search expand

Unge fedre er annerledes

(via Kilden) Nærhet til barna er blitt viktigere for dagens fedre. Mens kvinnene har rykket ut av familien, har mennene rykket inn, skriver antropolog Maruska la Cour Mosegaard i Webmagasinet Forum for køn og kultur. Antropologen har forsket på tre generasjoner fedre.

Nærværet, forstått som muligheten for tid og tilknytning i forholdet til sine barn, er blitt mer akseptert og blitt muliggjort gjennom strukturelle tiltak som fedrepermisjon o.l. for menn som ønsker det. De fleste yngre fedre i undersøkelsen understreker viktigheten av far-barn relasjonen.

”Nærværende fædre” kan en i den forstand se som en “nyhet i verdenshistorien”, skriver hun:

De er de første fædre, der taler om nærvær. Uden at udelukke, at fædre i dag bruger meget (mere) tid med deres børn, mener jeg derfor, at det særligt er i deres insisteren på nærvær, at de adskiller sig fra deres fædres generation. Hvor fædre tidligere, som den pensionerede landmand, havde børnene omkring sig, så skal og vil nutidige småbørnsfædre derimod være omkring deres børn.

(…)

Når mændene insisterer på nærhed, er det også en måde at tale sig op imod den ideologiske vægt, moderskabet har i vores kultur: Mor er tæt på, far er fjern, hun er nærværende, han er fraværende, hun er omsorgsfuld, han er hård og kontant.

(…)

Historisk set har det voksende lægevidenskabelige fokus på kvindens rolle i reproduktionen og hendes omsorgsgivende funktion i forhold til det spæde barn været med til at legitimere stadigt stærkere bånd mellem mor og barn. Det har samtidig skabt en kulturel kløft mellem fædre og børn.

Nutidige fædres insisteren på nærhed må ses i forhold til denne intimisering og ideologisering af moderskabet. Der er både tale om en retorisk insisteren, hvor de benytter sig af de ord, som hidtil har været brugt i talen om kvinders forhold til børn – og om en praksis, hvor de insisterer på at have en tæt relation til barnet uden om moderen.

(…)

Som mand og far er det ikke længere nok at være tæt på sin ægtefælle, man skal derimod i lighed med moren være tæt på sit barn. Nærheden opfattes som et gode – af den enkelte og af samfundet. Kommer det for eksempel til en skilsmisse, er det den forælder, som kan påvise en tæt tilknytning til barnet, der får retten til samvær.

For børn er noget, man i dag gør sig fortjent til. Børn er blevet væsner, som forældre skal være opmærksomme på, personer med egne behov og personligheder, der skal tages hensyn til. Man skal kende og forstå sit barn for at være en god forælder. Og kendskab og forståelse kommer ikke uden nærhed, uden at man bruger tid sammen med og er tæt knyttet til sit barn. Nærheden bliver derved basis for det gode forældreskab, udfra hvilket man kan påberåbe sig en autoritet.

>> les hele teksten i Forum for køn og kultur

SE OGSÅ:

Forsvarer sin avhandling i sosialantropologi om far-sønn-forholdet

In å være hjemme-alene-pappa

Hovedoppgave om muslimske menn: “Jeg vil ikke være barnas sjef, jeg vil være barnas venn”

(via Kilden) Nærhet til barna er blitt viktigere for dagens fedre. Mens kvinnene har rykket ut av familien, har mennene rykket inn, skriver antropolog Maruska la Cour Mosegaard i Webmagasinet Forum for køn og kultur. Antropologen har forsket på…

Read more

Nyrike er annerledes

– Jag är övertygad om att människor som har mycket pengar tycker att de är lite bättre. De har möjlighet att vidga sina vyer och kan uppfatta andra som inskränkta, sier sosialantropolog Anneli Ståhlberg. Etter å ha studert nordamerikanske indianer holder hun nå med en doktorgrad om den engelske overklassen.

I et intervju med Hallands Nyheter forteller hun blant annet om forskjellen mellom rike og nyrike.

Vi leser:

Den som har både social prestige och pengar konsumerar annorlunda än den som är nyrik. Den engelska överklassen väljer ofta det nedtonade framför det vräkiga. De köper till exempel skräddarsytt hellre än designerkläder med stora loggor.

– De handlar på Saville Row för att de vet att de får enormt god kvalitet och för att de inte har något att bevisa. Och är man inte insatt så känner man inte igen de diskreta prestigemarkörerna.

Den som själv har skrapat ihop sin förmögenhet tenderar att vilja visa upp sin rikedom på ett annat sätt. Anneli Ståhlberg nämner miljonärsmässan i Cannes, där besökarna bland annat kunde köpa diamanttäckta mobiltelefoner.

