte byråkratiske titlene som forskere velger for sine artikler og avhandlinger. Jeg sleit med samme utfordring da jeg hadde min spalte “Akademisk hjørne” i Utrop og skrev om læstadianere, døve og Oslosamer osv. Jeg skulle ønsket meg dessuten bedre abstracts og konklusjoner.

Den nyeste utgaven av NAT er et godt eksempel. Det inneholder følgende saker:

  • Røtter, brudd og tilhørighet. Om landsskapsintervensjon og stedsidentitet på Tasmania
  • Forståelsen av antropomorfisme og den norske harejakta
  • “Vi er qeqertarsuarmiut”: Naturrelasjoner og lokal tilhørighet blant kvinner i Qeqertarsuaq, Vest-Grønland
  • En smak av støl, en smak av frihet og natur. Om minner, sanser og følelser i (re)-konstruksjon av sted
  • “Osynligt” landskap
  • Internasjonalt miljøsamarbeid og lokale prosesser: Om jusens og økonomiens dominerende rolle i multilaterale miljøforhandlinger

Hittil har hun fått inn en stemme for Osynligt landskap om midnattsskirennet i Båtsfjord. Kan det bli bra, spør journalisten.

>> les hele saken og stem

Et eksempel på at en kjedelig tittel kan resultere i en spennende magasin-artikkel er Melands siste sak. Artikkelen til Sanna Sarromaa i Tidsskrift for ungdomsforskning heter “Kjønnsdiskurser i endring”. Resultatet ble saken – Kjære Beate. Det utro menn trengte i 1957 var skryt og ros av kona.

Astrid Meland har tidligere bl.a. skrevet om Tanja Winthers doktoravhandling om innføring av elektrisitet på Zanzibar og om en artikkel i American Anthropologist Antropolog for mindre lek med barna.

Melands saker er kanskje et bevis på at antropologistjernen George Marcus ikke nødvendigvis har rett når han sier Journals? Who cares?

"Noen tips om hva jeg skal kaste meg over? Jeg forplikter meg til å lage en sak av en av disse", skriver journalist i Dagbladet Astrid Meland på bloggen sin og gjengir innholdsfortegnelsen i den nyeste utgaven av Norsk antropologisk…

Read more