search expand

Now online: EASA-conference papers on media anthropology

(via Xirdalium) Understanding Media Practices was the name of one of the numerous workshops at the conference Europe and the World by the European Association of Social Anthropologists (EASA).

Some papers are now freely available:

The online nomads of cyberia (PDF, 337 Kb)
Alexander Knorr (Ludwig-Maximilians-Universitaet Muenchen)

Foreign correspondents/ foreign news production (PDF, 260 Kb)
Angela Dressler (University of Bremen)

Game pleasures and media practices (PDF, 160 Kb)
Elisenda Ardèvol, Antoni Roig, Gemma San Cornelio, Ruth Pagès and Pau Alsina (Universitat Oberta de Catalunya)

Finding our subject: media practice, structure and communication (PDF, 240 Kb)
Daniel Taghioff (School of Oriental and African Studies)

SEE ALSO:

Anthropology and the World: What has happened at the EASA conference?

Introduction to “Media Worlds”: Media an important field for anthropology

Working papers in Media Anthropology

(via Xirdalium) Understanding Media Practices was the name of one of the numerous workshops at the conference Europe and the World by the European Association of Social Anthropologists (EASA).

Some papers are now freely available:

The online nomads of cyberia (PDF,…

Read more

Interview: Anthropologist studied poor fast food workers in Harlem

The Gotham Gazette has interviewed Urban anthropologist Katherine S. Newman about her research and the situation of the urban poor in New York.

Newman has written No Shame In My Game, an ethnography of fast food workers in Harlem. In October the follow up called Chutes and Ladders will come out.

First, a few words about No Shame In My Game:

Her major findings are the strong work ethic among these minimum-wage workers and the value they place on personal responsibility; to blame their difficulties on personal shortcomings would be too simplistic.

(source))

An excerpt from a review in The Progressive:

In No Shame in My Game, she argues that social science research has disproportionately focused on the plight of the unemployed ghetto-dweller or mothers on welfare. The media, too, depict welfare dependency as the natural state of poverty, while neglecting the majority of inner-city poor people who work.
(…)
She writes, “The nation’s working poor do not need their values reengineered. They do not need lessons about the dignity of work. Their everyday lives are proof enough that they share the values of their mainstream, middle class counterparts.”

She talks in very positive way both about the workers and the employers (“Newman sees everyone she meets in a similarly flattering light, as if she is afraid to make any judgments”, The New York Times remarks). She is asked if there have been conflicts between “illegal” immigrants and native-born Americans at the work place. She answers that the work created both tension and friendship:

But the thing that I found most striking was that people created a community of friends out of the people they worked with. Workers had friendships or relationships with each other; they went to the movies together. The workplace is a great generator of cross-racial contact and friendship.

The employers, she writes, were “more honorable people than most readers would ever think”:

Now, I don’t want to say that they were saints. They were business people, and they were looking to make a profit. But they were much more invested in the lives of their workers then most people realize. They helped people get eyeglasses; they helped people get ID; they cosigned leases; they were offering young people money if they got good grades; they paid for their schoolbooks. (…) Very often these employers were the only ones who were paying a good deal of interest in the school performance of these kids.

So one of the things that I argue in the book is that really contrary to common wisdom school and work are not antithetical to one another. These young people were doing better in school than the young people who weren’t working, because the discipline that they learned on the job and the oversight the business owners and mangers exercised over them was having a positive effect on their school performance.

(…) I must say that I was surprised at what I found in the businesses that I did study. And that has taught me as a social scientist that you shouldn’t prejudge anything. It’s all open for investigation.

>> read the whole interview

The blog A Constrained Vision quotes from another interview with her:

It was also important to me to show how qualitative research could give us a deeper understanding of the daily lives and real values of inner city workers. Most of the information we have on labor markets and the workforce naturally comes from economists or sociologists who work with large data sets.

That research is crucial, especially for explaining the big picture. But it doesn’t help us understand how ordinary people in poor communities view their lives, their options, or how they put the resources together to survive, to raise their kids, to balance going to school and keeping a job.

You need a different approach for that and it seemed to me that anthropology has something important to add to the picture. Besides, a good anthropologist can communicate with a larger audience that won’t sit still for statistical arguments, but will listen to a well-crafted account of real lives.

