search expand

The anthropology of children, war and violence

Baktay trying to sell eggs so that she can buy a notebook

What impact has war on children? What has anthropology to say on this? This autumn I watched the movie “Buddha collapsed out of shame” by the Iranian film maker Hana Makhmalbaf. It tells the story of children who reproduce the violence of the adults. For me, it was the most impressive movie of the film festival Films from the South (Film fra Sør) in Oslo. Makhmalbaf won the Silver Mirror, Films from the South’s main award.

– This is no funny movie. I hope you’ll feel the pain and the suffering, said the 19 year old director before the screening in Oslo.

Five year old Baktay dreams of going to school. But her family is poor. When Baktay finally managed to sell the eggs of the family’s chicken and was able to buy a notebook, she gets attacked by boys who play war where they are the Taliban. The boys rip pages from her book, put a paper bag on her head, thread to stone her and to bury her alive. For girls aren’t allowed to go to school, and they must not show their hair.

In an interview on her own homepage, Hana Makhmalbaf says:

By showing today’s picture of Afghanistan, I tried to depict the effects of the recent years’ violence on the country. So that the adults could see how their behavior affects the younger generation.
(…)
First, it was the Russian communists, then the Taliban showed up, and now the Americans. One was communist, the other Muslim and the last one either atheist or Christian. But they all had one thing common, and that was “Violence”. And this violence has been injected over and over from three different groups into the culture of the people in this country so strongly that you can see it in their children’s play.

"Taliban" boys attack Baktay

“Buddha collapsed out of shame” was reviewed (among others) by The Hollywood Reporter, The Guardian, The Epoch Times and Avuncular American. There are some video clips online as well

The movie reminded me of the thesis by anthropologist Elisabet Eikås about young people trying to rebuilt Afghanistan. Their activism is a continuous struggle with the structures of the society that they tend to reproduce.

In Children, War and Nation: Croatia 1991-4, anthropologist Maja Povrzanovic also writes about how children reproduce the adults’ behavior (in this case the Balkan war) in their daily life:

In winter 1991-2, my son Martin, who was two-and-a-half then, constantly built, ruined, rebuilt and ruined again his Duplo-buildings in a very aggressive way, claiming he was ‘playing Vukovar’. (…) In autumn 1993, in my son’s very first minute at kindergarten, a boy approached him with a toy airplane, making noise and boasting: ‘I am shooting the Serbs!’ On christmas Eve 1993, Martin wanted to decorate our Christmas tree with his toy guns (p84/85).

But it seems that children, violence and war is an underresearched topic.

“Descriptive work on children experience violence, in general, is better developed than theoretical frameworks are to explain the causes or consequences of such violence”, Jill E. Korbin writes in her article “Children, Childhoods, and Violence” in the Annual Review of Anthropology 2003.

She notes that for a long time, children’s own voices and perspectives have been largely absent from the anthropological literature on childhood and violence.

Also in a more recent paper, anthropologist Jason Hart and Bex Tyrer remark that there is a lack of anthropological studies on children and war:

To date, the majority of research on children and war has come from the fields of medicine, psychiatry and psychology. This has included a heavy emphasis on “trauma” and pathology, with a more general body of literature exploring the individual’s physical, emotional and psychological nature of suffering.

Although these issues are obviously very significant, the wider societal dimensions of conflict – namely how war pervades institutions, political structures, culture, economy and communication systems – have been overlooked.

They quote Jo Boyden and Jo de Berry who write:

[War] does not just cause psychosocial and emotional harm, but also attacks the most fundamental conditions of sociality, endangering social allegiances and confidence, and drastically reducing social interaction and trust.

The researchers call for childrens’ participation in the research process:

The involvement of children directly in research activities represents an important move away from traditional approaches, according to which children are solely the objects of enquiry. A growing number of advocates now argue that children’s active participation in research is both a means to improve the quality and relevance of the data and make children themselves more visible within a particular community or within the broader society.

Such participation can also improve a child’s ability to communicate her/his views and acquire new knowledge. In this way participatory research can contribute to children’s empowerment.

Both Hart, Tyrer and Korbin stress that children do not only reproduce what they see and experience. They are not necessarily victims but they are active agents as well. Children’s involvement in political-military action (children as soldiers etc) are not solely the result of compulsion, coercion, and brainwashing. Hart and Tyrer write:

Few authors have shown willingness to consider the possibility that, in some situations, young people may engage with military groups as a reasoned strategy – as the most desirable option within the range of choices available. They may also enrol out of social and political concern.

