search expand

Do we need to define anthropology?

toBEintheWORLD is the name of a new anthropology blog. In his first posts, anthropology student Pawel Tomasz Chyc (University of Poznań, Poland) asks anthro-bloggers to explain what they understand as “anthropology”.

For, in his opinion, good anthropologists have to define the terms they use precisely – this includes also the term culture. He perceives “a lack of precision” both in anthropological articles, books and blogs. “Lack of precision”, he writes, is “one of the fundamental problems of anthropological theory”.

>> read “Anthropology and culture – call for precision!”

>> read “to define ‘anthropology’ (indications)”

I’m not sure if I agree. I think anthropology might rather profit from being defined in many different and vague or experimental ways.

There are huge differences between American anthropology and German or Norwegian anthropology. I am no big fan of the American four-field approach and their focus on culture. I would rather define anthropology as the science of the diverse ways people live on this planet (= core definition). Its main method of gathering data is fieldwork (which also can be defined in many ways). It also relies on knowledge in other disciplines like history, linguistics, psychology, biology, archaeology etc

Pawel Tomasz Chyc’ posts remind me of a short discussion we had nearly three years ago after I had written the post The Five Major Challenges for Anthropology. Kambiz Kamrani from anthropology.net wrote that “Anthropology will never succeed until it clearly defines culture.”, while Erkan Saka disagreed: “This emphasis on definition is against all I know about social sciences”, he wrote.

See also the definition of anthropology on Anthrobase, the definition by the American Anthropological Association, the text “What is anthropology” by Thomas Hylland Eriksen and my post “Take care of the different national traditions of anthropology”

toBEintheWORLD is the name of a new anthropology blog. In his first posts, anthropology student Pawel Tomasz Chyc (University of Poznań, Poland) asks anthro-bloggers to explain what they understand as "anthropology".

For, in his opinion, good anthropologists have to define…

Read more

Best anthro-blogging, xmas and holiday modus

As most of you already have noticed, Daniel Lende from Neuroanthropology calls for submissions for Best of Anthropology Blogging 2008 – the special thing about is that this is a multilingual event:

Anunciando La Primera Edición de “Lo Mejor de los Blogs Antropológicos”

Antro-blogoskape yang paling baik untuk tahun 2008: sejenis kompetisi

Le meilleur de la blogosphère anthropologique francophone: appel aux candidatures

Melhor de blogging antropolgia 2008

I haven’t been blogging lately due to xmas approaching, but now I’ll escape to a small island in the western part of Norway where I’ll spend one week reading, writing (incl blogging) and exploring the island. Happy holidays!

As most of you already have noticed, Daniel Lende from Neuroanthropology calls for submissions for Best of Anthropology Blogging 2008 - the special thing about is that this is a multilingual event:

Anunciando La Primera Edición de “Lo Mejor…

Read more

Symbiosen mellom antropologi og journalistikk

Norsk antropologisk forening (NAF) kåret frilansjournalisten Katrine Ree Holmøy som månedens antropolog desember. Hun forteller at det kan være en fordel å ha antropologisk bakgrunn i yrket som frilansjournalist og at det heller ikke skader å ha journalistutdannelse på feltarbeid:

Jeg har av og til tenkt at jeg burde gått rett på journalistikken, istedenfor å bruke fem år på Blindern mens andre sanket arbeidserfaring i den virkelige verden. Men kombinasjonen av sosialantropologi og journalistikk har vært god på flere måter, og som frilanser nyter jeg godt av å ha en solid faglig bakgrunn. Ikke minst lærte feltarbeidet meg mye om å møte og forstå mennesker som jeg deler få erfaringer med. Og journalistutdanningen var ikke noen dårlig ballast da jeg reiste ut i felten.
(…)
Sosialantropologien har gitt meg evne til å analysere og formidle. Men det jeg kanskje setter aller mest pris på er evnen til å synes nesten enhver problemstilling er interessant, og til å stille spørsmål ved tilsynelatende etablerte sannheter.

Katrine Ree Holmøy har skrevet mange saker for avisa Klassekampen. I august kom hun tilbake fra ett år som frilanser i New York og har siden då frilanset fra loftet på Litteraturhuset i Oslo:

Etter noen år som journalist virker akademias tidshorisonter uoverskuelige. Frilansjournalistikken gir meg muligheten til å regulere tempoet selv, om enn med konsekvenser for hvor mye jeg tjener. Lavere tempo betyr færre saker produsert, og mindre betaling. For meg er det viktig å finne et arbeidstempo hvor jeg får tid til å gjøre ting skikkelig, men samtidig ikke trenger dvele ved det samme prosjektet i for lang tid.

>> les hele saken på NAFs hjemmeside

Journalist-antropologen har en fin hjemmeside http://www.skrivende.no/ der hun har lagt ut mange tekster hun har skrevet (et eksempel på at det faktisk går an å lage gode hjemmesider med bloggverktøyet blogger).

Hun har skrevet hovedoppgaven “All we want is our freedom. An intersectional approach to Kurdish lives in Istanbul.”

SE OGSÅ:

Flere antropologiske firmaer: Glocals – journalistikk og antropologi

Hvorfor så konforme journalister? Antropolog på feltarbeid i rikspressen

Norsk antropologisk forening (NAF) kåret frilansjournalisten Katrine Ree Holmøy som månedens antropolog desember. Hun forteller at det kan være en fordel å ha antropologisk bakgrunn i yrket som frilansjournalist og at det heller ikke skader å ha journalistutdannelse på feltarbeid:…

Read more

Hvorfor driver vi med bistand?

