>> forside nyheter / >> nyheter fra hele verden
![]()
![]()
Da antropolog Jonathan Schwartz for første gang satte seg ved et dansk frokostbord i 1969 - forteller han - “rakte jeg uskyldigt min hånd frem mod skæreosten, og så råbte min svigerinde: Du må ikke begynde med osten!’”
Hva er typisk dansk? Er det enighet om “den danske måde"? Neida, viser Information. Dette gjør ikke saken lettere for ikke-dansker som vil gjerne tilpasse seg. Det er nok slik at rettene i en dansk frokost kommer i en spesiell rekkefølge. Men selv de tre forfattere til en fagbok om danskhet tar feil. De beskriver rekkefølgen slik:
“Sildeanretningen først, så de lune og kolde kødretter, fiskefilet, æg, salater, rejer og til slut osten.”
Lederskribent David Rehling kommenterer:
Nej, nej! Hvilken udansk skændsel! Som påpeget i dette blads anmeldelse af bogen kommer fiskefilet og rejer før kødet. De tre forfattere bør sendes til ugelang tvangsspisning på Ida Davidsens Smørrebrødsrestaurant.
Når selv landets førende eksperter i danskhed kan fejle så fatalt, er der da intet underligt i, at rigtige udlændinge kan komme galt af sted i ‘den danske måde’.
Omtalte fagbok om danskhet heter I hjertet af Danmark og er blant annet blitt omtalt i Danmarks Radio, Berlingske Tidende, Weekendavisen og Information
SE OGSÅ:
Dansker: “Lykkeligst fordi de er vikinger”
Dårlig integrerte dansker i Sverige?
Skal sykemeldte tilbake på jobb så fort som mulig? Nei, mener etnologen Mia-Marie Hammarlin fra Lunds universitet som har skrevet en doktoravhandling om utbrenthet. En langtidssykemelding kan nemlig gi uante muligheter og en positiv utvikling for de syke.
Forskeren sier at utbrentheten kan bli et verktøy for selvutvikling, spesielt for kvinner (hvorfor ikke for menn?) som etterhvert møtes i nettverk med andre utbrente:
Många börjar utveckla sina kreativa sidor. De målar, drejar, skriver, broderar, planterar, fotograferar och detta får dem att må bättre. Man skulle kunna betrakta nätverken som ett slags proteströrelser där de drabbade kräver respekt, jämställdhet, delat ansvar och balans mellan arbete och fritid.
>> les hele saken på Lunds universitet
>> Avhandlingens abstract (ikke tilgjengelig i fulltekst)
Sannsynligvis kan det samme sies om arbeidsledighet? Tida som arbeidsledig kan brukes like kreativt (er i hvertfall min erfaring).
Utlendingsforvaltningen tar ikke barnas interesser på alvor ifølge en ny studie fra Institutt for samfunnsforskning (ISF). Barn som søker asyl, visum eller familiegjenforening skal bli hørt og deres meninger skal bli tillagt vekt. Men slik er det ikke, forklarer forskningsleder og antropolog Hilde Lidén:
- Ikke alle i utlendingsforvaltningen ser hensikten med å snakke med mindreårige barn i følge med foreldre eller foresatte, sier forskningsleder . Mange, inkludert barnas foreldre, synes at barn bør skånes for påkjenningen med å uttale seg. Vi mener imidlertid at barn ikke bør beskyttes for inkludering og innsikt, snarere bør barna ses som viktige bidragsytere for å få sin sak belyst.
Forskerne Hilde Lidén, Hilde Rusten og Monica Five Aarset har gjennomgått gjeldende regelverk og praksis hos utlendingsdirektoratet, politiet og utvalgte utenriksstasjoner.
Studien viser at informasjonsinnhenting fra og om barn ofte fører til at saken tilføres nye og viktige opplysninger.
Forskerne foreslår at barns uttalerett nedfelles i den nye utlendingsloven, i likhet med prinsippet om barnets beste.
