search expand

Orientalisme på norsk – fem foredrag om norsk kultur som mp3-fil

Antropolog Marianne Gullestad er blitt 60 år. Institutt for Samfunnsforskning inviterte derfor til fagseminaret “Det norske sett med flere øyne”. Enda en gang viser dette instituttet at de er flinkere enn mange andre når det gjelder forskningsformidling. Ikke bare legger de fleste forskere ut publiksjonene ut i fulltekst på nettsiden.

Dette seminaret blir formidlet til offentligheten via fem mp3-filer.

Marianne Gullestad: Orientalisme på norsk

Hanne Haavind: Når barn blir ungdommer – utfordringer i et multikulturelt landskap

Hilde Lidén: Minoritetsungdom som samtidsspeil

Tian Sørhaug: Marianne og ordene hennes

Halvard Vike Autonomi og konformitet: Politisk kultur i Norge sett med gamle og nye øyne

SE OGSÅ:

Norske verdier, islam og hverdagsrasismen – om Marianne Gullestads nye bok “Plausible Prejudice”

Antropolog Marianne Gullestad er blitt 60 år. Institutt for Samfunnsforskning inviterte derfor til fagseminaret "Det norske sett med flere øyne". Enda en gang viser dette instituttet at de er flinkere enn mange andre når det gjelder forskningsformidling. Ikke bare legger…

Read more

Flerkulturell blogging?

Bloggeren Tonje Brustuen etterlyser “flerkulturelle stemmer” i den norske bloggosfæren og oppfordrer innvandrere til å blogge. I den ferske utgaven av den flerkulturelle avisa Utrop skriver hun i spalten sin:

“Det finnes strikkeblogger, fotoblogger, hverdagslivblogger, feministblogger, ferieblogger, kjendisblogger, pornoblogger, fotballblogger, filmblogger; ja si meg et tema og jeg skal finne deg en blogg. Det eneste vi savner er flerkulturelle stemmer.

(…)

Selvfølgelig kan det godt hende at det skjuler seg masse strikke- eller fotballglade norske muslimer bak anonyme masker. Men jeg har ikke sett mange som markerer seg.”

Slutten av teksten: De som er interessert og trenger mer informasjon inviteres til å sende en epost til Tonje.

Det er nok som hun skriver at norske Norge-ueber-alles-bloggere ser ut til å dominere på norske nettsteder og at det trengs en bedre balanse. Men heldigvis er vi ikke prisgitt grensene på nettet på like måte som i livet utenfor PCen. Så lenge vi venter på flere “flerkulturelle bloggere” kan vi ty til Globalvoices Online som er noe av det beste som nettet av å tilby på dette feltet.

(Teksten er ikke på nett, men hun kommer nok til å legge den ut etterhvert – slik hun gjorde tidligere.)

Bloggeren Tonje Brustuen etterlyser "flerkulturelle stemmer" i den norske bloggosfæren og oppfordrer innvandrere til å blogge. I den ferske utgaven av den flerkulturelle avisa Utrop skriver hun i spalten sin:

"Det finnes strikkeblogger, fotoblogger, hverdagslivblogger, feministblogger, ferieblogger, kjendisblogger, pornoblogger, fotballblogger, filmblogger;…

Read more

1st of May in Paris

1st of May, in the morning, I cycled through the quiet streets to a bridge by the Louvre Museum. At the Pont du Carrousel, there is a commemorative plate for Brahim Bourram, who 11 years ago, on this day, drowned after he was thrown into the river Seine by skinheads coming from the annual Front National demonstration. Paris Major Delanoë had put down flowers, and every year MRAP – (Movement against racism and for the friendship between the peoples) – arrange a commemorative ceremony. General secretary Mouloud Aounit didn’t have a microphone, and I was too far away to hear what actually was said, but MRAP has posted a statement on their webpage, which I shall quote from as it speaks directly to the current situation in France:
[teaserbreak]

This crime should remind us tragically that the words always precede actions, that words – the discourses of hate, exclusion – can lead to the irreparable. Brahim Bouarram, Ibrahim Ali, Imed Bouhoud, Ilan Halimi and many others have paid their life for the freedom of racist speech.

