search expand

Homoseksualitet og islam: Hvorfor er viljen til ikke å vite så betydningsfull?

En del muslimske lesber og homser gifter seg med hverandre for å ivareta æren og for å kunne utfolde sin seksuelle identitet bak fasaden, skriver Unni Wikan i en kronikk i Aftenposten. Homoseksualitet blant menn er utbredt og akseptert i mange muslimske samfunn, men tabubelagt som sosialt tema.

Antropologen begynte å interessere seg for homoseksualitet blant muslimer for 30 år siden da hun gjorde feltarbeid i det sørlige Arabia, forteller hun:

Her, i et strengt kjønnssegregert samfunn, kom jeg uforvarende over følgende fenomen: en del menn som beveget seg ubesværet blant kvinner uten burka, og som ved bryllup sang med kvinnene, mens menn var musikanter.

De inngikk i en egen rolle, kalt khanith (fra arabisk for kvinnelig, svak) og sto tydelig frem i landskapet: Med pastellfargete kjortler (motsatt mennenes hvite), og kvinnelig mimikk og stemmeleie. Seksuelt inntok de den passive rollen i homoseksuelle relasjoner. Sosialt var de akseptert.

Khanith kunne gå inn og ut av rollen. Hvis en khanith ønsket å gifte seg, kunne han gjennomgå en sosial forvandling. Klarte han å deflorere (penetrere) bruden på bryllupsnatten, ble han der og da en mann sosialt sett. Kvinner måtte nå ha på burka foran ham.

>> les hele kronikken i Aftenposten

SE OGSÅ:

“Populært studium”: Nyrevidert pensum i homoforskning

Kristne om hijab, sex og homofili

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

En del muslimske lesber og homser gifter seg med hverandre for å ivareta æren og for å kunne utfolde sin seksuelle identitet bak fasaden, skriver Unni Wikan i en kronikk i Aftenposten. Homoseksualitet blant menn er utbredt og akseptert i…

Read more

Statsborgerseremonien: “Føler du deg norsk nå?”

Antropolog Long Litt Woon skriver kritisk om medias dekning av statsborgerseremonien: “Føler du deg norsk nå?” var en gjenganger i mediedekningen av seremonien:

For mange “gamle” nordmenn, er norsk identitet en fast størrelse. Derfor får vi som er “nye” nordmenn ofte spørsmål om vi er blitt norske eller i alle fall “mer norske”. Det som forblir usagt, er en antagelse om at mer norskhet gir mindre plass til andre identiteter, i mitt tilfelle malaysiskhet.

Hun mener at det ikke bare er hva nye nordmenn føler som er interessant, men også hva de “gamle” føler om de “nye”. Hun minner om “ydmykende oppmøter hos politiet for å få fornyet oppholdstillatelsen” og må derfor konkludere at for henne “var en av de beste tingene med å bli norsk statsborger å slippe å møte opp årlig hos Politiets utlendingsseksjon”.

Både interiørarkitekturen og saksbehandlingsrutinen er lagt opp til å få brukerne til å føle seg liten, usynlig og lite velkommen. Det er lite som vekker gode følelser for Norge hos Politiets utlendingsseksjon. (…) Det er dagliglivets møter før og etter seremonien som kan få nye nordmenn til å føle seg norske.

(hun glemmer ventetiden: det tok alltid rundt tre timer før det var min tur)

>> les hele teksten i Aftenposten

Mediedekning

Aftenposten: Lovet troskap til Norge

Bergens Tidende: Ble ønsket velkommen som norsk statsborger

“Som norsk statsborger lover jeg troskap til mitt land Norge og det norske samfunnet, og jeg støtter demokratiet og menneskerettighetene og vil respektere landets lover.” Dette må de nye nordmenn love.

Jeg ville aldri avgitt et slikt løfte. Som Knut Olav Åmås skrev tidligere:

Er det mer servilitet Norge trenger? Lojalitet mot “samfunnet” er et svik mot demokratiet, skrev Hans Fredrik Dahl nylig. Det bærer i seg større lojalitet, dypere troskap å være en kritisk samfunnsborger. Individualismen hylles, men til syvende og sist er Norge et knallhardt konsensussamfunn der meninger endres i takt. Og det finnes en maktnaivitet som alltid tror at staten og myndighetene er på innbyggernes side.

gaveboka IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) har laget en informasjonsside om statsborgerseremonien der en også kan laste ned gaveboka til de nye nordmennene (last ned del 1 og del 2). Bloggeren Inanna (en anonym antropolog) har tatt en kjapp titt og oppdaget en del skjulte budskaper:

– For all del – ikke reproduser dere slik at dere gjør landet helt ugjenkjennelig fargemessig eller på annet vis. Husk – deres menn kan være hjemme så kan deres kvinner komme seg ut for å vaske rumpene til våre eldre og våre barn.

– Vi er snille og lar dere få lov til å bli i landet men husk å være fornøyd og ikke klag. Vi liker ikke sutring og utakknemlighet i dette landet.

