search expand

Second generation migrants blog more about race and ethnicity

Anthropologist Jesse de Leon shares some of his results from his field work among Filipino bloggers and their expression of Filipino identity on blogs.

He found five major categories of Filipino bloggers: Cosmopolitans, the Philippine Elite, Im/migrants, Second Generation Diasporic Filipinos, and Younger Filipinos in the Philippines. They blog about different topics. The way he used linking in his research has especially caught my attention. You somehow express your identity the way you use links on your blog.

Jesse de Leon writes:

Second Generation Diasporic Filipinos rarely link to blogs written by the preceding groups nor leave comments. More than the other groups, these Filipino bloggers discuss race and ethnicity. Im/migrants also discuss such things, but these topics seem especially relevant to the Second Generation, judging by how much they blog about race and ethnicity. I’ve noticed the same in my interviews.

Finally come Younger Filipinos in the Philippines. Generally, they don’t link to blogs written by Second Generation Diasporic Filipinos, even though they’re the same age and often have similar interests. They’re far more likely to link to blogs written by the other groups.

>> read his whole post on Sarapen

He has also published his first outline of his thesis. Very impressive. I wish I was so organised… (sometimes at least…)

SEE ALSO:

New blog: Sarapen. Online anthropology on Filipino bloggers

Anthropologist Jesse de Leon shares some of his results from his field work among Filipino bloggers and their expression of Filipino identity on blogs.

He found five major categories of Filipino bloggers: Cosmopolitans, the Philippine Elite, Im/migrants, Second Generation Diasporic…

Read more

Rasetenkning i Språkrådet?

En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann, selv om han blir norsk statsborger, mener Språkrådet: “Nordmannen tilhører sin gruppe, og pakistaneren sin gruppe”, skriver Svein Nestor, rådgiver i Språkrådet, i en epost til Ny Tid. Desken i Ny Tid kontaktet Språkrådet for å få hjelp til å finne erstatninger for begrepet «etnisk nordmann».

Høres ut som om Språkrådet går ut fra at menneskeheten er delt opp i biologiske enheter? Fordi de mener at ikke ungdommen kan ha en annen identitet enn besteforeldrene? Fordi de mener at en ikke kan være nordmenn og pakistaner (eller somalier eller tysker etc) samtidig? Det ser ut til at de bruker etnisitet som synonym for rase. I eposten skriver Nestor:

En pakistaner som bosetter seg i Norge (blir) ikke nordmann, heller ikke om han blir norsk statsborger. Han er uansett pakistaner (…)Nordmannen tilhører sin gruppe, og pakistaneren sin gruppe (…) Det er noe som heter etnistitet, og det er ikke bare en tom merkelapp, det er en betegnelse som dekker en realitet. Det er kritikkverdig å prøve å tilsløre virkeligheten.»

Thomas Hylland Eriksen har heller ikke mye til overs for Språkrådets posisjon:

– Det er en rent ideologisk uttalelse som er problematisk fordi den handler om kriteriene for gruppetilhørighet. Det kan utvilsomt påstås at Abid Raja og Shabana Rehman, for eksempel, er mer norske enn meg, mer lojale overfor en del norske idealer og verdier.
(…)
Det kan se ut som [Språkrådet] mener en pakistaner kan bli norsk i fransk forstand, som en del av staten, men aldri i tysk forstand, som en del av folket.

Akhenaton Oddvar de Leon i Organisajon for offentlig diskriminering, (Omod) er født i England, av norsk mor og karibisk far, og han har bodd i alle landene. Han sier:

– Når blir kongehuset norsk? Hva med adoptivbarn? Hva med andre generasjons innvandrere, tredje generasjon, fjerde generasjon? Når skal de få lov til å bli nordmenn? Språkrådet har jo ingen nyanser. Ingenting er statisk, utenom Språkrådet. De sitter Eiffeltårnet sitt, de burde tatt med seg rullatoren og kommet seg ut på gata og sett at verden beveger seg.

– Språkrådet glemmer det subjektive, det er ikke alle som bor i Norge som føler seg som nordmenn, men de som gjør det, må få lov til det – og ikke ekskluderes.

– Norsk har jo 50 prosent lånte ord, så det å adoptere fremmedord og kalle dem norske, det er greit, mens en svart nordmann ikke er mulig?

>> les saken i Ny Tid: Norsk, norskere, nordmann

>> NRK: Thomas Hylland Eriksen slakter Språkrådet

Medlemmer i Underskog.no kan følge med en interessant debatt om dette. “Jeg er visst ingen nordmann, likevel!”, skriver “Superpaki”:

Selv om mine foreldre er innflyttere fra Pakistan, har jeg alltid oppfattet meg selv som norsk, jeg er jo født her og har bodd på samme sted hele livet. Derfor trodde jeg at jeg er en nordmann. Jo da, jeg er pakistaner også. Og hvorfor skulle jeg ikke kunne være begge deler?

