search expand

Hvordan er det å bo og forske i Bangladesh?

Antropolog Hanne Cecilie Geirbo jobbet to år ved forskningsavdelingen til den største lokale utviklingsorganisasjonen i Bangladesh. På Kilden skildrer hun opplevelsene sine. Hun skriver om uvante hierarkiske ordninger og at det kan være et problem for kvinner å sykle i mørket:

I Bangladesh er det vanlig at menn ser det som sin plikt å passe på kvinner i sine omgivelser, også kvinnelige kolleger og fremmede kvinner de treffer i det offentlige rom. Av og til opplevde jeg dette som hyggelig, men andre ganger føltes det som frihetsberøvelse.

Hanne Cecilie Geirbo forsket blant annet på hva det er som motiverer folk til å opprettholde medgiftspraksisen som “er et stort problem for de fattige”:

Å gifte bort en datter krever år med sparing, hardt arbeid, salg av jord, tigging eller dyre lån. Ofte brukes mikrokreditt til medgift. Siden lånet ikke brukes til produktive investeringer, slik det er meningen at det skal, havner låntakeren lett i en ond sirkel der nye mikrokreditter tas opp for å dekke avdragene på det gamle.

Et annet problem med medgiftspraksisen er risikoen for vold mot bruden hvis hennes familie ikke klarer å betale den medgiften de har avtalt, eller årelang utpressing for å få henne til å be familien om stadig mer medgift.

>> les hele saken på Kilden

Antropologen har skrevet en hovedoppgave med den interessante tittelen “Kosmopolitter og lokale i islamsk grenseland. Fellesskap og identitetsbygging blant mennesker med pakistansk og nord-indisk muslimsk bakgrunn i Vancouver”. Men den er dessverre kun tilgjengelig på papir.

Teksten er en del av Kildens spalte Utenriks med tekster fra norske forskere som har utenlandsopphold bak seg eller utenlandske forskere med erfaring som gjesteforsker i Norge.

Antropolog Hanne Cecilie Geirbo jobbet to år ved forskningsavdelingen til den største lokale utviklingsorganisasjonen i Bangladesh. På Kilden skildrer hun opplevelsene sine. Hun skriver om uvante hierarkiske ordninger og at det kan være et problem for kvinner å sykle i…

Read more

– Mangfald er på moten, men kravet til normalitet er skjerpa

– Det er blitt mindre toleranse for å vere annleis dei siste tiåra. På nokre felt har toleransen truleg auka, men på andre område er det blitt trongare, sier antropolog Jan-Kåre Breivik til Bergens Tidende.

Ifølgje Breivik er kravet til normalitet mer påtrengende i Norge enn i mange andre land. “Normalitetstyranniet” har fått fornyet styrke, mener han. Røykeloven og fokuset på overvekt og ernæring er eksempler på dette.

Han peker også på at stadig flere fenomener blir diagnostisert, blant annat dysleksi, ADHD:

– Dess fleire diagnosar, dess sterkare krav til normalitet. Å vere dyslektikar eller ha ei lettare form for bipolar liding, til dømes, blir til avvik.

“Sett på spissen kan vi seie at rasehygieniske tankar er tilbake”, sier han:

– Rasehygiene vart på 1930-talet sett på som vitskapeleg og var utbreidd i Noreg. Sjølv om sosialdemokratiske regjeringar i etterkrigstida har tatt avstand, var helsepolitikken i mange tiår prega av dette – av tanken om å dyrke fram ei sunn befolkningsmasse.

>> les hele saken i Bergens Tidende

Breivik har forsket på døve i flere år, se bla. teksten min Døve som etnisk gruppe? og tidligere innlegg Ute med ny bok om døve som verdensborgere, New Ethnography: The Deaf People – A Forgotten Cultural Minority, – Snakk om normalitetssentrisme! og Thomas Hylland Eriksen: “Mangfold er bra, men forskjell er dårlig”

Jeg må også tenke på teksten Mer opprør, takk! der jeg påpekte at det er dårlig nytt at norsk ungdom blitt mer sosialt tilpasset og snillere.

