search expand

Was ist Natur? Wer darf über sie bestimmen? Kulturanthropologen erforschen die Rückkehr des Wolfes

Wolf
Spätestens seit 2012 in der Calandaregion der erste Wolfsnachwuchs auf Schweizer Boden nachgewiesen wurde, wird von der “Rückkehr des Wolfes” gesprochen. Foto: ben snaps, flickr

An der Uni Zürich gibt es ein interessantes Forschungsprojekt: Wölfe: Wissen und Praxis. Ethnographien zur Wiederkehr der Wölfe in der Schweiz. Die Rückkehr der Wölfe sorgt für heftige Diskussionen. In der Schweiz wird zu diesem Thema am kommenden Sonntag abgestimmt. Ein neues Jagdgesetz, das u.a. das Abschießen von Wölfen erleichtert, wird dann dem Stimmvolk vorgelegt. Bürgerliche und Rechte sind dafür, Linksgrüne und Umweltverbände dagegen. Naturverbundene PraktikerInnen aus Jagd, Landwirtschaft und Herdenschutz stehen in der Debatte allerdings quer.

Der Beobachter interviewt zwei Teilnehmende dieses Forschungsprojektes, den Kulturanthropologen Nikolaus Heinzer und die Kulturanthropologin Elisa Frank, die ihre Dissertation über die Schweizer Wolfsdebatte schreiben.

Sie erklären, dass trotz der polarisierten Debatte Kompromisse möglich sind.

Auf der einen Seite haben wir die Befürwörter einer Rückkehr des Wolfes. “Der politische Einsatz für den Wolf”, so Heinzer, ist “ein Engagement für die Natur, wie Bio-Produkte zu kaufen. Seine Rückkehr steht für eine Entwicklung als Ganzes, die man fördern will.” Auf der anderen Seite haben wir die Gegner. Der Wolf ist für sie eine oft existentielle Bedrohung, “Solange es in den Alpen keine Grossraubtiere mehr gab, konnten Bergbauern Teilzeit im Tal arbeiten und ihre Tiere sich selbst überlassen”, erklärt Frank. “Der Wolf bedroht diesen Lebensentwurf. Generell wird Bergwirtschaft mit ihm aufwändiger, schwieriger, teurer.”

Es geht also, so die Wissenschaftlerin weiter, um große, grundsätzliche Fragen. Lebens- und Wirtschaftsformen in den Bergen werden in Frage gestellt. Und: Was ist Natur? Wer darf über sie bestimmen?

Hier spielt auch das Verhältnis zum Staat eine Rolle. Heinzer macht einen interessanten Vergleich mit den Maßnahmen gegen die Corona-Pandemie:

Abstürze oder Blitzschläge sind für [die Schafhalter] akzeptierte Naturgefahren. Sie passieren. Der Wolf nicht. Er ist nur da, weil das andere so wollen. Es ist wie beim Coronavirus. Wer sagt, Pandemien gibt es nun mal, der akzeptiert Einschränkungen. Wer Viruswarnungen als politische Bevormundung empfindet, hingegen nicht.

Gibt es einen Ausweg aus der Polarisation? Ja, meint Elisa Frank. Einen gemeinsamen Nenner von Gegnern und Befürwortern gebe es nämlich:

(…) Dabei sind praktisch alle der Meinung, dass Menschen in den Alpen leben und wirtschaften können sollen. Niemand will menschenleere Berggebiete. Dieser kleinste gemeinsame Nenner sollte die Ausgangslage sein, um unseren Umgang mit dem Wolf zu diskutieren. Klar gäbe es weiterhin Streit um Detailfragen, aber weniger Grundsatzdebatten über Macht und Bevormundung.

>> zum Interview im Beobachter


In einem Aufsatz auf der Wissenschaftsplattform Defacto mit den Titel “Im Schatten des Wolfes” vertiefen die beiden Doktoranden einige Aspekte des Interviews.

Nicht ganz so leserfreundliche Einblicke in ihre Forschung gibt Elisa Franks Artikel “Multispecies Interferences: Taxidermy and the Return of Wolves” in der Zeitschrift Ethnologia Europaea.

Die beiden Forschenden sind auch vertreten in der erst kürzlich erschienenen Anthologie Managing the Return of the Wild. Human Encounters with Wolves in Europe.