They conclude:

Without denying the existence of trauma and without refuting the idea that the young may be victimised, we should learn more about the strategies children employ to deal with their adverse circumstances and maintain material, psychological, emotional and physical wellbeing.

While most literature that I’ve found is not accessibe for the public, their paper Research with Children Living in Situations of Armed Conflict: Concepts, Ethics & Methods is freely available. It is one of the Refugee Studies Centre Working Papers

SEE ALSO:

Thesis: The limits of youth activism in Afghanistan

“We want children to be their own ethnographers”

Transforming the Anthropology of Childhood – Anthropology News April

Play as research method – new Anthropology Matters

Conflict Resolution and Anthropology: Why more scholarship on violence than on peace?

Baktay trying to sell eggs so that she can buy a notebook

What impact has war on children? What has anthropology to say on this? This autumn I watched the movie "Buddha collapsed out of shame" by the Iranian film maker Hana Makhmalbaf. It tells the story of children who reproduce the…

Read more

Institut for Antropologi i København åpner nytt klimasenter

Hvordan reagerer mennesker på klimaendringer? “Et nyt, dansk klimacenter åbner for alvor til februar, når eksperter fra hele verden diskuterer, hvordan mennesket reagerer på klimaet”, melder videnskab.dk.

Antropolog Kirsten Hastrup holder på med å forberede åpningen av senteret som skal stå for “de hidtil mest ambitiøse analyser af, hvordan mennesker reagerer på klimaforandringerne”.

Hun forteller:

Konferencen skal dels markere, at vi er på banen, og dels skal vi møde nogle af de kolleger, vi allerhelst vil være i kontakt med i forbindelse med projektet.

Vi skal stille nye spørgsmål til begrebet ‘resilience’ – modstandsdygtighed. Det handler om mennesker og hvordan vi dæmmer op for trusler og forandringer i forbindelse med klimaet. Ved at tage fat i det begreb med det samme, åbner vi for de centrale temaer og lægger forhåbentlig et godt grundlag for de næste fem års arbejde.

Hastrup har allerede fått flere forespørsler fra både forskere og internasjonale phd-studenter som har lyst til å være med. Hun vil gjerne få med folk fra noen av områdene som blir spesielt hardt rammet av klimaendringene og er glad over at en phd-student fra Bangladesh allerede har tatt kontakt.

>> les hele saken på videnskab.dk: Hvordan klarer vi klimaforandringerne?

Videnskab.dk har vært flink i å følge opp klimaprosjektet, se bl.a tidligere sak Flygtninge skal med i kæmpe klimaprojekt. På hjemmesiden til Institut for Antropologi i København derimot finner jeg ikke noe informasjon.

I Norge er forskningsprogrammet PLAN opptatt av lignende spørsmål, se intervju med forskningsleder Karen O’Brien.

SE OGSÅ:

Kirsten Hastrup 60 år

Skal bringe sammen klima og antropologi

Håper at samfunnsforskere begynner å interessere seg for globle miljøendringer

How Anthropologists Can Respond to Disasters

Hvordan reagerer mennesker på klimaendringer? "Et nyt, dansk klimacenter åbner for alvor til februar, når eksperter fra hele verden diskuterer, hvordan mennesket reagerer på klimaet", melder videnskab.dk.

Antropolog Kirsten Hastrup holder på med å forberede åpningen av senteret som skal…

Read more

Hvordan få forskerne ut av elfenbenstårnet?

Fem av seks forskere skyr offentligheten, melder Morgenbladet. Nå skal SV-fakultetet i Tromsø belønne dem som populariserer forskning.

Nyordningen gjelder fra og med i år, og SV-fakultetet har satt av cirka 200 000 kroner til å belønne forskere eller instituttet de jobber på, leser vi. Men merkelig nok har fakultetet har ennå ikke bestemt seg for hvilke typer formidling som skal belønnes.

– Summen er symbolsk, men tiltaket settes i verk for å synliggjøre at formidling er viktig, sier direktør på SV-fakultetet på UiTø Jørgen Fossland til Morgenbladet.

Han mener ikke at det nå vil komme et rush av lettvinte medieutspill:

– I denne sektoren er det ingen fare for at vi bruker for mye penger på popularisering. Formidlingen drukner snarere i de oppgavene som gir økonomisk uttelling i dagens system.

Forenkling og forvrengning av budskapet oppgir forskere som en av tre hovedgrunner til ikke å prioritere populærvitenskapelig formidling, skriver Nifu Step-forskeren Svein Kyvik i boken «Forskning ved universitetene» (2005) der han kartla publiseringsvirksomheten ved fire universiteter og tre høyskoler i 2001. Noen forskere sier også at noen typer forskning oppfattes som umulig å popularisere. Et tredje poeng er at formidling er bortkastet fordi det ikke gir uttelling ved faglig bedømmelse, skriver Morgenbladet.