– Ja vi elsker dette landet som er overbevist om at menneskerettigheter og demokratiske prinsipper er begreper alle er enige om betydningsmessig og som er særnorske fenomener.

>> les hele innlegget: “Velkommen som ny statsborger”

Sistnevnte ble også tatt opp under et av innleggene under seremonien ifølge IMDI:

Festtaler i Vest Agder, integreringsrådgiver Loveleen Brenna, har indisk familiebakgrunn, men har selv trått sine barnesko i Kristiansand.
– Mange er opptatt av å understreke det norske samfunnets humane og liberale verdier. Til det sier jeg noen ganger: Men dette representerer jo det samme som Mahatma Gandhi snakket om. Verdiene vi slutter oss til er unviserselle – i et stadig mer globalisert Norge, sa hun.

Institutt for samfunnsforskning (ISF) arrangerte et debattmøte om seremonien i november. Det var delte meninger om gaveboken Velkommen som ny statsborger, leser vi. Forsker Grete Brochmann mente den er litt kjedelig men samtidig “interessant som uttrykk for den norske statens selvdefinisjon”. – Dette er jo ideologi i ren form, hevdet Brochmann. >> les mer og last ned innleggene på ISFs hjemmeside

Boka er allerede tidligere blitt slaktet av Knut Olav Åmås: “Her er det den etablerte norske elite som feirer seg selv og sitt land”, se Det er typisk norsk å være norsk

SE OGSÅ:

Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

17.mai, nasjonale symboler, særtrekk, drømmer og andre pinligheter

David Graeber: There never was a West! Democracy as Interstitial Cosmopolitanism

gaveboka

Antropolog Long Litt Woon skriver kritisk om medias dekning av statsborgerseremonien: "Føler du deg norsk nå?" var en gjenganger i mediedekningen av seremonien:

For mange "gamle" nordmenn, er norsk identitet en fast størrelse. Derfor får vi som er "nye" nordmenn…

Read more

“Der geteilte Schmerz ist der Kern jener teilnehmenden Beobachtung”

Er lässt sich schlagen, beschneiden, bespucken und mit Exkrementen beschmieren. Um Gedanken und Gefühle der Einheimischen besser zu verstehen, ist ein echter Ethnologe zu fast allem bereit, schreibt Ethnologe Nigel Barley in der NZZ Folio zum Thema Schmerz.

Schmerz ist nicht nur etwas Negatives, zeigt er an mehreren Beispielen – das betrifft auch Ethnologen schreibt er in seinem bekannten humoristischen Stil:

Denn der geteilte Schmerz gilt als unschlagbarer Beweis für die Ernsthaftigkeit der ethnologischen Absicht, für Sympathie und Empathie mit den Gastgebern. Der geteilte Schmerz ist der Kern jener teilnehmenden Beobachtung, die gleichsam das einzige intellektuelle Kapital des forschenden Subjekts ausmacht.

(…)

Knaben wird bei der Erektion der Penis aufgeschnitten, damit er sich öffnet wie eine Blüte. Oder sie treiben sich Nadeln durch Nase und Zunge. Erwachsene Männer schlitzen sich ihre Genitalien mit Glasscherben auf. Mädchen wird die Klitoris abgeschnitten, ihre Lippen werden durchbohrt oder ihre Füsse gefesselt. Rücken und Gesichter und Bäuche werden mit stumpfen Nägeln gestochen, aufgeschlitzt, tätowiert. Leute werden entstellt und verstümmelt und verkrüppelt. Die menschliche Kultur ist voll von Schmerz. Zum Teil wird er sogar freiwillig erlitten. Denn Schmerz ist eine wichtige kulturelle Ressource.

Sogar wir Westler wachsen in einer Ökonomie des Schmerzes auf. Als Kind erklärte man mir, dass Christus auch für mich gelitten habe. Auch ich würde durch Leiden erlöst, und falls ich einmal zu leiden hätte, sollte ich ihm meinen Kummer und Schmerz darbringen.

Schmerz hat “spirituelle Funktionen”, deshalb haben vermutlich Reformer, die gegen die Brutalität schmerzhafter Rituale zu Felde ziehen, so wenig Erfolg, schreibt Barley.

>> zum Text in NZZ-Folio “Ein Schmerz und eine Seele”

Den Text gibts auch auf Englisch und der Uebersetzung vorzuziehen. Mir ist aufgefallen, dass im deutschen Text Begriffe vorkommen, die man nicht mehr in der Ethnologie benutzt – wie etwa “Naturvölker” oder “Stamm”. Dies liegt an der Uebersetzung. Bailey spricht nicht von “tribes”:

The words of an anthropologist describing his initiation into a men’s masking society in East Africa.

wird so uebersetzt:

Mit diesen Worten schildert ein Ethnologe seine Initiation in eine Maskengesellschaft der Männer in einem ostafrikanischen Stamm

SIEHE AUCH:

Selbstkreuzigung unter Christen: Wenn Religion zum “Theater” wird

Talking about “Tribe” – Moving from Stereotypes to Analysis (Africa Policy Information Center)

Ethnologe Leo Frobenius und der koloniale Blick auf Afrika

Fremde Feinde: Von Ethnologen und ihren Informanten

Feldforschung bei den Tuareg: Makkaroni mit Tomatensauce – monatelang!

