search expand

Feldforschung bei den Tuareg: Makkaroni mit Tomatensauce – monatelang!

In der Presse ist ein leicht ironischer, mit Vorurteilen spielender Artikel ueber die Feldforschung der Wiener Ethnologin Ines Kohl bei den Tuareg zu lesen.

Der Text beginnt so…:

Sie sind eine der Ikonen der stadtmüden Authentizitäts-Sucher, die Tuareg, Herren der Wüste, grenzenlos frei. Die möchte man sehen, mit ihnen möchte man am Feuer sitzen, ihre Traditionen teilen, ihr Essen natürlich auch. “Es gibt Makkaroni mit Tomatensauce, monatelang”, desillusioniert Ines Kohl, Ethnologin der Uni Wien, die seit Jahren das Leben der Tuareg teilt, um deren Identität und ihre Brüche zu erkunden. In klassischen Interviews geht das nicht, es geht nur in teilnehmender Beobachtung, im Tratsch am Herd etwa, dann, wenn Kohl mit dem Makkaroni-Kochen – “in einem alten Tontopf” – an der Reihe ist: Sie ist in eine 20-köpfige Familie integriert, als “Tochter und Schwester”.

… und schliesst mit einer kritischen Andeutung:

Ende November ist sie wieder losgezogen zu den Makkaroni-Töpfen, diesmal mit Finanzhilfe einer Firma, die Geld aus Libyens Böden sprießen lässt, der Österreichischen Mineralölverwaltung OMV.

>> zum Text in der Presse (link aktualisiert 29.4.11)

In der Presse ist ein leicht ironischer, mit Vorurteilen spielender Artikel ueber die Feldforschung der Wiener Ethnologin Ines Kohl bei den Tuareg zu lesen.

Der Text beginnt so...:

Sie sind eine der Ikonen der stadtmüden Authentizitäts-Sucher, die Tuareg, Herren der Wüste,…

Read more

Skal øke kunnskapen om russiske kvinner som selger sex i Norge

Fra 2001 har prostitusjonen i Norge skutt fart, samtidig som prostituerte fra Russland har begynt å selge sex i Finnmark og seinere også i andre deler av Norge. ”Prostitution, Gender and Migration: Russian women selling sex in Norway” er et flerfaglig forskningsprosjekt som skal øke kunnskap om russiske prostituerte i Norge, skriver På Høyden.

Foruten Dag Stenvoll er sosiologen May-Len Skilbrei ved FAFO initiativtaker til prosjektet. Antropologen Christine M. Jacobsen ved IMER Bergen og kriminologen Astrid Renland fra Universitetet i Oslo deltar også.

Stenvoll forklarer:

“Vi vil intervjue russiske kvinner som selger sex i Norge, og se på mekanismer som virker inn på deres liv og aktivitet som prostituerte. Forskningsprosjektet vil se på de samfunnsmessige strukturer som virker inn på prostitusjonen, og det vil også bli aktuelt å se på hvordan disse kvinnene ser på seg selv og sin posisjon i det norske samfunnet.”

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:
– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Fra 2001 har prostitusjonen i Norge skutt fart, samtidig som prostituerte fra Russland har begynt å selge sex i Finnmark og seinere også i andre deler av Norge. ”Prostitution, Gender and Migration: Russian women selling sex in Norway” er et…

Read more

Smugling som protest: Antropologisk forskning på grensehandel

– Å bryte kvotereglene oppfattes ikke som kriminelt. Først når man smugler for andre blir det kriminelt, sier sosialantropolog Gro Follo ved Norsk senter for bygdeforskning. Follo har sammen med forskerkollegaer intervjuet 400 grensehandlende nordmenn ved Svinesund.

Gro Follo trekker ifølge NRK den konklusjonen at grensehandelen er en politisk protesthandling fra norske forbrukere:

“Oppfatningen var at politikerne kunne takke seg selv for at grensehandelen var så omfattende. Høye norske priser forklares gjerne med høye avgifter, og avgiftene er det politikerne som bestemmer. Derfor har man også nærmest lov til å ta med litt ekstra.”

En interessant detalj: Ifølge studien var det 51 prosent av grensehandlerne som stemte Frp. Intervjuerne fant ikke en eneste Senterparti-velger blant de handlende.

>> les hele saken hos NRK Østfold

SE OGSÅ:
Grensehandel er politisk protest (NRK – Schrödingers katt, 15.5.03)

- Å bryte kvotereglene oppfattes ikke som kriminelt. Først når man smugler for andre blir det kriminelt, sier sosialantropolog Gro Follo ved Norsk senter for bygdeforskning. Follo har sammen med forskerkollegaer intervjuet 400 grensehandlende nordmenn ved Svinesund.

Gro Follo trekker…

Read more

Kulturens forakt for svakhet – eller: Hva er normalt?

En av de sentrale innsiktene i antropologien er at det fins mange måter å være normal på. Forestillinger om hva som er normalt varierer rundt om i verden, men også innenfor hvert samfunn. Sistnevnte er fokus i et pågående forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen. Samfunnsmedisiner Kirsti Malterud utfordrer sammen med forskergruppen “vår kulturelle forakt for svakhet”, vårt syn på at “det aller ypperste er å være fri for sykdom og avvik”. Til På Høyden sier hun:

– Jeg møtte naboen min en kveld og spurte hvordan det gikk. “Jeg har aldri vært så frisk som etter at jeg fikk kreft,” svarte han. Det fikk meg til å tenke: Er det vi vanligvis regner som “normalt” alltid best for alle? Poenget her er slett ikke å romantisere sykdom, men å se nærmere på betingelsene som må til for å vende svakhet til styrke.