MORE ON “NO SHAME IN MY GAME”

An unusual view of poverty- Review in The Progressive

Flipping Burgers – Review in The New York Times

Pennies From Hell – Review in The Village Voice

The Gotham Gazette has interviewed Urban anthropologist Katherine S. Newman about her research and the situation of the urban poor in New York.

Newman has written No Shame In My Game, an ethnography of fast food workers in…

Read more

Anthropology and the World: What has happened at the EASA conference?

Last week, the bi-annual conference of the European Association of Social Anthropologists (EASA) has taken place in Bristol. The theme sounds extremely interesting:

The theme [Europe and the World ]encourages us to consider the global dimensions of particular ethnographic encounters. The wider interconnections, the spread of ideas, the dynamic relationships and processes which shape the everyday activity of social life; these lie increasingly at the centre of our methodological and theoretical preoccupations as anthropologists. Mediated by individual, institutional, national developments of enormous complexity, this link between global interchange and local creativity deserves our systematic attention and analysis.

Around 1000 anthropologists from many countries in Europe (and other continents?) might have been there. I’ve searched the news and blogs but haven’t find any information on what has gone on there.

I only found EASA-related posts on two blogs – on Erkan’ Field diary (on lost luggage on his way home) and on Savage Minds (notes by Maia who is going to present a paper there). No newspaper has mentioned the largest European Anthropology conference about a topic that is in the news every day…

UPDATE: I’ve found this blog entry:

Things I learned at an anthropology conference in Bristol:
1) Apparently it is not important to say anything in conferences as long as you are talking.
2) There is nothing more depressing than a passionless tango. Especially when it is done to honor someone who has passed away. If I die, please do not ask to anorexic British anthropologists to dance the tango in honor of me. Or maybe do. It would be my last laugh as you would have to endure it and I wouldn’t/
3) The surest way to not keep my attention for an hour long presentation is to begin with a paragraph overflowing with alliterations. You will think you are clever. I will not.

UPDATE 3:

Now online: EASA-conference papers on media anthropology

UPDATE 2:

A few more words by Erkan Saka:

Workshop based organization and network meetings in the evenings seem to be productive. However, I could not escape from thinking that compare to AAA, EASA has a really long way to go. I wasnt’t thrilled with any theoretical development. AAA seems to be heading what is the newest in the field. EASA is yet working on the organization and deciding for near future research strategy.

SEE ALSO:

AAA Annual Meeting: Are blogs a better news source than corporate media?

What’s the point of anthropology conferences?

More and more anthropologists, but they’re absent from public debates – “Engaging Anthropology” (1)

Last week, the bi-annual conference of the European Association of Social Anthropologists (EASA) has taken place in Bristol. The theme sounds extremely interesting:

The theme [Europe and the World ]encourages us to consider the global dimensions of particular ethnographic encounters. The…

Read more

Etter kvalitetsreformen: Like bra feltforskning på kortere tid?

Du har ikke lenger like god tid når du skal på feltarbeid. Kvalitetsreformen setter stramme rammer og studentene er nødt til å velge mindre komplekse temaer og mindre “eksotiske” regioner, sier Hedvig Bergem i et intervju med antropologi.info. Hun er leder i programutvalget (bindeleddet mellom studenter og ansatte) ved Sosialantropologisk institutt ved UiO og syns det er på tide at denne saken tas opp til debatt.

Feltarbeidet for masterstudenter er blitt kortet ned fra tolv til seks måneder. Går det an å skrive like gode hovedoppgaver innen kortere tid?

Hedvig Bergem: Det er mange masterstudenter som skriver gode oppgaver. Forskningen ser sånn sett ikke ut til å bli skadelidende av det korte feltarbeidet. Samtidig er det et poeng å se nærmere på hva slags type undersøkelser som blir bedrevet av sosialantropologistudenter på feltarbeidet.

For min del er ikke den korte feltarbeidsperioden et problem, ettersom jeg skal være i Norge. Jeg trenger verken å lære meg et nytt språk eller finne et sted å bo.

For andre kan det derimot være vanskeligere, dersom de for eksempel skal dra til et sted hvor de ikke behersker språket på forhånd.

Studentene blir altså nødt til å velge tema og region med tanke på hvor det ikke er for tidkrevende å få innpass eller hvor det ikke stilles for store krav til språkkunnskaper. En har rett og slett ikke nok tid til dette på feltarbeidet. Dermed er det en hel rekke regioner som er utelukket, hvis en ikke ønsker å benytte seg utelukkende av tolk. Det kan jo tenkes at dette er noe av grunnen til at så mange studenter velger å gjøre feltarbeid i Norge.

