search expand

Hva skal vi med kulturrelativismen?

“Etter å ha overvunnet fascismen, nazismen og stalinismen står verden nå overfor en ny global og totalitær trussel: islamismen”, skriver forfatterne av “Manifestet mot islamisme”. De utpeker kulturrelativisme som det viktigste hinder for forsvar av universelle menneskerettigheter.

I en kronikk i Aftenposten går antropolog Anne Ellingsen nærmere inn på selve kulturrelativismen og klargjør at dette prinsippet har både negative og positive sider:

Metoden innebærer et oppriktig forsøk på å forstå folk på deres egne premisser, med det mål å oppdage forskjeller og likheter i måten å være menneske på. Denne innstillingen er et uvurderlig hjelpemiddel i forståelsen av fremmede samfunn. Derimot er den lite egnet som moralsk rettesnor, fordi tankegangen har som premiss at alle kulturytringer er like verdifulle. Dette gjør det vanskelig for dens tilhengere å foreta moralske valg. (…) Ut fra en slik synsvinkel vil ingen ting kunne ses som ytterliggående, heller ikke holdninger som ut fra en alminnelig målestokk må betegnes som både fanatiske og ekstreme.

Ellingsen angriper islamforskere for å være for kulturrelativistiske i moralske spørsmål:

Eksempelet med ufarliggjøring av sharia føyer seg inn i et mønster hvor hyper-relativisering lammer forsøkene på å ta avstand fra totalitære bevegelser. Men et oppgjør med politisk islam handler om noe helt annet enn å ta avstand fra muslimer. Spørsmålet er heller hvordan vi skal kunne beskytte alle som bor her i landet mot denne politiske strømningen.

>> les hele kronikken i Aftenposten: “Når verdier blir relative”

SE OGSÅ:

Fascislamisme – Klassekampen kommenterer Manifestet mot islamisme

Grenser for kulturrelativisme: Skal antropologer bare observere og forstå?

Thomas Hylland Eriksen: Ubehaget ved kulturen. Det er ikke lett å erklære seg som kulturrelativist for tiden

Ragnar Kristoffersen : Antropologi og menneskesyn

Kambiz Kamrani: Cultural relativism meets freedom of speech with the Danish cartoons and Muslim protests

Kjetil Selvik / Yadollah Shahibzadeh: Sharia og menneskerettigheter

Islam i Europa: Majoritetssamfunnet som premissleverandør

Kort definisjon av kulturrelativisme på anthrobase.com

Wikipedia om kulturrelativisme

"Etter å ha overvunnet fascismen, nazismen og stalinismen står verden nå overfor en ny global og totalitær trussel: islamismen", skriver forfatterne av "Manifestet mot islamisme". De utpeker kulturrelativisme som det viktigste hinder for forsvar av universelle menneskerettigheter.

I en kronikk…

Read more

– Vi forsker for mye på integrering

– Forskning på flyktninger dreier seg stort sett på integrering. Integrering forsker vi altfor mye på. Det er liten vilje å forske på transnasjonale relasjoner. Dette sa Kristian Berg Harpviken fra fredsforskningsinstitutt PRIO på konferansen Diasporaens rolle i fredsbygging. For første gang diskuterte unge flyktninger med representanter fra myndighetene og forskere.

Konferansen var et godt eksempel på samarbeid mellom folk innenfor og utenfor akademia. Flere flyktninger som er engasjert i freds- og gjenoppbyggingsarbeid framhevet hvor viktig pålitelig kunnskap er for å gjøre en god jobb.

Men det ser ut til at samfunnsforskere er opptatt av andre spørsmål og bruker et ensidig nasjonalt perspektiv i forskningen om flyktninger.

– Vi vet mye om integrering, pengeoverføringer, brain-drain, men lite om flyktningenes forhold til hjemlandet, sa også Wolfram Zunzer fra Berghof Foundation for Peace i Berlin.

Deltakerne etterlyste større interesse for slike spørsmål blant forskere. Norunn Grande, lederen i Norsk fredssenter var nødt til å invitere forskere helt fra Tyskland.

>> les oppsummering av seminaret: “Skaper fred med nye tanker”

Kritikken er om manglende fokus på den transnasjonale virkeligheten er ikke ny. >> se også Bokanmeldelse Andre bilder av de andre. Transnasjonale liv i Norge

- Forskning på flyktninger dreier seg stort sett på integrering. Integrering forsker vi altfor mye på. Det er liten vilje å forske på transnasjonale relasjoner. Dette sa Kristian Berg Harpviken fra fredsforskningsinstitutt PRIO på konferansen Diasporaens rolle i fredsbygging. For…

Read more

Nytt nummer av Axess: Føtter med røtter

For noen dager siden ble den nye utgaven av det samfunnsvitenskaplige tidsskriftet Axess publisert. Vi finner tre artikler av antropologer:

John Eade: Diasporans karta har många poler
Muslimer från Bangladesh har skapat flera moskéer. De representerar skiftande inställningar till majoritetskulturen, allt från att sträva efter avskildhet till att uppmuntra samverkan. >> les teksten