At this 1st of May 2006, when the verbal violence of racist speech is given expression in a build-up between the president of the Front National, Philippe de Villiers [president of the right wing Movement pour la France] and Nicolas Sarkozy, it is the duty of all antiracists to remind that if this process is let to develop, it meanst to take the risk of making these individuals accomplices in putting words into action. [my translation, read the whole press release in French here]

The communiqué ends by an appeal for vigilance and civic resistance.

And from here this blog post could take many directions. I’d like to write about this typically French habit of appealing to the duty of the citoyens, MRAPs interesting – and in my opinion laudable – position and (lost) court case in the Mohammed caricature incident, the sombre and complicated issue of racially motivated murders, the recent media appearances of de Villiers (speaking of an islamisation of France and the need for a francisation) and of course this “build-up of violent speec” (violence des propos racistes s’exprime dans une surenchère). The latter issue I’ll expand on very soon in a post with the catchy title Liberté, Égalité, tes papiers! (stolen from an anti disposable immigration flyer). The present post shall however continue recounting 1st of May, as I experienced it.

Three years ago, at the moment the commemorative plate for the murdered Brahim Bouarram was inaugurated by Major Delanoë (see this article from 2003 on Paris Indymedia (in French)), Le Pen used (according to the media) the occasion to make an ironic remark on a nearby gathering: “That bridge will soon resemble our great religious sites, because it seems that every year a commemorative plaque will be put up to thank the little hoodlums petits voyous who every year allow themselves to slander the Front national.” (I’ve found other quotes as well from Front National concerning this event, which I don’t think should be forgotten).

This attempt by Front National to clean up their public image and to put the blame on others continues: A news report from this year’s 1st of May FN procession showed how an FN member (a representative to the European Parliament) told an aggressive man shouting “France for the French” to leave the cortege, remarking that he didn’t want this behaviour in front of the journalists and the “leftwing media” and suggesting – or even saying? – that this was a provocateur paid for by the Interior Ministry. The FN themselves had distributed blue posters shaped like France proclaiming: “Aimez-la où quittez-là!” for this annual procession in honour of Jeanne d’Arc
(I haven’t yet looked into the relationship between FN, Jeanne d’Arc and the 1st of May, see Wikipendia (in French)).
As I don’t look like an Arab (which was the unfortunate fate of Brahim Bourram), I thought it safe to go and have a look at this procession. However, I didn’t and as this is such a sombre subject, I’ll not make a joke about why it turned out that way.

This blog post was supposed to be about 1st of May, but I’ve already written almost two pages about the far right. For my part, the 1st of May celebration ended on a happier antiracist note with “rock against Sarko” by a classical French punk band at Place de la Nation. But before I wrap it all up with that story, I shall say a few words about the other processions I missed that day, just to give an idea of the things going on in Paris on mayday.

First, I missed when one of the major labour unions (La Force Ouvrière) put flowers on the Communards’ Wall (Mur de Fédéres) at my local cemetery, the Père Lachaise. Then in the afternoon, I missed half of the major procession going from Place de la République to Place de la Nation. (I though the procession would pass by Bastille, but they went the straight axis RépubliqueNation via Boulevard Voltaire (surely no unintentional symbolism here- I’ll come back to this symbolic axis of republicanism later, in which I think also Quilombo (the libertairian bookshop situated in rue Voltaire) has its place – I’ve just learnt that Quilombo was the name of antislavery settlements in Brazil, and Voltaire deserves a little reminder of the history of antislavery movements… I’ll maybe write why at a later occasion)).