Han skrvber at bruken av uttrykket “pakistansk etnisitet” er svært problematisk. Alle som bor i Pakistan og har pakistansk statsborgerskap er nemlig pakistanere – uansett hva slags etnisk bakgrunn en har (det fins veldig mange forskjellige etniske grupper der, dessuten mange “blandninger”):

En pakistaner er altså en som er fra Pakistan, en som bor eller er statsborger i Pakistan. Mange eldre pakistanere som lever i dag, ble født og oppvokst i det som siden 1947 har vært India. Disse er likevel pakistanere. I følge språkrådet må de ha byttet etnisitet.

Å snakke om etniske nordmenn på den måten som Språkrådet ønsker er også problematisk fordi mange nordmenn er blandninger og etterkommere av innvandrere fra Tyskland, Nederland, Portugal og andre steder i verden, skriver han.

OPPDATERING (5.11.06):

Hva skal vi kalle menneskene i Norge med en annen hudfarge enn den hvite? Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) synes “svarte nordmenn” passer best. >> les saken i Aftenposten

Sylfest Lomheim, leder for Språkrådet viser ikke mye innsikt i minoritetsdebatten når han sier: “OMOD har ikke kompetanse til å uttale seg om norsk språk: Hva slags rett har de til å bestemme hva ord skal bety?” >> les saken i Aftenposten

“Vi trenger mer enn én identitet”, mener derimot Amin Maalouf som nettopp har vært på Norges-besøk >> mer i Aftenposten

“Språkrådet opererer med et uheldig maktspråk som rangerer mennesker i deres forhold til nasjonen”, kommenterer Knut Olav Åmås og snakker også om rasetenkning og om strukturell diskriminering i Norge >> les i Aftenposten “Negeren og nordmannen”

OPPDATERING (15.11.06):

Språkrådet legger seg flat, antropologer er glade

SE OGSÅ:

Hvem er en innvandrer? Assad Nasir kritiserer SSB

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg (For nesten 400 år siden bodde det flere utlendinger i Kongsberg enn innfødte. Litt innvandringshistorie)

Marianne Gullestad for mindre vekt på den etniske nasjonen

– Kategorien ’rase’ er blitt en blind flekk for nordmenn

En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann, selv om han blir norsk statsborger, mener Språkrådet: "Nordmannen tilhører sin gruppe, og pakistaneren sin gruppe", skriver Svein Nestor, rådgiver i Språkrådet, i en epost til Ny Tid. Desken i Ny Tid kontaktet…

Read more

Jantelov på Blindern? Ingen plass for sterke meninger?

Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås sliter med å rekruttere studenter som kronikkskribenter. “Vi lærer at man ikke kan mene noe før doktorgraden er levert”, sier Elise Skarsaune til Universitas . Hun har levert masteroppgaven i religionsvitenskap og skrevet en kronikk i Aftenposten:

Jeg hadde ikke skrevet kronikk før, noe som nok bunner i en akademisk sjenanse. Man tror at man ikke kan særlig – «det må jo andre også vite», liksom.

Journalist i Morgenbladet Simen Sætre kaller det «Blindern-skammen» – Blinderns egen jantelov som lyder slik: «Du kan ikke skrive om det! Dette vet du ikke nok om! Du skal holde deg til faget ditt!»

Han mener det faglige klimaet på Blindern dreper studenters lyst til å formidle faget sitt, og i det hele tatt mene noe om det:

– Slik jeg oppfattet det, var det veldig forelesningsbasert på Blindern. Man tok liksom notater fra en gammel mann som fortalte hvordan verden hang sammen.

>> les hele saken i Universitas

Samme inntrykk sitter jeg ofte igjen med når jeg leser masteroppgaver. Ikke mange sterke meninger der! En pugger stoff uten at en tar stilling selv. Men er ikke meningen med universitet å utdanne folk i å tenke kritisk og selvstendig?

Johannes Wilm hadde tidligere nevnt lignende anti-intellektuelle holdninger i intervjuet Den antropologiske aktivisten:

I antropologien er en konservativt-liberal. En drøfter noe som “Hvordan ville Bourdieu sett på det?” eller “Hvordan ville Marx sett på det?” En skal helst ikke ta entydig stilling selv. Det er tankespill uten konklusjoner.

Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås sliter med å rekruttere studenter som kronikkskribenter. "Vi lærer at man ikke kan mene noe før doktorgraden er levert", sier Elise Skarsaune til Universitas . Hun har levert masteroppgaven i religionsvitenskap og skrevet en kronikk…

Read more

Norges første flerkulturelle TV-kanal lansert

Videoopptak fra debatten “Hva er galt med debatten om det flerkulturelle Norge?” og fra en demonstrasjon for fred i Sri Lanka og noen kortfilmer er allerede lagt ut på Utrop TV – Norges første flerkulturelle TV-kanal (men foreløpig kun nett-tv)

Til NRK forteller Majoran Vivekananthan, redaktør i Utrop:

– Norsk media har feila i å dekke fleirkulturelle saker. Men TV-kanalen vår skal ikkje berre vere ein minoritetskanal. Det skal vere ein kanal med eit breiare perspektiv

>> les hele saken på NRK

>> les pressemeldingen

>> til Utrop-TV

Jeg er positivt overrasket over at videoavspilleren ikke er MIcrosoft-basert, at den altså også fungerer i Firefox (i motsetning til Aftenposten og NRK sine avspillere) og på tregere maskiner.

Videoopptak fra debatten "Hva er galt med debatten om det flerkulturelle Norge?" og fra en demonstrasjon for fred i Sri Lanka og noen kortfilmer er allerede lagt ut på Utrop TV - Norges første flerkulturelle TV-kanal (men foreløpig kun nett-tv)…

Read more

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

(via del.icio.us) En mobiltelefon som lukter lavendel? Slike ideer springer ut fra antropologisk feltarbeid blant mobilbrukere. “Bevægelsen for brugerdreven innovation har kastet sin kærlighed på antropologien”, skriver Danmarks Jurist- og Økonomforbund i en interessant artikkel om antropologenes inntog i erhvervslivet:

For erhvervsantropologerne er det ikke den akademiske søgen efter viden, der er på tapetet. De har skiftet kolonitidens hvide mænds notoriske glasperler ud med mobiltelefoner, tandbørster og løbesko, og målet er, at designe produkter, der taler til vores livsstil, drømme, værdier og ideer. (…)

Antropologernes styrke er, at de kan komme meget tæt på målgruppen.(…) Antropologerne dukker ikke op med fem nye mobiltelefoner og et spørgeskema, men derimod med videokameraer, båndoptagere og vigtigst af alt: Tid til at observere og interviewe.

På feltarbeid blant mobilbrukere fant antropologen Christina Wasson ut at folk åpenbart legger stor vekt på å interagere med produkter med både føle- og luktesansen. Derfor skal nå oppdragsgiveren Motorola vurdere å utvikle aromatiserte telefoner.

Erhvervsantropologien har slått an i Danmark, leser vi. Blant annet firmaet ReD Associates har med suksess gjort den antropologiske metoden til kjernen i sin forretningside.

Eneste “ulempen” er at metoden er dyr og tar tid. Derfor har designfirmaet 1508 utviklet en hurtig markedsanalyse som de kaller for etno-raids: En lynhurtig etnografisk undersøkelse:

Her bruger virksomheden for eksempel 24 timer på at studere borgerservice i Århus Kommune som udgangspunkt for at lave designløsninger. Mikkel Jespersen, partner i 1508, er klar over, at ideen om et “etno-raid” kan skurre i visse ører. “Det er ment som en provokation, og det er næsten en selvmodsigelse, fordi den etnografiske metode er langsommelig. Men vi mener faktisk, at der er noget at hente. Metoden kan bruges i den praktiske virkelighed,” siger Mikkel Jespersen.

Men forskere advarer mot for hurtige analyser, leser vi:

Hvis alle forelsker sig i metoden som et buzzword, men efterfølgende ikke analyserer grundigt nok – hvis det bare bliver en antropologisk flavour – så får man ikke det ud af det, man forventer,” siger Tine Damsholt.

Den situation har man allerede været igennem i USA, fortæller Christina Wasson. Her slog etnografien igennem i stor stil i slutningen af 1990’erne med det resultat, at alle designvirksomheder kunne sige: “Sure, we do etnography!” I praksis var der dog tale om ‘designers with videocameras’: Designere, der lavede feltobservationer, men som ikke havde de akademiske metoder til at forstå deres data.

>> les hele saken på Danmarks Jurist- og Økonomforbunds hjemmeside

SE OGSÅ:

Designbyrå 1508: Etnoraids – den hurtige vej til viden om brugere

Capitalism and the problems of “High speed ethnographies”

Antropolog: Duft er framtidens design

Studenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Popular IT-anthropologists: Observe families until they go to bed

Feltforskning: Hvem er Mac-brukeren?

IT-bransjen vil ha antropologer

(via del.icio.us) En mobiltelefon som lukter lavendel? Slike ideer springer ut fra antropologisk feltarbeid blant mobilbrukere. "Bevægelsen for brugerdreven innovation har kastet sin kærlighed på antropologien", skriver Danmarks Jurist- og Økonomforbund i en interessant artikkel om antropologenes inntog i erhvervslivet:

For…

Read more