search expand

Ethnologen kritisieren Berichterstattung über “isolierte Urwaldvölker”

Pfeile gegen die Zivilisation und Hoffnung für die “Steinzeit”-Indios, meldeten die Zeitungen mit ungeschminkten Rasismus nachdem ein “Indianerstamm entdeckt” wurde.

Die Berichterstattung in der WELT hebt sich hier positiv ab. Ulrich Baron reflektiert über den Traum vom edlen Wilden. “Die Verklärung des Naturzustandes zählt zu den hartnäckigsten Illusionen der Menschheit”, schreibt er.

Ein paar Tage später interviewt Sören Kittel die Ethnologen Wolfgang Kapfhammer aus München und Susanne Schröter aus Passau. Sie teilen nicht die Besorgnis von Organisationen wie Survival International, dass die Kultur der Indianergruppe “bald ausgelöscht sein” könnte.

Kapfhammer hat ein Jahr bei den Sateré-Mawé im Amazonas-Gebiet gelebt, die zwei Tage Bootsfahrt von der nächsten Stadt leben. “Trotzdem sind sie missioniert worden und tragen westliche Kleidung”, sagt er:

“Die Frage, ob sie Kontakt bekommen, stellt sich gar nicht. Es geht vielmehr darum, die Waldbewohner vor der Gewaltkultur an den entlegenen Rändern der brasilianischen Gesellschaft zu schützen.”

“Aussterben ist ein westlicher Topos”, sagt Susanne Schröter. Er gehöre ins 19. Jahrhundert und habe damals legitimiert, dass westliche Wissenschaftler Gegenstände exotischer Kulturen dokumentieren konnten.

Kapfhammer stimmt zu:

“Man hat den Eindruck, seit die ersten Indianer entdeckt wurden, sterben sie aus – das ist absurd.”

Heute leben rund 800 000 Amazonas-Indianer in Brasilien, die ein hohes Bevölkerungswachstum aufweisen. Zudem seien sie politisch gut organisiert: Die Sateré-Mawé, bei denen er geforscht hat, stellen in der außerhalb ihres Reservats gelegenen Provinzhauptstadt sogar den Bürgermeister.

Susanne Schröter sagt:

“Die Regierung könnte sie zu einem lebendigen Museum erklären, oder sie baut ihnen Schulen und Krankenhäuser. Eine Käseglocke für die nächsten 20 Jahre kann Funai dem Stamm auch nicht mehr überstülpen.”

>> weiter in der WELT

Auch international haben sich mehrere Ethnologen kritisch geäussert, siehe meine Zusammenfassung The Double Standards of the “Uncontacted Tribes” Circus

SIEHE AUCH:

Anthropologists condemn the use of terms of “stone age” and “primitive”

“Wie findet man Naturvölker?”

Die SZ und die Ureinwohner: Gestrandet im vorsintflutlichen Evolutionismus

Die uebliche Exotisierung: SPIEGEL ueber Garma-Festival der Aboriginees

Our obsession with the notion of the primitive society

Pfeile gegen die Zivilisation und Hoffnung für die "Steinzeit"-Indios, meldeten die Zeitungen mit ungeschminkten Rasismus nachdem ein "Indianerstamm entdeckt" wurde.

Die Berichterstattung in der WELT hebt sich hier positiv ab. Ulrich Baron reflektiert über den Traum vom edlen Wilden.…

Read more

– Arbeidsinnvandring betyr innovasjon

Ved å se polske arbeidere først og fremst som (billig) arbeidskraft går bedrifter glipp av mye kunnskap som de kunne ha brukt til å forbedre rutiner og produkter, påpeker Gunn Camilla Stang i sin masteroppgave som er interessant lesning. Debatten om arbeidsinnvandring bør ikke bare handle om sosial dumping, men også om læring og kunnskapsoverføring, mener hun.

I organisasjonsteori er mangfold blant ansatte knyttet til nye ideer, kreativitet og innovasjon. Dette perspektivet er dominerende i de såkalte “kunnskapsintensive” bransjene, men hvorfor ikke i byggebransjen? Byggebransjen er også kunnskapsintensiv: “Håndverk handler om kunnskap og det betyr at det krever nytenkning og innovasjon”, sier hun.

Hun minner også på om at en finner mange eksempler på kunnskapsoverføring som konsekvens av arbeidsinnvandring hvis en tar en titt i historien. Industrialiseringen av Norge skjedde stort sett med ekspertise fra utlandet.

