search expand

Wie nützlich ist der Begriff “Kultur” in der Zuwanderungsdebatte?

Kultur ist einer der schwierigesten Begriffe in der Ethnologie. Nachdem die allermeisten Ethnologen ihn immer weniger benutzen, ist er besonders bei Nationalisten und lautstarken Islamkritikern beliebt. Karin Nungeßer hat im Freitag einen schoenen Text zum Nutzen des Begriffs “Kultur” in der Debatte um Zuwanderung in Deutschland geschrieben – inspiriert von einem offenbar umstrittenen Film (Knallhart):

Die Botschaft, nicht nur im Film, lautet: Wenn wir Zusammenstöße vermeiden wollen, müssen wir wachsam sein – und ihnen im Zweifelsfall besser aus dem Weg gehen. Die Unterscheidung zwischen “uns” und “den anderen” wird dabei ebenso vorausgesetzt wie legitimiert – mit dem fatalen Effekt, dass jede Differenz, die “Ausländer” betrifft, als potenziell bedrohliche wahrgenommen wird.

Hier ist “Kultur” der zentrale Begriff, um zwischen “uns” und “den anderen” zu unterscheiden.

Keine einfache Sache offenbar, denn das Statistische Bundesamt hat mittlerweile nicht weniger als zehn verschiedene Kategorien von “Menschen mit Migrationshintergrund”, z.B.

– “Ausländer”,
– “Spätaussiedler”
– “Eingebürgerte”
– “Deutsche mit einseitigem Migrationshintergrund”
– “Deutsche nach ius-solis-Regelung”
– hier geborene Kinder, die sich spätestens mit 23 Jahren zwischen ihrer deutschen und ihrer nicht deutschen Staatsangehörigkeit entscheiden müssen.

Diese “anderen Deutschen” (zu denen ich laut dieser Definition also auch zugehoere) machen über 15 Millionen Menschen und damit knapp ein Fünftel der Gesamtbevölkerung Deutschlands aus.

Die Freitag Autorin zitiert Ethnologen Martin Sökefeld, der feststellt, dass der Gebrauch von “Kultur” als geteilter Bestand von Gruppen sich in der Ethnologie weitgehend erledigt hat:

Zu groß ist das Bewusstsein, dass Kultur von Menschen in ihrer sozialen Praxis geschaffen wird, dass sie daher Konflikten unterliegt und sich permanent verändert. Deshalb haben die Angehörigen einer Gruppe kaum durchgängig ein und dieselbe Kultur – auch wenn genau das behauptet wird. So wenig die autochthone Bevölkerung also samt und sonders auf die Werte von Christentum und Aufklärung verpflichtet werden kann, so wenig unterliegen Migranten und Migrantinnen einer eigenen “Kultur”, die ihr Denken und Handeln bestimmt.

Sie schreibt auch von einer Studie unter muslimischen Kopftuchtraegerinnen, die – nicht ueberraschend – folgendes ergab:

So gaben zwar 95 Prozent als wichtiges Lebensziel an, ihren Glauben leben zu wollen. Die meisten von ihnen – fast 80 Prozent und damit ungefähr genauso viele unter den kopftuchlosen deutschen Frauen – sehen es jedoch als ebenso wichtig an, “möglichst frei und unabhängig zu sein”.

Ihre Schlussfolgerung:

Wenn offenbar selbst streng religiöse Muslimas in Deutschland mit einem Mix aus traditionellen und modernen “westlichen” Werten leben, ist die Idee einer kulturellen Differenz zwischen “uns” und “denen” dann nicht ehrlicherweise als das zu verabschieden, was sie ist: eine Ideologie, die uns schadet? Weil sie Integration erschwert und den sozialen Frieden in der Einwanderungsgesellschaft Deutschland gefährdet?

Tatsächlich geht es nämlich um viel. Das Reden über “Kultur” ändert ja nichts am sozialen und politischen Machtgefälle zwischen Mehrheitsgesellschaft und Einwanderern, das in der Tat gravierend ist und dringend angegangen werden muss. So brauchen wir, um nur die beiden wichtigsten Punkte zu nennen, endlich ein Schulsystem, das Kinder von Geringqualifizierten nicht länger eklatant benachteiligt, und politische Mitbestimmungsrechte für alle, die hier dauerhaft leben.