Belønning av popularisering er ikke nødvendigvis bare positivt. Morgenbladet snakket med Ragnvald Kalleberg som er bekymret for at forskningsformidling er i ferd med å bli omdefinert til en kommersiell virksomhet som skal gi økonomisk vekst i samfunnet eller PR for institusjonen forskeren kommer fra:

– Jeg er ikke kritisk til verken PR eller at forskning skal bidra til vekst. Men disse målene er adskilt fra formidlingsoppdraget.

– Det er lett å velge bort formidling for overarbeidede forskere. Mange flinke folk er hardt presset for å publisere vitenskapelige artikler og for å søke om forskningsmidler. Nå er det et veldig fokus på tellekanter og studiepoeng. Det er et problem for formidlingsvirksomheten.

>> les hele saken i Morgenbladet

Formidling på nett (bl.a. blogging) blir forresten ikke nevnt i artikkelen.

SE OGSÅ:

Kun to antropologer blant de 100 mest medieomtalte professorer

Blogger får Universitetets formidlingspris

Skriver heller blogginnlegg enn aviskronikker

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Tilbake til steinalderen: Ingen belønning for forskningsformidling på nett

Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Kommersialisering av forskning: Artikkel om aidssyke barn uønsket

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Marianne Gullestad: – Godt språk forgyller forskningsresultatene

Vitenskap for alle – For fulltekst-publisering på nettet

Fem av seks forskere skyr offentligheten, melder Morgenbladet. Nå skal SV-fakultetet i Tromsø belønne dem som populariserer forskning.

Nyordningen gjelder fra og med i år, og SV-fakultetet har satt av cirka 200 000 kroner til å belønne forskere eller instituttet…

Read more

The best of anthropology blogging 2008

What has happened on anthropology blogs during the last year? The group blog Neuroanthropology has posted Round Up of the Best of Anthro 2008 and The “Best of Anthro 2008″ Prizes.

Most anthropology blogs have participated, so these two posts provide a great opportunity to explore the growing community of anthropology blogs. A good start into 2009!

At the same time, Savage Minds has published Savage Minds Rewinds…The Best of 2008

What has happened on anthropology blogs during the last year? The group blog Neuroanthropology has posted Round Up of the Best of Anthro 2008 and The “Best of Anthro 2008″ Prizes.

Most anthropology blogs have participated, so these two posts…

Read more

Les bygdebøker!

utsira

Mens norske lærebøker er navlebeskuende og nasjonalistiske, er bygdebøker befriende åpne og byr på globale perspektiver.

Det er i hvertfall inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest litt i bygdebøker i det siste. Jeg befinner meg akkurat nå på Utsira, en liten øy 20 km utenfor Haugesund. Den lokale historieboka er imponerende. Den teller flere sider (856) enn øya har innbyggere (litt over 200). Ikke bare det, den inneholder mye stoff om globale forhold. Hele perspektivet er transnasjonalt.

Norske lærebøker, både historie-, filosofi- eller sosiologibøker er ofte blitt kritisert for å handle for lite om verden utenfor Norges grenser. Helt fram til Norsk innvandringshistorie kom ut i 2003, har innvandrernes innsats i å bygge landet vært usynlig i historiebøkene. På den måten kunne myten oppstå om at innvandring er noe nytt og at nordmenn har hatt lite erfaring med folk fra andre land.

bygdeboka

Men Roar Svendsen og Bjørn Arild Hansen Ersland skriver allerede på side 21 i boka “Utsira fram til år 2000. Historien om et øysamfunn”:

Det ville ha vært feil å studere Utsiras steinalder isolert, heller ikke Norges. Vi kan gjerne snakke om isolerte øyer eller avstengte daler, men utviklingen skjer likevel i takt med andre kulturområder, og den blir drevet fram av påvirkninger utenfra. Dette gjelder helt fra de første fangstfolkene vandret inn for å utnytte de fangstområdene som en gang mye senere ble Norge.

Med dette i minnet har vi forsøkt å følge de sporene menneskene på Utsira har etterlatt seg fra de innvandret til Norge etter isavsmeltingen og fram til slutten av yngre steinalder.