Oppgaven er ikke tilgjengelig på nett før om slutten av juni, men jeg har intervjuet henne på vegne av forskningsprogrammet Culcom >> les intervjuet

SE OGSÅ:

– Åpne grenser er løsningen

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg

Migrasjon mer effektiv enn bistand

– Arbeidsinnvandrere «redder» og «truer» velferdsstaten

Arbeid uten kunnskap? Kritikk av begrepet kunnskapsbedrifter

Ved å se polske arbeidere først og fremst som (billig) arbeidskraft går bedrifter glipp av mye kunnskap som de kunne ha brukt til å forbedre rutiner og produkter, påpeker Gunn Camilla Stang i sin masteroppgave som er interessant lesning. Debatten…

Read more

Vestlige innvandrere har det like ille

statistikk

Mange vil tro at “vestlige” innvandrere gjør det bedre på arbeidsmarket enn “ikke-vestlige” innvandrere. Men slik er det ikke, viser sosiolog Liv Anne Støren i den nyeste utgaven av Søkelys på arbeidsmarkedet.

Det fins veldig lite forskning på innvandrere fra Vesteuropa, USA og andre rike land fordi de på den ene siden ikke er “eksotiske nok”, men også fordi en tror at de klarer seg godt. Men sosiologen skriver at nyutdannede vestlige innvandrere har like stor arbeidsledighetsrisiko som ikke-vestlige innvandrere.

Hun har også undersøkt ledigheten i ulike fagfelt. Hun fant ut at det er innenfor naturvitenskap og teknologi at vestlige og ikke-vestlige innvandrere har høyest ledighetsrisiko – “til tross for at en kunne vente at språk- og kulturforskjeller har minst betydning innenfor dette fagfeltet”, skriver hun.

Også interessant: Innenfor helsefag og pedagogiske fag er det mange “vestlige” innvandrere som er arbeidsledige, mens “ikke-vestlige” innvandrerne med tilsvarende utdanning stort sett er i jobb.

Hvordan forklares tallene? Undersøkelsen er kvantitativ, derfor kan forskeren bare spekulere. Hun skriver blant annet:

Dataene tyder også på at de vestlige innvandrerne i undersøkelsen har særlig kort botid. Dette kan ha medvirket til svakere norskferdigheter og færre nyttige sosiale kontakter, noe som trolig har økt ledighetsrisikoen i denne gruppen i for- hold til etnisk norske kandidater. Det er også mulig at relevant arbeidserfaring fra hjemlandet blant de vestlige er lite vektlagt av norske arbeidsgivere. Resultatene indikerer også at de vestlige innvandrerne kan ha hatt en noe smalere måte å søke jobb på enn de ikke-vestlige innvandrerne.

>> mer informasjon om Søkelys i arbeidslivet 1/08

>> last ned tidsskriftet (pdf)

PS: Mediene har ikke omtalt denne undersøkelsen

SE OGSÅ:

Forsket på nederlandske livsstilsflyktninger i Norge

Heller polakk enn pakkis: Det ekskluderende arbeidsliv er kostbart

Utlending for alltid – Eliteinnvandrere med “nedslående historier”

statistikk

Mange vil tro at "vestlige" innvandrere gjør det bedre på arbeidsmarket enn "ikke-vestlige" innvandrere. Men slik er det ikke, viser sosiolog Liv Anne Støren i den nyeste utgaven av Søkelys på arbeidsmarkedet.

Det fins veldig lite forskning på innvandrere fra Vesteuropa,…

Read more

“Sovjet-liknende produksjonskvoter truer forskningsfriheten”

Kvantitet er blitt viktigere enn kvalitet: Nyliberal tankegods har for lengst holdt inntog i universitetene. Dette medfører strengere kontroll: I en ny handlingsplan er det snakk om at forskningstalentene skal ”fanges” og ”utnyttes”, kritiserer Gard Jenset, stipendiat ved Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen.

Handlingsplanen for forskerutdanning ved UiB vektlegger at stipendiatene skal gjennomføre på normert tid i så stor grad at det minner om Sovjet-liknende produksjonskvoter, skriver han:

– Handlingsplanen er preget av et institusjonsperspektiv hvor det overordnede målet framstår som den planmessige oppfyllelsen av nærmest Sovjet-lignende produksjonskvoter.

(…)

– Det er ikke selvsagt at stipendiatenes og universitetets behov sammenfaller i ett og alt, og slik sett er vel rapporten nokså dominert av en tellekant-tenkning. For UiB har det økonomiske konsekvenser om stipendiatene blir ferdig på normert tid eller ikke. For stipendiatene er det naturligvis en viss fordel i det å bli ferdig på normert tid, men er det viktigere å levere en god og gjennomarbeidet avhandling av høy kvalitet.

>> les hele teksten i På Høyden “PhD-fabrikken”

Professor Gjert Kristoffersen mener begrenset forskningsfrihet for stipendiater er veien å gå få å få flere til å avslutte innen “normert tid”. PhD-studenter som jobber med prosjekter som ikke passer inn, bør finne seg et annet universitet, sier han til På Høyden.