Fast gleichzeitig ist noch ein Zeitungsartikel über einen Anthropologen erschienen, der sich für das Thema Wolf interessiert: «Der Wolf bringt immer Aufregung mit sich»: Frauenfelder und St.Galler Filmemacher nähern sich dem Raubtier in einem Kinoessay, meldet das St.Galler Tagblatt. Es dreht sich hier um Beat Oswald, der mit Samuel Weniger einen Film über dasselbe Thema dreht.

Wir lesen:

Was als klassische «Into the Wild»-Erzählung beginnt, ändert sich im Verlaufe des Filmes. Denn obwohl die im Tal lebenden Menschen die Anwesenheit des Wolfs bestätigen, bekommt der Städter diesen nicht zu Gesicht. In Gesprächen mit den Dorfbewohnern merkt er, dass die Geschichten, welche die Menschen über den Wolf erzählen, spannender sind als das Tier selbst.

Der Wolf stehe sowohl auf individueller als auch gesellschaftlicher und globaler Ebene für Veränderung. «Er wird zum Stellvertreter für tiefgreifende Auseinandersetzungen wie etwa die Frage, ob das wahre Leben in der Natur oder in der Zivilisation stattfindet, die Auslotung der Grenzen zwischen Natur- und Kulturraum sowie globalen Themen wie der Klimawandel.»

>> zum Interview im Tagblatt

Diese Forschungen sind Teil einer Richtung, die in den letzten zehn Jahren trendy geworden ist: multispecies anthropology (pdf) – ein Thema, worüber auch viel gebloggt wird.

UPDATE 28.9.2020

Historikerin Aline Vogt hat auf Geschichte der Gegenwart einen interessanten Beitrag über unser Verhältnis zum Wolf geschrieben:

Ein Blick in die Geschichte zeigt aber, dass das Recht des Menschen, Tiere über­haupt zu regu­lieren, nicht selbst­ver­ständ­lich ist. Für die Legi­ti­mie­rung des mensch­li­chen Eingriffs in die Natur spielen viel­mehr histo­risch entstan­dene Ideen von mensch­li­cher und männ­li­cher Über­le­gen­heit eine zentrale Rolle.

Das Jagdgesetz wurde übrigens abgeleht.

Wolf

Spätestens seit 2012 in der Calandaregion der erste Wolfsnachwuchs auf Schweizer Boden nachgewiesen wurde, wird von der "Rückkehr des Wolfes" gesprochen. Foto: ben snaps, flickr

An der Uni Zürich gibt es ein interessantes Forschungsprojekt: Wölfe: Wissen und Praxis. Ethnographien zur…

Read more

"Je diverser die Gegend ist, um so weniger hat sie mit Landflucht zu kämpfen"

Jeder will nach Berlin oder München, doch in Chemnitz stehen Wohnungen monatelang leer. In manchen ländlichen Regionen Deutschlands herrschen fast schon “chinesische Zustände”, wo wir fast nur Rentner oder Kinder antreffen. “Der mittlere Teil der Bevölkerung ist dort unterwegs oder abgewandert. Das bedeutet auch, dass der aktive Teil, der kritische und veränderungsbereite Teil der Gesellschaft weggeht. Das Land wird also konservativer und das beschleunigt wiederum die Abwanderung der Jüngeren, die Veränderung haben wollen”, sagt Ethnologe Wolfgang Kaschuba in einem Interview mit dem MDR.

Im Spiegel-Artikel Die Landflucht der jungen Deutschen vom letzten Jahr gibt es interessante Zahlen und Grafiken dazu.

Warum sind manche Regionen so viel attraktiver als andere? Liegt es an Arbeitsplätzen, schöner Natur oder kulturellen Angeboten? Bestimmt, aber nicht nur. Kaschuba bringt weiteren, vielleicht noch wichtigere Faktoren ins Spiel: Freiheit und Vielfalt; die Freiheit sich selbst sein zu dürfen, eine Vielfalt von möglichen Lebensstilen.

Daran hapert es besonders in vielen ländlichen und kleinstädtisch geprägten Gegenden. Hier ist der Konformitätsdruck groß, woran besonders Frauen zu leiden haben. “Landflucht ist weiblich” heißt deshalb die Überschrift des Textes. Es sind vor allem Frauen, die ländliche Räume verlassen, so der Forscher:

Die Kontrollfunktion der ländlichen Gesellschaft wird von jungen Frauen offenbar sehr viel stärker wahrgenommen als von jungen Männern. Wir wissen auch, dass traditionell eingestellte Eltern klassischerweise den Söhnen immer mehr Freiheiten geben als den Töchtern. Heute rächt sich das und gut ausgebildete junge Frauen nehmen sich dann ihre Freiheit. Wir haben eindeutig ländliche Regionen mit einem deutlichen Männerüberschuss. Das heißt auch: es gibt viel zu wenige Frauen für eine Partnerschaft, für Familie, für Ehe.