>> les hele saken i Hallands Nyheter

>> mer info om prosjektet (Lunds universitet)

>> Aldrig har vi shoppat som nu … (Svenska Dagbladet, 23.1.06)

TIDLIGERE OMTALE:

Shoppa dyrt – och köp dig en ny identitet

SE OGSÅ:

– Lite forskning på elitene

– Viktig å vite hva folk oppover i systemet tenker

Antropolog: Uten dress ingen makt

- Jag är övertygad om att människor som har mycket pengar tycker att de är lite bättre. De har möjlighet att vidga sina vyer och kan uppfatta andra som inskränkta, sier sosialantropolog Anneli Ståhlberg. Etter å ha studert nordamerikanske…

Read more

Hvordan har misjonærene påvirket nordmennenes verdensbilde?

Flere tusen nordmenn fikk sitt første møte med andre folkeslag gjennom misjonen og Norge var det landet som hadde flest misjonærer per innbyggere. Et nytt forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen skal undersøke hvordan misjonærene påvirket nordmennenes verdensbilde, melder På Høyden.

Prosjektet heter Norwegian Missionaries. Practice and representation in the formation of ‘self’ and ‘other’, 1870-2005 og involverer tre historikere, en sosialantropolog, en religionsviter og en nordisk filolog. Prosjektet skal føre til flere utstillinger.

Antropolog Hilde Nielssen sier:

– Med disse utstillingene ønsker vi å provosere litt, ikke først og fremst misjonærene, men alle andre. Det er ganske utrolig hvilken legitimitet deres formidling av kulturen hadde i samfunnet, og tiden er moden for å trekke dem fram igjen og røske litt opp i våre oppfatninger.

Hun forklarer:

– Misjonærenes formidling må ses i en kolonial, kulturell sammenheng. Fotografiet var et viktig redskap for dokumentasjon i det koloniale prosjektet. Misjonærene formidlet religion, men drev samtidig kulturformidling. Det må vi ikke glemme.

(…)
– Misjonærene skrev bøker, de laget utstillinger som gikk landet rundt og de publiserte fotografier. Mange av bildene videreførte datidens europeiske konvensjonelle måter å fotografere utenomeuropeiske folk på. Slike bilder ble viktige for dannelsen av oppfatninger om etnisitet og raseteori.

(…)

– Det ble tatt bilder for å klassifisere folk etter rase eller stammetype. Den gangen var det helt uproblematisk og få stilte seg kritisk. Misjonsbøkene med historier fra ”bushen” ble trykt opp og solgt i betydelig flere eksemplarer enn våre største og mest anerkjente forfattere.

>> les hele saken i På Høyden

>> Prosjektets hjemmeside

Ser ut til at Nordens mørke kolonialhistorie begynner å få mer oppmerksomhet?

SE OGSÅ:

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Nytt forskningsprosjekt om dansk slaveri i Karibia

Forsker på lavkastene i gammel dansk koloni

Ny bok: “Kolonialismens svarta bok”

Boka “Kampen om fortiden” av Thomas Hylland Eriksen lagt ut på nettet

Menneskeutstillinger og myten om hvit overlegenhet

Flere tusen nordmenn fikk sitt første møte med andre folkeslag gjennom misjonen og Norge var det landet som hadde flest misjonærer per innbyggere. Et nytt forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen skal undersøke hvordan misjonærene påvirket nordmennenes verdensbilde, melder På Høyden.

Prosjektet…

Read more

Bedre arkitektur = bedre samfunn?

(LENKER OPPDATERT 5.9.2020) New Urbanism er en populær retning innen arkitekturen som vil skape et mer sosialt bylandskap med innbyggeren istedenfor bilen som utgangspunkt I en kronikk i Aftenposten advarer antropolog Bengt Andersen for overdrevet eufori. Bedre arkitektur fører ikke nødvendigvis til et bedre bomiljø. Sammenhengene er mer komplekse.

Bengt Andersen har nemlig gjort feltarbeid i i et av nyurbanistenes mest kjente byutviklingsprosjekter Kentlands i staten Maryland, USA. “Det feltarbeidet avdekket, var at politikernes og planleggernes visjoner og intensjoner er én ting, mens beboernes faktiske handlinger ofte er noe helt annet”, skriver han:

Folk brukte bilen stort sett hele tiden, de sosialiserte ikke med naboene slik det var forutsatt – og mange mer eller mindre subtile ekskluderingsmekanismer var et stort hinder for mangfold. Enkeltindividers handlinger viste seg ikke overraskende å være vanskelig å forutse.

(…)

Lokalisert i et område med stort etnisk og klassemessig mangfold, lå Kentlands som en enklave dominert av hvite (over 90 %) fra den øvre middelklassen. Akkurat som Aker Brygge.

Også i Kentlands var det en materiell faktor som i stor grad påvirket befolkningssammensetningen, nemlig eiendomspriser. Ved at inngangsbilletten til Kentlands var dyr, ekskluderte en automatisk alle som ikke hadde den nødvendige kjøpekraften.