Samtidig skrev Bjarne Holm Jakobsen, geograf ved Københavns Universitet (KU), om lignende utviklinger i Danmark i kommentareren “Tidens totalitære strømninger” i Information. Han kritiserer økonomisk nyttetenkning, hierarkiske strukturer, der ansatte og studenter har mistet sin innflytelse: “En eksternt domineret bestyrelse og paralyserede ansatte ledere, i en hierarkisk struktur og uden demokratisk mandat, spiller magtens og afmagtens spil.”:

Universiteterne konkurrerer om politisk gunst, sælger deres uafhængighed til dem, der byder, og basisressourcer medgår i stort omfang til at etablere dele af universiteterne som virksomhedernes og virksomheden Danmarks forsknings- og udviklingsafdelinger.

Også når det gælder magtens kyniske misbrug af verdens grundlæggende og modsætningsfyldte vilkår til at tjene magtens spil, træder universitetet hjælpsomt til og understøtter magtens arrogance med pseudovidenskabelig spin og drømmen om fuld kontrol.

Han er også kritisk til de mange nye sentrene som er blitt etablert i det siste:

Vi ser for tiden, fra erhvervslivet og fra politiske interessenter, et så massivt opkøb af KU’s frie forskningsrum gennem etableringen af en række centre og anden påtvungen strategisk, samfinansieret og primært anvendelsesorienteret forskning, at det er vanskeligt at se den voldsomt indsnævrede, men bestemt fremragende tilbageværende grundforskning, som garantien for et langsigtet, uafhængigt, kritisk og bredt forskningsberedskab inden for alle kultur- og civilisationsbærende videnskabsgrene.

Universiteterne oplever et vedvarende fald i deres frie basisbevillinger, og betydelige dele af universiteterne kæmper med en kronisk underfinansiering af mange af sine forskere, af den langsigtede og brede grundforskning og af de stærke faglige videregående uddannelser, som også på sigt er en forudsætning for at opretholde faglig spændstighed og et kritisk fagligt beredskab.

>> les hele teksten i Information

SE OGSÅ:

For mye byråkrati, for mye toppstyring: Stjerneantropolog sier opp i protest

Blir ikke klokere av å studere raskere: Antropologi og “normert tid”

Etter kvalitetsreformen: Like bra feltforskning på kortere tid? – Intervju med Hedvig Bergem

“Effektivisering” og “kvalitetetsreformering”: Thomas Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

– Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Protests at Yale: When Walmart’s management principles run an anthropology department

Kvantitet er blitt viktigere enn kvalitet: Nyliberal tankegods har for lengst holdt inntog i universitetene. Dette medfører strengere kontroll: I en ny handlingsplan er det snakk om at forskningstalentene skal ”fanges” og ”utnyttes”, kritiserer Gard Jenset, stipendiat ved Institutt for…

Read more

Vestens lengsel etter “ukontaktede indianere”

“Skal vi ta kontakt eller ikke?” Nå har nesten to uker gått siden amazonas-indianerne i Peru, som hittil hadde levde skjult i regnskogen, er blitt kjendiser. Mediedekningen var som forventet basert på romantiske fantasier om den “edle villmann” og koloniale stereotypier, slik antropologi-bloggen CultureMatters påpeker.

Bildene om indianerne som “forsvarer seg med pil og bue” gikk verden rundt. De fleste aviser, også nordiske, var ukritiske mikrofonstativer for urfolksaktivistene i Survival International og Regnskogsfondet som bruker tvilsomme klisjeer for å “hjelpe” indianerne. De fokuserte på at indianerne var “ukontaktet”, at de levde “utenfor sivilisasjonen” (!) og derfor burde vernes mot illegale tømmerhogstfirmaene.

Men som antropologer ofte har påpekt, så finnes det ingen “ukontaktede indianerstammer”. “I en region som blev kolonisert for over 500 år siden, er det ikke mulig å leve uten kontakt med omverdenen, sier antropologen Karsten Pærregaard til politiken.dk i en av de få gode avisartikler om saken.

Men egentlig er det fullstendig irrelevant om de er ukontaktet eller ikke. For den egentlige saken dreier seg om kriminelle selskaper (ofte fra Vesten) som tar seg til rette i regnskogen og at alle mennesker – ukontaktet eller ikke – trenger støtte i deres kamp mot kriminell virksomhet.

Er indianere kun interessante når de er “ukontaktet”?

OPPDATERING: For et godt eksempel på rasisme se saken Berlingske Tidende som heter Verdens sidste vilde.

SE OGSÅ:

Finnes det ukontaktede indianere?

"Skal vi ta kontakt eller ikke?" Nå har nesten to uker gått siden amazonas-indianerne i Peru, som hittil hadde levde skjult i regnskogen, er blitt kjendiser. Mediedekningen var som forventet basert på romantiske fantasier om den "edle villmann" og koloniale…

Read more