>> zum Text im Freitag

SIEHE AUCH:

“Anders Deutsch” und “Die virtuelle zweite Generation”

Schule, Integration und Kosmopolitismus

Wieviel Zusammenhalt braucht eine Gesellschaft? Notizen zu einer hysterischen Debatte in Deutschland

Wo Araber, Berber, Juden und Hippies zusammenleben – Doris Byers Ethnologie

Schiffauer: “Die Deutschen haben nur auf jemanden wie Kelek gewartet”

Ausländerhetze im SPIEGEL: “Hätte niemals in Frankreich publiziert werden können”

Die ethnologische Kritik am Kultur-Konzept

The Culture Struggle: How cultures are instruments of social power

Kindesmissbrauch bei den Aborigines: Kultur als Vorwand

For free migration: Open the borders!

Racism: The Five Major Challenges for Anthropology

Kultur ist einer der schwierigesten Begriffe in der Ethnologie. Nachdem die allermeisten Ethnologen ihn immer weniger benutzen, ist er besonders bei Nationalisten und lautstarken Islamkritikern beliebt. Karin Nungeßer hat im Freitag einen schoenen Text zum Nutzen des Begriffs "Kultur" in…

Read more

Das spezielle Verhältnis der Hindus zu ihren Göttern

Ungefähr ein Sechstel der Menschheit gehört den Hindu-Traditionen an. Das Verhältnis der Hindus zu ihren Göttern ist anders als das der meisten Christen, lernen wir in einem Beitrag des orf. Ethnologe Chris Fuller von der London School of Economics sagt:

Es gibt nicht nur unendlich viele Göttinnen und Götter, es gibt auch keinen absoluten Unterschied zwischen den Gottheiten und den Menschen, wie das die westlichen Religionen sehen. Ganz im Gegenteil: Diese Beziehung ist flexibel und kontinuierlich. Für einen Hindu ist es völlig sinnvoll, zu sagen, dass ein menschliches Wesen göttlich wird, oder dass sich eine Gottheit in menschlicher Form manifestiert. Wenn Hindus also ihren Gottesdienst feiern, dann geht es nicht nur darum, dass sie der Gottheit näher kommen, sondern gewissermaßen wie die Gottheit werden, weil sie Kraft von der Gottheit bekommen.

>> weiter beim orf

SIEHE AUCH:

Wikipedia zu Hinduismus

Wieso immer noch Kasten in Indien?

Ungefähr ein Sechstel der Menschheit gehört den Hindu-Traditionen an. Das Verhältnis der Hindus zu ihren Göttern ist anders als das der meisten Christen, lernen wir in einem Beitrag des orf. Ethnologe Chris Fuller von der London School of Economics…

Read more

Dokumentaren “Naive Norge” handler ikke om innvandring

(utkast) Etter å ha sett filmen “Naive Norge” forstår jeg ikke lenger bråket den skapte. Filmen handler nemlig ikke om innvandring, men om et menneske med psykiske lidelser. Hvis den skulle handlet om innvandring må filmen har vært en parodi.

Men nå forstår jeg bedre Thomas Hylland Eriksen når han sier til Dagsavisen at “filmskaperen burde vært beskyttet mot seg selv”. Fordi hvis fotografen i filmen er en reell person så har han nemlig mistet sitt ansikt ved å blottlegge sine personlige problemer i all offentlighet. Det skulle vært TV2s ansvar å forhindre.

Det er som Majoran Vivekananthan skriver:

Som seer sitter jeg med inntrykk av de bildene som ble presentert av Holmlia som godt miljø. Dersom alle de personlige kommentarene til fotografen hadde blitt fjernet, ville vi sett en utmerket film om det flerkulturelle Holmlia.

Filmen viser nemlig pakistanere og afrikanere som hyggelige og som Holmlia-patrioter. De forteller gjerne og sier mye klokt. Etter slike hyggelige innslag ser vi fotografen stå bak en regnvått vindusrute der han kommer med hat-tirader om “voldelige innvandrere”.

Filmen er helt annerledes enn jeg hadde forventet på grunn av det jeg leste i avisene. Filmen viser ingen konflikter (det eneste er en kort diskusjon med naboen som kan stå i sammenheng med fotografens ustabile psykiske helse). Filmen kan ikke være noe annet enn en parodi eller en studie av en mann med tilpasningsproblemer som trenger behandling.

OPPDATERINGER: På en måte har Odd Isungset, redaksjonssjef i Dokument2 i TV2, et poeng når han sier til Rushprint at regissøren byr på sine egne fordommer i filmen. Den er en studie av fordommer (og altså ikke nødvendigvis integreringspolitikk):

– Vi mener at denne personlige politiske dokumentaren fra Christofer Owes år på Holmlia gir oss et innblikk i en del av Norge som er interessant. (…) Den inneholder også en del scener som kan oppfattes som kritikk av norsk ensomhetskultur, og er dermed mer nyansert enn det som går fram i kritikken mot den.

