search expand

Hylland Eriksen: Glem dagens historieformidling knyttet til Stiklestad og Nidaros!

Thomas Hylland Eriksen er en av foredragsholderne på konferansen Minnesteder, hva og hvorfor, og for hvem? på førstkommende onsdag. I Adressavisen tar han et oppgjør med den tradisjonelle historieformidlingen som ofte er ganske nasjonalistisk:

– Stiklestad, Nidaros, stavkirkene og de fleste andre nasjonalsymboler vi hegner om trenger å åpnes opp for flere tolkninger. De har hatt en tendens til å bli symboler på selvforherligelse og innestengthet. Vi har rett og slett vært for opptatt av det nasjonalistiske i forhold til nasjonalsymbolene.

(…)

Stavkirkene er norske nasjonalsymboler, men stammer fra en europeisk byggetradisjon. Det samme er tilfelle med norsk folkemusikk. Men her også bør vi legge vekt på at den er et resultatet av strømninger og kulturblandinger.

>> les hele saken i Adressavisa

SE OGSÅ

Ber Stiklestad fjerne«nasjonale» i navnet (Adressavisen, 3.11.05)

Hylland Eriksen i Stiklestad: – Historien kan gi forståelse

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Boka “Kampen om fortiden” av Thomas Hylland Eriksen lagt ut på nettet

Thomas Hylland Eriksen er en av foredragsholderne på konferansen Minnesteder, hva og hvorfor, og for hvem? på førstkommende onsdag. I Adressavisen tar han et oppgjør med den tradisjonelle historieformidlingen som ofte er ganske nasjonalistisk:

- Stiklestad, Nidaros, stavkirkene og de fleste…

Read more

Leitkultur reloaded

Die leidige Diskussion ueber eine sogenannte deutsche “Leitkultur” ist auf Intiative der CDU wieder aufgeflacht. Im ethno::log kommentiert kerleone:

Diese Leute wollen die Definitionsmacht darüber, was die Leitkultur ist. Sie wollen festlegen, was deutsch ist, und was undeutsch ist.

Einem Ausländer mag es noch am ehesten egal sein, ob Bundestagspräsident Norbert Lammert irgendwann festlegt, dass zum Deutschsein die Kenntniss von Schillers Glocke oder sonst was gehört. Aber als Deutscher, der einen solchen absurden, klischeehaften und normativen Kriterienkatalog nicht erfüllt, muss man sich doch komisch vorkommen, wenn man plötzlich seiner Identität beraubt ist.

(…)

Das wichtigste für Deutschland ist deshalb, eine Diskussion über Leitkultur nicht aufkommen zu lassen, weil sie die wahre Kultur und Leitkultur des ganzen Volkes, die wir bereits haben, verdrängt und mit einer elitären und künstlichen Idee ersetzt.

Es ist bereits eine lebhafte Diskussion im Gange und nicht alle stimmen kerleone darin zu, dass diese Debatte nicht gefuehrt werden soll.

>> weiter bei ethno::log

Ich habe meine Meinung vor einer Weile im Text Wieviel Zusammenhalt braucht eine Gesellschaft? formuliert:

Problematisch ist der Begriff Leitkultur, weil er eine eindeutige Grenze zieht zwischen einer ”Kultur der Einwanderer“ und einer ”Kultur der Deutschen“ und nicht zuletzt zwischen Christentum und Islam. Dieses Weltsicht macht Menschen blind dafür zu sehen, dass ich als Deutscher mit einem Ethnologen aus Kolumbien mehr gemeinsam haben als mit einer deutschen Bauersfrau. Diese Weltsicht macht einen blind dafür, Gemeinsamkeiten zu sehen zwischen den Religionen und gegenseitigen Beeinflussungen im Laufe der Geschichte.

Positiv waere natuerlich, wenn diese Leitkultur so formuliert werden koennte, dass sie sich auf universelle Standards basiert z.B. auf der UN-Menschenrechtserklaerung. Doch darauf sind die Christdemokraten vermutlich nicht aus?

SIEHE AUCH:

Apropos Leitkultur… Eine Umfrage in der Hamburger Innenstadt

Anpassung an eine “europäische Leitkultur”?

Leitkultur bei Wikipedia

Die leidige Diskussion ueber eine sogenannte deutsche "Leitkultur" ist auf Intiative der CDU wieder aufgeflacht. Im ethno::log kommentiert kerleone:

Diese Leute wollen die Definitionsmacht darüber, was die Leitkultur ist. Sie wollen festlegen, was deutsch ist, und was undeutsch ist.

