search expand

Ausstellung: Verhütung mit Leinensäckchen, Kondome aus Fischblase

Marita Metz-Becker hält einen weißen Blechbecher in die Höhe. Daran baumelt ein dünner roter Schlauch. Eine Scheidenspülung, erklärt die Ethnologin an der Universität Marburg. “Bis Mitte des 20. Jahrhunderts war das die gängigste Verhütungsmethode”, sagt sie in einem Vorabbericht des epd ueber die Ausstellung “Wenn Liebe ohne Folgen bliebe … Zur Kulturgeschichte der Verhütung”, die in Marburg vom 28. April an zu sehen ist. Das “erste Kondom” in der Geschichte wurde uebrigens aus der Fischblase eines Stöhrs hergestellt. Wir erfahren auch dass Verhütung stets Frauensache war und ein Tabuthema.

>> weiter beim epd (Evangelischer Pressedienst)

SIEHE AUCH:

Besprechung Marita Metz-Beckers Buch: Der verwaltete Körper. Die Medikalisierung schwangerer Frauen in den Gebärhäusern des frühen 19. Jahrhunderts

Marita Metz-Becker hält einen weißen Blechbecher in die Höhe. Daran baumelt ein dünner roter Schlauch. Eine Scheidenspülung, erklärt die Ethnologin an der Universität Marburg. "Bis Mitte des 20. Jahrhunderts war das die gängigste Verhütungsmethode", sagt sie in einem Vorabbericht des…

Read more

Arbeitsmarkt: "Auch der überzeugte Ethnologe hat gute Perspektiven."

Die faz moechte Geisteswissenschaftlern Mut machen und stellt fest: “Bildung bleibt der beste Schutz vor Arbeitslosigkeit”. Jutta Allmendinger, die Direktorin des Instituts für Arbeitsmarkt- und Berufsforschung (IAB ) meint sogar: “Die Beschäftigungschancen von Akademikern dürften weiter steigen”. Dies gelte auch fuer Geisteswissenschaftler. Der Fachkräftemangel werde die Bereitschaft der Unternehmen steigern, sich für “Quereinsteiger” zu öffnen, glaubt Allmendinger.

“Auch der überzeugte Ethnologe hat gute Perspektiven”, sagt Bernhard Hohn vom Arbeitsmarkt-Informationsservice der BA:

Für Arbeitgeber sei häufig eben nicht die fachspezifische Ausbildung das ausschlaggebende Kriterium, sondern die allgemeinere Annahme, daß sich ein Akademiker bestimmte Arbeitstechniken angeeignet hat. Dazu gehören unter anderem methodisches Vorgehen, das Aufbauen von Netzwerken und professionelle Kommunikationsformen.

Hohn warnt generell davor, sich bei der Frage nach dem Studienfach von der aktuellen Arbeitsmarktlage beeinflussen zu lassen. Nur vor Beginn des Hauptstudiums sei es sinnvoll, mit Blick auf die Wahlfächer aktuelle Trends zu berücksichtigen. Ansonsten sollten vor allem individuelle Interessen und Fähigkeiten den Ausschlag für die Wahl des Studienfaches geben.

Faz-Leser Andreas Lohr kommentiert den Artikel kritisch:

Die hier präsentierten Durchschnittswerte verzerren jedoch das Bild. Man hätte nach die Arbeitslosenquoten unter den Akademikern einmal nach der vergangenen Zeit seit dem Studienabschluß differenzieren können. Denn die Lage derjenigen Absolventen, welche vor kurzem ihr Studium abgeschlossen haben, ist bei weitem nicht so gut, wie der Durchschnitt unter allen Akademikern.

>> weiter in der faz (Link aktualisiert mit Kopie)

SIEHE AUCH:

Das machen wir für einen Euro: Er hat drei Hochschulabschlüsse: als Ethnologe, als Lehrer und als Dolmetscher für Koreanisch, Russisch und Englisch

Frustriert von der Jobsuche: Ethnologiestudenten gründen “Absageagentur”

Studium Ethnologie? – Diskussion im Forum

Nachrichten Ethnologie und Beruf

Links Ethnologie und Beruf

Als arbeitslose Ethnologin beim Bewerbungsseminar

Die faz moechte Geisteswissenschaftlern Mut machen und stellt fest: "Bildung bleibt der beste Schutz vor Arbeitslosigkeit". Jutta Allmendinger, die Direktorin des Instituts für Arbeitsmarkt- und Berufsforschung (IAB ) meint sogar: "Die Beschäftigungschancen von Akademikern dürften weiter steigen". Dies gelte auch…

Read more

Tvilsom “mangfoldsmobilisering” i Sverige?

Som nevnt tidligere, har Sverige utnevnt 2006 til et “Mångkulturår”. Morgenbladet oppsummerer debattene i Sverige. Formålet med året er å øke innvandreres muligheter til å delta i kulturlivet. Offentlig finansierte kulturvirksomhetene skal speile det etniske og kulturelle mangfoldet i dagens Sverige. Dette skal gjelde både produksjoner, ansettelser og publikumssammensetning.

Men som så ofte, så hjelper det lite at tanken bak er god, når begrepene en opererer med er upresisise. For: Hva er mångkultur?