Og Tonje Brustuen konkluderer også med at “Christofer Owe er en mann med psykologiske trekk som gjør ham uegnet til å uttale seg politisk” (etter at hun først hadde trodd at filmen ikke kunne være noe annet enn en parodi).”
– Vet du hva, jeg føler meg dårlig likt, sier [fotografen] og jeg sitter her og tenker at det er jaggu ikke rart, så irriterende som du er, mener også skribenten på Verden sett fra Sophienberg der en leser påpeker at fotografen ikke bare aldri hadde spist kebab før. Han sa til og med at han ikke vet hva hasj er!

Og på spørsmålet om det stemmer at han aldri før har spist kebab sier han til Morgenbladet at han er blitt “kraftig engstelig”. Og etter filmen har han fått “en følelse av at mange er ute etter å ta meg”. Paranoid?

FLERE OPPDATERINGER (9.12.06):

God kommentar fra Bjørgulv Braanen (Klassekampen, 9.12.06, kun på papir):

Dokumentaren er ytterst avslørende for filmskaperen selv, og viser at fremmedfrykt og islamofobi kan trives og vokse, ganske uberørt av den reele sosiale virkeligheten som omgir oss

Og i en av de grundigste kommentarene skriver antropologen Monica Five Aarset at filmen viser et velfungerende flerkulturelt samfunn og at fotografen mangler sosiale evner:

Vi møter en sympatisk taxi sjåfør fra Ghana som forteller om det han opplever som et ensomhetens-problem i Norge, gutter med kristen og muslimsk bakgrunn som tilhører samme vennegjeng – en vennegjeng som ser ut til å være preget av humor og selvironi, fler-kulturelle/etniske fotballag og mange fornøyde Holmliabeboere.
(…)
Filmens en av mange lavmål eller høydepunkter, alt etter om man ser det humoristiske i det, er når Owe har filmet seg selv som en mørk siluett i en helt mørk leilighet og uttaler med dyster indignert stemme: “Nå stiger det opp en eim av chili eller karri eller hva de nå har i maten sin – det er andre gang idag”. Eller når sitter alene inne i sin mørke leilighet, ser desillusjonert inn i kameraet og sier “Jeg hadde vel aldri trodd at livet mitt skulle bli på denne måten – med naboer som skriker i munnen på hverandre på et språk jeg ikke kan forstå”, mens vi hører mennesker i naboene le og snakke med hverandre.

Dette er hans utgangspunkt for å være negativ til Holmlia, til utviklingen i Norge og til akademias fremstilling av Norge.

>> Oppsummering av debatten inkl medieklipp: “Naive Norge”: Tar nordmenn slike programmer alvorlig?

(utkast) Etter å ha sett filmen "Naive Norge" forstår jeg ikke lenger bråket den skapte. Filmen handler nemlig ikke om innvandring, men om et menneske med psykiske lidelser. Hvis den skulle handlet om innvandring må filmen har vært en parodi.…

Read more

“Naive Norge”: Tar nordmenn slike programmer alvorlig?

“Dokumentaren viser synspunktene til en mann med tilpasningsproblemer”, skriver Majoran Vivekananthan på utrop.no: “Fotografen har aldri spist kebab, kaller afrikanere for negre, klager på matlukt fra naboer.”

“Filmen må være en parodi på norsk fremmedfrykt”, tror Helge Øgrim i Dagbladet etter å ha sett “et ubegripelig sammensurium av en tv-dokumentar, «Naive Norge» av Christoffer Owe”.

Jeg har ikke sett filmen (har ikke TV), men allerede forhåndsomtalen tyder på at det ikke dreier seg om et journalistisk produkt:

Den engasjerte fotografen Christofer flytter til flerkulturelle Holmlia. Han etablerer et fotostudio midt i hjertet av lokalsamfunnet og venter i spenning på mennesker fra alle deler av verden. (…) Første dag i Christofers fotostudio på Holmlia blir det sirkus. To familier dukker opp samtidig. Fire pakistanere og ni afrikanere!

I samme tekst gjengis et det utdrag av et innlegg han holdt på et seminar, arrangert av med Thomas Hylland Eriksen (åpningsseminaret av forskningsprogrammet CULCOM):

– Problemet er folkegrupper som danner et samfunn i samfunnet! Og bruker sine barn som middel til import av stadig flere fattige landsmenn gjennom tvangsekteskap. Så jeg spør innvandrerne, for eksempel pakistanerne: Hva gjør dere for fellesskapet? Hvilke planer har dere for fremtiden? Hvorfor danner dere et samfunn i samfunnet?