Wenn man sich die Migrationsströme innerhalb Deutschlands anschaut (siehe Spiegel), wird klar, dass es dabei jedoch nicht immer um Stadt gegen Land dreht, betont der Forscher. Es gibt auch kleine Regionen, die für junge Leute attraktiv sind. Hier ist ist ihm zufolge Diversität ein wichtiger Schlüssel für die Entwicklung der Gesellschaft: “Je diverser, also vielfältiger, eine Gesellschaft ist”, so Kaschuba, “umso eher sind unterschiedliche Lebensstile denkbar und umso mehr Bedürfnisse werden abgedeckt.” Und deswegen, kann ich anfügen, können auch Großstädte wie Chemnitz, die zwar jede Menge billigen Wohnraum und genug Arbeitsplätze anzubieten haben, jedoch kleinstädtisch-provinziell geprägt sind, unattraktiv sein.

>> zum Interview im MDR

Aber vielleicht verändert die Corona-Pandemie die Kriterien? Spätestens seit dem Ausbruch der Corona-Pandemie zweifeln mehr Menschen am Traum vom Stadtleben, lesen wie in der WELT.

Wie sieht es aus mit der ethnologischen / sozialanthropologischen Erforschung des dörflichen Lebens? Stadtforschung scheint attraktiver zu sein, zumindest für Forschende aus Deutschland. Siehe den früheren Beitrag: Ein Ethnologe aus Pakistan bei den Deutschen in Sauberteich

SIEHE AUCH:

Was suchen Ethnologen im Unterholz der Metropole? Der Zauber der Stadtforschung

Zentrale Lage, menschenleer: Ausstellung Schrumpfende Städte (Berlin)

Urban anthropologist: “Recognize that people want to come to the big cities”

Jeder will nach Berlin oder München, doch in Chemnitz stehen Wohnungen monatelang leer. In manchen ländlichen Regionen Deutschlands herrschen fast schon "chinesische Zustände", wo wir fast nur Rentner oder Kinder antreffen. "Der mittlere Teil der Bevölkerung ist dort unterwegs…

Read more

"Han var trolig den viktigste antropologen i vår generasjon"

For en uke siden døde en av verdens mest kjente antropologer som også var anarkist og aktivist: David Graeber. Dagen etterpå var de internasjonale nyhetsnettstedene fylt med nekrologer, det være seg New York Times, Der Spiegel eller The Guardian. Teksten i The Guardian ble faktisk dagens mestleste, som du kan lese om i min engelske oppsummering

Bare i Norden, og spesielt i Norge, var mediene tause om Graebers død. Men nå er stillheten brutt, og det var selvfølgelig Thomas Hylland Eriksen som er den ansvarlige her. I en nekrolog i Morgenbladet skriver han at Graeber “trolig” var “den viktigste antropologen i vår generasjon”, en antropolog gjorde det som mange kvier seg for – å “kombinere akademisk forskning i verdensklasse med et sterkt politisk engasjement, uten å miste troverdighet som forsker eller retning som aktivist”.

Mye av hans forfatterskap, skriver Thomas Hylland Eriksen, “viser at en annen verden er mulig, og at vårt samfunn ikke er den eneste løsningen.”

Graeber har vært involvert i diverse demonstrasjoner, f.eks. mot Verdensbanken, han støttet fagorganisasjoner (en farlig greie i USA, ikke minst på universiteter som Yale der han fikk sparken). Det var i Occupy-bevegelsen som oppsto i kjølvannet av “The Arab Spring” der han ble spesielt kjent. Så ble han en skikkelig stjerne med boka “Debt – The first 5000 years” – en kulturhistorisk dokumentasjon på gjeldens makt. Han viser at en stor del av historiens kriser, kriger og revolusjoner er et resultat av gjeldskriser. Like mye oppsikt vakte han med boka “Bullshit Jobs. A Theory” der han viser at vi kunne jobbet mindre fordi mange jobber er unødvendige.

