search expand

Heller polakk enn pakkis: Det ekskluderende arbeidsliv er kostbart

Selv om det fins nok kvalifiserte arbeidere med minoritetsbakgrunn, foretrekker bedriftsledere å hente arbeidere fra Polen og Latvia. Østeuropeerne får jobben selv om de ikke snakker norsk. Hva er dette som gjør dem mer attraktivt, lurer antropolog Long Litt Woon i en kronikk i Aftenposten på:

Det er en tankevekker at det pr. i dag er ca. 15 000 registrerte arbeidsledige innvandrere. I tillegg har Statistisk sentralbyrå regnet ut at det er en undersysselsetting i gruppen på ca. 30 000 årsverk, minst. Potensialet for sysselsetting av bosatte innvandrere er med andre ord stort. Man trenger ikke doktorgrad i samfunnsøkonomi for å forstå at det ekskluderende arbeidsliv er kostbart – ikke bare for innvandrerne selv, men for samfunnet.

Manglende norskkunnskaper er tydeligvis ikke en hindring for ansettelse av østeuropeere. Hvilke egenskaper gjør dem likevel attraktive for norske arbeidsgivere? Sagt på en annen måte, hvilke egenskaper hos arbeidsledige innvandrere gjør at disse er tilsvarende lite attraktive? Er det fordi de mangler kompetanse innen bygg og anlegg eller fordi de er blitt så integrert at de ikke vil plukke jordbær? Eller er det fordi de vil ha norske lønninger?

>> les hele kronikken i Aftenposten

Selv om det fins nok kvalifiserte arbeidere med minoritetsbakgrunn, foretrekker bedriftsledere å hente arbeidere fra Polen og Latvia. Østeuropeerne får jobben selv om de ikke snakker norsk. Hva er dette som gjør dem mer attraktivt, lurer antropolog Long Litt…

Read more

Kend kulturen! – Københavns Universitet skolerer næringslivet

Kurser i kulturkunnskap er blitt trendy. Flere antropologer har oppdaget denne nisjen og tjener penger på å formidle innsikt i forretningskultur og etiketten i fjerne land. Disse antropologer jobber ofte som konsulenter / selvstendige næringsdrivende. Men nå har Københavns Universitet kastet seg på bølgen og annonserer:

Nu får erhvervsledere og medarbejdere chancen for at blive meget klogere på mellemøstlig humor, asiatisk etikette og forhandlingskultur i Østeuropa. Københavns Universitet udbyder sammen med Nationalmuseet og Industrialiseringsfonden for Udviklingslandene en række nye Kulturkurser, som bliver skræddersyet til erhvervslivet. Projektet har netop modtaget midler fra Videnskabsministeriet.

Ideen stammer fra Institut for Tværkulturelle og Regionale Studier på universitetet og Nationalmuseet.

Antropologene er selvfølgelig også med:

Institut for Antropologi har sammen med en række partnere fået midler til at udvikle nye modeller inden for det antropologiske fagområde. De vil blandt andet videreuddanne lærere og erhvervsfolk i at håndtere kulturmøder og bidrage med viden til erhvervsledere. Fx ved at inspirere til at tænke udvikling på nye måder baseret på erfaringer fra andre kulturer.

>> les hele teksten på København Universitet sine nettsider

Stereotypisering og overdrivelse av forskjeller er nok en åpenbar fare ved kommersialiseringen av kulturkunnskap, så her ligger en stor utfordring.

Til Adressavisen sa engang antropolog Arne Røkkum angående besøket av Japans keiser:

– Det er en stor gruppe med sosialantropologer som livnærer seg av å skrive guider om hvordan en skal forholde seg til andre kulturers etikette, men dette blir egentlig bare tull. Japanerne er klar over forskjellene og det bare krydrer opp tilværelsen. Vi vil være forsiktige med å støte andres kulturelle følsomhet, men når en retter såpass mye oppmerksomhet mot selve kommunikasjonen, blir situasjonen unaturlig

SE OGSÅ:

RettØst: “Norske bedrifter mangler kulturkunnskap”

Antropologer gir kurs i forretningskultur

– Kulturkunnskap står ikke høyt hos norske næringslivsledere

Business-antropolog Rolf Lunheim: Får kollegaene til å forstå dei ulike kulturane dei gjer forretningar med

antropologiske konsulentbyråer

Kurser i kulturkunnskap er blitt trendy. Flere antropologer har oppdaget denne nisjen og tjener penger på å formidle innsikt i forretningskultur og etiketten i fjerne land. Disse antropologer jobber ofte som konsulenter / selvstendige næringsdrivende. Men nå har …

Read more

Månedens antropolog: – Antropologifaget verdifullt for troverdig kommunikasjon

Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret månedens antropolog juni: Christina Rolfheim Bye – kommunikasjonssjef på femte året i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). “For meg som antropologikommunikatør består hverdagen av å forstå studentenes blikk og behov”, skriver hun.