Er lässt sich schlagen, beschneiden, bespucken und mit Exkrementen beschmieren. Um Gedanken und Gefühle der Einheimischen besser zu verstehen, ist ein echter Ethnologe zu fast allem bereit, schreibt Ethnologe Nigel Barley in der NZZ Folio zum Thema Schmerz.

Schmerz ist nicht…

Read more

Auch die Swisscom hat eine Ethnologin

Swissinfo schreibt ueber die Swisscom-Ethnologin Stefana Broadbent, die untersucht, wie Kommunikations-Technologie im täglichen Leben eingesetzt wird. “Wir gingen zu den Menschen nach Hause, fragten sie, wie sie ihr tägliches Leben gestalten, organisieren, wie sie ihre Zeit verbringen und natürlich auch, was für Kommunikations-Technologien sie zu Hause einsetzen”, erklärt Stefana Broadbent gegenüber swissinfo.

Die Ergenisse sind bereits vor einigen Monaten veroeffentlicht worden:

– Das Festnetztelefon (da unten noch rege in Gebrauch, hier in Norwegen am Verschwinden) ist ein kollektiver Kommunikationskanal, der von der ganzen Familie benutzt wird

– Das Mobiltelefon dagegen wird individuell genutzt. 80% der Gespräche findet mit vier Personen aus dem naeheren persoenlichen Umfeld statt.

– SMS ist ein Intim-Kanal und schickt man nur an Freunde und an seine Familie

– Email ist der administrative Kommunikationskanal

Sie untersuchte auch Blogging, IP-Telefonie und wie sich diese Kommunikationsformen gegenseitig beeinflussen.

>> zur Geschichte bei Swissinfo

Mehr zu dieser Studie gibts in der Business Week und Lunch Over IP.

SIEHE AUCH:

Ethnologen helfen westlichen IT-Firmen, den Zukunftsmarkt Asien zu verstehen

So helfen Ethnologen mit Big-Brother-Videos bei der Marktforschung

Ethnographisches Wissen in der Organisationsberatung

E-mail has become the new snail mail – Text Messaging on Rise

Microsoft anthropologist: Let people be online at work or risk losing stuff!

INTEL is hiring more than 100 anthropologists

Swissinfo schreibt ueber die Swisscom-Ethnologin Stefana Broadbent, die untersucht, wie Kommunikations-Technologie im täglichen Leben eingesetzt wird. "Wir gingen zu den Menschen nach Hause, fragten sie, wie sie ihr tägliches Leben gestalten, organisieren, wie sie ihre Zeit verbringen und natürlich auch,…

Read more

Ethnologen protestieren gegen Mel Gibsons „Apocalypto“

Wissenschaftler und Studierende des Faches Altamerikanistik und Ethnologie (IEA) der Universität Bonn protestieren gegen den aktuellen Film von Hollywood-Star Mel Gibson, meldet Kultur in Bonn. In „Apocalypto“ werde ein “Zerrbild der mesoamerikanischen Hochkultur“ gezeichnet, dass der wissenschaftlichen Forschung nicht ansatzweise gerecht werde. Gibsons Film sei “auf den Spuren einer kolonialistischen Propaganda”.

In ihrer Stellungnahme schreibt das Institut, dass die Maya als “kulturloses und primitives Volk disqualifiziert” wuerden. Der Film habe das Potential, weiteren Nährboden für den ohnehin schon bestehenden Rassismus gegen die heutige Mayabevölkerung in den Staaten Mexiko, Guatemala, Belize, Honduras und El Salvador zu schaffen.

>> zur Stellungnahme der Ethnologen

Der Film hat bereits auf diversen Ethnoseiten zu Diskussionen gefuehrt. Fuer eine Zusammenfassung, siehe Savage Minds: Apocalypto Roundup.

UPDATE: Siehe auch die Reaktionen auf der Website der European Association of Mayanists (WAYEB ).

SIEHE AUCH:

Disney-Film depicts indigenous people as involved in cannibalism

Pfusch in Ethnologie-Filmen?

An exhibition and the movie Indigènes: The French, colonialism and the construction of “the other”

“Leben wie in der Steinzeit” – So verbreiten Ethnologen Vorurteile

Wissenschaftler und Studierende des Faches Altamerikanistik und Ethnologie (IEA) der Universität Bonn protestieren gegen den aktuellen Film von Hollywood-Star Mel Gibson, meldet Kultur in Bonn. In „Apocalypto“ werde ein "Zerrbild der mesoamerikanischen Hochkultur“ gezeichnet, dass der wissenschaftlichen Forschung nicht ansatzweise…

Read more