Hovedoppgaven handlet om den mangelfulle kvaliteten av tolketjenester. Nå jobber sosialantropolog Hilde Fiva med å utvikle den nye tolkeutdanningen ved Høgskolen i Oslo, melder HIO-Nytt.
Kirundi, tagalog, tigrinja og nordsamisk er prioriterte språk ved opptaket til det nye studiet tolking i offentlig sektor som HiO tilbyr fra høsten 2007. På sikt har HiO som mål å kunne tilby tolkeutdanning på språk som offentlige instanser har behov for. Alle som er interessert i tolkeutdanning oppfordres derfor til å søke, leser vi. Søknadsfristen er 25. mai.
I hovedoppgaven hadde Fiva spesielt pekt på to mangler:
(1) Manglende kvalitetssikring av tolketjenestene fører til at ukvalifiserte tolker blir engasjert.
(2) Mange innvandrere med dårlige norskkunnskaper får ikke tolk i viktige situasjoner og må klare seg på egenhånd.
Hovedoppgaven handlet om den mangelfulle kvaliteten av tolketjenester. Nå jobber sosialantropolog Hilde Fiva med å utvikle den nye tolkeutdanningen ved Høgskolen i Oslo, melder HIO-Nytt.
Kirundi, tagalog, tigrinja og nordsamisk er prioriterte språk ved opptaket til det nye studiet tolking…
L’Atelier du Plateau is a little neighbourhood theatre on top of hilly Belleville, near Parc Buttes Chaumont. After going down a narrow, cobbled-stoned cul-de-sac, one enters one, large white painted room under a high ceiling. A bar and a small kitchen (serving for the occasion quiche lorraine, vegetarian pizza, each for 3€, massalé de fruits de mer 7€ and gateau chocolat, also 3€), occupies a corner of the room, while low chairs circling red, oriental carpets marking the “stage” take up the rest of the space.
[teaserbreak]
Every sixth week or so, the slammeur and rappeur Dgiz hosts a slam poetry session here. Last Monday – the blue, blue day after the elections – it was packed, with more people standing than sitting. While many presented newly written texts about the elections or at least made reference to it, the example I will give here did not. (The lyrics of “Destiny” ).
Ucoc was one of the first slammeurs I discovered. Late a Friday night in early June 2006, I was standing in the open doorway in the tiny bar Plex y Glass in Rue Oberkampf, when a screaming man fought himself through the crowd right towards me. I had just returned to Paris after an adventurous trip in the suburb Fontenay-sous-Bois (find the post here), where I had attended my (second) first soirée slam. Ucoc’s colère (anger) convinced me instantly that finally, after many months of searching, I had found a focus for my research. As I post more videos here, it will be clear that Ucoc has a very particular style… Enjoy, or bon courage.
The saxophonist is the jazz musician Louis Sclavis. (The cellist Vincent Courtois did not play on this track).
Ucoc’s Myspace site can be found here and OMind, his cooperation with Chantal Carbon, here (with more videos). He is also a frequent contributor to the site www.generationslam.com
The introduction to slam, I can thank a person I had just met on a punk concert, just around the corner from where I lived at the time, in support of the accused after the anti-CPE protests (labour law) some months earlier. After discussing the protests for a while, he said – despite having participated in them himself – that he would like to introduce me to something that was far more important than street protests: poetry! (after quite a few months of dissatisfaction with this incomprehensible society, I had finally started to like it, so a comment like that pleased me immensely). A few days afterwards, he, a friend and colleague of him and the anthropologist headed for the suburbs and back to town again – and since then I haven’t been a week in Paris without attending at least one soirée slam…
L’Atelier du Plateau is a little neighbourhood theatre on top of hilly Belleville, near Parc Buttes Chaumont. After going down a narrow, cobbled-stoned cul-de-sac, one enters one, large white painted room under a high ceiling. A bar and a small…
Africans and all those who believe in cultural cooperation based on mutual respect and understanding of different identities and views, must register their presence and interest in these manifestations; we must support the campaign for the return of all cultural objects stolen or illegally obtained from our continent which are in public or private possession in the U.S.A. or in Europe.
In einem Gespraech mit der Presse will Christian Feest, Direktor des Völkerkundemuseums, nicht Stellung nehmen zur Forderung nach Rückgabe von Objekten. Er sagt lediglich:
Wir schaffen durch diese Ausstellung eine Vertrauensbasis, auf der wir besprechen können, was in Zukunft sein wird. Meine private Meinung ist, dass legistische Maßnahmen nicht viel bringen, auch nicht die Resolutionen der Unesco. Das müssen die ehemaligen Kolonialherren und die ehemaligen Kolonien untereinander regeln.“
In ganz Europa versucht man derzeit, die außereuropäischen Sammlungen vom Kolonialgeruch zu befreien, schreibt die Presse in einem zweiten Artikel.