Einem…

Read more

«Når kristne kvinner snakker om sex»

Antropolog Runar Døving er lei maset og stereotypene rundt “muslimsex”. I Dagsavisen skriver han:

Hadde jeg vært kvinne med islam som religion, med masse penger, ville jeg laget et program med tittelen «Når kristne kvinner snakker om sex». Så ville jeg samlet ti forknytte, frigide middelklassekvinner som fortalte om sine problemer med orgasme, om stress for å tilfredsstille skjønnhetsidealer, om frustrasjoner og skam. Alt for å fylle seeren med fordommer, og kjenne hvor deilig de selv lever.

Innvandrerkvinners underliv har fått absurd oppmerksomhet fra mange grupper i Norge. Det er kanskje på tide å ta en tur til psykologen og finne ut hvorfor.

>> les hele innlegget

Antropolog Runar Døving er lei maset og stereotypene rundt "muslimsex". I Dagsavisen skriver han:

Hadde jeg vært kvinne med islam som religion, med masse penger, ville jeg laget et program med tittelen «Når kristne kvinner snakker om sex». Så ville jeg…

Read more

Anthropology of Trash: An anthropologist as garbage collector

After two years of persuading New York City officials, anthropologist Robin Nagle began her job as garbage collector. She has many concerns about garbage, but she is most concerned about trash collectors, she told the student newspaper The Brown and White: What is it like to wear the uniform? How are you treated when you are in that field in New York City? Are you proud of it or ashamed of it?” She found that while working on the job, “You are very much invisible once you put on the uniform.” >> read the whole story

When she recently gave a series of talks, she wore garments she had plucked from the trash. She said:

The most important uniformed force on the streets of New York is sanitation. But when you look at literature on urban studies, urban anthropology, planning and things like that, there’s nothing about sanitation workers as a workforce, as a community, as a group of people with a civic identity.

>> read more in WasteAge

In her weeklong diary of her work as sanitation worker she writes:

Sanitation workers will learn to read a neighborhood more closely than the most sophisticated sociologist just by observing what it discards, but no one will care about their insights. In fact, no one will care much about them at all, and I want to shield them from this insult most of all.

SEE ALSO:

Robin Nagle: Why We Love to Hate San Men: San men and their work suggest that anything, any object, no matter how laden with what kinds of meaning, can become trash.

The Anthropology of Trash – Nagle’s course materials

After two years of persuading New York City officials, anthropologist Robin Nagle began her job as garbage collector. She has many concerns about garbage, but she is most concerned about trash collectors, she told the student newspaper The Brown and…

Read more

Intervju: Harald Eidheim fyller 80 år

harald eidheim Interessant intervju med Harald Eidheim av Aina Landsverk Hagen og Christian Sørhaug på nettsidene til Norsk antropologisk forening. Eidheim fyller 80 år og hører til “loftsgjengen” som har grunnlagt faget antropologi i Norge.

Et av Eidheims mest kjente verkene hans er «Aspects of the Lappish minority situation» (1971). Han er fortsatt særlig opptatt av samiske spørsmål, bl.a. Finnmarkslovens betydning for samer og nordmenn.

I intervjuet får vi bla. vite om Eidheims mangsidige bakgrunn:

Bare 24 år gammel har Eidheim vært slåttekar, nattportier, skopusser, oppvaskmann, lærer i Meskelv og Polmak og fabrikkarbeider i Jern og Metallindustrien i Moss.

Første møte med Universitetet i Oslo ga ikke mersmak:

– Jeg tenkte det ville være artig å sjå. Men da jeg sto der fikk jeg hele det akademiske språket opp i halsen. De andre foreleserne var av samme sorten.

Eidheim har ikke noe særlig sans for “nøytral” forskning. Det blir det ikke noe interessant antropologi av, mener han. En må ta standpunkt!

Jubilanten er ingen venn av “kvalitetsreformen” innen høyere utdanning:

At feltarbeidet nå er innskrenket til maksimum sju måneder på det nye mastergradsopplegget synes Eidheim er horribelt.

– Det blir et race etter data og studentene får ikke tid til å leve seg inn i folks livssituasjon skikkelig. Det går utover produktet, det blir tynt. Innstramminger i tid går ut over tankevirksomheten, refleksjonen, diskusjonen, påpeker Eidheim, som er synlig misfornøyd med kvalitetsreformens inngrep i fagets tradisjoner.

>> les hele intervjuet (Link oppdatert med kopi fra nettarkivet. Norsk antropologisk forening har slettet intervjuet!!)

(bilde: UiTø)

SE OGSÅ:

Harald Eidheim: On the Organisation of Knowledge in Sami Ethno-Politics

Siste runde om samenes rett til land og vann? – Kronikk av Harald Eidheim, Ivar Bjørklund og Terje Brantenberg

harald eidheim

Interessant intervju med Harald Eidheim av Aina Landsverk Hagen og Christian Sørhaug på nettsidene til Norsk antropologisk forening. Eidheim fyller 80 år og hører til "loftsgjengen" som har grunnlagt faget antropologi i Norge.

Et av Eidheims mest kjente verkene hans…

Read more