search expand

Antropolog: "Å være =Osloselger er ikke nok for å bli tatt inn i varmen"

=oslo cover

I det siste kom det ut mange spennende masteroppgaver. En av dem er ”Nå er vi væpnet med varmende ord”. En etnografisk undersøkelse av =Osloselgere på gata i Oslo av Ben C. Pedersen.

I ett halvt år har antropologen vært på feltarbeid blant selgere av bladet =Oslo. Han fulgte dem rundt omkring i Oslo og besøkte også noen av dem hjemme og var med på grillturer.

=Oslo har som mål å være et verdig alternativ til tigging og kriminalitet. Bladet koster 50 kr, selgerne får halvparten per solgt eksemplar.

Antropologen ville finne ut om og i hvilken grad =Oslo fører til endring. Klarer initiativet å gi rusmisbrukerne et bedre selvbilde? Utfordres storsamfunnets forestillinger om “de andre”?

Ben C. Pedersen skriver at =Oslo har et stort potensial og representerer noe positivt for de aller fleste selgere. =Oslo er blant annet et “alternativ til stresset som følger med å tjene penger på ulovlige eller stigmatiserte virksomheter” og mange setter pris på at salget av =Oslo hjelper dem å komme i kontakt med ”normale folk”.

Men samtidig befester =Oslo oppfatningen om selgerne som avvikere. Storsamfunnets normalitet/avvik-distinksjon ser ut til å reproduseres i disse møtene, skriver han.

For eksempel la antropologen merke til at selger Eskild hele tiden har et behov på å forklare kundene at han hadde endret seg og ikke lenger er den kriminelle narkomanen.

Eskild sier at =Oslo er et møte mellom ”dere og de narkomane”. Antropologen kommenterer:

Han (Eskild) objektiverer seg og vennene sine i rusmiljøet, gjennom forstå seg selv gjennom storsamfunnets degraderende termer. Det at rusbrukere, tiggere og kriminelle rangerer seg lavere en ”normale folk” ser fortsatt ut til å ligge under som et stilltiende og bærende premiss i samhandlingen.

=Osloselgeren Bjørn ser ingen stor forskjell mellom tigging og salget av bladet:

Det er litt bedre en å tigge, men ikke mye. Jeg er egentlig usikker på hvor mye bedre jeg føler meg av å stå her å selge. Jeg merker det kanskje litt, men synes alt det snakket om økt verdighet og det der er overdrevet. Det kan være vel så stigmatiserende å stå her med dette bladet i hendene. Du føler at de ser ned på deg som narkoman.

I oppgaven fins det flere eksempler på at salget av bladet ikke er nok for å bli tatt inn i varmen. Antropologen skriver f.eks om selgeren Jan som ikke fikk lov å bruke vasken i bakrommet på salgskontoret. Ingen selger har lov til det:

Episoden må ha føltes litt forvirrende for Jan. For eksempel: Er han =Osloselger eller rusbruker i de ansattes øyne? Og dersom han er =Osloselger i deres øyne, bør Jan tolke dette som at rollen som =Osloselger ikke er likverdig rollen som ansatt i =Oslo? Denne og liknende situasjoner kan vise de begrensningene som ligger i kategorien =Osloselger for selgere selv, og de tvetydighetene det medfører.

Et annet eksempel er besøket av den kjente Ap-politikeren Rune Gerhardsen. Det var omtrent ingen kommunikasjon mellom politikeren og selgerne, skriver antropologen. Det oppsto en fysisk og sosial todeling av rommet, mellom selgere på den ene siden og Gerhardsen og de ansatte på den andre:

Vel inne i salgslokalet håndhilste han på de to ansatte som skulle prate med ham, Terje og Lise, og nikket og smilte til de selgerne som tilfeldigvis var innom akkurat da for å handle =Oslomagasiner.
(…)
Jeg opplevde at atmosfæren og den sosiale settingen i lokalet med ett ble veldig annerledes en det den var til vanlig. Det var som om rommet ble delt opp i to ulike sosiale sfærer eller avgrensede sosiale felt. Sofaen og bordet ved den høyre veggen der politikeren og de ansatte satt utgjorde den ene. Og fra midten av lokalet og ut til den venstre veggen der selgere befant seg utgjorde den andre.

I møtet med Gerhardsen er =Osloselgere tydeligvis ikke likeverdige borgere:

Her ser vi normalitet/avvik-distinksjonen utfolde seg helt konkret, materielt, sosialt og symbolsk/politisk på samme tid. =Osloselgere ble i dette møtet definert først og fremst som rusbrukere og kriminelle, ikke som likeverdige ”normale folk”. Å være =Osloselger var tydeligvis ikke nok for å bli tatt helt inn i varmen.

