search expand

Real and fake youth, in Clichy-sous-bois

There are also real youth, whom we must help… Interior Minister Sarkozy has not really been up to it when making public statements lately, to say it the least.

Poèsie de banlieue
[teaserbreak]

A short time after two young boys got electrocuted when hiding from the police in a transformer station, M Sarkozy plainly and affirmatively stated that the police had arrived after an attempted break-in, but no, they had not been chasing the boys. A few days later there is still no sign of any break-in, and no one wants to say for certain why three boys (one survived, but got badly injured) would climb a three-meter high wall with barbed wire and hide in such a lethal place if there were no need for it… And Sarkozy still rambles on about zero tolerance to urban violence, about cleaning up the hoodlums (“voyous”) and riffraff (“racailles”) and eradicating the traffickers… One of the few clear facts in this story is that the three victims had no previous police record. The boys’ families have refused to meet the interior minister because of his clear signs of incompetence. Sarkozy’s version of life in the banlieues and the local grasp of things in Clichy-sous-bois seem miles apart. I heard a kid on the radio, sounding a bit like a rapper, saying about the youth in Clichy-sous-bois: on veut de logements, on veut de bulots, on veut de vêtements, on veut d’intégrer… One out of two youths in the area is unemployed, and the general precarité in French quartiers sensibles is well-known. The newspaper Liberation (left-wing) claims that Sarkozy is trying to capitalise politically on the situation, situating himself to the right indeed. Such an analysis does not seem to be foreign to many issues concerning social integration in this country.

There are also real youth, whom we must help… Interior Minister Sarkozy has not really been up to it when making public statements lately, to say it the least.

Poèsie de banlieue
[teaserbreak]

A short time after two young boys got electrocuted when…

Read more

To improve literacy rates: Through the desert with a mobile camel library

(via GlobalVoices)Fascinating photo story by Rashid Farah on BBC News of librarians who travel the Kenyan desert with a mobile camel library to improve literacy rates in the north-east: “A static library would be of no use to nomads and so instead we follow them, wherever they go”, Rashid Farah writes:

We start early in the morning and work Monday to Thursday. Each box contains 200 books. One camel carries two boxes of books. Another carries the tent and the third one carries our things. We have nine camels – three caravans. From our two headquarters, Garissa and Wajir, the caravans go to 12 different sites.

>> continue to Photo journal: Kenyan camel library

(via GlobalVoices)Fascinating photo story by Rashid Farah on BBC News of librarians who travel the Kenyan desert with a mobile camel library to improve literacy rates in the north-east: "A static library would be of no use to nomads and…

Read more

Godt nyttår!

Igår feiret indianerne i Guatemala nyttår ifølge mayaenes gamle 260-dagers kalender, skriver Mikkel “Kawa Mek” Møldrup-Lakjer i bloggen sin. Han har bodd flere måneder i Guatemala og skriver regelmessig om opplevelsene sine der.

Det er uklart hvorfor året består av 260 dager (13 måneder av 20 dager), men kalenderen brukes mange steder i Guatemala i dag, skriver han:

Året har 13 “måneder” af 20 dage, og det er to tal, som har en særlig betydning i mesoamerikansk tradition (aztekisk og mayakultur). En shaman i Guatemala har engang forklaret mig, at tallet 20 kommer fra antallet af fingre og tæer på menneskets hænder og fødder, mens tallet 13 kommer fra antallet af led på den menneskelige krop. Andre forklaringer siger, at de 260 svarer til en kvindes graviditet eller til en bestemt atronomiske cyklus.

(…)

I de senere år, hvor mayakulturen har fået en opblomstring, har også kalenderen fået en renæssance. Det gælder både som astrologisk rettesnor og som rituel praksis. I Momostenango er det denne dag, at en udlært shaman træder offentligt frem.

>> les hele saken

SE OGSÅ
Wikipedia om Maya-kalenderen

Igår feiret indianerne i Guatemala nyttår ifølge mayaenes gamle 260-dagers kalender, skriver Mikkel "Kawa Mek" Møldrup-Lakjer i bloggen sin. Han har bodd flere måneder i Guatemala og skriver regelmessig om opplevelsene sine der.

Det er uklart hvorfor året består…

Read more

Vennetjenester eller korrupsjon? Et antropologisk perspektiv på Ukraina

Det antropologiske konsulentfirmaet Rett Øst arrangerte nylig et seminar om korrupsjon i Ukraina. En av foredragsholderne var Alexander Tymczuk som i mai avsluttet et mastergradsstudie i sosialantropologi i i Lviv i Vest-Ukraina. Tanken bak forskningsarbeidet var å studere hvordan mennesker overlever på en minimal inntekt. Vennetjenester (noe som noen her ville kalle for korrupsjon) spiller en avgjørende rolle:

Under Sovjetunionen var samfunnet markant inndelt i det som var offentlig og kontrollert av staten på den ene siden, og det som privat og skjult på den andre. Det offentlige rom var preget av mistenksomhet, knapphet, ydmykelse og lange køer overalt, mens det private ga en følelse av gjensidig hjelp, tillit og generøsitet. (…) En butikkansatt ville for eksempel legge de beste kjøttstykkene til side, og selge dem til personer i sitt personlige nettverk. En sparte således sine venner fra å stå i endeløse køer, samtidig som de var sikret bedre kvalitet på varer. Slike vennetjenester ble kalt blat, og ble så omfattende at det hjalp til å holde samfunnet i gang.

