search expand

Zweisprachigkeit wird unterdrückt

cover

Ursprünglich wurde im äussersten Südwesten der Steiermark sowohl slowenisch wie deutsch gesprochent. Seit 150 Jahren allerdings wird die slowenische Sprache zunehmend verdrängt. Dies zeigt der Grazer Ethnologe Klaus-Jürgen Hermanik in seiner jüngsten Publikation auf, meldet der ORF.

“Man versteckte die slowenische Sprache in der Steiermark so gut, wie es nur geht”, schreibt er in seiner Monographie “Eine versteckte Minderheit. Mikrostudie über die Zweisprachigkeit in der steirischen Kleinregion Soboth”. Mittels Archivstudien und anonymisierter Interviews erforschte der Ethnologe diesen Prozess.

Die slowenischsprachige Minderheit wurden von der Mehrheitsgesellschaft massiv bedrängt. Zweisprachiger Schulunterricht war kein Thema. Und ein Gefühl des Wir-steirischen-Slowenen ist nicht aufgekommen”.

>> weiter beim ORF

>> Besprechung des Buches auf H-Soz-u-Kult

>> Klaus-Jürgen Hermanik: Die versteckte slowenischsprachige Minderheit in der Steiermark (Artikel in “Trans – Internet-Zeitschrift für Kulturwissenschaften”)

SIEHE AUCH:

Dänen, Sorben, Rastafaris: Deutsche Minderheitenpolitik

Bilingualism and multiculturalism: New issue of Durham Anthropology Journal

cover

Ursprünglich wurde im äussersten Südwesten der Steiermark sowohl slowenisch wie deutsch gesprochent. Seit 150 Jahren allerdings wird die slowenische Sprache zunehmend verdrängt. Dies zeigt der Grazer Ethnologe Klaus-Jürgen Hermanik in seiner jüngsten Publikation auf, meldet der ORF.

"Man versteckte die…

Read more

I Danmark: Ikke begynn med osten!

cover

Da antropolog Jonathan Schwartz for første gang satte seg ved et dansk frokostbord i 1969 – forteller han – “rakte jeg uskyldigt min hånd frem mod skæreosten, og så råbte min svigerinde: Du må ikke begynde med osten!'”

Hva er typisk dansk? Er det enighet om “den danske måde”? Neida, viser Information. Dette gjør ikke saken lettere for ikke-dansker som vil gjerne tilpasse seg. Det er nok slik at rettene i en dansk frokost kommer i en spesiell rekkefølge. Men selv de tre forfattere til en fagbok om danskhet tar feil. De beskriver rekkefølgen slik:

“Sildeanretningen først, så de lune og kolde kødretter, fiskefilet, æg, salater, rejer og til slut osten.”

Lederskribent David Rehling kommenterer:

Nej, nej! Hvilken udansk skændsel! Som påpeget i dette blads anmeldelse af bogen kommer fiskefilet og rejer før kødet. De tre forfattere bør sendes til ugelang tvangsspisning på Ida Davidsens Smørrebrødsrestaurant.

Når selv landets førende eksperter i danskhed kan fejle så fatalt, er der da intet underligt i, at rigtige udlændinge kan komme galt af sted i ‘den danske måde’.

>> les saken i Information

>> les “Du må ikke begynde med osten! Integration og Identitet Anskuet Gennem Socialforskning” av Jonathan Schwartz

Omtalte fagbok om danskhet heter I hjertet af Danmark og er blant annet blitt omtalt i Danmarks Radio, Berlingske Tidende, Weekendavisen og Information

SE OGSÅ:

Dansker: “Lykkeligst fordi de er vikinger”

Dårlig integrerte dansker i Sverige?

Politisk korrekte svensker og islamofobe dansker?

– Ingen tilfeldighet at karikaturstriden brøt ut i Danmark

cover

Da antropolog Jonathan Schwartz for første gang satte seg ved et dansk frokostbord i 1969 - forteller han - "rakte jeg uskyldigt min hånd frem mod skæreosten, og så råbte min svigerinde: Du må ikke begynde med osten!'"

Hva er…

Read more

Doktoravhandling: Langtidssykemelding positivt for utbrente

Skal sykemeldte tilbake på jobb så fort som mulig? Nei, mener etnologen Mia-Marie Hammarlin fra Lunds universitet som har skrevet en doktoravhandling om utbrenthet. En langtidssykemelding kan nemlig gi uante muligheter og en positiv utvikling for de syke.