Som alltid blir en bedt om å fortelle om fagets relavans i arbeidslivet. Hun skriver blant annet:

Det er min påstand at det antropologiske aspektet med nærhet til informanten gjør meg til en mer observerende kommunikatør enn vanlig er; slik blir jeg spesielt raskt oppmerksom på tilsynelatende mangler i konsistens, eller sprik mellom målgruppens emiske kategorier og våre som avsender av budskap. Dette gjør antropologifaget særskilt verdifullt når en gruppe skal kommunisere troverdig og godt med en annen gruppe.

>> les hele innlegget på NAFs hjemmeside

Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret månedens antropolog juni: Christina Rolfheim Bye - kommunikasjonssjef på femte året i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). "For meg som antropologikommunikatør består hverdagen av å forstå studentenes blikk og behov", skriver hun.

Som alltid blir en…

Read more

Dokumentar- og dogmefilmer inspirert av antropologisk film?

Filminteresserte antropologer og antropologiinteresserte filmskapere møtes i Bergen denne uken, melder På Høyden. Nye kinesiske filmer, dessuten filmer fra blant annet Øst-Europa, Afrika, India og Nepal vises på årets filmfestival til det internasjonale nettverket Nordic Anthropological Film Assosiation (NAFA).

Antropolog Frode Storaas peker på likhetene mellom antropologisk film og dokumentar- og dogmefilmer. Et kjennetegn ved antropologisk film er at den er rensket for effekteri. En drar ned tempoet i klippingen, unngår bruk av kommentarer og tillagt musikk, og lar også beskrivelser av samfunn og miljø få plass i tillegg til møtet med mennesker:

– Man kan kanskje si at von Trier rappet mange av våre prinsipper da han laget dogmereglene, sier Storaas og eksemplifiserer med grep som håndholdt kamera, naturlig lys, ingen kryssklipping og ingen innskuddsbilder.

>> les hele saken i På Høyden

>> festivalprogrammet (pdf)

Filminteresserte antropologer og antropologiinteresserte filmskapere møtes i Bergen denne uken, melder På Høyden. Nye kinesiske filmer, dessuten filmer fra blant annet Øst-Europa, Afrika, India og Nepal vises på årets filmfestival til det internasjonale nettverket Nordic Anthropological Film Assosiation (NAFA).

Antropolog Frode…

Read more

– Det er gruppetenkning og ideologi som dreper

Filosof Arne Johan Vetlesen har omskrevet folkemordets historie: Det er gruppetenkning og ideologi som dreper, ikke avstanden mellom offer og voldsutøver, skriver Klassekampen-journalist Karin Haugen i en omtale av Vetlesens nye bok “Evil and human agency”. Boka er et oppgjør med Zygmunt Baumans berømte tolkning av Holocaust. Bauman mente at modernitetens institusjoner som byråkratiet, samt avstanden mellom ofrene og «torturistene», førte til grusomheter.

Vetlesen sier:

– Jeg trodde tidligere på Baumans tolkning (…) Men hendelsene i Bosnia gjorde at jeg endret mening, der så vi noe helt annet. Overgripere og ofre kjente hverandre, og hadde vært naboer.

– Hadde offeret spurt «hvordan kan du gjøre dette mot meg», ville svaret vært: «Jeg gjør det ikke mot deg, jeg gjør det mot deg som representant for din gruppe». Og: «Jeg gjør det bare mot deg fordi jeg er en representant for min gruppe.»

Denne gruppetenkningen gjelder også for Holocaust.

– Det var jødiskheten ved ofrene som gjorde at de ble tatt av dage, ikke at de var fjernt unna i et ansvarsfraskrivende system. I Jugoslavia hersket det en virkelig multikulturell identitet, som nesten over natta ble erstattet med forestillingen om at det var nødvendig med etnisk rene områder, og derfor forflytninger og andre overgrep. Ideologien som ble hamret gjennom hver dag, særlig gjennom det Milosevic-kontrollerte tv, var at din gruppetilhørighet var truet: Du vil bare kunne overleve her hvis du er ren serber og oppgir dine forbindelser til de andre.

>> les hele saken i Klassekampen

SE OGSÅ:

Ny bok om Bauman, Holocaust og det postmoderne

Filosof Arne Johan Vetlesen har omskrevet folkemordets historie: Det er gruppetenkning og ideologi som dreper, ikke avstanden mellom offer og voldsutøver, skriver Klassekampen-journalist Karin Haugen i en omtale av Vetlesens nye bok "Evil and human agency". Boka er et oppgjør…

Read more