Skal soldater drive med bistand? Hva er bistandsarbeid egentlig? Hvem skal profitere av det? Vet vi egentlig hvorfor vi holder på med dette? Antropolog Sverker Finnström har i mer enn ti år fulgt Sveriges bistandsarbeid i Uganda. I en kronikk i Svenska Dagbladet skriver han om hvordan “Vestens” sikkerhetstenkning, Bush’s terrorkrig og utviklinger i den globale økonomien har ført til en ny type bistandspolitikk.

Det er på tide å granske bistandspolitikkens ideologiske bakgrunn, skriver han. For bistand er aldri nøytral:

Ironiskt nog är ledstjärnan för många hjälpinsatser ignorans snarare än lokalbaserad kunskap. Genom att inte självkritiskt granska den komplexa sammanflätningen av globala krafter, inte minst ekonomin och kriget mot terrorn, med oroshärdar i våra förmodade globala periferier, och vår roll i allt detta, fortsätter vi att odla bilden av humanitära insatser som altruistiska och ickepolitiska. Kortsiktigt är det naivt och långsiktigt är det farligt.


I Uganda har den ukritiske holdningen til bistandsarbeid og bistandsorganisasjoner (som heller ikke handler altruistisk) ført til en sementering av et ikke-demokratisk styre:

En ugandisk vän har för mig beskrivit hur de internationella hjälporganisationerna i så hög grad lutar sig mot regeringen att de ”välkomnas som dess älskare, i en kärleksrelation som dirigeras av regeringen, men knappast utifrån lokalbefolkningens behov”. Med direkt hänvisning till den växande humanitära biståndsapparaten påpekade några unga ugandiska studenter att kriget har blivit en självgående ”business” för både biståndsorganisationerna och landets regering. Ingen är oskyldig, några bara hävdar att de är det. Så länge de framhärdar i detta, menade studenterna, kommer de humanitära organisationerna aldrig bidra till fred.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet: Inget bistånd är neutralt

Jeg har tidligere skrevet om Sverker Finnström, se – Vi må se sammenhengen mellom humanitær hjelp og storpolitikk. Antropologen er bokaktuell med Living with Bad Surroundings

Her i Norge har Terje Tvedt kritisert det norske godhetsregimet og TV-aksjonen. SAIH oppsummerer debatten om bistandspolitikken.

SE OGSÅ:

Migrasjon mer effektiv enn bistand

Espen Marius Foss: Antropologien i utviklingspolitikkens tjeneste

Research: How migration fights poverty

Conservation for Whom? Telling Good Lies in the Development of Central Kalahari

Skal soldater drive med bistand? Hva er bistandsarbeid egentlig? Hvem skal profitere av det? Vet vi egentlig hvorfor vi holder på med dette? Antropolog Sverker Finnström har i mer enn ti år fulgt Sveriges bistandsarbeid i Uganda. I en kronikk…

Read more

Kan antropologi brukes til å minske energiforbruket?

cover

Hvorfor forbruker vi mer og mer energi selv om det fins flere og flere tekniske løsninger for å spare energi? Energimyndigheten i Sverige skriver om forskningsprosjektet ”Två steg fram, ett steg tillbaka” ved Högskolan Dalarna som skal finne et svar på dette spørsmålet.

Antropolog Annette Henning leder prosjektet. Siden 1991 har hun forsket på energispørsmål. Hun er forundret over at ikke flere antropologer forsker på problemstilinger rundt energi og miljø .

– När antropologer berör klimatfrågan blir det oftast på andra sätt – till exempel biståndsrelaterad forskning eller att studera hur människors liv påverkas av klimatförändringar, sier hun.

Antropologen vil finne ut hvordan beslutningsprosessen ser ut når et hushold velger et varmesystem. Hun mener en bør ikke ta utgangspunkt i den økonomisk rasjonelt handlende kunden:

– Vi måste förstå att det är många aktörer inblandade, och att alla agerar utifrån sin situation. Ta dem som bygger nytt hus till exempel – de håller ju inte i första hand på att fatta beslut om värmesystem, utan att bygga sin dröm om hur de ska leva. Bland de vansinnigt många beslut som de ska fatta under byggprojektets gång blir frågan om värmesystem ofta ett icke-val, där husföretagets säljare får avgöra.

Antropologen jobber sammen med en statsviter og to “tekniske forskere”. Tverrfaglighet er ikke alltid lett:

– Jag har fått frågan varför jag inte gör enkätstudier istället – då kan jag ju nå 1 000 personer istället för 20! Det tog några år innan mina kolleger förstod vitsen med kvalitativa studier – att man kommer väldigt nära. Så visst kan det vara svårt att integrera samhällsvetenskap och teknik, men lyckas man så tror jag att man kan nå något som inte är åtkomligt annars.

>> les hele saken på Energimyndigheten sine nettsider

Bare en liten brøkdel av Annette Hennings forskning er offentlig tilgjengelig, blant annet rapporten Värmesystemen i vardagen : Några småhusägares erfarenhet av att byta värmesystem, presentasjonen Vad avgör kundens val? (pdf) og paperet Can qualitative methods support the development of more flexible and energy saving thermal comfort? (pdf).

Jeg har nylig intervjuet en annen antropolog som er interessert i energispørsmål, se How electricity changes daily life in Zanzibar – Interview with anthropologist Tanja Winther. Hun fikk mye oppmerksomhet i norske medier

SE OGSÅ:

Skal bringe sammen klima og antropologi

Hovedoppgave i fulltekst: Hvorfor sliter salget av økologiske produkter i Norge?

– Antropologi er den nye frelsen innen forbrukerforståelse

cover

Hvorfor forbruker vi mer og mer energi selv om det fins flere og flere tekniske løsninger for å spare energi? Energimyndigheten i Sverige skriver om forskningsprosjektet ”Två steg fram, ett steg tillbaka” ved Högskolan Dalarna som skal finne et svar…

Read more