“Innvandringen er et storstilt integreringseksperiment med livskvalitet som innsats. Lille Norge har lite å stille opp mot fremmede og voldsomme kulturer”, konkluderer filmskaperen i sin dokumentar ifølge Dagsavisen. SOS Rasisme vurderer å politianmelde TV 2 og Owe for brudd på rasismelovgivningen. Thomas Hylland Eriksen vil støtte en slik anmeldelse, skriver avisa. Han sier:

Dette er en type innlegg i innvandringsdebatten som er veldig destruktivt. Det er synd at TV 2 gir slike folk troverdighet ved å sende det på TV.
(…)
Innlegget hans var noe av det verste tendensiøse sludder som jeg har hørt. Vi ba ham om å slutte å filme, men han misbrukte vår tillit.

I et innlegg i Dagbladet skriver antropologen:

Filmen er en journalistisk arbeidsulykke; den er kunnskapsløs, ensidig og krenkende overfor både majoritet og minoriteter – men det kan godt være at den hellige ytringsfrihet legitimerer at slikt søppel sendes over eteren så lenge TV2-ledelsen tror at «folk» vil ha det, og at sjikanøs omtale av minoriteter er greit så lenge seertallene er akseptable.

SOS Rasisme ønsker å vite hvilke kriterier TV2 benytter for utvelgelse av dokumentarer som skal sendes på tv-kanalen. Nasim Ahzami skriver :

Som en ung kurdisk kvinne i Norge, føler jeg meg støtt av denne filmen. Jeg er oppvokst på Haugenstua, som er tilnærmet lik Holmlia. 95 prosent av mine nærmeste venner som jeg har vokst opp med er i ferd med å ta en høyere utdannelse, eller er ferdige.

Jeg er selv ferdig med en bachelorgrad, og er nå redd for at økt fremmedfrykt i Norge vil føre til at jeg ikke vil få innpass i arbeidslivet. Hvordan skal unge innvandrere i Norge ha et ønske om å studere, jobbe og leve som respekterte borgere i det norske samfunn, dersom de føler seg uvelkomne i det landet mange av dem har bodd i nesten hele livet, eller er blitt født i?

SOS Rasisme ønsker å få et godt begrunnet svar på hvorfor TV2 valgte å sende denne filmen.

Dagsavisen har samlet noen sitater fra filmen.

Det åpne spørsmålet er: Tror “folk” på slike filmer (bortsett fra rasister altså)? Er de så naive? Jeg tviler på det.

Mala Wang-Naveen i Aftenposten er mer skeptisk:

Noen synes det er greit å skremme nordmenn med at innvandrere snart vil ta over Norge, men hvem skal trøste meg når jeg blir skremt av vår nye medievirkelighet? For jeg klarer ikke å la være å frykte at langt ute på bygda oppfattes “Naive Norge” – en amatørmessig dokumentar som påstår at den tar opp innvandreres integreringsvegring – som en reell virkelighet.

OPPDATERING (kl 0035):

Nå har jeg sett filmen:

Etter å ha sett filmen “Naive Norge” forstår jeg ikke lenger bråket den skapte. Filmen handler nemlig ikke om innvandring, men om et menneske med psykiske lidelser. Hvis den skulle handlet om innvandring må filmen har vært en parodi.

>> “Naive Norge” handler ikke om innvandring (kommentar og debatt, antropologi.info, 7.12.06)

Medieklipp (oppsummering):

Nadia Marielle Mouacim vil lage en mot-dokumentar om Holmnlia (Nordstrands Blad, 14.12.06)

“Naive Norge”: En fotograf med sterke fordommer drar til Holmlia hvor han lever ut sine paranoide trekk (Monica Fiva Aarset, 8.12.06)

TV 2 stopper «Naive Norge»-reprise (Dagbladet, 8.12.06)

Angst og kebab: Hvem er Christofer Owe? Og hva ville han med filmen “Naive Norge”? (Morgenbladet, 8.12.06)

Hva nå, lille mann? Det nye i dagens rasisme ligger i en lengsel etter å være underdog. (Anders Heger i Dagsavisen, 9.12.06)

Fanget av selvforherligelsen (Mode Steinkjer i Dagsavisen, 9.12.06)

Blir skylappene borte om man fjerner munnkurven? (Tonje Brustuen, spaltet.net, 7.12.06)

Amatørenes inntogsmarsj: TV2 vil vise flere personlige og politiske «dokumentarer» av typen «Naive Norge». Skrekk og gru. (Marte Michelet i Dagbladet, 7.12.06)

TV2s omstridte valg: “Denne personlige politiske dokumentaren gir oss et innblikk i en del av Norge som er interessant.” (Rushprint 6.12.06)

