search expand

Neue Ausgabe von Ethmundo: Das Fest – ein ganz normaler Ausnahmezustand

Was waere ein Leben ohne Feste? Ob nun Feste in erster Linie zur Orientierung im Jahresablauf dienen wie die Einleitung zur neuen Ausgabe von Ethmundo suggeriert oder weil wir Feste brauchen weil der Mensch ein soziales Wesen ist – darueber kann man filosofieren bei der Lektuere der Schwerpunktthema der neuen Ausgabe von Ethmundo.

Ein Interview zum Schuetzenfest in Everswinkel ist genauso dabei wie Texte ueber St.Patricks Day in Irland, das balinesische Neujahresfest, ueber den ganz besonderen 15. Geburtstag in Mexiko und ueber die Feier des dritten Milleniums in Aethiopien (dort hat das 21. Jahrhundert erst vorgestern begonnen)

SIEHE AUCH:

Multimedia-Webseite: Feste – Bräuche – Traditionen in Europa

Was waere ein Leben ohne Feste? Ob nun Feste in erster Linie zur Orientierung im Jahresablauf dienen wie die Einleitung zur neuen Ausgabe von Ethmundo suggeriert oder weil wir Feste brauchen weil der Mensch ein soziales Wesen ist - darueber…

Read more

“Draußen nur Kännchen” – Ethnologe Asfa-Wossen Asserate redet ueber Deutschland

“Sagen Sie bitte einen hässlichen Satz, den es nur im Deutschen gibt”, sagt der ZEIT-Journalist. “Draußen nur Kännchen”, antwortet Ethnologe Asfa-Wossen Asserate: “Niemandem sonst leuchtet die Logik ein, warum man eine Tasse Kaffee nicht auch draußen trinken sollte.” Warum gibt es gerade in Deutschland »draußen nur Kännchen«? “Weil die Deutschen in vielerlei Hinsicht genormt sind; das hat mit der preußischen Vergangenheit zu tun”, meint der Ethnologe.

In dem Stil geht es munter weiter. Asfa-Wossen Asserate ist 1968 von Aethiopien nach Deutschland gekommen. Ueber Afrika aeussert er sich allerdings sehr abschaetzig mit der Standard-Phrase “Ich bin gegen Political Correctness”. Er hat offenbar nicht mitbekommen, dass es eben political correct ist, sich abschaetzig ueber Afrikaner zu aeussern (und Muslime etc). Man denke u.a. daran was Sarkozy neulich sagte: “The tragedy of Africa is that the African has never really entered into history … They have never really launched themselves into the future.”

>> zum Interview mit Asfa-Wossen Asserate in der ZEIT

SIEHE AUCH:

In Darkest Leipzig – Ethnologiestudent erfolgreich mit Buch über Leipziger Clans und Stämme

Deutschlandforschung: “Deutsche Hunde – Ein Beitrag zum Verstehen deutscher Menschen”

Ethnologe Leo Frobenius und der koloniale Blick auf Afrika

"Sagen Sie bitte einen hässlichen Satz, den es nur im Deutschen gibt", sagt der ZEIT-Journalist. "Draußen nur Kännchen", antwortet Ethnologe Asfa-Wossen Asserate: "Niemandem sonst leuchtet die Logik ein, warum man eine Tasse Kaffee nicht auch draußen trinken sollte." Warum…

Read more

Forsker på "Norges mest flerkulturelle menighet"

Den katolske St.Olav-menigheten i Oslo er “Norges mest flerkulturelle menighet” ifølge antropolog Sidsel Mæland. De troende kommer fra 138 ulike land. I St.Olav feirer de gudstjenester på polsk, vietnamesisk, tagalog, ungarsk, kroatisk, spansk, engelsk og norsk. Nordmenn er en minoritet og utgjør ca 40% av medlemmene og antakelig rundt 20% av kirkegjengerne.

Mæland holder på med et doktorgradsprosjekt der hun skal undersøke hvordan dette fellesskapet som går på tvers av språk og etnisitet faktisk fungerer. Likhetsdiskursen i kirken, som går ut på at alle katolikker deler de samme verdiene og har de samme behovene, ser ut til å fungere som en støtdemper mellom de ulike språkgruppene i kirken, sa hun da hun nylig presenterte prosjektet sitt.

De fleste katolikkene hun har snakket seg ikke som en religiøs minoritet, men som medlem av en verdensreligion. Kirken er universell og dette gjør nasjonale grenser uinteressante.