Et vanlig antropologisk perspektiv på korrupsjon, sa Tymczuk, tar utgangspunkt i hva aktørene i et samfunn selv anser for å være illegitime og umoralske handlinger. I innlegget gir han mange fascinerende eksempler på den flytende grensen mellom vennskapstjenester og korrupsjon.

>> les hele innlegget (Microsoft Word dokument, 5 sider)

Det antropologiske konsulentfirmaet Rett Øst arrangerte nylig et seminar om korrupsjon i Ukraina. En av foredragsholderne var Alexander Tymczuk som i mai avsluttet et mastergradsstudie i sosialantropologi i i Lviv i Vest-Ukraina. Tanken bak forskningsarbeidet var å studere hvordan mennesker…

Read more

"Es gibt nichts Gutes, ausser Frauen tun es" – Fundamentalismus in der Forschung

Ethnologe David Signer kommt leicht frustriert vom Weltkongress für Matriarchatsstudien in Texas zurueck. Er scheint in ein Nest radikalfundamentalistischer Feministen geraten zu sein, die weniger mit Wissenschaft denn mit Ideologieproduktion beschaeftigt waren. “Es gibt nichts Gutes, ausser Frauen tun es. Denn wo Männer sind, herrscht das Unglück” war das Fazit des Kongresses infolge Signer. Im Eroeffnungsvortrag war u.a. dies zu hoeren, schreibt der Ethnologe:

«Matriarchale Gesellschaften haben eine nichtgewalttätige Sozialstruktur; sie beruhen auf Geschlechtergleichheit; ihre politischen Entscheidungen werden im Konsens gefällt; einsichtsvolle und wohldurchdachte Prinzipien und soziale Leitlinien verschaffen ein friedliches Leben für alle. Möge das Beispiel der matriarchalen Gesellschaften uns den Weg weisen, das Patriarchat hinter uns zu lassen!»

Dass es Gesellschaften gibt, in denen Frauen eine starke Stellung haben, steht ausser Frage. Doch das Bild ist nicht so Schwarz-Weiss wie es viele Matriarchatsforscherinnen malen, betont Signer:

Schon die Gegenüberstellung von Matriarchat und Patriarchat wirft Fragen auf, vor allem, weil die Begriffe etwas zirkulär definiert werden: Matriarchale Gesellschaften sind friedlich ? kriegerische Aspekte, etwa bei den matriarchalen Irokesen oder afrikanischen Akan, werden ausgeklammert; (…) «Patriarchat» und «Matriarchat» lassen sich auch nicht als radikale Alternativen gegeneinander ausspielen; sie sind zwei Pole eines Kontinuums, aus dem uns Geschichte und Ethnologie vielfältige Variationen präsentieren.

Sehr erfrischend waren daher laut Signer die Beitraege von Forscherinnen aus matriarchalen Gesellschaften. Sie relativierten die Verallgemeinerungen der Veranstalterinnen. Die Ethnologin Peggy Reeves Sanday beschrieb die Minangkabau auf Sumatra, entgegen der verbreiteten Gleichsetzung von «matriarchal» mit «herrschaftsfrei», als hierarchische Königtümer. Eine Vertreterin der Khasi in Indien z.B. sagte, dass die Khasi auch nicht gerade demokratisch seien:

Es herrscht eine ausgeprägte Oligarchie, nur gewisse Clans haben Zugang zur Macht. Es gibt grosse Spannungen zwischen den Geschlechtern; die Männer empfinden die Matrilokalität als drückend, wo sie unter der Kontrolle ihrer Schwiegerfamilie leben müssen. Sie versuchen ausserhalb der Khasi zu heiraten. Die Scheidungsrate ist hoch und häusliche Gewalt alltäglicher als in allen anderen Gesellschaften der Region; Alkoholismus auch. «Matriarchat», sagte die Khasi-Frau, ist ein patriarchaler Ausdruck (generalisierend, totalisierend, polarisierend). «Man sollte zuerst einzelne Kulturen studieren und dann verallgemeinern, und nicht umgekehrt.»

>> zu Signers Text in der Weltwoche (Link aktualisiert)

SIEHE AUCH:

Peggy Reeves Sanday: Life Among the Minangkabau of Indonesia

Peggy Reeves Sanday: Matriarchy as a Sociocultural Form: an Old Debate in a New Light

Jaana Holvikivi: Contemporary matriarchal societies: The Nagovisi, Khasi, Garo, and Machiguenga

Isabella Andrej: Matrilineare Gesellschaften. Eine Untersuchung aus ethnologischer und historischer Sicht

Ethnologe David Signer kommt leicht frustriert vom Weltkongress für Matriarchatsstudien in Texas zurueck. Er scheint in ein Nest radikalfundamentalistischer Feministen geraten zu sein, die weniger mit Wissenschaft denn mit Ideologieproduktion beschaeftigt waren. "Es gibt nichts Gutes, ausser Frauen tun es.…

Read more