antropologi.info | Page 417 of 726 | social and cultural anthropology blog

Ethnologe Hauschild: Irak-Entführungen deuten auf Anschlag in Deutschland hin

Published on January 25, 2006 by lorenz Posted in Ethnologie Sozialanthropologie Kulturanthropologie, Islam, Konflikt Gewalt, Migration Integration, Politik / Oekonomie

Die neuerliche Entführung von Deutschen im Irak deutet aus Sicht des Tübinger Ethnologen Thomas Hauschild auf mögliche islamistische Terrorakte in Deutschland, meldet dpa . Hauschild hatte bereits Anschläge in Großbritannien im vergangenen Jahr vorausgesagt hat und sich intensiv mit religiösen Bewegungen beschäftigt.

Die Verschleppung der Deutschen im Mittleren Osten ist aus Hauschilds Sicht ein direkter Kommentar auf den Regierungswechsel in Berlin:

Angela Merkel hatte sich vor dem Irakkrieg für einen Schulterschluss mit den USA ausgesprochen. (…) In Deutschland ist in diesem Jahr ein großer Anschlag fällig, sollte Angela Merkel eine stärker amerikafreundliche Außenpolitik forcieren. Wir sollten die Entführungen als Versuch der islamistisch-terroristischen Szene deuten, mit uns zu kommunizieren.

Die islamistisch-terroristische Szene kommuniziere dabei oft über non-verbale Zeichen, die richtig gedeutet werden müssten und die sich nicht zuletzt an in Deutschland lebende Sympathisanten richteten. Diese seien nicht aus dem Ausland eingeschleuste «Schläfer», sondern in Deutschland lebende, auf die schiefe Bahn geratene Migranten. Bei diesen Jugendlichen hätten islamistische Bewegungen ihre größten Rekrutierungserfolge. «Sie arbeiten dabei ähnlich wie auch katholische Jugendbewegungen, die über auf körperliche Aktivität und Motivationsübungen Begeisterung wecken.»

>> weiter zum dpa-Text in der Main-Post

SIEHE AUCH:

Hauschild: “Wir müssen begreifen, was es heißt, als Muslim im Westen zu leben”

3Sat-Interview mit Thomas Hauschild: Müssen wir mit El Kaida kommunizieren?

Thomas Hauschild: Den Terror erfassen (Frankfurter Rundschau)

Thomas Hauschild ueber Terorismus in der faz: Dumdreiste Medien, laienhafte “Analysten”

The emerging research field of medical ethnomusicology: How music fights AIDS

Published on January 25, 2006 by lorenz Posted in Africa, anthropology in the news, applied anthropology, books, interdisciplinary, medical anthropology / ethnobothany, music

In a new book, Gregory F. Barz, professor of ethnomusicology at Vanderbilt University documents the effective role music and the arts are playing in the fight against AIDS in Uganda. It’s according to the official press release the first book of an emerging research field – medical ethnomusicology – that seeks to combine efforts of anthropologists, music specialists, public health policy makers and doctors and other health care workers to fight disease.

The book is called Singing for Life: HIV/AIDS and Music in Uganda. It collects lyrics to songs and performances inspired by the HIV/AIDS pandemic in that country, and includes a CD sampler of Ugandan music.

Barz says:

“Music and medicine, when they’re coupled together, bring about the greatest effect in many parts of the world in combating disease. While Americans tend to think of music as entertainment, people in countries like Uganda consider it as being life itself.”

According to the press release, HIV infection rates have fallen from 30 percent to 5 percent in Uganda in the past decade, and Barz argues that efforts to convey good information by storytellers, dancers, musicians and other artisans have played a prominent role. The typical mass media options don’t work in a country where many people have no access. “Music is often education in Africa, passing along information. I call it ‘dancing the disease’”, Barz says.

>> read the whole story

In an article in the Vanderbilt Register, we read that Barz originally went to Uganda to document native drumming patterns. But:

“The more I listened to songs and observed dances, I began hearing that people were making meaning out of the disease and out of the virus through music and dramas and dancing. They were singing about social problems caused by AIDS – children not having parents, a missing generation – about the sickness that was everywhere.

When I came back, I decided I could no longer close my ears and turn off my fancy recording equipment to these voices anymore. I don’t want to just document the exotic and the local and the indigenous. There has to be some kind of intervention.”

