search expand

Grenser for kulturrelativisme: Skal antropologer bare observere og forstå?

Antropologistudent Ingunn Stana er litt irritert over medstudentene sine som ser ut til å tolerere alt i kultures navn. Hvor går grensene for kulturrelativisme? Hun skriver:

Mantraet “det er ingenting som er verre eller betre, det er berre annleis”, vert ganske platt når ein kjem inn på diskusjonar om til dømes omskjering av småjenter. Eg har høyrt antropologistudentar som meiner at “kastesystemet i India ikkje er diskriminerande fordi dei er vane med at alle har sin plass, og difor ikkje tenkjer på det”. Sidan det er ein slik fasinerande kultur for oss antropologar, skal me berre “observere og forstå”? Er det forbode for antropologar å meine at noko faktisk er så gale at det bør endrast på?

>> les hele innlegget

SE OGSÅ:
Hva skal vi med kulturrelativismen?

Thomas Hylland Eriksen: Ubehaget ved kulturen. Det er ikke lett å erklære seg som kulturrelativist for tiden

Ragnar Kristoffersen : Antropologi og menneskesyn

Kambiz Kamrani: Cultural relativism meets freedom of speech with the Danish cartoons and Muslim protests

Kort definisjon av kulturrelativisme på anthrobase.com

Wikipedia om kulturrelativisme

Antropologistudent Ingunn Stana er litt irritert over medstudentene sine som ser ut til å tolerere alt i kultures navn. Hvor går grensene for kulturrelativisme? Hun skriver:

Mantraet "det er ingenting som er verre eller betre, det er berre annleis", vert ganske…

Read more

Hvorfor ikke-læstadianere følger læstadianske tradisjoner

– Identitetsprosjekter handler ikke bare om det enkelte individet, men om slekta, tradisjoner, omgivelser og stedet man bor på. Det sier Lisa Vangen. I hovedoppgaven i samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø har hun undersøkt forholdet mellom ikke-læstadianere til læstadianere i Manndalen i Nord-Troms. Hun fant ut at flere ikke-læstadianere følger læstadianske tradisjoner, sier hun til Kilden:

– En viktig årsak er omtanke og respekt for eldre slektninger som er læstadianere. De vet at dette er viktig for besteforeldre eller oldeforeldre til barnet, og det er samtidig noe de sjøl synes er helt ok å gjøre. Det handler om tradisjoner og om at de eldste i slekta og i familien har en spesiell status. Alder er sentralt i hva som gir respekt i bygda. Dess eldre mennesker er, dess mer respekt bør de få.

Generelt sett, mener hun:

– Identitet har med følelser og personlige erfaringer å gjøre. Hvis du bare betrakter det ut fra kategorier som religiøs – ikke-religiøs, samisk – norsk forsvinner nyansene og substansen i hva identitet dreier seg om.

Vangen brukte to år på feltarbeidet. Hun har deltatt på læstadianske stevner, snakket med folk i bygda og gjort dybdeintervjuer. Ligner litt på et antropologisk prosjekt!

>> les hele saken

– Identitetsprosjekter handler ikke bare om det enkelte individet, men om slekta, tradisjoner, omgivelser og stedet man bor på. Det sier Lisa Vangen. I hovedoppgaven i samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø har hun undersøkt forholdet mellom ikke-læstadianere til læstadianere i…

Read more

Pamuk og den tyrkiske ære

Den 16. desember startet rettssaken mot Tyrkias mest internasjonalt kjente forfatter, Orhan Pamuk. Sosialantropolog Kjetil Fosshagen forklarer i en kronikk hvorfor ytringsfriheten har så trange kår i Tyrkia.

Pamuk står tiltalt for å ha fornærmet den tyrkiske stat og det tyrkiske folk. Til en sveitsisk avis sa han at en million armenere og tretti tusen kurdere er blitt drept av den tyrkiske hæren.

Fosshagen skriver:

Den nye tyrkiske nasjonalismen fokuserte på Anatolia som tyrkernes hjemland, og ga opp all ekspansjon. Den nye statens territorium ble erklært ukrenkelig og udelelig, som alle andre nasjonalstaters, og her ligger noe av kjernen i forhold til kurderne og armenerne.

Mye av bakgrunnen for at militæret er så «hellig» i Tyrkia er at det ble den tyrkiske nasjonens reddende engel i kampen mot vestlig imperialisme i 1918. Militæret og den byråkratiske klassen hadde dessuten også vært samfunnets elite i Det osmanske imperiet, og fra 1800-tallet ble offiserene utdannet på militære skoler etter vestlig mønster, ofte med europeiske ledere. Det var i disse kretsene at tyrkisk nasjonalisme vokste frem, og det var militæret og byråkratiet som innførte politisk nasjonalisme som et ovenfra-ned prosjekt. Atatürks ukrenkelige posisjon ligger selvsagt i hans rolle som frelser av nasjonen. Disse ukrenkelige institusjonene setter grenser for hva som kan sies i Tyrkia.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Rettssaken kan bli droppet (Dagbladet, 16.12.05)

– Etnisk rensing foregikk i Tyrkia. Intervju med Pamuk (Morgenbladet, 16.12.05)

Oscar Hemer i samtale med Orhan Pamuk (Samtiden 4/96)

Den 16. desember startet rettssaken mot Tyrkias mest internasjonalt kjente forfatter, Orhan Pamuk. Sosialantropolog Kjetil Fosshagen forklarer i en kronikk hvorfor ytringsfriheten har så trange kår i Tyrkia.

Pamuk står tiltalt for å ha fornærmet den tyrkiske stat og det tyrkiske…

Read more

Nomads help anthropologists get their PhD’s but dont’ get any feedback

New York Times writes about the Ariaal society in northern Kenya and some bad behaving anthropologists. The Ariaal answer all their strange questions. But anthropologists don’t give something back. A local chief, Stephen Lesseren, said he wished their work would lead to more benefits for his people:

“We don’t mind helping people get their Ph.D.’s. But once they get their Ph.D.’s, many of them go away. They don’t send us their reports. What have we achieved from the plucking of our hair? We want feedback. We want development.”

“I thought I was being bewitched,” Koitaton Garawale, a weathered cattleman, said of the time a researcher plucked a few hairs from atop his head. “I was afraid. I’d never seen such a thing before.”

>> read the whole story

SEE ALSO:
“We have a huge responsibility to give back to the places we study from”

New York Times writes about the Ariaal society in northern Kenya and some bad behaving anthropologists. The Ariaal answer all their strange questions. But anthropologists don't give something back. A local chief, Stephen Lesseren, said he wished their work would…

Read more

Fieldblogging from Namibia

Josué Tomasini Castro has started blogging impressions from his fieldwork among the Herero in Namibia. He is mainly interested in their culture and cosmology. Right now, he is establishing contacts and trying to learn the local language Otjiherero.

>> continue to Josué Tomasini Castro’s blog AnthroBoundaries

Josué Tomasini Castro has started blogging impressions from his fieldwork among the Herero in Namibia. He is mainly interested in their culture and cosmology. Right now, he is establishing contacts and trying to learn the local language Otjiherero.

>>…

Read more