search expand

Hilfe für ein indisches Fischerdorf – ein Projekt von deutschen Ethnologen

ZDF

Auf einer Anhöhe in der Nähe des südindischen Dorfes Chinna Mudaliar Charadisteht das Haus der deutschen Ethnologin Hilde Link. Nur wenige Meter vor ihrem Garten kam die Flutwelle zum Stehen. Dass sie Glück hatte, ist nun auch für das Dorf ein Glücksfall. Denn Hilde Link es hat sich zur Aufgabe gemacht, so viel zu helfen, wie sie nur kann. Damit diese langfristige Hilfe geleistet werden kann, ist ihr Ehemann, Matthias Samuel Laubscher, nach Deutschland zurückgekehrt und hat ein Spendenkonto für ihr Hilfsprojekt eröffnet.

Indische Fischer, wissen sie, sind über Hochzeiten mit Nachbardörfern traditionell verbunden, und diese Ehen garantieren gegenseitige Hilfe. Ein Prinzip, auf das sie gezielt setzen, so Laubscher:

“Man kann nicht mit der Hilfsaktion 60 Kilometer Küste auf einmal erreichen. Da würde sich das Geld sofort wie beim Gieskannenprinzip uneffektiv verteilen. Man kann aber einem Dorf auf die Beine helfen, damit es wieder ökonomisch in Betrieb gelangt. Wenn die Menschen so weit sind, dann haben sie die Verpflichtung – und das werden sie auch tun – anzufangen und beim Aufbau die Nachbardörfer mitzuziehen. Und das gibt dann eine Kettenreaktion innerhalb dieser Verwandtschaftsverbände.” >> weiter

SIEHE AUCH

Artikel dazu in der Sueddeutschen Zeitung (ethno::log)

Webseite des Hilfsprojekts

ZDF

Auf einer Anhöhe in der Nähe des südindischen Dorfes Chinna Mudaliar Charadisteht das Haus der deutschen Ethnologin Hilde Link. Nur wenige Meter vor ihrem Garten kam die Flutwelle zum Stehen. Dass sie Glück hatte, ist nun auch für das Dorf…

Read more

Rett Øst kulturrådgiving – enda et antropologisk firma

RettØst er et konsulentbyrå som består av sosialantropologene Ingunn Vagstein, Balder Carstens Hasvoll og Kari-Anne Ulfsnes med spesialkunnskap om Øst- og Sentral-Europa.

Akkurat nå holder Rett Øst på med en markedsundersøkelse om hvilke erfaringer norske bedrifter, organisasjoner og offentlige etater gjør i forhold til etablering og tverrkulturelt samarbeid i Øst- og Sentral-Europa og arbeider for Røde Kors med utredning, planlegging og iverksetting av nye Flyktningeguideprosjekter i Akershus. I månedskiftet januar-februar reiser RettØst til Romania og i februar til Tsjekkia for å møte representanter for norske bedrifter og lokale ressurspersoner.

I september deltok Rett Øst under statsminister Kjell Mange Bondeviks statsbesøk til Romania og holdt en kulturorientering for deltakerne av næringslivsdelegasjonen. De har dessuten holdt kurs i tverrkulturell kommunikasjon og problemløsning for å forberede årets Røde Kors-ungdomsdelegater til utenlandsopphold. >> les mer på Rett Øst sin hjemmeside (LENKE OPPDATERT)

SE OGSÅ:
antropologi.info’s oversikt over antropologiske konsulentbyråer

RettØst er et konsulentbyrå som består av sosialantropologene Ingunn Vagstein, Balder Carstens Hasvoll og Kari-Anne Ulfsnes med spesialkunnskap om Øst- og Sentral-Europa.

Akkurat nå holder Rett Øst på med en markedsundersøkelse om hvilke erfaringer norske bedrifter, organisasjoner og offentlige etater gjør…

Read more

Typisk norsk? Nasjonale symboler i et flerkulturelt samfunn

Aftenposten

Forfatterne av boken “Slik blir nordmenn norske”, historiker og pedagog Brit Marie Hovland, sosiolog Olaf Aagedal og sosialantropolog og forsker Ånund Brottveit ved Diakonhjemmets Høgskole i Oslo har de sett nærmere på hvordan nasjonale symboler blir brukt i et flerkulturelt samfunn som vårt.