The second half of this major 1st of May manif was dominated by transnational leftwing parties – Turks, Latin-Americans (going all together), Tamils (performing the Ramayana!) and Kurds…

The last event I missed, I skipped by my own choice, although I regret it a little now. 2nd of May the temperature returned to over 20°, but it was really chilly, grey and rainy on the 1st (and even worse the day before when I skipped two street parties; one for some sans-papiers families ejected from a squat and who now lives in a square, another just locally in Ménilmontant). The Euromayday organises Mayday parades all over Europe, and the phenomenon shows amongst other things the rapid dispersion of ideas, in this case counter movements, through the internet. Suddenly precarity has become a word in English (se a US-American blog post on this and the interesting recent Wikipendia entry), and even in Norway some left-wing radicals have adopted the notion of a génération précaire, stemming from the CPE-movement in France. (In January when I wrote the post on insecurity à la français this was not yet the case). But as I’m – and maybe eventual readers as well are – getting a bit fed up by this text now, I’ll end here. We’ll probably have the chance to delve into French punk concerts, the internet and protest movements and what else, later. I’m already preparing the part three of My blog, my project and I, – this time on… oh, yes, as always these days… politics and I.

1st of May, in the morning, I cycled through the quiet streets to a bridge by the Louvre Museum. At the Pont du Carrousel, there is a commemorative plate for Brahim Bourram, who 11 years ago, on this day, drowned…

Read more

Den antropologiske aktivisten – Intervju med Johannes Wilm

johannes wilm

Er antropologens oppgave å dokumentere og analysere eller skal vi også bidra til å forandre samfunnet? Som nevnt tidligere, har Johannes Wilm gitt ut en redigert versjon av hovedoppgaven sin som bok. Han har vært på feltarbeid ved den US-mexikanske grensen i byen Douglas.

Douglas er en ganske ekstrem by: Mer enn halvparten av innbyggerne er arbeidsledig. 53% av ungdommene lever under fattigdomsgrensen. Byens største inntektskilde er smugling – av både narkotika og mennesker. Det som gjør boka interessant er portrettene av innbyggerne og deres livsstrategier. Dessuten gir han oss innsikter som er relevant for debattene om migrasjon. Han fant f.eks. ut at mexikanerne ofte er større forsvarere av “amerikanske verdier” enn amerikanerne. En overraskende konsekvens av den økonomiske nedgangen i Douglas er at de etniske grensene forsvant. (se mer i et tidligere innlegg Too engaged anthropology? The Lumpenproletariat on the US-Mexican Border og i omtalen av boka i Antropress).

Det som fikk meg til å bli litt skeptisk (og til å spørre om han kan tenke seg til å stille opp til et intervju) er hans noen ganger misjonerende tone. Han klager over at folk heller leser bibelen framfor Marx. Han skriver at det er “nødvendig å organisere lumpenproterariatet for å planlegge verdensrevolusjonen eller for å kjempe for et demokratisk og økonomisk rettferdig samfunn”. Er dette grei antropologi?

Det som en må vite er at Johannes Wilm ikke bare en politisk aktivist, men også en antropologisk aktivist. Han betegner seg som marxistisk antropolog.

– Hva er forskjellen på marxistisk og mainstream norsk antropologi?

Norsk mainstream antropologi er en type liberal antropologi. Hensikten er å nedbryte angst mot folk fra andre samfunn og fremme en viss relativisme (ingen er bedre enn andre). Jeg har intet mot det. Det er også et politisk prosjekt.

Innenfor marxistisk antropologi prøver en å se på de konkrete problemene i verden i forhold til klasse og klassekamp. En setter seg dypere inn i hvordan folk har det (for eksempel ved den US-mexikanske grensen) og prøver å komme fram med konkrete handlingsplaner i forhold til det.

Jeg ville tro at det er en forskjell til tradisjonelle antropologer ved at jeg diskuterte med informantene mine om teoriene jeg har. De fikk lese manuskriptet, de oppfattet meg ikke som en pompøs antropolog utenfra som kommer, skriver masse notater for så å dra hjem og skrive mye rart.

