“Dette er statsstøttet, norsk, hegemonisk sosialantropologi på ville veier”, skrev nylig journalist Arnt Folgerø. Han mislikte at antropologer studerer muslimer som enkeltindivider og sammenligner omskjæring med moderne former for kroppsmekking.
Det ser ut som om Folgerø ikke er helt oppdatert på det som antropologer driver med. Antropolog Berit Thorbjørnsrud svarer i et innlegg idag:
Muslimske kvinners valg og handlinger kan ikke forklares utelukkende som en konsekvens av at de er muslimer. Muslimske kvinner må – som andre – studeres og analyseres ut i fra alle de faktorer som påvirker deres liv.
Dette burde være banale poenger, men i en kronikk i Dagbladet 13. mai hevder Arnt Folgerø tvert i mot at en slik metodisk tilnærming ville føre til stryk i antropologi grunnfag. Han mener dessuten at dette ville føre til at man «eliminerer særpreg ved folk som bor i visse områder under visse tradisjoner og verdier». (…)
Når det gjelder påstanden om stryk i antropologi er det imidlertid Folgerø som er «på ville veier». Man får nemlig ikke eksamen i antropologi før man lærer å kontekstualisere de man studerer. Det vil nettopp si at alle mennesker må studeres og forklares ut i fra de faktorer som påvirker deres liv.
Dette bidrar ikke til å eliminere forskjeller mellom folkegrupper eller mellom individer innenfor disse. Tvert i mot er det slik vi lærer å forstå ulike livsverdener; hva som skaper dem og hva som bidrar til å endre dem. Og ikke minst, det er slik vi lærer å forstå hvordan ulike individer utvikler sine spesielle versjoner og strategier.
Å lese Koranen kan gi verdifull innsikt i ideer, regler og verdier svært mange muslimer verdsetter. Men Koranen kan ikke anvendes som en oppskriftsbok for å forstå konkrete handlinger utført av konkrete mennesker. Muslimer er akkurat like kompliserte og motsigelsesfulle som alle andre.
Ved å sammenligne ulike prakisiser i ulike deler av verden får en ny innsikt:
Sammenliknende studier har vist at alle folkegrupper anvender kroppsendrende teknikker. (…) Men hvorfor gjør folk dette? Hvorfor er de bokstavelig talt villige til å risikere liv og lemmer for å gjennomføre dem? Enkelte slike teknikker har flyttet på museum (for eksempel fotbinding), andre, som kvinnelig omskjæring, flytter forhåpentligvis etter. Samtidig florerer andre varianter, og man kan blant annet som fjernsynsunderholdning hver eneste uke oppleve kvinner som lar seg operere fra topp til tå.
Gjennom sammenliknende studier av disse ulike teknikkene har vi funnet viktige fellestrekk i forhold til individets behov for å uttrykke identitet, konstruksjon av kjønn, gruppedannelser, osv. Det er dessuten slike studier som kan bidra til å motarbeide åpenbart helseskadelige teknikker som omskjæring av kvinner.
SE OGSÅ:
Antropologi – et ekstremt fag?
Forståelse varer lenger enn fordømmelse – om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring
"Dette er statsstøttet, norsk, hegemonisk sosialantropologi på ville veier", skrev nylig journalist Arnt Folgerø. Han mislikte at antropologer studerer muslimer som enkeltindivider og sammenligner omskjæring med moderne former for kroppsmekking.
Det ser ut som om Folgerø ikke er helt oppdatert…