Thomas Hylland Eriksen skriver litt kristisk om denne siste boka. Han mener at Graeber “undervurderer at arbeid kan være meningsfylt i seg selv fordi det skaper fellesskap og en opplevelse av å bidra.” Her må jeg legge til at Graeber tar utgangspunkt i det som de ansatte selv mener om jobbene sine. Graeber opptrer ikke som dommer. Jobbene det var snakk om ga absolutt ikke noe opplevelse av å bidra, ellers ville de ikke blitt omtalt som meningsløse i boka. En bullshitjobb er for Graeber “en type lønnet ansettelse som er så fullstendig meningsløs, unødvendig eller skadelig at ikke engang den ansatte kan forsvare at den eksisterer”. Han skiller bullshitjobber – eller “tullejobber” på norsk – eksplisitt fra drittjobber som få liker men som må gjøres og er viktige for samfunnet.

>> les saken i Morgenbladet: Hans enorme intellektuelle energi vil fortsette å sende gnister

>> internasjonale reaksjoner på den engelske delen av antropologi.info: David Graeber dies aged 59: “One of the most original anthropologists”

OPPDATERINGER:

Matthias Hagberg skriver i Götebergs-Posten om denne nordiske stillheten:

I amerikansk och engelsk press har runorna och kommentarerna efter hans för tidiga bortgång varit många, men i Sverige har det varit förvånansvärt tyst. Alltför många har uppenbarligen missat en av de senaste decenniernas skarpaste samhällskritiker, en författare och forskare som synliggjorde samtidens mest motsägelsefulla tendenser. På många sätt var han betydligt intressantare än världskändisar som Naomi Klein och Thomas Piketty.

Nå har Ny Tid også våknet, der samfunnsgeograf Daniel Vernegg skrev en tekst om Graeber, men den ligger ikke på det åpne nettet. Dette er jo det store problemet, spesielt i Norden. Mediene har trukket seg ut av det åpnet nettet, det åpne nettet dør, det er som er igjen på det åpne nettet er ulike former av reklame.

For en uke siden døde en av verdens mest kjente antropologer som også var anarkist og aktivist: David Graeber. Dagen etterpå var de internasjonale nyhetsnettstedene fylt med nekrologer, det være seg New York Times, Der Spiegel eller The Guardian. Teksten…

Read more

David Graeber dies aged 59: "One of the most original anthropologists"

A few hours ago I was shocked to read that David Graeber has died. He was only 59 years old. Graeber was one the most known and most original anthropologists in the world. He was one of the leading figures of the Occupy movement and got famous among the general public with his books on Debt and Bullshit Jobs.

There is still no official information about what happened besides from that he died in a hospital, according to his wife who tweeted:

David Graeber has always been one of my favorite anthropologists. I liked the way he combined anthropology with activism and search for alternatives to capitalism and other oppressive ideologies and systems. One of the first pieces I read by him was Fragments of an Anarchist Anthropology. Everytime there was something in the news about him, I was eager to write about it (while I was still active blogging).

David Graeber in 2006.
Photo: Lorenz Khazaleh

My first encounter with him was here on antropologi.info. He commented om some reviews about his Fragments of an Anarchist Anthropology that I linked to and criticized some of his points. Two years later, we met at a conference about anthropology and cosmopolitanism in Britain and chatted a bit about anthropology and the internet and probably also about conference culture. I stíll remember very well that his presentation was one of the highlights, not only because of its content (“Democracy is no Western invention“), but also because of his presentation style. In contrast to most other paper givers, he was actually able to communicate with the audience and use normal language to express complex ideas.

Three years after the conference, in 2009, we ended up in a little fight here on this blog. He had just just signed a petition calling for boycotting Israel and I had blogged about it, using his name in the headline. He did not like this exposure. On the one hand his reaction was surprising, on the other hand it was somehow understandable: His activism had caused him lots of trouble already. A few years before this blog post he was fired from Yale, most likely because of his activism.

The most recent publication by him that I enjoyed is the audio book of his bestseller Bullshit Jobs: A Theory. I listened to it on long walks last summer. “Such a wise book”, I often thought while listening. “You learn so much more than just about the book’s topic. I definitely should blog about it.”

Many more substantial texts have been written about David Graeber’s death already, see among others David Graeber: 1961-2020 by Greg Downey at Neuroanthropology who links to a long post with many videos on the website heavy.com: David Graeber Dead: Anthropologist & Anti-Capitalist Thinker Behind ‘We Are the 99%’ Slogan Dies at 59. Interestingly, all major news sites write about him, see Deutsche Welle: Anthropologist and Occupy activist David Graeber dies or New York Times: David Graeber, Caustic Critic of Inequality, Is Dead at 59 and last time I checked David Graeber, anthropologist and author of Bullshit Jobs, dies aged 59 has been the most read news story on The Guardian.