Det klasseløse samfunn er et mål for marxistiske antropologer. Men veien dit er åpen. All forskning må ha målsetningen / må gi muligheten for å forbedre samfunnene en forsker på.

Før postmodernismen, når marxistene uttalte seg, så fantes det kun den ene mulige sannheten og det fantes ikke noen alternativer. Men selv om jeg også tydelig skriver at jeg mener det og det, så er det etter å ha vurdert mange ulike måter å se ting på. Man må ikke oppfatte det som at jeg selv mener at jeg vet hele sannheten. Jeg syns heller at jeg kommer med noen innspill.

– Hvordan skal boka forandre Douglas?

Alle ungdommene har lest den. Den står på biblioteket. Nå har noen av dem også lest Marx og Engels, kanskje de oppfattet meg mer som autoritet, enn jeg trodde?

johannes wilm

Jeg sier ikke at medisinen er å lese Marx Das Kapital, men systemkritiske bøker generelt. Slike bøker mener jeg er viktige når man skal overveie hva slags alternativer som finnes.

Mange er flau over at de er fra Douglas, mens boka gir dem en forklaring på hvorfor forholdene er som de er. Det har ikke noe å gjøre med dem selv. Det er på en måte empowerment. Det jeg sier er “Greit det er ikke forferdelig det dere gjør, det er greit å prøve andre ting”. At de ikke i høyere grad prøvde å skape et mer eksperimentelt samfunn skyldes nok det moralske presset fra de velstående som mener: Det er feil å smugle, å omgå unngå loven. Min bok derimot sier: Det er greit å gjøre det hvis en lever under slike forhold.

Jeg satt på biblioteket og diskuterte med en fyr som bodde i bilen sin: Hvem har rett Marx eller Adam Smith. Han har lest Adam Smith og rundt oss satt mange ungdommer som kom på biblioteket fordi de ikke hadde internett hjemme. De satt der og hørte på oss to diskutere de ting. Det var en diskusjon på like villkår.

De kan forholde seg til meg. De kjenner posisjonen min og de er interessert. De har ikke møtt en sånn som meg før, de har møtt masse liberale før men ikke en som var så langt der ute på venstresiden.

– Din klare posisjon og ditt engasjement var altså en fordel?

Ja det vil jeg absolutt si. Mange ungdommer var republikanere og stemte på Bush. De syntes det var spennende: Her hadde de fiendebildet som FOX NEWS framstilte det i persona, en radikal europeer som ikke ville være med i krigen mot terror. Det har gitt meg helt klart mer tilgang til folk enn ellers.

– Tror du ikke boka kommer til å skremme eliten når de leser hva som foregår ang smugling etc

Hmmm, jeg vet egentlig ikke om de kommer å lese boka. Kanskje, ja, men jeg har ikke tenkt på dem som mottakergruppe

– Men masteroppgaven er altså helt annerledes?

Den er noe annerledes. Jeg kommer ikke med den slags konklusjoner som du oppdaga. Jeg bruker Marx’ teori også der, men jeg har i høy grad holdt meg til den akademiske versjonen, dvs kun å analysere ting og ikke komme med utspill om hva jeg mener.

– Altså ikke noe snakk om verdensrevolusjoner?

Nei nei

– Hva ville skjedd?

Da ville karakterene gått lenger ned.

– Det er lite forståelse for slike perspektiver på Blindern?

Det varierer veldig fra institutt til institutt. På samfunnsgeografi har en mye mer sans for marxismen enn på antropologi. I alt som går under Nordamerikastudier er de veldig subjektivt orientert, der er jeg ikke engang ekstrem. USAs storhetstid var for dem da sosialistpartiet fikk over 12% ved noen valg i begynnelsen av det 20.århundre. I antropologien er en konservativt-liberal. En drøfter noe som “Hvordan ville Bourdieu sett på det?” eller “Hvordan ville Marx sett på det?” En skal helst ikke ta entydig stilling selv. Det er tankespill uten konklusjoner.