>> les hele kronikken i Aftenposten: Den rosenrøde fortiden

Flere tekster av Bengt Andersen

Bymiljø etter gamle idealer: Mesteparten av det som er bygd i USA etter 1945, har vært en katastrofe for lokalsamfunnene, mener tilhengerne av nyurbanismen (Tekninsk Ukeblad, 6.5.04)

Bengt Andersen: Making Territory in Urban America: New Urbanism and Kentlands (pdf) (Hovedfagsstudentenes Årbok 2001 Sosialantropologi)

Bengt Andersen og Sondre Sommerfelt: Er vi stedløse? (Localmotives.com)

SE OGSÅ:

Antropologisk byforskning – nytt temanummer av Tidsskriftet Antropologi

Tverrfaglig forskningsprosjekt avslører romantiske forestillinger om Grünerløkka

(LENKER OPPDATERT 5.9.2020) New Urbanism er en populær retning innen arkitekturen som vil skape et mer sosialt bylandskap med innbyggeren istedenfor bilen som utgangspunkt I en kronikk i Aftenposten advarer antropolog Bengt Andersen for overdrevet eufori. Bedre arkitektur fører ikke…

Read more

Social geography – Place de la République

Under me, Europe spreads, slightly convexly, out. The cities look like illuminated versions of ancient town maps. It’s such a nice weather to fly in. I don’t feel like doing what I usually do on this 2 hours and 20 minutes flight between Paris and Oslo, (which is to go through the generous little pile of newspapers Air France is providing – Le Monde (centre-left, a bit intellectual), Le Figaro (right), Libération (left, 68-ish) and once in a while L’Humanité (communiste) or the economist paper L’Echo. There are always a number of issues very relevant to my thesis. Instead, I’ll flash around with my chic (loaned) white MacBook and get some writing done.
[teaserbreak]
This time in Paris, I tried living at Place de la République. It wasn’t extremely successful as I at least once a day found myself following the same trajectories eastwards or north. Purely geographically, Place de la République is situated in East Paris, but socio-geographically it constitutes an interesting border phenomenon. At the corner of the huge Hausmannian square I was unfortunate to live – westwards in the direction of Les Grandes Boulevardes with Gallerie Lafayette and the likes – there are loads of tourists and shoppers and quite fancy looking people. Just a little north of this, up Boulevard de Magenta in the direction of Gare de Nord, one passes one ethnic community after the other, particularly various South Asians and West Africans. I cycled up Major Delanoë’s nice new bicycle lane along the boulevard several times – to visit a friend in the 18th district just behind the shimmering white Sacre Coeure, and to attend a couple of events (slam poetry, of course and a discussion of art and migration with Edouard Glissant…) at the festival in relation to the international day of migrants in the strongly African Goutte d’Or neighbourhood. The direction I went even more often, however, was straight east, across the Canal where Amelie went to throw her little stones (in order to relax :-) ) and into Belleville. In January, I’ll be moving 10-15 minutes by foot from Place de la République, just in this direction! And I’m looking so much forward to it!

Of all the 6-7 places I’ve been living in Paris, there is none I’ve looked so much forward to move to as this flat in Rue du Faubourg du Temple (faubourg means in fact inner suburb, and when a street is called faubourg something it means that it’s sort of the suburb of the street with the same name – thus there exists a Rue du Temple). Rue du Faubourg du Temple goes from Place de la République, a space even more significantly on the border than I’ve described until now, and Place de Belleville. Place de Belleville is a symbol of immigrant Paris, of course, with Jews and Muslims and East Asians (and the anarchic regionally migrated artisans during the Paris Commune…).

(For some reason, it’s such a convivial atmosphere on this Air France flight. The purser and captain are once in a while proclaiming that they’re so sorry for the delay, and the crew comes around checking if we’ve got enough water of French wine, and now the shaven headed North African French steward is doing magic tricks for the little girl sitting on my row – which she afterwards retells to her father, who has been sleeping. I prefer Air France so much to the other companies flying to Paris. – He’s really an entertainer; now he makes a little Christmas bonhomme stand up in his hand, to the enjoyment of more passengers than the little girl –. Not just because of all their newspapers, French wine and the fact that they’re the only company flying to terminal 2 (making the arrival at Charles de Gaulle very much easier). I think perhaps I like flying Air France because the continental experience lasts longer. When you enter an SAS plane you’re already home, sort of.)

Well, east-west Rue du Faubourg du Temple runs between mainstream republican Paris (Place de la République) and the epitome of Belleville. South-north it separates sort of a classical Parisian neighbourhoodesque (according to my soon-to-be flatmate) area, where, as I mentioned, Amelie Poulain trew the small stones in the canal to calm down, and a more “ethnic Paris” (again according to this flatmate).

– Wops, there Oslo is coming up, small and brightly shining… I see the stadium Valle Hovin very brightly lit, so my home shouldn’t be so far from that. I hear the good-humoured stewards practice some Norwegian (“Garrrderrrmoen”… “tusen takk…”), and talk about laisser les gens detendre…. – When they pronounce the “thank you very much” in Norwegian, some people start clapping so obviously they don’t mind the little delay and is relaxing all right…). Now, I should wrap up this post, before we land. I hear the girl retells what the great magician did to some of the friends of the family.

Under me, Europe spreads, slightly convexly, out. The cities look like illuminated versions of ancient town maps. It’s such a nice weather to fly in. I don’t feel like doing what I usually do on this 2 hours and 20…

Read more