search expand

Mining and tourism more important: Bushmen forcibly removed from Central Kalahari

(via Savage Minds) All but a few of the Bushmen living in Botswana’s Central Kalahari Game Reserve have been forcibly removed from their homes in recent days in what spokesmen for the affected communities said is a final push by the government to end human habitation there after tens of thousands of years, according to Washington Post. Their increasingly sedentary lifestyle — which includes keeping domestic animals and using motorized vehicles — makes them incompatible with a park for wild animals, Goverment officials say. The Kalahari reserve is a major tourist attraction for the southern African nation of 1.6 million.

>> read the whole story

In a follow-up article in the Washington Post, we read;

According to Molapo’s chief, Molathwe Mokalaka, officials told the villagers that if they stayed, “you will eat the soil. Nothing else but the soil.” Villagers here said they never would have left Molapo if not for the guns and threats of police and wildlife officers. Some critics also contend that the government’s motive in removing the Bushmen is to gain easier access to deposits of diamonds located in the game reserve.

(…)

Molapo is now just a ghost town of empty huts made of sticks and grass. It was one of the last traditional communities of the hunter-gatherers who once roamed most of southern Africa.

>> read the whole story

SEE ALSO:

Interview on Living on Earth with Rupert Isaacson, author of “The Healing Land: The Bushmen and the Kalahari Desert, and John Moreti, deputy ambassador of the Embassy of the Republic of Botswana

Forcibly resettled by a Botswanan government eager to clear the way for diamond mining, the Bushmen are battling to regain their ancestral homeland (Mother Jones)

news archive San-bushmen

(via Savage Minds) All but a few of the Bushmen living in Botswana's Central Kalahari Game Reserve have been forcibly removed from their homes in recent days in what spokesmen for the affected communities said is a final push by…

Read more

Hovedoppgave i fulltekst: Hvorfor sliter salget av økologiske produkter i Norge?

Økonomi dreier seg ikke bare om tilbud og etterspørsel, men like mye om kultur og tradisjoner. Ønsker du å selge noe, må du kjenne kunden og samfunnet. I Norge er ikke økologiske produkter like mye etterspurt som nede på kontinentet. Hvorfor? Ellen Marie Forsberg har i sin hovedoppgave i sosialantropologi undersøkt det sosiale aspektet av økonomi: Hvordan er omsetning og markedsføring av økologisk mat sosialt forankret?

At økologisk mat er mindre populær i Norge enn ellers i Europa skyldes ifølge Forsbeg den norske likhetsideologien:

Norsk landbruk i hele det 1900 århundre vært preget av en sterk samvirkeorganisering, hvor ideer om likhet og rettferdighet for alle medlemmer står sentralt. (…) Landbrukets samvirkeorganisasjoner er ivaretakere av likhet som regulerende prinsipp, hvor forskjeller oppfattes som hierarkiske og som noe negativt. Med forskjeller menes her når noen hevder at varen, i dette tilfelle økologisk lettmelk er av bedre kvalitet enn en annen vare, dvs vanlig lettmelk.

(…)

Økologisk jordbruk og mat oppfattes som en konkurrent som bryter med samvirkefelleskapets prinsipper i det etablerte, konvensjonelle jordbruket. Forestillinger om at kategorien “økologisk mat” er ulik kategorien “vanlig mat” hindrer aktørene i å bli enige om løsninger som skulle bidra til å øke omsetningen av økologisk mat.

>> last ned hele hovedoppgaven

Forsberg jobber nå med markedføring av økologiske produkter hos Fylkesmannen Oslo og Akershus.

Økonomi dreier seg ikke bare om tilbud og etterspørsel, men like mye om kultur og tradisjoner. Ønsker du å selge noe, må du kjenne kunden og samfunnet. I Norge er ikke økologiske produkter like mye etterspurt som nede på kontinentet.…

Read more

Den nye antropologi-årboka er ute!

Sosiantropologistudentenes årbok Betwixt & Between er ute. Den er den hittil tykkeste årgangen, leser vi på Fagutvalgets sider på Blindern. 20 hovedfagsstudenter fra hele landet skriver om hovedfagsprosjektene sine. Boka får du ikke kjøpt i bokhandelen! Den må bestilles via epost hovedfagsarboka [AT] sai.uio.no og koster 100kr. >> les mer.

Redaktør Johannes Wilm oppfordrer til å skrive i årboka 2006!

SE OGSÅ:
Anmeldelsen av fjorårets årbok

Sosiantropologistudentenes årbok Betwixt & Between er ute. Den er den hittil tykkeste årgangen, leser vi på Fagutvalgets sider på Blindern. 20 hovedfagsstudenter fra hele landet skriver om hovedfagsprosjektene sine. Boka får du ikke kjøpt i bokhandelen! Den må bestilles via…

Read more

Antropolog som fredsobservatør på Sri Lanka

Kulturantropolog Wiveca Stegeborn har Sri Lanka som sitt andre hjem. Hun har forsket på og engasjert seg for Sri Lankas urbefolkning i mange år. I Nye Ludvika Tidning forteller hun om oppdraget som fredsobservatør på Sri Lanka:

– Det innebär att vara en länk mellan de olika parterna. Att lyssna och fråga och dokumentera allt som händer mellan militär, gerilla och befolkning. En uppgift jag aldrig tidigare hållit på med, berättar Wiveca som ändå valde att åka till ett land där färskt frukostbröd är ett tecken på en lugn natt.

– Hänger frukostbrödet som avtalat i en påse på ytterdörrens handtag har det varit lugnt. Annars har bagaren inte hunnit baka.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Wiveca Stegeborn: Utkörda från djungeln – brutal assimilering av Sri Lankas urbefolkning (Monsun 2/02)

Wiveca Stegeborn: Indigenous Peoples, Nature Conservation and Human Rights. A Case Study of the Veddahs (Wanniyala Aetto) of Sri Lanka (Globalvision)

Kulturantropolog Wiveca Stegeborn har Sri Lanka som sitt andre hjem. Hun har forsket på og engasjert seg for Sri Lankas urbefolkning i mange år. I Nye Ludvika Tidning forteller hun om oppdraget som fredsobservatør på Sri Lanka:

- Det innebär…

Read more

Hvorfor klapper vi?

Vi klapper og klapper…men hvorfor gjør vi det? lurer Drammens Tidende på og spør fagfolk.

Teaterdirektør Bjarne Flølo ved Drammens Teater sier:

“Jeg kan ikke historien, men klapping er kulturelt betinget. Det har sin tradisjon, sine kulturelle regler, sier . For eksempel var det tidligere vanlig å trampe under applausen i Norge. Det har jeg aldri opplevd utenlands.”

Sosialantropolog Odd Are Berkåk som har musikk som spesialfelt, innrømmer:

“Det har jeg aldri tenkt på før. Jeg har ikke peiling, men vi har vel lært det. I hvert fall er det veldig sannsynlig. I andre kulturer gjør de andre ting. På feltarbeid i Afrika har jeg for eksempel observert at kvinnene istedenfor å klappe, klikker med tennene.”

>> les hele saken

SE OGSÅ
Wikipedia om applaus

Vi klapper og klapper...men hvorfor gjør vi det? lurer Drammens Tidende på og spør fagfolk.

Teaterdirektør Bjarne Flølo ved Drammens Teater sier:

"Jeg kan ikke historien, men klapping er kulturelt betinget. Det har sin tradisjon, sine kulturelle regler, sier . For…

Read more