Fataneh Farahani: Slöjan är en bärbar mur
Islam ser inte sexualiteten som synd, men reglerar de sexuella relationerna noga och kanaliserar dem till familjen. Synen på sexualiteten är hierarkisk och heterosexuellt präglad >> les saken

Karl-Olov Arnstberg: Överskatta inte den svenska kulturens attraktion
De diasporiska gemenskaperna vill bestå men minoriteter har skiftande förutsättningar för att bygga upp dem. >> les teksten

Interessant også:

Bo Rothstein: Vetenskap på ovetenskaplig grund
Universitet avvisar forskning när det gäller egen verksamhet. >> les teksten

>> oversikt over alle saker

For noen dager siden ble den nye utgaven av det samfunnsvitenskaplige tidsskriftet Axess publisert. Vi finner tre artikler av antropologer:

John Eade: Diasporans karta har många poler
Muslimer från Bangladesh har skapat flera moskéer. De representerar skiftande inställningar till majoritetskulturen, allt från…

Read more

Hva innebærer det å ta en doktorgrad?

Det er mye en lurer på når en er nyutdannet og eventuelt har tenkt å gå videre med en doktorgrad. Informasjon er vanskelig å finne, Universitetets utlysningstekster er skrevet kun for de innvidde. Derfor er innlegget Hva gjør en stipendiat? av Marianne Skogbrott Birkeland fra tenke.no nyttig lektyre.

Det begynner slik:

En nybegynner-forsker tar gjerne en doktorgrad – eller PhD-grad som det heter nå. En PhD-grad krever at en skriver tre vitenskapelige artikler, i tillegg til en “kappe”, det vil si en slags oppsummering av disse tre artiklene. De tre artiklene publiseres helst som tre vanlige artikler i internasjonale tidsskrifter, i tillegg til å bli trykket samlet sammen med kappen til en liten “bok”. En vil gjerne ha lønn for dette så da må en først søke om stipend, som er lønnsmidler og litt driftsmidler (til kontor, pc, reiser til konferanser og lignende) for et visst antall år, gjerne 3 eller 4. Universitetsstipend er gjerne på 4 år, og da må man bruke ett av de årene på undervisning av lavere grads studenter. Når man har fått tilslag på søknad om stipend så er man en såkalt stipendiat.

>> les hele saken på tenke.no

SE OGSÅ:

Jeg elsker stillingsannonser: Se her, Universitetet stiller høye krav til jobbsøkere

Det er mye en lurer på når en er nyutdannet og eventuelt har tenkt å gå videre med en doktorgrad. Informasjon er vanskelig å finne, Universitetets utlysningstekster er skrevet kun for de innvidde. Derfor er innlegget Hva gjør en…

Read more

Sensur i USA: Bergensforskere nektes publisering fordi de er fra Iran

(via jill/txt) To artikler fra Universitetet i Bergen ble først godkjent for publisering i et prestisjefylt amerikansk tidsskrift. Deretter ble de nektet publisert under henvisning til at noen av forskerne hadde tilknytning til Iran, leser vi på etikkom.no – Den nasjonale forskningsetiske komité sine nettsider.

I avslagsbrevet står det bl.a:

“Unfortunately, after conferring with AAPG legal counsel, I must notify you that we cannot publish your paper because the United States government restricts publishers from publishing papers that have an affiliation with the government of Iran.”

Matthias Kaiser, sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) sier:

– Det er uhørt at en forsker eller en forskergruppe utestenges fra muligheten til publikasjon på bakgrunn av nasjonalitet eller etnisk bakgrunn. Uansett hva man måtte mene om de antakelig gode intensjoner bak den amerikanske lovgivningen, så betyr en slik tolkning at det amerikanske vitenskapssamfunn de facto meldes ut av det internasjonale forskersamfunnet.

Det er ytterst beklagelig at den amerikanske redaktøren for tidsskriftet ikke har ryggrad nok til å forsvare en åpen publikasjonspraksis mot sine myndigheter.

>> les hele saken på etikkom.no

Til Bergens Tidende sier rektor Sigmund Grønmo:

– Totalt uakseptabel politisk sensur. Dette er noe vi kjenner fra den tiden kirken forsøkte å kontrollere vitenskapen i middelalderen, og ellers fra totalitære regimer.

Saken har utløst en debatt på Jill Walkers blogg. Hun kommenterer:

Isn’t that astounding, though? The results results are presumably important, since they were accepted in an internationally reknowned, peer reviewed journal. They have nothing to do with bombs or weapons of mass destruction or politics – this is geology and oil and such. And yet the US government refuses to allow US journals to publish this, just because some of the authors – scholars, not politicians – have Iranian passports?

(via jill/txt) To artikler fra Universitetet i Bergen ble først godkjent for publisering i et prestisjefylt amerikansk tidsskrift. Deretter ble de nektet publisert under henvisning til at noen av forskerne hadde tilknytning til Iran, leser vi på etikkom.no - …

Read more