>> read the whole story in The Vanderbilt Register

medical anthropology news archive

“Sameby Alta”: Ungdom vraker nynorsk, velger samisk

Published on January 25, 2006 by lorenz Posted in kvener, media, Norge, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, språk, vi og de andre

Overraskende mange barn i Alta velger samisk språk og kultur på skolen. – Barna har oppdaget at det er artig og viktig å kunne samisk i et samisk distrikt. Mange elever vraker nynorsk fordi samisk er mer nyttig for dem i dagliglivet, sier Berit Anna Gaup til Altaposten.

Noen dager tidligere hadde Altaposten en leder med tittelen “Alta som sameby” der riksmedias stereotypisering av Alta blir kritisert:

I kjølvannet av Melodi Grand Prix har det oppstått en debatt om hvorvidt Altas identitet ble speilet i NRK-sendingen forrige fredag. VG etterlyste mer lavvo, joik og Mathis Hætta-faktor, basert på at Alta er en sameby.

(…)

Sannheten er at vi befinner oss i et flerkulturelt fylke med masse spennende nyanser, der blant annet den norske, samiske og kvenske arven lever side om side. Hvis det er en minoritet som virkelig er usynliggjort de siste årene, så må det være den kvenske.

(…)

Romantiseringen av Finnmark er tildels pinlig enkel i riksmedia, gjerne basert på fordomsfull filmkunst med rein og samer som gisler og glansbilder gjennom flere tiår. Derfor var det en befrielse at NRK tok Alta på alvor, med både joik og moderne bykultur. Da får vi leve med at Nordlysbyen er langstrakt og i likhet med Las Vegas har fått strømtilførsel.

>> les hele lederen

SE OGSÅ:
Stadig flere foreldre ønsker at barna skal lære å snakke samisk i barnehagen

Elfenbenstårn akademia: Lav interesse for publisering på nettet

Published on January 23, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, forskning(spolitikk) akademia, kunnskapsdeling på Internett, kvalitetsreformen, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Mange forskere er som folk flest kritisk mot privatisering av utdanning og forskning, men velger likevel å publisere i dyre private tidsskrifter som bare en liten elite har tilgang til. På Høyden skriver at interessen for å publisere artikler i UiBs åpne elektroniske arkiv BORA er lav:

“Flere uttrykker også redsel for å publisere i åpne tidsskrift fordi disse i hovedsak er lavt rangert og dermed gir liten uttelling.”

Situasjonen innen akademia er ikke så forskjellig fra musikk-, mediabransjen generelt som har fått mye mer oppmerksomhet:

Her er det et lite antall aktører som kontrollerer markedet, og universitetene har måttet bite i det sure eplet og betale store summer for å få tilgang på forskning gjort ved egen institusjon. De siste femten årene har prisen på de største tidsskriftene økt med 200 prosent, mens prisindeksen bare har steget med 57 prosent. Mye kunnskap er dermed forbeholdt brukere i vesten som er vant til at institusjonene betaler abonnementet.

Open Access (eller Åpen fulltekst på norsk) bevegelsen ønsker å gjøre noe med det. Flere universiteter har oppretta egne elektroniske arkiv. På Høyden forklarer:

Bergen Open Research Archive (BORA) åpnet i november 2004, og inneholder nå 318 titler, flest forskningsartikler, men også doktorgradsavhandlinger, masteroppgaver og bøker. Biblioteket henvender seg i dag til alle doktorgradskandidatene og oppfordrer dem til å legge ut avhandlingene sine.

En del av skylden har den mye kritiserte nye finanseringsmodellen for universitetene:

Fra og med årets budsjett har det blitt knyttet en poengsum til hver artikkel avhengig av hvor den er blitt publisert. Dokumentasjonssystemet bygger i hovedsak på det allerede etablerte tidsskriftshierarkiet, og dermed er det blitt påstått at dette hindrer utviklingen av de åpne løsningene.

>> les hele saken

Som jeg tidligere skrev, glimter antropologiske tekster ved sitt fravær i BORA.

SE OGSÅ:

Digitale arkiv ved norske universitetet i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø

Mer gratis publisering på nettet! Bibliotekene ønsker forskeropprør

Del viten på nettet! Antropologer for fri tilgang til kunnskap

Børs og bibliotek: Det er bonanza i kunnskapsmarkedet

“Minimal willingness to post one’s own work online”, survey by the American Anthropological Association reveals

artikkelsamlingen om Open Access Anthropology.