Forskeren sier at utbrentheten kan bli et verktøy for selvutvikling, spesielt for kvinner (hvorfor ikke for menn?) som etterhvert møtes i nettverk med andre utbrente:

Många börjar utveckla sina kreativa sidor. De målar, drejar, skriver, broderar, planterar, fotograferar och detta får dem att må bättre. Man skulle kunna betrakta nätverken som ett slags proteströrelser där de drabbade kräver respekt, jämställdhet, delat ansvar och balans mellan arbete och fritid.

>> les hele saken på Lunds universitet

>> Avhandlingens abstract (ikke tilgjengelig i fulltekst)

Sannsynligvis kan det samme sies om arbeidsledighet? Tida som arbeidsledig kan brukes like kreativt (er i hvertfall min erfaring).

Skal sykemeldte tilbake på jobb så fort som mulig? Nei, mener etnologen Mia-Marie Hammarlin fra Lunds universitet som har skrevet en doktoravhandling om utbrenthet. En langtidssykemelding kan nemlig gi uante muligheter og en positiv utvikling for de syke.

Forskeren sier at…

Read more

Barn blir ikke hørt

cover

Utlendingsforvaltningen tar ikke barnas interesser på alvor ifølge en ny studie fra Institutt for samfunnsforskning (ISF). Barn som søker asyl, visum eller familiegjenforening skal bli hørt og deres meninger skal bli tillagt vekt. Men slik er det ikke, forklarer forskningsleder og antropolog Hilde Lidén:

– Ikke alle i utlendingsforvaltningen ser hensikten med å snakke med mindreårige barn i følge med foreldre eller foresatte, sier forskningsleder . Mange, inkludert barnas foreldre, synes at barn bør skånes for påkjenningen med å uttale seg. Vi mener imidlertid at barn ikke bør beskyttes for inkludering og innsikt, snarere bør barna ses som viktige bidragsytere for å få sin sak belyst.

Forskerne Hilde Lidén, Hilde Rusten og Monica Five Aarset har gjennomgått gjeldende regelverk og praksis hos utlendingsdirektoratet, politiet og utvalgte utenriksstasjoner.

Studien viser at informasjonsinnhenting fra og om barn ofte fører til at saken tilføres nye og viktige opplysninger.

Forskerne foreslår at barns uttalerett nedfelles i den nye utlendingsloven, i likhet med prinsippet om barnets beste.

>> les hele saken på ISFs hjemmeside

>> last ned rapporten

SE OGSÅ:

UDI splitter familier

cover

Utlendingsforvaltningen tar ikke barnas interesser på alvor ifølge en ny studie fra Institutt for samfunnsforskning (ISF). Barn som søker asyl, visum eller familiegjenforening skal bli hørt og deres meninger skal bli tillagt vekt. Men slik er det ikke, forklarer…

Read more

DDR-Ritual wird immer beliebter

“Was zu DDR-Zeiten Jugendweihe hieß und aus Jugendlichen der DDR „sozialistische Persönlichkeiten“ machen sollte, hat in den vergangenen Jahren einen enormen Zulauf bekommen”, meldet die Berliner Zeitung

Die Organisatoren von Jugendfeiern sehen sich allerdings nicht mehr in der Tradition des Sozialismus. Sie beziehen sich auf eine über 150 Jahre alte Tradition der Jugendweihe und nennen das Fest heute Jugendfeier, lesen wir.

Das Blatt zitiert Ute Mohrmann, emeritierte Professorin für Ethnologie und Volkskunde der Berliner Humboldt-Universität, die sich mit dem Brauch der Jugendweihe nach der Wende beschäftigt hat. „Es gibt den Wunsch nach einem ritualisierten Abschied von der Kindheit“, sagt sie. Jugendfeiern seien heutzutage vor allem Geschenk- und Familienfeste.

>> weiter in der Berliner Zeitung

Auch vor 11 Jahren, in Focus Nr. 14 (1997) konnten wir ueber die Popularitaet der Jugendweihe lesen. Und auf YouTube gibt es jede Menge Jugendweihe-Videos

Solche Uebergangsriten sind ueberall auf der Welt verbreitet

"Was zu DDR-Zeiten Jugendweihe hieß und aus Jugendlichen der DDR „sozialistische Persönlichkeiten“ machen sollte, hat in den vergangenen Jahren einen enormen Zulauf bekommen", meldet die Berliner Zeitung

Die Organisatoren von Jugendfeiern sehen sich allerdings nicht mehr in der Tradition des Sozialismus.…

Read more