>> les hele saken på ISFs hjemmeside
SE OGSÅ:
“Webbureau i vækst-hopla: Hyr en antropolog” skriver Computerworld. ”Antropologer lyder måske lidt eksotisk, men de er meget vigtige for et af vores vækstområder, nemlig servicedesign,” sier Morten Pedersen fra nettselskapet 1508.dk.
1508 har blant annet brukt antropologer i arbeidet med den nye version av den offentlige informasjonsportalen Virk.dk. Antropologer ble sent ut på feltstudier i bedrifter for å undersøker hvordan de bruker verktøyene som 1508.dk stiller til rådighet.
>> les hele saken i Computerworld
SE OGSÅ:
IT-bransjen vil ha antropologer
Why the head of IT should be an anthropologist
Popular IT-anthropologists: Observe families until they go to bed
Hvordan er det å leve med et fremmed hjerte? Båndene mellom organmottakere og pårørende til organdonorene kan bli sterke og nye ritualer har oppstått, skriver antropolog Lesley Sharp i en ny bok, skriver Svenska Dagbladet.
Egentlig skal de jo ikke vite om hverandre. Donoren skal alltid være anonym. Men som Sharp skriver i boka Bodies, Commodities and Biotechnologies: Death, Mourning and Scientific Desire in the Realm of Human Organ Transfer oppsøker organmottakere og pårørende til organdonorene hverandre for å bearbeide sine minner og tanker. De omtaler hverandre om “min nye familie". Nye organdonasjonsfamilier har oppstått og nye seremonier for å hedre donoren og “gjenfødselen".
Boka handler også om handelen med kroppsdeler. Kroppen er i økende grad blitt en vare.
>> les hele saken i Svenska Dagbladet
SE OGSÅ:
Organdinasjon: Kulturen skapar nya gränser för liv och död
Anthropology professor working on organs trafficking
Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder
Et lignende opplegg skapte store protester i England. Imorgen skal Forsvarsministeriet i Danmark åpne et Center for forskning i islamisme og radikaliseringsprocesser. “Forsvarsminister Søren Gade er glad for, at dansk forskning nu sætter fokus på de bevægelser og kræfter, som udgør vor tids største trussel mod en fredelig verden", leser vi på Forsvarets hjemmeside.
Senteret plasseres ved Århus universitet. Det er tverrfaglig og vil samle antropologer, sosiologer, politologer og teologer.
Men det er sannsynligvis ikke snakk om særlig uavhengig forskning siden premissene for senterets virksomhet ser ut til å være bestemt på forhånd: Terrorisme er definert som et problem som først og fremst har med islam å gjøre. Å forske på terrorisme er viktig. Men den eksplisitte koblingen av islam til terrorisme strider mot grunnleggende vitenskapelige premisser.
Etableringen av senteret må ses i sammenheng med utviklinger i USA og England der båndene mellom militæret, etterretningsorganisasjoner og akademia etter 9/11 er blitt tettere og tettere.
Forsvarsministeren sier det faktisk selv:
“Den koncentrerede forskningsindsats, der nu sættes i gang ved centret, vil kunne indgå som et væsentligt led i det politiske beslutningsgrundlag, når det gælder kampen mod terror.”
>> les hele meldingen på Forsvarets hjemmeside
Samtidig blir terrorisme i Jesu navn fortiet som antropolog Gabriele Marranci påpekte for et par dager siden. Nyheten om arrestasjonen av Roberto Sandalo, lederen av en kristen anti-islamsk terrorbevegelse, fikk ingen internasjonal oppmerksomhet. Men også i Italia ble Sandalo ikke omtalt som kristen terrorist - selv om han selv betegner seg slik.
>> les hele saken “Terrorism in the name of Jesus? Everybody ignore”
Jeg har skrevet mye om temaet tidligere, se bl.a.:
Forskere som spioner? CIA betaler antropologer for å “forske“ på muslimer
Protests against British research council: “Recruits anthropologists for spying on muslims”
Antropologer: Militærets beste våpen?
