search expand

Lojaliteten mot den svenska utopien består

Sverige var under store deler av 1900-talet et utstillingsvindu for en modernitet med et menneskelig ansikt der stat og marked befant seg i en folkelig forankret symbiose. Thomas Hylland Eriksen anmelder i Svenska Dagbladet boka “Moderna svenska samhällsdrömmar”. I følge boka er tiltroen til den svenske modellen fortsatt høy.

Antropologen skriver innledningsvis:

Det är möjligt att tron på framsteg var starkare i Sverige än någon annanstans i världen; det är i alla fall säkert att många utlänningar som kände landet förband det med framsteg och modernitet. Jag växte upp i Tønsberg, mitt emot Strömstad, och när vi var barn på 70-talet var det Sverige som var framtidslandet. Vi såg på svensk tv och lyssnade på Tio i topp varje lördag, och när vi tog färjan över fjorden möttes vi av ett samhälle som liknade det norska, men där allting var lite större, blankare och nyare än här hemma. Till och med trafikskyltarna verkade på något sätt effektivare och stiligare än våra. Sverige hade Björn Borg, Ingemar Stenmark, Abba och Volvo, medan Norge hade… en massa fisk. Sådant framkallar både beundran och avundsjuka.

Bokas et produkt av det tverrfaglige forskningsmiljøet ved Linköpings universitet, som – i motsetning til de fleste universitetene – er tematisk organisert og ikke etter fagdispiliner.

Bidragsyterne er nesten uten unntak kulturforskere…

Därför är det intressant att notera att de intryck som uppstod efter att ha läst samtliga bidrag, är att den svenska moderniteten och framstegstron huvudsakligen har pådrivits av teknologi och ekonomi.

Hylland Eriksen framhever bidraget til Jean-François Battail:

Battail skildrar idealet om folkbildning, upplysning och demokratiskt deltagande, som i Sverige har rötter långt före Grundtvig, och beskriver de skeptiskt imponerade reaktionerna hos människor från andra länder när han förklarar vad detta är. “Inga inträdeskrav, inga prov eller betyg, inte heller explicita strävanden till yrkesanpassning…”

Battail ser folkbildningen som en till stora delar förverkligad utopi, men han ställer den kanske mest grundläggande frågan mot slutet av essän, nämligen vilken framtid folkbildningen – den frivilliga utbildningen i folkakademier och folkhögskolor – har i ett postindustriellt samhälle. Battail är särskilt bekymrad över den banaliserande, massmediala kakofoni som kan sägas vara resultatet av att vissa friheter utökats på bekostnad av andra, men han avslutar offensivt med att ge folkbildningen en privilegierad plats också i ett mera multikulturellt och på många sätt fragmenterat samhälle.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet

Sverige var under store deler av 1900-talet et utstillingsvindu for en modernitet med et menneskelig ansikt der stat og marked befant seg i en folkelig forankret symbiose. Thomas Hylland Eriksen anmelder i Svenska Dagbladet boka "Moderna svenska samhällsdrömmar". I følge…

Read more

– Viktig å studere kvinnenes rolle i sosiale bevegelser

Det begynte i 1993 i en sørindisk by: Noen kvinner aksjonerte mot mennenes drikking. Alkoholkonsumet førte til dårligere familieøkonomi og vold i hjemmet. Noen måneder senere har bevelsen spredt seg til flere hundre byer. Marie Larsson (Stockholms universitet) har skrevet en doktoravhandling i sosialantropologi om denne bevegelsen. Hun skal forsvare avhandlingen på fredag. I en pressemelding sier hun:

— Men kvinnor bör inte ses som passiva offer. Det är därför viktigt att studera deras roll i sociala rörelser. Det faktum att kvinnor, som inte brukade lämna sina hem, deltog i den offentliga sfären kan ses som ett led i demokratisering och ökad medvetenhet. En annan konsekvens av rörelsen var att många kvinnor startade småskaliga besparingsgrupper, något som hade varit omöjligt några år tidigare.

>> les pressemeldingen på forskning.se

>> last ned hele oppgaven “‘When Women Unite!’: The Making of the Anti-Liquor Movement in Andhra Pradesh, India”

SE OGSÅ:

Chronicles Women’s Social Movements in India

Det begynte i 1993 i en sørindisk by: Noen kvinner aksjonerte mot mennenes drikking. Alkoholkonsumet førte til dårligere familieøkonomi og vold i hjemmet. Noen måneder senere har bevelsen spredt seg til flere hundre byer. Marie Larsson (Stockholms universitet) har…

Read more

Danmarks nasjonaldag idag: Nasjonalisme på høyden!

Idag er Danmarks nasjonaldag. Flere svenske aviser omtaler boka “Guide til Danmarks Bjerge” av nordmannen Roger Pihl. Dansker feirer nemlig dagen ved å oppsøke en større park eller – enda bedre – å klatre på en av de få av landets “fjelltoppene” f.eks. i “De fynske Alper” (imponerende 126 meter over havet) eller Skamlingsbanken (113 meter over havet) i Sør-Jylland.