UPDATES:

Tribute by his friend and anthropologist Vito Laterza on facebook:

Two books stand out from his impressive intellectual production:
– “Debt: the first 5000 years” – a masterly history of debt and how it has been leveraged against people and communities in historical and contemporary perspective.
– “Bullshit jobs: a theory” – a wide-ranging critique of the current system of worth and valuation of jobs that would make you think very differently about the “virtues” of the uncontrolled growth of managerialism and digitalisation in today’s companies and organisations. This work is particularly important to understand the current moment. As David noted in a recent Politico op-ed, the pandemic has clearly shown that those who perform the most important jobs are paid the least.

Anarchist dissident and historian Andrej Grubacic: In loving memory of our friend, comrade, and mentor…David Graeber Including the introduction from the forthcoming Mutual Aid: An Illuminated Factor of Evolution by David Graeber and Andrej Grubačić:

When he died, David had just completed his most recent book, one on which he worked for several years. He teamed up with British archeologist David Wengrow to challenge some of the more stubborn assumptions of mainstream social science. This was one of the most ambitious projects David embarked upon, and it should be published in 2021.

In Memoriam David Graeber by focaalblog with comments by several anthropologists, among others Don Kalb, University of Bergen:

David was the most important anthropologist of his generation and by far its most brilliant and effective public intellectual. He reached wider audiences than anyone of us, possibly even larger than Margaret Mead in anthropology’s heydays. His message was as revolutionary as hers, if not more so. It announced nothing less than an anthropology that would research, critique, and go beyond capitalism.

Or by Alpa Shah, London School of Economics:

I often thought of David Graeber as a genius. But of the many things that David taught me, it was that there is in fact a genius in each of us. We can’t see this because we don’t have the collective structures to realise the brilliance within us, because we live in a world that violently excludes the many, that reserves the acquisition of individual heroism for the few, a world today driven by finance capital.
For David, anthropology was important for it was a means to resurrect other possible more beautiful worlds, imagine societies other than our own exclusive one, figure out the larger implications, and then offer those ideas back to the world for an anti-capitalist politics.

David Graeber’s Strength – beautiful tribute by Olivier Coulaux at the footnotes blog:

In your intellectual life, you can sometimes get lucky, and be pulled into writings that give you the wonderful feeling of being released from your intellectual routines and shackles. Numerous people have seen this rupture as the necessary condition to engage in reflexive work. I remember experiencing this feeling more than a few times during my initiation into anthropology, and Graeber’s oeuvre never failed to make me feel that way.
(…)
What is about Graeber’s work that makes you look at your everyday routine, and that makes you feel like re-discovering it for the first time? And what is it that makes that perspective so important?

A few hours ago I was shocked to read that David Graeber has died. He was only 59 years old. Graeber was one the most known and most original anthropologists in the world. He was one of the leading figures…

Read more

Fredelig revolusjon eller militærkupp? Antropolog kritiserer fordømmelsen av Mali-opprøret

Hvorfor er det internasjonalle samfunn på folkets side i Libanon og Belarus mens det forsvarer regimet i Mali? Sosialantropolog Sten Hagberg fra Uppsala Universitet bidrar i et intervju i Klassekampen med nye perspektiver på hendelsene i Mali. Han har forsket i regionen i lang tid – i Mali siden 2008 og i Burkina Faso i nesten 30 år.

Hva har skjedd i Mali? Etter flere måneder med protester mot regjeringen ble presidenten Ibrahim Boubacar Keita avsatt i forrige uke og militæret tok over. Mens folk flest jublet, førte kuppet til internasjonal fordømmelse fra blant annet FN, Den afrikanske union (AU), USA, den tidligere kolonimakta Frankrike – og Norge.

Til Klassekampen sier antropologen:

– I Mali generelt anser man ikke dette som et statskupp. Militæret grep inn når situasjonen i landet ikke lenger var tålelig. Jeg vil si at militæret handlet på bakgrunn av flere måneder med protester.

Han anser situasjonen som et steg i riktig retning, men man bør likevel være på vakt.

– Det finnes muligheter, og jeg ser ganske positivt på denne situasjonen. Men det er viktig å si at dette også er en farlig situasjon. Det finnes grunner til ikke å gi militæret mer makt, og det burde avholdes valg raskt. Det sivile samfunnet må følge nøye med på hva som skjer framover.