– I Norge ble 17. mai og flagget og barnetoget rett og slett en del av prosessen med å bygge en nasjonalstat og et demokrati etter at vi hadde vært både på danske og svenske hender i århundrer, sier Ånund Brottveit. – Oppbygging av den nye norske nasjonen skjedde med stor tilslutning av grasrota, fra folkedypet, derfor fikk også de offisielle norske nasjonalsymbolene så sterk oppslutning.

Det er slett ikke bare er de store festsymbolene som gjør oss norske. Også mange av hverdagsvanene våre viser verden hvem vi er. Vår higen etter naturen, turkulturen, nistepakkene våre. >> les mer

SE OGSÅ
17. mai og drømmen om Norge (forskning.no)

Aftenposten

Forfatterne av boken "Slik blir nordmenn norske", historiker og pedagog Brit Marie Hovland, sosiolog Olaf Aagedal og sosialantropolog og forsker Ånund Brottveit ved Diakonhjemmets Høgskole i Oslo har de sett nærmere på hvordan nasjonale symboler blir brukt i et flerkulturelt…

Read more

Artikler om urbefolkning på Andaman-øyene:- Sitater fra antropologer misbrukes

Brigt Dale, Inntastet

Sitater fra antropologer kan brukes til å underbygge allerede innbilte sannheter om “de andre” Et eksempel finner man i en artikkel i nettavisen i dag, der stammefolk på Andaman-øyene viste seg for verden. Det er en utfordring jeg ser komme stadig sterkere for antropologien; nemlig ikke bare å bli hørt, men å bli hørt rett. >> les mer

Brigt Dale, Inntastet

Sitater fra antropologer kan brukes til å underbygge allerede innbilte sannheter om "de andre" Et eksempel finner man i en artikkel i nettavisen i dag, der stammefolk på Andaman-øyene viste seg for verden. Det er en utfordring jeg…

Read more

Mit indigenem Wissen ein Seebeben-Frühwarnsystem entwickeln?

Interview mit Ulrich Delius, Gesellschaft für bedrohte Völker im Deutschlandfunk

Nun gibt es diese wunderbar klingende Erzählung über einen Stamm von Ureinwohnern vor der Küste Thailands, die sich durch die Warnung ihres Ältesten vor der Katastrophe retten konnten, und das, obwohl diese Seenomaden weder einen Zeitbegriff haben noch jemals eine Tsunami erlebten.

Deutschlandfunk: Ist dieses ursprüngliche Leben mit der Natur im Fall einer Katastrophe unserem technisierten Wissen deutlich überlegen oder geht es hier nicht auch, um ein sozusagen volkskundlich bemäntelten Exotismus?

Delius: Ich denke, in diesem Fall ist es kein Exotismus. Es ist sehr spannend, dass gerade in so Gesellschaften wie Thailand und Indien, die bislang Ureinwohner sehr gering schätzen, jetzt kritische Fragen kommen: Haben wir diese Menschen nicht vielleicht zu lange als Wilde angesehen? Auf den Andamanen konnten sich fünf zurückgezogen lebende Völker retten, weil sie die Zeichen des Meeres interpretieren konnten. Daraufhin sagen jetzt Ethnologen in Indien, das sollten wir studieren und vielleicht können wir es auch nutzen für ein großes Frühwarnsystem, was sehr viel preisgünstiger ist als das, was die Industrie entwickeln will. >> weiter

Interview mit Ulrich Delius, Gesellschaft für bedrohte Völker im Deutschlandfunk

Nun gibt es diese wunderbar klingende Erzählung über einen Stamm von Ureinwohnern vor der Küste Thailands, die sich durch die Warnung ihres Ältesten vor der Katastrophe retten konnten, und das, obwohl…

Read more