Gestern wurde mit "Benin - Könige und Rituale. Höfische Kunst aus Nigeria" die erste Ausstellung des Wiener Museums für Völkerkunde seit seiner Renovierung eröffnet. Ein Großteil dieser Objekte wurde im Jahre 1897 aus Nigeria von den Briten nach einer Strafexpedition…
Tittelen og begynnelsen av teksten vil sannsynligvis skremme vekk en del nysgjerrige lesere på grunn av (unødvendig) vanskelig språk, men det blir mer spennende og forståelig etterhvert.
Antropologen utfordrer måten vi tenker om kulturvandel og kulturmøter på.
Et moteord i samfunnsfagene er “hybrid” eller “hybridisering”. Hybrider er blandingsprodukter – noe nytt har oppstått og overskredet gamle kategorier (slik oppfatter jo også mange innvandrere seg).
Men er det alltid så lurt å tenke i disse baner? Antropologen har studert et begravelsesrituale i Filippinene der to religioner møtes – den “tradisjonelle” religionen og den “moderne” protestantismen.
Han skriver:
I en verden hvor grenser stadig overskrides og kategoriskiller utfordres – eller i alle fall i en verden hvor antropologene i stor grad fokuserer på slike prosesser – har kombinasjonsteoriene, inkludert teorier om hybrider, fått en dominant rolle som modeller for forståelse av såkalte kulturmøter.
(…)
Men det kan synes som om vår bevissthet om og fokuseringen på hybridisering har medført at kategoriene nesten har overtatt hybridenes tidligere undertrykkede rolle; jo mer vi blir bevisst hybridene, jo vanskeligere blir det å opprettholde kategoriene som ontologiske enheter. Jeg (…) vil hevde at kategoriene slett ikke har mistet sin relevans, og spesielt ikke i slike prosesser som var operative i det beskrevne begravelsesritualet.
(…)
Det var umiddelbart fristende å tolke det kompromissfylte begravelsesritualet ved å henvise til teorier om synkretisering og hybriditet. Man skulle kanskje tro at vi her har et eksempel på at ulike trossystemer blandes sammen og skaper et nytt fusjonert fenomen sammensatt av ulike tradisjoner.
Dersom vi studerer begravelsesritualet utenfra og som en helhet består det unektelig av praksiser hentet fra ulike trossystemer. Hvis vi derimot trer inn i denne helheten, eller eventuelt oppløser den, og heller ser på hvilke elementer som er operative i den, ser vi at vi er i stand til å identifisere to parallelle tros- og praksissystemer, eller kategorier, som møtes, men som ikke nødvendigvis fusjoneres til en hybrid.
(…)
I tillegg til å finne ulike former for fusjoneringsprosesser kan vi identifisere prosesser hvor de møtende kategoriene ikke blandes sammen, men forblir ulike og til og med forsterker sin individuelle eksistens.
Juryen var ikke i tvil om hvem som har skrevet fjorårets beste artikkel i Norsk antropologisk tidsskrift: Vinneren var Jon Henrik Ziegler Remme med teksten Om tangens og meningsgenererende -prosesser i et begravelsesrituale i Ifugao, Nord-Luzon, Filippinene. Kåringen fant sted…
Når organisasjoner slås sammen og fusjonerer kan vi snakke om et kulturmøte. Det er kulturelle forskjeller mellom f.eks Microsoft og Yahoo eller mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø. Antropolog Lena Uldall driver Uldall Consult og har studert flere kommunesammenslåinger. I lederne.dk gir hun 10 råd “som kan give inspiration til, hvad ledere kan gøre, for at mødet mellem forskellige kulturer kan resultere i nye og gode samarbejdsrelationer.”
Kulturforskjellene har her altså ikke noe med innvandring å gjøre. Hver organisasjon har sin egen internkultur (måten å jobbe på, verdier etc). Hun innleder teksten slik:
At arbejde med kulturel forskellighed er vanskeligt, og det er en af de store udfordringer, ledere i det offentlige står overfor ovenpå kommunalreformen. Her i den første halvdel af 2007 handler ledelsesopgaverne meget om sikker drift, etablering af nyt it, telefonsystemer og nye beslutninger om retningslinjer og procedurer.
Medarbejderne vil i starten prøve at være positive og konstruktive overfor forandringen, så den første periode kan minde lidt om en fælles ”honeymoon”- oplevelse. Men efterhånden som tingene falder mere på plads, begynder frustrationerne omkring opgaveløsninger, snitflader mellem afdelinger og kolleger og kompetencesnakke. Frustrationer, der ofte vil afspejle de kulturforskelle, der er i organisationen.
Når organisasjoner slås sammen og fusjonerer kan vi snakke om et kulturmøte. Det er kulturelle forskjeller mellom f.eks Microsoft og Yahoo eller mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø. Antropolog Lena Uldall driver Uldall Consult og har studert…
Gestern wurde mit 
Juryen var ikke i tvil om hvem som har skrevet fjorårets beste artikkel i