Et viktig spørsmål blir ifølge antropologen om det å bli =Osloselger forsterker opplevelsen eller forestillingen av å være avviker.

Hvis =Oslo vil hjelpe rusbrukere til å endre rangeringsordenen mellom seg selv og representanter for storsamfunnet må de i større grad utfordre de forestillinger om avvik og normalitet som taes for gitt i det norske samfunnet, konkluderer Ben C. Pedersen.

>> last ned oppgaven (Link oppdatert 27.5.2018)

=Oslo fikk for to uker siden negativ publisitet da det ble kjent at bladet diskriminerte fattige på etnisk grunnlag

Nylig skrev jeg om en annen spennende masteroppgave, se Antropolog studerte FrP-lokallag

SE OGSÅ:

Antropolog: “Umoralsk å kaste ut tiggerne”

– Vi trenger mer kunnskap om fattigdom

Fattigdomsforskning: Sats på universelle ordninger!

Sammenhengen mellom rasisme og fattigdom i Iran – Ny masteroppgave

=oslo cover

I det siste kom det ut mange spennende masteroppgaver. En av dem er ”Nå er vi væpnet med varmende ord”. En etnografisk undersøkelse av =Osloselgere på gata i Oslo av Ben C. Pedersen.

I ett halvt år har antropologen vært på…

Read more

Der prostituerte kler seg ut som “eksotiske” minoritetskvinner

Hvor drar kineserne for å kjøpe sex? Til Sør-Kina, til grensen mot Laos og Burma. Her møter de kinesiske kvinner som kler seg ut som om de tilhørte Dai-folket og andre minoritetsgrupper. De spiler aktivt på myten om den sexy minoritetskvinnen, forteller antropolog Sandra Hyde i Svenska Dagbladet.

Antropologen avslører hermed at det ikke er sant at minoritetene er ansvarlig for den store utbredelsen av hiv/aids i grenseområdet.

Forskeren har i flere år bodd i Xishuangbanna og blant annet levd med prostituerte i en frisørsalong. Frisørsalong? Prostitusjon er nemlig offisielt forbudt i Kina. Frisørsalongene tjener som skalkeskul. Hyde ville finne ut hvorfor grenseområdene er så sterkt rammet av hiv/aids.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet

>> The Culture of HIV/AIDS in China: An Interview with Sandra Hyde

SE OGSÅ:

Southwest China: Where women rule the world and don’t marry

Er sex mot penger alltid prostitusjon?

Thailandske prostituerte bygger opp Thailand

Når prostituerte kommer selv til orde

Antropolog hjelper politiet til å forstå prostitusjon

Anthropologist: “Decriminalize prostitution! It’s part of our culture”

Hvor drar kineserne for å kjøpe sex? Til Sør-Kina, til grensen mot Laos og Burma. Her møter de kinesiske kvinner som kler seg ut som om de tilhørte Dai-folket og andre minoritetsgrupper. De spiler aktivt på myten om den sexy…

Read more

Forhandlet med en av verdens verste krigsforbrytere

Hva kan man gjøre som antropolog? Svar nr 234: Å forhandle med krigsforbrytere. I Weekendavisen finner vi en lang artikkel om antropologen Anton Baaré som i ett år pendlet mellom sitt hjem i Århus og Uganda. Hans jobb var å forhandle med Joseph Kony, “nummer ét på den Internationale Straffedomstols liste over eftersøgte, chef for en af Afrikas mest bestialske militser – ifølge Morgenbladet – “den kristne Bin Laden”.

Antropologen har i nesten 20 år jobbet med demobilisering av væpnede styrker og deres re-integrering i lokalsamfunnet i Asia og Afrika. Han forteller:

Hvis man kan løse små, praktiske problemer i sådan en situation, så bliver der lyttet. Det gælder om at få parterne til at tage ejerskab til selv de små konklusioner: Folk føler, at de bliver hørt. Det gode ved militærfolk er, at de er så opgaveorienterede. Det var dét, jeg gjorde. Jeg forhandlede med dem, så de små processer ude i bushen blev til prototyper på det, der gerne skulle ske i den store proces.

10. april 2008 skulle fredsavtalen ratifiseres. Joseph Kony har sagt ja til å skrive under. Men Kony møter aldri opp. Avtalen blir aldri underskrevet.

Hjemme i Århus ringer Anton Baarés mobil hele tida. Folk i Uganda gir ikke opp, de vil ha fredsavtalen i boks. Men situasjonen har forbedret seg ifølge antropologen. I Nord-Uganda opplever hundretusenvis av folk at det er fred for første gang på mange årtier. Folk begynner å forlate flyktningeleirene som de har bodd i altfor lenge.