Om bronsealderen skriver de:

Den første virkelige bronsealder i Europa, hvor bronsen var det viktigste materialet i våpen og redsskaper oppstod i Slovakia, Mähren og Böhmen (aunjetitz-kulturen).
(…)
Denne kulturen besto av jordbruksfolk som gjennom å utvinne metall i Alpene og Slovakia kom til å få stor innflytelse, ikke minst på grunn av handelen som fulgte. Deres våpen, redskaper og smykker ble spredt over hele Europa. I løpet av kort tid virker det som om hele kontinentet var blitt åpnet for handelssamkvem over det ungarske slettelandet til Middelhavet, over passene i Alpene til Nord-Italia, og til de store elvene opp til Skandinavia.

Vi leser om en spesiell grav som ble funnet på Utsira for rundt 75 år siden som stammer fra slutten av 700-tallet. Måten kvinnen ble gravlagt på tyder på kristen påvirkning – 200 år før kristendommens endelige innpass i Norge! Hvordan kunne dette være mulig?

Utsira fyr

“En kan gjerne lure på hvordan folk på Utsira, som i dag er en av Norges minste og mest isolerte kommuner, kan ha blitt utsatt for en slik påvirkning før år 800”, skriver historikerne.

Jan Petersen, som var ansvarlig for utgravningene på Utsira mellom 1929 og 1933, mente kristendommen kom til Utsira via Shetland. På de britiske øyene har kristendommen allerede fått innpass flere hundre år tidligere. Ifølge Petersen må det allerede i folkevandringstiden ha vært forbindelser mellom øyboerne på Utsira og Shetland.

Petersen fikk riktignok ikke mye støtte fra andre arkeologer, men uansett viser gravfunnet “at Utsira var en del av verden” ifølge boka:

I graven har det ligget en kvinne med perlekjede og to bergkrystaller som gravgods. Perlene stammer fra yngre jernalder. Ti av dem er store mosaikkperler, ellers er det blå, hvite og grønne glassperler og en av rav. Alle perlene kommer fra utlandet. Ravperlen kommer sannsynligvis fra Jylland, og glassperlene kommer fra Rhin-egnen. Dette funnet viser at det har vært storfolk på Utsira for over 1000 år siden.

Det ser altså ut til at Utsira, i likhet med flere andre Rogalands-kommuner har vært utsatt for en kristen påvirkning lenge før kristendommens endelige gjennombrudd i Norge. Denne påvirkningen foregikk før de kristne misjonærene kom til Norge, og må selvsagt skyldes direkte eller indirekte kontakt med utlandet. De første kristne misjonærene kom til Norden først på 800-tallet.

Vi leser dessuten om skottehandelen på Vestlandet, om engelske, tyske, nederlandske og danske skip i traktene rundt Utsira. Hollandske og engelske hummerfartøyer kom hit og kjøpte hummer:

Selv om vi vet svært lite om innflytting til Utsira, så vet vi at dette ikke var noe nytt fenomen. I det sjømilitære manntallet fra 1707 får vi nemlig oppgittt fødselsstedene til mennene på øya. Da var 11 av de 41 mannspersonene, dvs 27% født på andre steder, 5 på Karmøy, 1 var født i “Bergenhuus Lehn”, 1 i “Aske Sogen”, 2 i “Nordlandene” og 2 i Holland.

Flere sirabuer dro ut i verden, ikke bare på Islandfiske: Mellom 1851 og 1907 dro 72 sirabuer fra Utsira til Amerika.

Senere i boka konkluderer Svendsen og Ersland:

Sirabuene var nemlig langt i fra noen heimfødinger. De levde i et åpent samfunn, og var godt vant til å forholde seg til fremmede.

Og jeg har bare tatt en rask titt inn i boka.

Her på øya fikk jeg vite at folk stort sett har vært orientert mer mot Vest enn mot Øst. De hadde mer kontakt med de britiske øyene, Færøyene og evt også Island enn med Oslo. Idag pendler flere sirabuer til oljeplatformer eller seiler på “de syv hav” som maskinister eller styrmenn, påpekes det også i en brosjyre.

For mer info se en fin reportasje i Vi over 60 og Utsira kommunes sider. Atle Grimsby blogger dessuten om Utsira as a way of life.

SE OGSÅ:

Fortsatt nasjonalistisk indoktrinering i lærebøkene

– Nasjonalistisk historieskriving er problemet

For en mer transnasjonal sosiologi

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg

utsira

Mens norske lærebøker er navlebeskuende og nasjonalistiske, er bygdebøker befriende åpne og byr på globale perspektiver.

Det er i hvertfall inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest litt i bygdebøker i det siste. Jeg befinner meg akkurat nå…

Read more