>> les hele saken (lenke oppdatert)

SE OGSÅ:

Fram med den dagligdagse kosmopolitismen

Slik skaper de et felles verdigrunnlag

Researches neo-paganism in an overwhelmingly Catholic society

Den katolske St.Olav-menigheten i Oslo er "Norges mest flerkulturelle menighet" ifølge antropolog Sidsel Mæland. De troende kommer fra 138 ulike land. I St.Olav feirer de gudstjenester på polsk, vietnamesisk, tagalog, ungarsk, kroatisk, spansk, engelsk og norsk. Nordmenn er en…

Read more

Doktoravhandling: Forskjellene mellom offentlige og muslimske skoler er overdrevet

friskoler-cover

Antropolog Åsa Aretun (Linköpings universitet) har vært på feltarbeid på en muslimsk friskole i Sverige i ett år. Igår forsvarte hun sin doktoravhandling Barns ”växa vilt” och vuxnas vilja att forma: Formell och informell socialisation i en muslimsk skola.

Debatten om muslimske friskoler er polarisert. Til Östgöta Correspondenten sier antropologen at debatten har et utpreget voksenperspektiv. En går utifra at skolen har en stor påvirkning på barnas utvikling. Men slik er det ikke:

– Men min forskning visar att det inte är så. Barn umgås framför allt med andra barn under skoldagen och det är i det samspelet, och i familjen, som barnen framför allt formas som individer.

Forskjellene mellom den offentlige skolen og muslimske friskoler er overdrevet, mener hun:

– Skolmiljöer är ungefär likadana. Elever umgås förbluffande lite med vuxna under en skoldag, utan nästan bara med varandra. De tycker att det är trist att vara tysta och att ägna sig åt skolarbete hela tiden och tar ofta möjligheten att tänja lite på gränserna. Så var det i den muslimska skolan också.

– Föräldrarna kopplar av lite grann och bevakar inte barnen lika hårt som om de hade gått i en kommunal skola. Men barn på muslimska friskolor är lika nyfikna på sin omvärld som andra barn och agerar därefter.

>> les hele saken i Östgöta Correspondenten

>> last ned doktoravhandlingen

SE OGSÅ:

– Elever fra muslimske friskoler klarer seg best

Antropolog: “Muslimske friskoler er for autoritære”

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

friskoler-cover

Antropolog Åsa Aretun (Linköpings universitet) har vært på feltarbeid på en muslimsk friskole i Sverige i ett år. Igår forsvarte hun sin doktoravhandling Barns ”växa vilt” och vuxnas vilja att forma: Formell och informell socialisation i en muslimsk skola.

Debatten om…

Read more

Norske antropologer som spioner for E-tjenesten?

Blant de ansatte i Forsvarets etterretningstjeneste fins også antropologer, forteller oberstløytnant Petter Lindqvist til VG. Vi får også vite at E-tjenesten har rekruttert nordmenn med bakgrunn fra Afghanistan, Pakistan og Iran og sendt dem ut som etterretningsagenter til Afghanistan. E-tjenesten etterspør nemlig språkkunnskap og kulturkunnskap. Det kommer frem i boken “Norges hemmelige kriger” skrevet av VG-journalist Tom Bakkeli. >> les hele saken i VG

Nå får vi ikke vite detaljene om antropologenes arbeidsfelt. Men i USA og England jobber flere og flere antropologer for militæret og etterretningsorganisasjoner. Denne militariseringen av antropologien er et av fagets mest omdiskuterte temaene, se bl.a. her:

Forskere som spioner? Etterretningsorganisasjoner betaler antropologer for å “forske“ på muslimer. I militære fagtidsskrifter brukes uttrykk som “kulturbasert krig“

The dangerous militarisation of anthropology

I Sverige: Antropologer utdanner soldater

Månedens antropolog: Tone Danielsen, rådgiver i Forsvaret

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

“Tribal Iraq Society” – Anthropologists engaged for US war in Iraq

San Jose: American Anthropologists Stand Up Against Torture and the Occupation of Iraq and AAA Press Release: Anthropologists weigh in on Iraq, torture at annual meeting

Blant de ansatte i Forsvarets etterretningstjeneste fins også antropologer, forteller oberstløytnant Petter Lindqvist til VG. Vi får også vite at E-tjenesten har rekruttert nordmenn med bakgrunn fra Afghanistan, Pakistan og Iran og sendt dem ut som etterretningsagenter til Afghanistan. E-tjenesten…

Read more