>> les hele saken i Weekendavisen

SE OGSÅ:

Antropolog Sverker Finnström om Uganda: Vi må se sammenhengen mellom humanitær hjelp og storpolitikk

Antropolog Ingvild Solvang: – Føles bra å anvende antropologien i konfliktsituasjoner

Conflict Resolution and Anthropology: Why more scholarship on violence than on peace?

Hva kan man gjøre som antropolog? Svar nr 234: Å forhandle med krigsforbrytere. I Weekendavisen finner vi en lang artikkel om antropologen Anton Baaré som i ett år pendlet mellom sitt hjem i Århus og Uganda. Hans jobb var å…

Read more

Dansk antropolog leder »Projekt Hip Hop Palæstina«

“Det, der optager mig mest, er at give de unge en stemme, så de kan komme af med deres frustrationer. Hip hop er et værktøj”, sier antropologen Janne Andersen. 25åringen leder »Projekt Hip Hop Palæstina« i Vestbredden, skriver Berlingske Tidende.

Avisa har snakket med flere deltakere, bl.a. Balqees Farraz, en av to jenter som driver med Breakdance:

Jeg valgte breakdance for at kunne udtrykke min vrede og smerte. Vi lever under Israels besættelse. Der er en smerte inden i os, som vi kan bruge dansen til at formulere.

Rapperen Sameh Zakout mener hip hop kan lage broer:

Vores politikere har ikke formået at forbedre situationen her – tværtimod. Musik og kunst har altid været en vej til at styrke og redde bevægelser for eksempel i Sydafrika og Algeriet. Hiphop har åbnet en masse døre for mig som palæstinenser. De unge kan bruge musikken til at skabe sig en bedre fremtid – frem for at kaste med sten. Jeg ved, hvordan det er at blive arresteret eller skudt på. Det kan gøre en sindssyg.

>> les hele saken i Berlingske Tidende

Thomas Hylland Eriksen sa nylig noe lignende på et seminar: Heller mer kunst enn flere bøker!

SE OGSÅ:

Avkoloniserer Sapmi med joiken

Socially conscious hip-hop is worldwide phenomenon

"Det, der optager mig mest, er at give de unge en stemme, så de kan komme af med deres frustrationer. Hip hop er et værktøj", sier antropologen Janne Andersen. 25åringen leder »Projekt Hip Hop Palæstina« i Vestbredden, skriver Berlingske Tidende.

Avisa…

Read more

Antropolog skal skape liv i bygda

I Mehamn ender veien mot nord. Lengre nord kommer du ikke i Fastlands-Norge. Kommunen har nå ansatt antropologen Marte Teie Hellum for å styrke turistinformasjonen og legge til rette for framtidig turisme, leser vi på Gamvik kommunes hjemmeside.

Antropologer kan brukes til mye. Kommunen framhever bl.a. Marte Teie Hellums kontakter med utlandet og perspektivet utenfra.

Hun forteller:

– Jeg har fortalt om og sendt bilder fra Gamvik til mange venner i Norge og Europa ellers. Alle får lyst å komme hit når de får høre om og se dette flate, ville landskapet med Slettnes fyr på tuppen. (…) I likhet med meg selv, tror jeg også andre som kommer utenfra, vil oppleve Gamvik som både eksotisk og vakkert.

Marte Teie Hellum tror “det uberørte landskapet, menneskene og fortellingene deres kan inspirere til mange typer virksomhet” og at derfor “mennesker med interesse for kunst og kultur kan finne seg til rette i dette miljøet”.

>> les hele saken

Antropologen planlegger bl.a. et kurs i økologisk vin-smaking og et tangokurs og en fotokonkurranse.

Marte Teie Hellum har mastergrad fra Universitetet i Bergen. Hun skrev masteroppgaven Hvem er du? Selvbevissthet: visshet og uvisshet i Nuba Mountains, Sudan

(Jeg jobbet på samme turistinformasjon i 1995 og syntes også det var en veldig spesiell plass.)

SE OGSÅ:

Månedens antropolog: Fra palestinsk aktivisme til merkevarebygging i Telemark

– Turister søker det lokale og tradisjonelle

Telemarkskua, bygdeliv og næringsutvikling

Antropologer kritisk mot økoturisme

I Mehamn ender veien mot nord. Lengre nord kommer du ikke i Fastlands-Norge. Kommunen har nå ansatt antropologen Marte Teie Hellum for å styrke turistinformasjonen og legge til rette for framtidig turisme, leser vi på Gamvik kommunes hjemmeside.

Antropologer kan…

Read more