Et annet viktig poeng er at feltarbeidet bare kan gjennomføres i vårsemesteret. Hva gjør du hvis for eksempel det ritualet du ønsker å undersøke bare finner sted om høsten?

Men er det så viktig at en holder tiden? Kan en ikke bli lengre enn seks måneder?

Hedvig Bergem: Med Kvalitetsreformen kom også strengere krav om normert studieprogresjon. Den tiden du har til å være på feltarbeid er i overkant av fem måneder, fra januar til mai/juni. Hvis en ønsker kan en utvide feltarbeidet til begynnelsen av august. Siste utbetaling fra Lånekassen er imidlertid 15.mai og mange studenter er avhengige av inntektene de får gjennom sommerjobben, for å få det til å gå rundt resten av året. For disse studentene er det altså den normerte feltarbeidstiden fra januar til mai som gjelder.

Dessuten er de kursene en avlegger mens en skriver masteroppgaven lagt opp til at en har holdt seg til den normerte feltarbeidstiden. Det er med andre ord svært lite fleksibelt. Den eneste muligheten en har til å ikke følge normert studieprogresjon er ved avtjening av militær- eller siviltjeneste, fødsel eller adopsjon, og ved langvarig sykdom.

Er det ingen som protesterer mot denne ordningen?

Hedvig Bergem: Det var kanskje noen kritiske røster mot denne ordningen ved innføringen av Kvalitetsreformen, men protestene har i tilfelle stilnet.

De fleste er altså fornøyd med tingenes tilstand?

Hedvig Bergem: Jeg vet ikke om de fleste nødvendigvis er så fornøyde med situasjonen slik den er i dag, men mange vet kanskje ikke om noe annet eller vet ikke hvordan de i tilfelle skulle protestert. Mange av oss som går på master nå tilhører jo en generasjon som er nokså reformerte gjennom hele vår skolegang. Vi føler kanskje en viss avmakt i forhold til systemet.

Dessuten virker det nærmest umulig å skulle endre noe i den nylig reformerte universitetsverdenen. Jeg tror mange av de ansatte føler seg vel så hjelpeløse som studentene i forhold til å skulle endre studieopplegget.

Men hvor viktig er en masteroppgave? Har nivået ikke vært for høyt i forhold til andre land i Europa? I noen institutter går en ikke engang på feltarbeid og i Sveits hadde vi bare seks måneder til å skrive hovedoppgaven?

Hedvig Bergem: Jeg tror det norske masterprogrammet i utgangspunktet er organisert på en god måte, hvor studentene tidlig blir sendt ut på feltarbeid, for så å skrive en oppgave over to semestre basert på egne feltarbeidserfaringer.

Feltarbeidet står svært sentralt i antropologien som fag, og bør derfor også stå sentralt i høyere antropologisk utdanning. Feltarbeidet bør ikke være forbeholdt doktorgradsstudier, ettersom det prosentvis er svært få som går videre med forskning. For mange er en mastergrad den høyeste utdanningen de tar, og da mener jeg den bør ha en viss substans.

Så du vil helst tilbake til den gamle ordningen?

Hedvig Bergem: Jeg ønsker meg ikke tilbake til den gamle ordningen, hvor studentene på hovedfag nærmest var på feltarbeid i årevis og brukte enda noen år på å fullføre hovedfagsoppgaven. Jeg tror mange studenter foretrekker å ha et kortere og mer effektivt studieløp, både for deres egen del og at det tar seg bedre ut for en potensiell arbeidsgiver. Samtidig tror jeg noen studenter savner muligheten til å selv bestemme når de skal på feltarbeid og eventuelt hvor lenge.

Noen løsningsforslag?

Hedvig Bergem: Opplegget for masterprogrammet i sosialantropologi er dag svært rigid og gir liten mulighet til fleksibilitet og valgfrihet. På andre fag ved SV-fakultetet kan en for eksempel selv velge hvor omfattende en masteroppgave skal være.