- Norske antropologer bør si NEI til samarbeid med militæret
The dangerous militarisation of anthropology
Oppose participation in counter-insurgency! Network of Concerned Anthropologists launched
Military spies invade anthropology conferences?
“Arabs and Muslims should be wary of anthropologists”
San Jose: American Anthropologists Stand Up Against Torture and the Occupation of Iraq and AAA Press Release: Anthropologists weigh in on Iraq, torture at annual meeting
“War on terror": CIA sponsers anthropologists to gather sensitive information / see also debate on this on Savage Minds
Hvert år fødes 10-12 norske barn med ubestemmelig kjønn. De fleste blir ved hjelp av kirurgiske inngrep «gjort til» jenter, fordi det er enklere å konstruere kvinnelige kjønnsorganer enn mannlige. Antropolog Marit Vaula Rasmussen forsker på slike “intersexbarn", melder Kilden.
Rasmussen er blant annet opptatt av hvordan disse møtes i medisinen og av behandlingsapparatet:
– Et barn – eller et menneske for den del – uten kjønnsidentitet er utenkelig og uhåndterlig, både juridisk og sosialt. For staten kan du ikke eksistere uten kjønn, for å få et personnummer og bli registrert som borger må du enten være mann eller kvinne.
“Intersex” er en god illustrasjon på at kjønn ikke gir opplagte kategorier, sier antropologen:
– Medisinens og statens håndtering av intersex viser at kjønn ikke er noe naturgitt som bare kan administreres, det må også formes. Når kjønnet er uklart, går staten inn og gjør en avgrensning ved hjelp av medisinen.
(…)
– Det har forbauset meg hvor lite denne praksisen blir diskutert, tatt i betraktning de vanskelige etiske utfordringene den tross alt fører med seg. Inngrepene kan få enorme konsekvenser for intersexbarnas psykiske helse og framtidige seksualliv.
Jeg har tidligere skrevet om lignende forskning i Sverige. Cattis Grant skrev en oppgave i sosialantropologi ved universitetet i Stockholm om slike intersexbarn. Han skriver at grensen mellom kjønnskorrigering og omskjæring er flytende, se Antropolog: - Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene.
Marit Vaula Rasmussen har tidligere skrevet en oppgave om transkjønn og andre kjønn
Antropologer er kjent for å stille spørsmålstegn ved etablert kunnskap. Antropologi er derfor kanskje heller et ekstremt fag enn et fag som bygger broer mellom fag, mener antropolog Henrik Sinding Larsen. “Jeg opplever at en del andre fag har en forpliktelse til å forvalte virkeligheten, mens antropologien står fritt til å dekonstruere enhver virkelighet", sier han i et intervju som jeg førte med ham for forskningsprogrammet Culcom.
Han forklarer:
- Jeg holder på å lese en bok bygget på en doktoravhandling om det hellige av Espen Dahl. Teologen Dahl er opptatt av hvordan ritene avdekker det hellige ved tingene. Han mener altså at helligheten eksisterte forut for riten. Riten trekker sløret til siden slik at det hellige trer frem. Den antropologiske versjonen er at riten konstruerer helligheten og at det ikke var noen hellighet før ritene.
I intervjuet forteller han ellers om fascinasjonen for de store spørsmålene. Han mener at universitetet har gått for langt i retning spesialisering. Dessuten snakker han om utviklingen av vårt samfunn til et “post-relasjonelt samfunn": Det er ikke lenger personlige relasjoner som utgjør samfunnets viktigste lim, men institusjoner og systemer.
For eksempel tyr vi ikke til økonomisk hjelp fra familien når vi blir sjuke - vi får tygd fra staten. I et supermarked pruter vi ikke: Vi inngår ikke i en personlig relasjon med selgeren - prisene er nemlig faste.
SE OGSÅ:
:: Next Page >>
| |
||
|
||
|
||
|
||
|
||
|
| |
||
|
||
|
||
|
||
|
| |
||
|
||
|
||
|
||
|
||
|
skin by www.keoshi.com, modified and adapted to own layout by Lorenz ::
powered by