Mange viktige minnesmerker og statuer står i Danmark på disse høydene, mens de i Sverige befinner seg i byene på torgene. Disse “fjelltoppene” har spilt en viktig rolle i Danmarks historie, leser vi:

Skamlingsbanken ( 113 möh) på södra Jylland fick en central roll i motståndet mot det tyska inflytandet. Man anordnade språkfester med 10 000-tals deltagare och här sjöngs för första gången den danska nationalsången, “Det er et yndigt land”. Ungefär samma hedersposition har Grundtvigs snart 200 år gamla sång “Langt højere bjerge”.

Till historien hör att 1988 föreslog dåvarande statsministern Anker Jørgensen i ett tal vid Folkemötet på, det som många anser vara landets absoluta topp, Ejer Bavnehøj (170,86 möh) en ny nationalsång: Benny Andersens visa “Svantes lykkelige dagar” ( “Livet är ikke det værste man har/om lidt er kaffen klar”).

Naturligtvis har nästan alla stora danska författare hyllat höjderna.

Les anmeldelsen i Norrbottens-Kuriren, i Göteborgs-Posten og Politiken.

Idag er Danmarks nasjonaldag. Flere svenske aviser omtaler boka "Guide til Danmarks Bjerge" av nordmannen Roger Pihl. Dansker feirer nemlig dagen ved å oppsøke en større park eller - enda bedre - å klatre på en av de få av…

Read more

Flere og flere dansker konverterer til Islam

2.500 danskere har vendt kristendommen ryggen til fordel for islam ifølge forskningsprosjektet “Omvendelse til islam i Danmark” ved Københavns Universitet, skriver Berlingske Tidende. Debatten etter 11. september 2001 får flere og spesielt yngre danskere til å konvertere.

– Islam ses som et reelt alternativ til det moderne, hektiske samfunn. Samtidig søker flere mot det religiøse, sier religionshistoriker Kate Østergaard, som sammen med antropolog Tina G. Jensen står bak undersøkelsen.

Det anslås at 700 personer i Danmark har konverteret fra islam til kristendommen.

>> les hele saken i Berlingske Tidende

Tina G. Jensen sier til Danmarks Radio at medienes skremselbildene virker tiltrekkende. Skremselspropaganda “inviterer til, at man undersøger det farlige element og selv læser koranen”, mener hun. “Mediernes fremstilling bliver en slags reklame og får nogle til at sympatisere med muslimerne som en gruppe af undertrykte”

>> Etniske danskere vælger Islam (Danmarks Radio)

>> Unge dansker gjør opprør ved å konvertere til islam

2.500 danskere har vendt kristendommen ryggen til fordel for islam ifølge forskningsprosjektet "Omvendelse til islam i Danmark" ved Københavns Universitet, skriver Berlingske Tidende. Debatten etter 11. september 2001 får flere og spesielt yngre danskere til å konvertere.

-…

Read more

"Germans stick to the ethnic definition more than any other European nation"

Germany’s real problem isn’t “honor” killers or skinheads. Instead, what keeps this increasingly diverse nation from gaining a strong sense of social cohesion is its self-made confusion over what it means to be German in the first place, Gregory Rodriguez writes in a great article in the Los Angeles Times.

He quotes Barbara John, professor of European anthropology at Humboldt University in Berlin, who says: “We stick to the ethnic definition probably more than any other European nation.” He writes:

Indeed, long before Germany’s terrible experiment with ethnic supremacy during the Nazi years, Germans had a narrow view of themselves as a people. Unlike, say, the French, who acknowledge that their culture and language derive from the Romans and that they are akin to other Latin peoples, the Germans see themselves as unique.

What he (and many others as well) wonder about: Have the Germans learned from the nazi-period and World war II?:

Even after World War II, when West Germans did everything in their power to rid their culture of chauvinism and racism, they left intact a citizenship law that was based on blood kinship rather than on place of birth. That meant that the children of Turkish guest workers, born in Germany, were not automatic citizens, yet an ethnic German from Romania whose family had never resided in contemporary Germany was.

(…)

It wasn’t until 2000 that a more open citizenship law took effect. In arguing for a territory-based notion of citizenship, then-Interior Minister Otto Schily proclaimed that Germany needed to rise above “the destructive principle of ethnocracy.”

Six years on, Germans are only beginning to differentiate between their ethnic and civic identities. Ethnic Germans still tend to look on non-ethnic Germans as auslander, or foreigners. Even the media, when they acknowledge minorities as German citizens, use tortured phrases, describing someone as a “Turk who carries a German passport,” for example. Not surprisingly, such marginalization has negative consequences.

Rodriguez believes that the shaping of Germany’s future identity lies in popular culture. He mentions a popular sitcom “Turkish for Beginners,” and Turkish-German novelist Feridun Zaimoglu who says:

“The truth is you can’t talk anymore of a foreign population and a native population, as if they were enemies. As I understand myself, I am a German,” Zaimoglu says. “I love my country, but I don’t make a Wagner opera out of it. I don’t try to define what it means to be German. I just live it.”

>> read the whole article in the Los Angeles Times (link updated 14.10.2019)

SEE ALSO:

For Turks, Germany is home

French versus Germanic national identity

What’s all this fuss about national identity?

What’s a German? The Search for Identity Continues

Germany Survival Bible – a cultural guide for visitors by Spiegel Online

Germany's real problem isn't "honor" killers or skinheads. Instead, what keeps this increasingly diverse nation from gaining a strong sense of social cohesion is its self-made confusion over what it means to be German in the first place, Gregory Rodriguez…

Read more