Kanskje kunne man hatt en ordning der studenter kunne lært seg språk som en del av masteroppgaven, gjennomført et feltarbeid, men skrevet en mindre omfattende oppgave? Eller at flere studenter kunne skrevet en oppgave sammen? Når andre institutter klarer å komme opp med flere løsninger, så må jo også vårt institutt klare det.

Har du tatt opp saken med instituttet / ansvarlige?

Hedvig Bergem: Jeg har ikke tatt opp saken direkte med instituttet, men jeg er sikker på at de er klar over problematikken. På en side tror jeg nok at de ansatte ikke helt vet hvordan de skal håndtere dette med tanke på at Kvalitetsreformer gir nokså stramme rammer for hvordan studiene skal organiseres. På en annen side tror jeg mange av de ansatte på instituttet idag er utdannet i et annet system og ikke har vært innovative nok i møte med utfordringer i dagens utdanningssystem.

SE OGSÅ:

Mindre kunnskap om Afrika, Østeuropa, Oseania og Amazonasområdene: Kvalitetsreformen truer antropologifaget

– Kvalitetsreformen senker kvaliteten på utdanningen

Blir ikke klokere av å studere raskere: Antropologi og “normert tid”

Antropolog Olaf H. Smedal: Er utdanningen bedre?

Sosialantropologer i Bergen bekymret over “avdemokratiseringen av universitete

Du har ikke lenger like god tid når du skal på feltarbeid. Kvalitetsreformen setter stramme rammer og studentene er nødt til å velge mindre komplekse temaer og mindre "eksotiske" regioner, sier Hedvig Bergem i et intervju med antropologi.info. Hun er…

Read more

14 nye antropologi-oppgaver på nett!

Jeg hadde opprinnelig tenkt å omtale hver antropologi-oppgave som blir publisert på internett. Hittil klarte jeg det fordi det var så få antropologistudenter som la ut oppgavene sine. Har nå antropologene tatt steget i den digitale hverdagen? 13 nye antropologi-oppgaver ble nylig publisert i DUO ved Universitetet i Oslo – Universitetsbibliotekets digitale arkiv, og 1 ved BORA (Bergen Open Research Archive) i Bergen

På grunn av mengden skal jeg bare nevne dem (og evtl plukke ut enkelte oppgaver senere)

Heidi Elisabeth Amundsen: ”Yoga – trend eller tradisjon? Kunnskapsoverføring og kroppsbevissthet i en norsk kontekst”

Julie Berge Larsen: Kjønn i lek. Et antropologisk studie av cubanske barn

Linda Austdal: Hvor kommer du fra? Nybosatte flyktningers tilhørighet i det norske samfunn

Majken Paulsen: Female vulnerabability and sexuality: Gender and poverty in the margins of Brazil

Geir Finstad: Om bruken og nytten av uformelle ressurser. En studie av ”Despachantes Aduaneiros”. Mellommannen i import- og eksportsektoren i Sør-Brasil.

Wilhelm Jørgen Flatabø: Soldansen og pilritualet. Ritualer, tradisjoner, verdier, identitet og kjønn blant Cheyenne-indianere

Monika Rosten: Alle marihøner i Norge snakker norsk! En antropologisk studie av inkludering og deltakelse i Osloskolen

Karoline Andaur: Oppdrettslaks i Chile. En studie med vekt på globalisering, makt og utvikling

Johan Christian Tønnesen: Kulturelle modeller i en formell organisasjon

Marianne Sophie Stockhausen Hektoen: Intergreringsprosessenes utfordringer og lyspunkter med utgangspunkt i grunnskoleopplæring for voksne innvandrere

Johanna Lärkner: Den stora segern fyller 60. Segerdag, symbolåtervinning och ett förlorat fosterland

Marit Kiste: Sykdom og behandling i et utvalg norske helsevirksomheter og det å hevde sin egen stemme som pasient

Kenneth Hansen: A better life in a better world. The search for community and well-being among spiritualists in contemporary London

Det fins ingen oppgaver i Tromsø og ved NTNU Trondheim, derimot en ny oppgave ved Universitetet i Bergen med en interessant tittel:

Hanna Marie Ihlebæk: Water or soda : volunteers in a Kampala slum

Jeg hadde opprinnelig tenkt å omtale hver antropologi-oppgave som blir publisert på internett. Hittil klarte jeg det fordi det var så få antropologistudenter som la ut oppgavene sine. Har nå antropologene tatt steget i den digitale hverdagen? 13 nye…

Read more