MER INFO OM SAKEN:

Too engaged anthropology? The Lumpenproletariat on the US-Mexican Border

Intervju med Johannes Wilm i Antropress

mer informasjon om boka

last ned hele boka (pdf, 30 MB )

Johannes Wilm’s blogg

LITT OM MARXISME OG ANTROPOLOGI:

Marxist Anthropology – anthropological theories

Anthony Marcus and Charles Menzies: Marxism and North American Anthropology in the ‘Short Twentieth Century:’ A Review Essay

Anthrobase om Karl Marx

johannes wilm

Er antropologens oppgave å dokumentere og analysere eller skal vi også bidra til å forandre samfunnet? Som nevnt tidligere, har Johannes Wilm gitt ut en redigert versjon av hovedoppgaven sin som bok. Han har vært på feltarbeid ved den US-mexikanske…

Read more

Ethnologe Norbert Cyrus: Zwangsarbeit in Deutschland nimmt zu

Zwangsprostitution, Zwangsarbeit, Ausbeutung von Migranten im Baugewerbe: Sklaverei und sklavereiähnliche Verhältnisse nehmen weltweit zu – auch in Deutschland. Das sagte Ethnologe und Migrationsfoscher Norbert Cyrus von der Uni Oldenburg in einem Interview mit dem Deutschlandfunk.

Diese Beschäftigungen seien dadurch gekennzeichnet, dass die Betroffenen gegen ihren Willen zu Tätigkeiten gezwungen werden und zugleich nicht in der Lage sind, sich aus ihrer Lage zu befreien.

Diese neue Form von Sklaverei sei eine Kehrseit der Globalisierung:

Migration hat zugenommen, die Grenzen sind ja weggefallen, und in diesem Zusammenhang kommen Menschen auch nach Europa, die in Situationen geraten, wo sie verletzlich sind, wo sie ausbeutbar sind, weil das Recht sie nicht genügend schützen will oder schützen kann, und diese Schutzlosigkeit wird ausgenutzt und ausgebeutet.

Sie haengt auch zusammen mit verstaerkten Grenzkontrollen – also Anti-Globalisierung oder verstaerkter globaler Apartheid

Die Ergebnisse der Migrationsforschung sind ja letztendlich eindeutig. Die Verschärfung der Kontrollen führt nicht dazu, dass die illegale Einwanderung abnimmt, sondern dass neue, andere gefährlichere Wege gesucht werden, dass das Risiko also für die Einwanderer steigt. Es zeigt sich auch, dass die Schutzlosigkeit der Menschen noch größer wird.

>> zum Interview im Deutschlandfunk

SIEHE AUCH:

Erpresst und eingesperrt: Mehr als zwölf Millionen Menschen verrichten Zwangsarbeit. Eine neue Studie belegt: Auch Deutschland ist betroffen (ZEIT, 11.5.05)

Norbert Cyrus: Menschenhandel und Arbeitsausbeutung in Deutschland (pdf)

Unterstützung statt Kontrollen. Norbert Cyrus über alternative Strategien zum Umgang mit Illegalisierten

Norbert Cyrus: Rechtlos auf Arbeit?

Norbert Cyrus: EU-Osterweiterung und Arbeitsmigration: Politische Herausforderungen und mögliche Handlungsoptionen

Towards more global apartheid?

Zwangsprostitution, Zwangsarbeit, Ausbeutung von Migranten im Baugewerbe: Sklaverei und sklavereiähnliche Verhältnisse nehmen weltweit zu - auch in Deutschland. Das sagte Ethnologe und Migrationsfoscher Norbert Cyrus von der Uni Oldenburg in einem Interview mit dem Deutschlandfunk.

Diese Beschäftigungen seien dadurch gekennzeichnet,…

Read more