– Har gjort faget samfunnsrelevant

Published on January 22, 2006 by lorenz Posted in Norge, portretter og intervjuer, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tidsskrifter, vi og de andre

nat
Hans hovedoppgave ble førstesideoppslag i Dagbladet og førte til debatter i Stortinget. Harald Eidheim har gjort faget samfunnsrelevant. Dette framheves i den ferske utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift (NAT) med tittelen “Harald Eidheim 80 år”.

“En mur av rasehovmot omgir samene i Finnmark. Sjokkerende opplysninger om minoritetsproblemene i Norge. Den unge etnografen Harald Eidheim leverer oppsiktsvekkende magister-avhandling”. Slik begynner Dagbladets omtale av oppgaven som ifølge Arne Martin Klausen i NAT “bidro til å sette fart i den gryende forståelse av at en omfattende, ny statlig samepolitikk måtte komme”.

Eidheim er spesielt kjent for sine studier om forholdet mellom samer og nordmenn. Magisteravhandlingen sin med den lite fengende tittelen “Erhverv og kulturkontakt i Polmak” ble førstesideoppslag i Dagbladet (8.11.58) – en sensasjon innen akademia, skriver Klausen.

Eidheim slo i oppgaven fast at det til tross for dårlige levekår ikke fins utflytting fra Polmak. Dagbladet skrev dengang (NAT gjengir hele artikkelen):

“Eidheim påviser at det omtrent ikke forgår utflytning fra disse tilbakevisende kommuner, tross folkeopphopning og underutviklet næringsliv. Årsaken til den manglende utflytting er sjokkerende: Disse samedistriktene er omgitt av en så solid mur av rasehovmot og nedvurdering at det overskrider en ung sames sjelelige krefter å forsøke å flytte ut og slå seg igjennom i det omkringliggende norske samfunnet.

De få som nøden driver til å prøve, dukker oftes under for rasefordommenes jernharde press og drar tilbake til de elendige levevillkårene på hjemstedet for å leve blant “sine egne”.

(Dagbladets språk er nok ikke det samme som antropologens. Som skribenten selv innrømmer: “I forfatternes nøkterne terminologi brukes hverken ordene diskriminering eller rasehovmot”. Han skriver derimot om”etniske motsetninger”. )

Vigdis Stordal er den første samiske antropologen som avla en doktorgrad (1994). Hun skriver om Eidheim:

“Hans engasjement er del av 1960-tallets samfunnsvitenskapelige prosjekt: Forskerne skulle ikke bare beskrive og analysere samfunnsmessige sammenhenger, men også påpeke hvilke konsekvenser disse kunne ha.”

Hun framhever at Eidheim bidro til et paradigmeskifte innen sameforskningen. I stedet for å fokusere på det eksotiske ved samekulturen, på det som skiller det samiske fra det norske, dreide Eidheim fokuset på samenes minoritetssituasjon. For ham var det viktig å forstå identitet som noe relasjonelt og foranderlig.

Eidheim bidro dessuten til å nyansere det norske selvbildet, skriver Ivar Bjørklund.

– I Finnmark var faktisk “forskjellen på folk og finn” ikke bare et ordtak, men bitre realiteter. Ikke bare var en samisk tilhørighet koblet opp mot økonomisk fattigdom, men det hadde også utviklet seg til å bli et sosialt stigma.

(…)

– Slike analyser var ikke hverdagskost i et samfunn som nærmest var manisk opptatt av sosial likhet og økonomisk utjevning.

Norsk antropologisk tidsskrift er dessverre ikke tilgjengelig på nettet.

SE OGSÅ:

Intervju: Harald Eidheim fyller 80 år (Aina Landsverk Hagen og Christian Sørhaug, Norsk antropologisk forening)

Harald Eidheim: Kriselærar i Sápmi – opplevingar og refleksjonar (del av Samisk skolehistorie, utgitt av Svein Lund)

Harald Eidheim: On the Organisation of Knowledge in Sami Ethno-Politics

Siste runde om samenes rett til land og vann? – Kronikk av Harald Eidheim, Ivar Bjørklund og Terje Brantenberg

Hans hovedoppgave ble førstesideoppslag i Dagbladet og førte til debatter i Stortinget. Harald Eidheim har gjort faget samfunnsrelevant. Dette framheves i den ferske utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift (NAT) med tittelen "Harald Eidheim 80 år".

"En mur av rasehovmot…