(…)

Det er selvfølgelig ingen fordel å få kreft. Men av og til kan sykdom få folk til stanse opp i et travelt liv, tenke seg om og foreta viktige veivalg. Jeg har eksempelvis møtt hjertepasienter som etter å ha vært døden nær har fått et nytt syn på seg selv og livet.

Forskningsprosjektet produserer anvendt kunnskap. Det som for noen kan oppfattes som en teoretisk diskusjon har betydning for pasientenes hverdag. Malterud sier:

“I helsevesenet arbeider vi gjerne ut fra de beste hensikter, og mange blir provosert når det blir stilt spørsmål ved dette. Men faktum er at forebyggingsbestrebelser ofte er godt forankret i en underliggende forakt for svakhet, forestillinger om at all sykdom og lidelse bør unngås. Ta et eksempel: En overvektig pasient oppsøker en lege, og møtes med moralisering om hvor dumt det er å være overvektig. Legen er nok ute i den beste hensikt, men den fører til en opplevelse av krenkelse hos pasienten. Legen ser ned på den som ikke klarer å gå ned i vekt. Mange leger gjør nok slike krenkelser uten å vite det selv, jeg selv inkludert.

(…)

Svært mye står på spill i møte med helsevesenet, og jeg vil gjerne bidra til at møtet med helsevesenet ikke gjør saken verre. “

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Spørsmål om normalitet har også vært aktuelle i antropologi-oppgaven av Cattis Grant om kjønnskorrigerende inngrep blant barn

Når funksjonshemming er sexy (forskning.no, 2.4.03)

Tar kvinners helse på alvor – Portrett av Kirsti Malterud

En av de sentrale innsiktene i antropologien er at det fins mange måter å være normal på. Forestillinger om hva som er normalt varierer rundt om i verden, men også innenfor hvert samfunn. Sistnevnte er fokus i et pågående forskningsprosjekt…

Read more

Riffraff of France

Sunday's message at Place de la Nation
Message at bus stop at Place de la Nation, Sunday 11th December

I should have provided a proper welcome to my blog from Charonne (as I’ve moved house) and to the new name (Cicilie amongst the Parisians), but I’ll leave that for later. We’ll jump right into the action with an in medias res report from this sunny winter Sunday. Today I went hunting for posters from Les Racailles de France (the Riffraff of France). This group, consisting mainly of girls in their twenties from the suburbs of Paris, has put up 300 “commemorative plaques” in key areas of the capital, saying things like: “A homage to hundreds of thousands of immigrants who came to construct and reconstruct a France which keeps them, their children and grandchildren outlawed from society. When will there be a law on the positive role of immigration?”
[teaserbreak]
They ask, of course, for a law asserting the positive sides of immigration since the parliament in February voted for a law on valorising in education the positive role of colonialism. Not surprisingly, this law has been a hot potato from the moment it was passed. After the November riots, the hot potato has gained in importance and is now setting the political agenda of the Republic. Last week, the Interior Minister Sarkozy had to cancel a trip to Martinique because Martiniquais – from the poet Aimé Césaire to members of Sarkozy’s own (right wing) party – obviously weren’t keen on welcoming him.

The last week also included the bicentenary of the battle of Austerlitz, won by Napoleon. The government avoided turning up on any official commemoration, and the tepid celebration in fact taking place was eclipsed by the demonstration. The emperor seems finally to have turned into a persona non grata – for reinstating slavery. Hence, the headline of the day turned out to be not the battle of Austerlitz, but whether Napoleon could be compared to Hitler or not.

So Les Racailles de France seize the moment to demand a rewriting of French history. Immigration is not a yo-yo, they say to the newspaper Le Monde, and points out that the population seen as a problem now, was needed as soldiers protecting France in the wars. This and other groups continue the fight with words instead of fire, and it seems they have come long way in just a few weeks. The commemoration the 11/11, the day of the Armistice (ending the First World War), the former colonial combatants were hardly mentioned in the French news – in stark contrast to the same commemoration in Britain. (There, the recognition came in the late 1990s). Less than a month later, the colonial past of this country is present to the point of being able to set the political agenda day after day.

So, today I went down to Place de la Nation to see if I could find some of the posters put up by Les Racailles de France. I went around the enormous square-cum-roundabout two times. On my way I passed a slightly junky Christmas market, a chef opening oysters outdoors for a restaurant, half a dozen couples kissing, more than a dozen lapdogs (many of them dressed for the cold), a kid playing Gameboy as he was walking (as a Parisian kid version of the typical Parisian ‘walking while reading a book’) and many Sunday strollers and vegetable market shoppers, but I saw no posters from The Riffraff of France. Others had now put up sheets of paper in the bus shelters, in order to voice their opinion on present day politics. DANGER. SECTS, it said. And nothing more. Sects are very dangerous here in this country, I’ve learnt yesterday at a public meeting commemorating the centenary of la laïcité (the separation of state and church). Was the poster ironic or not? I don’t know. Anyway, the meeting, the dangers of sects and religion and the whole debate around la laïcité must wait for a now.

Sunday's message at Place de la Nation

Message at bus stop at Place de la Nation, Sunday 11th December

I should have provided a proper welcome to my blog from Charonne (as I’ve moved house) and to the new name (Cicilie amongst the Parisians), but I’ll leave that…

Read more