Naive Owe: “Vet du hva, jeg føler meg dårlig likt”, sier han og jeg sitter her og tenker at det er jaggu ikke rart, så irriterende som du er(Verden sett fra Sophienberg, 6.12.06)

TV 2-journalister er oppgitt over at deres egen kanal kunne sende «Naive Norge» (Dagsavisen, 7.12.06)

Beboerne er rasende (Aftenposten, 7.12.06)

Enkelt, billig og høyrevridd Høyresiden har fått stort gjennomslag for “dokumentariske” innslag på amerikansk TV (Aftenposten, 7.12.06)

– Misbrukt i TV 2-dokumentar (Hanne Hodnebrug i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene, Dagbladet, 6.12.06)

– Et dårlig eksperiment (Mala Wang-Naveen i Aftenposten, 6.12.06)

Stempler TV 2 som rasistisk (Dagsavisen, 6.12.06)

– Kunnskapsløs og krenkende (Thomas Hylland Eriksen i Dagbladet, 6.12.06)

“Naive Norge”: Flerkultur for amatører (Utrop.no, 4.12.06)

Naive Norge – og dumme dokumentarer (Hanne Jahren, 7.12.06)

Reflektor: Naive Norge (Siw Laurent, 4.12.06)

Var TV 2-dokumentaren en parodi? (Helge Øgrim i Dagbladet, 5.12.06

Til TV2: Spørsmål om dokumentaren «Naive Norge» (SOS Rasisme, 5.12.06)

SE OGSÅ:

– TV2 ansvarlig for FrPs framgang

Helgeland Arbeiderblad støtter rasistisk forsker

Allierer seg med ytre høyre: Dagbladets nye kampanje mot innvandrerforskningen

Dokumentaren “Naive Norge” handler ikke om innvandring

"Dokumentaren viser synspunktene til en mann med tilpasningsproblemer", skriver Majoran Vivekananthan på utrop.no: "Fotografen har aldri spist kebab, kaller afrikanere for negre, klager på matlukt fra naboer."

"Filmen må være en parodi på norsk fremmedfrykt", tror Helge Øgrim i Dagbladet…

Read more

Ideastronaut og innovasjonsrådgiver: Trude Lerfald er månedens antropolog

– Veien inn til en arbeidsgiver er kortere når man har noe å skilte med som er litt annerledes, skriver Trude Lerfald som er kåret til Månedens antropolog desember av Norsk antropologisk forening. Hovedoppgaven handlet om økoturismens sosiale og kulturelle organisasjon. Men de siste årene jobbet Trude Lerfald i næringslivet som “ideastronaut” og “innovasjonsutvikler”.

Hun skriver blant annet:

Som Idéastronaut i et firma med kreativitet og innovasjon i fokus og som produkt, i et gedigent lokale utformet som en lekestue for voksne, herlig kreative og uformelle sjefer omgitt av en broket forsamling kollegaer, var jeg nå ansatt som sosialantropolog nettopp fordi det var litt ”krydder” og det de manglet for at sammensetningen av ansatte skulle bli så heterogen som en såkalt ”kreativ og dynamisk organisasjon” skulle være.

>> les hele teksten på NAFs hjemmeside

Mer om Trude Lerfald:

Surfet seg til drømmejobben (Kan man gjøre det morsomste man vet og samtidig få en bakgrunn som er attraktiv på jobbmarkedet? Trude Lerfald gjorde nettopp det da hun dro til Costa Rica på feltarbeid – UiO, 11.1.05)

Lek på ramme alvor (Nye ideer kan komme plutselig og tilfeldig. Mens du går en tur i parken eller sitter på en kafé. Men er nyskapning viktig for virksomheten, bør du gå mer metodisk til verks. Da kan du få bruk for en idéastronaut – Manpower Magasin 2/2005)

Trude Lerfald: Som spor i sand… (Hver femte turist i dag er en såkalt økoturist. Men økoturismens popularitet truer hele konseptet – Verdensmagasinet X, 3/2004)

SE OGSÅ:

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Doktoravhandling: “Antropologer forstår forbruk og salg bedre enn markedsførere”

Improviasjonsforskning: Å la seg inspirere av jazzmusikere og fotballspillere

Klær og kaffe – To antropologer om trender – Mange antropologer jobber med forbruksforskning

- Veien inn til en arbeidsgiver er kortere når man har noe å skilte med som er litt annerledes, skriver Trude Lerfald som er kåret til Månedens antropolog desember av Norsk antropologisk forening. Hovedoppgaven handlet om økoturismens sosiale og kulturelle…

Read more