Sosialantropolog ved Malmö Högskola Aje Carlbom sier til Morgenbladet:

– Hvem representerer hvem? Skal tre nordmenn som er innvandrere representere afrikanere? Svenske myndigheter verner om det gammeldagse synet på kultur hvor man forsterker det som er annerledes hos minoritetene, samtidig som man ser dem som en homogen gruppe.

Anne-Britt Gran, kulturforsker ved BI i Oslo sier:

– Man har en tendens til å antropologisere innvandrerkunstnere og i verste fall betrakte dem som amatører. Kunstlivet er kanskje det aller siste stedet hvor minoriteter vil bli integrert, fordi man tviholder på en vestlige kanon og vestlige kvalitetskriterier.

Likevel mener hun at Sverige er på rett vei:

– På tross av kritikken forsøker de å gjøre noe. Jeg vil oppfordre Trond Giske til å sette i gang liknende tiltak.

>> les hele saken i Morgenbladet

>> Så det finns en sorts svensk kultur och så mångkultur? Debatter om “Mångkulturåret”

Som nevnt tidligere, har Sverige utnevnt 2006 til et "Mångkulturår". Morgenbladet oppsummerer debattene i Sverige. Formålet med året er å øke innvandreres muligheter til å delta i kulturlivet. Offentlig finansierte kulturvirksomhetene skal speile det etniske og kulturelle mangfoldet i dagens…

Read more

– Saksbehandlere tar motet fra somaliere

En av tre somaliere i Danmark opplever, at saksbehandlerne i kommunene tar motet fra dem, når det gjelder jobbsøk. Det gjelder spesielt kvinner med hijab. Dette fant antropolog Christina Jagd ut som holder på med en doktorgrad om somaliere i Danmark:

– Rigtig mange kvinder har fået den besked af deres sagsbehandler, at tørklædet er en barriere for, at de kan komme i arbejde. Så mange opgiver troen på, at det kan lykkes for dem. De opgiver, selv om de virkelig gerne vil i arbejde og faktisk også er motiveret for typisk at tage en mellemlang uddannelse.

Christina Jagd mener saksbehandlerne må bli flinkere til å motivere kvinnene. Det har nemlig skjedd mye positivt i det siste:

– I mange år har tonen i indvandrer-debatten problematiseret det at gå med tørklæde, men det positive er, at arbejdsmarkedet faktisk er ved at åbne sig for kvinder, der er anderledes i deres påklædning. Så det er vigtigt, at sagsbehandlerne understøtter den positive proces, der er i gang.

Saksbehandlerne må dessuten bli klar over at de faktisk fremstår som en autoritet for de somaliske kvinnene og at de derfor bli tatt på ordet.

>> les hele saken på arbejdsmarked.dk

SE OGSÅ:

Danmarks første tørklædeklædte tv-vært skaber debat

Et barneperspektiv på hijab

Utvandring: Somaliere vender ryggen til racisme og ledighed og får job i England

Somaliske kvinder finder regerin­gens nye kampagne nedværdigende

Somaliske mænd bliver overflødige

En av tre somaliere i Danmark opplever, at saksbehandlerne i kommunene tar motet fra dem, når det gjelder jobbsøk. Det gjelder spesielt kvinner med hijab. Dette fant antropolog Christina Jagd ut som holder på med en doktorgrad om somaliere…

Read more

Antropolog: Sykepleiere må kjenne pasientenes hverdag

Pasientene forandrer ikke nødvendigvis vanene sine, selv om de er blitt informert om fordelene ved å endre kost-, røyke- og mosjonsvaner. Hvis veiledning skal virke, må sykepleieren vite mer om pasientens hverdag, skriver Jyllandsposten.

Avisa oppsummerer en artikkel i fagbladet Sygeplejersken og henter inn en kommentar fra antropologen Mette Nordahl Svendsen fra Institut for Folkesundhedsvidenskab, Københavns Universitet. Hun er enig:

“Det er et historisk kendt fænomen, at patienter ikke handler i overensstemmelse med, hvad sygeplejersken mener er til patientens eget bedste. (…) Sygeplejerskerne skal ikke bare gengive generelle råd om kost og motion, men prøve at tænke rådene ind i patientens konkrete situation. F.eks. ved at spørge ham: Hvad gør du, når du kommer hjem fra arbejde, hvad gør du, når du skal til fødselsdag på søndag?” På den måde kan de sammen finde frem til løsninger, der er rodfæstet i de situationer, patienter reelt kommer ud for, frem for løsninger rodfæstet i sygeplejerskens informationsmateriale.”

>> les hele saken i Jyllands-Posten

>> les teksten i Sygeplejersken: Signe Belling: Når vejledningen preller af.

SE OGSÅ:

medisinsk antropologi nyheter (nordisk)

medisinsk antropologi nyheter på engelsk

Pasientene forandrer ikke nødvendigvis vanene sine, selv om de er blitt informert om fordelene ved å endre kost-, røyke- og mosjonsvaner. Hvis veiledning skal virke, må sykepleieren vite mer om pasientens hverdag, skriver Jyllandsposten.

Avisa oppsummerer en artikkel i fagbladet…

Read more