>> les hele saken i Klassekampen

Malian protesters continue mass rally demanding president quits

Så hvorfor denne internasjonale fordømmelsen? Som i flere andre land i Afrika og Midtøsten har Vesten støttet tvilsomme herskere ut fra egeninteresse – i “stabilietens navn” og for å forhinde at folk drar til Europa. I et intervju med Radio France International sier Hagberg at det internasjonale samfunnet har investert “alt” i den gamle presidenten Keita. “Men hvem har betalt prisen?”, spør han. “Det er folket i Mali. Og denne prisen er menneskene ikke lenger villige til å betale.”

I en lengre tekst i GlobalbarMagazine forklarer han bakgrunnen av krisen i Mali. Voldelige rebellgrupper, islamister er en viktig del av problemet, men krisens kjerne er presidentens og regimets vanstyre. Hagberg forklarer også hvorfor han er optimistisk:

Det finns en del tecken som tyder på att det är en fredlig revolution och att den här gången så kommer saker och ting verkligen förändras till det bättre. För det första var övertagandet väl planerat och genomfördes av unga högra officerare som tycks ha färre band till politiker, partier och fraktioner i Bamako. För det andra är det militära övertagande en konsekvens av mer än två månader av folklig mobilisering av M5-RFP [opposisjonen]. Detta har också uttryckts av militärerna i CNSP [som skal opprette et overgangsstyre], samtidigt som det inte förefaller ha varit kontakter innan det militära övertagandet. För det tredje är säkerhetsläget så akut att malierna inser att detta är en chans att avsluta jobbet från revolutionen 1991 då diktatorn Moussa Traoré störtades.

Isteden for å fordømme Mali bør man støtte landet:

Den övergripande frågan som inte bara gäller Mali handlar om hur det internationella samfundet bör agera om vanstyre, misskötsel och straffrihet karakteriserar regimer som visserligen är demokratiskt valda, men som tappat all legitimitet hos medborgarna. Det är ingen överdrift att påstå att de senaste månadernas politiska utveckling i Mali sätter fingret på viktiga frågor för såväl politiska aktörer som biståndsaktörer, både i Afrika och på andra håll i världen. I Mali har säkerhetsproblemen alltför länge behandlats som militära, logistiska och tekniska snarare än sociala och politiska.

Istället för att fördöma och sanktionera Mali på ett sätt som i första hand drabbar vanliga människor skulle det vara väsentligt klokare att stötta landet att ta sig ur den akuta krisen och därmed bidra till att skapa förutsättningar för ”ett nytt Mali”.

>> les hele saken i GlobalbarMagazine

Hagberg er relativt ofte i media og anser det som viktig å stille opp og bidra med antropologisk kunnskap, skriver han på hjemmesiden sin ved Universitetet i Uppsala. Han er også redaktør ved kritisk etnografi – Swedish Journal of Anthropology som ikke bare er open access, men også “aims to foster responsible scholarship with global scope, local relevance and public engagement”. I den første utgaven (2018) skriver han og Jörgen Hellman:

The journal will support the “engaged” and “public” aspects of the discipline to increase the anthropological presence in the current public debates. Such engagements favour collaborative, joint-authorships, e.g. between junior and senior scholars, between scholars from the global North and South, scholars and activists, scholars and professionals. (…) The instant online publication of the journal without any restrictions whatsoever is a concrete way to make ethnographic voices heard well beyond the discipline.

Her finner vi også noen nyere artikler av Hagberg, bl.a. Diaspora-Driven Development and Dispute: Home-Area Associations and Municipal Politics in Mali (skrevet sammen med Bintou Koné) og The Rise and Fall of a Political Party: Handling Political Failure in Municipal Elections in Burkina Faso. Ellers skrev han i 2014 sammen med Gabriella Körling om det å forske i politisk vanskelige tider: Inaccessible Fields: Doing Anthropology in the Malian Political Turmoil (Anthropologie & développement)

SE OGSÅ:

Antropolog Madawi al-Rasheed: Våpeneksport til Saudi-Arabia = krig mot demokratibevegelsen

Antropolog: FN-operasjoner er destruktive

For korte jakker, sterke farger og hår som titter fram: Slik yter iranske kvinner motstand mot regimet

Why social scientists failed to see the Egyptian revolution coming

Thesis: That’s why there is peace

Hvorfor er det internasjonalle samfunn på folkets side i Libanon og Belarus mens det forsvarer regimet i Mali? Sosialantropolog Sten Hagberg fra Uppsala Universitet bidrar i et intervju i Klassekampen med nye perspektiver på hendelsene i Mali. Han har forsket…

Read more