- Det er blitt mindre toleranse for å vere annleis dei siste tiåra. På nokre felt har toleransen truleg auka, men på andre område er det blitt trongare, sier antropolog Jan-Kåre Breivik til Bergens Tidende.

Ifølgje Breivik er kravet til normalitet…

Read more

Hva skjer i Sør-Afrika?

42 mennesker ble drept i angrep på flyktninger og immigranter i slumstrøkene rundt Johannesburg. Titusener ble drevet på flukt. Hva har gått galt, spør sosialantropolog Sindre Bangstad i en ganske dyster kronikk i Dagbladet.

Ifølge Bangstads beskrivelse av situasjonen i landet (som han kjenner godt etter å ha vært på feltarbeid der for doktoravhandlingen sin) burde vi kanskje ikke vært overrasket over volden. ANC er ikke «the good guys» som de ofte blir presentert som. ANC har ført en nyliberal og populistisk politikk som førte til fattigdom og ustabilitet:

Vi som vokste opp i priviligerte og beskyttede Norge under anti-apartheidkampen på 1980-tallet, som leste Nelson Mandela og Steven Biko, vi elsket Sør-Afrika. Og vi trodde at ANC mente det de sa.

Men de av oss som kom til Sør-Afrika mot slutten av 1990-tallet, og som fant det bryet verdt å snakke med vanlige sør-afrikanere i townshiper og uformelle bosetninger, ble raskt rammet av et ubehag. For en del av oss fant der vanlige sør-afrikanere som slettes ikke var så euforiske over «det nye Sør-Afrika» som oss selv.

Vi fant folk som stadig vekk slet med å brødfø seg og sine familier i en kontekst hvor matvare- og boligprisene stadig vekk økte. Vi fant soner av urban sosial og økonomisk ekskludering hvor innbyggerne levde i plankeskur og måtte gå milevis for å hente vann fra kommunale tappekraner.

(…)

«Stans denne volden nå; det er ikke slik vi oppfører oss,» sa Desmond Tutu fortvilt og formanende denne uken.

Men dette er også Sør-Afrika. Et land som neste år vil velge til president en voldtekts- og korrupsjonsanklaget uutdannet afrikansk patriark som offentlig har antydet at han lengter tilbake til den tid da man fritt kunne slå ned homser, som har tatt til orde for å reintrodusere dødsstraffen, som har støttet en statsråd som har krevd at politiet «bruker sine våpen» til å skyte og drepe mistenkte kriminelle, og som har erklært at ANC har en gudegitt rett til å styre Sør-Afrika, og vil gjøre det «til Messias vender tilbake».

>> les hele kronikken

De fleste aviser skriver at volden skyldes fremmedfrykt. Ikke bare Sindre Bangstad, men også Liv Tørres (som er statsviter) nyanserer dette bildet. Til Nettavisen sier Tørres at opptøyene er et uttrykk for frustrasjonen knyttet til fattigdom, arbeidsledighet og okkuperte landområder.

Skepsisen til utlendinger har nok vokst kraftig i Sør-Afrika de siste månedene, sier den zimbabwiske medieviteren Dumisani Moyo til Ny Tid. Den viktigste underliggende årsaken mener Moyo likevel er at Sør-Afrika har mislykkes i å oppfylle løftene som ble gitt da apartheid tok slutt i 1994. “Dårlig politisk styring de siste årene har skapt en politisk og sosial kruttønne som nå eksploderer”, mener også forskningsinstitusjonen South African Institute of Race Relations ifølge Ny Tid.

Ifjor skrev antropologen Owen Sichone om Cape Town som en ekstrem xenofob by der mange migranter klarer seg bare på grunn av kosmopolitiske og ofte fattige sørafrikanske kvinner.

42 mennesker ble drept i angrep på flyktninger og immigranter i slumstrøkene rundt Johannesburg. Titusener ble drevet på flukt. Hva har gått galt, spør sosialantropolog Sindre Bangstad i en ganske dyster kronikk i Dagbladet.

Ifølge Bangstads beskrivelse av situasjonen…

Read more

Årskonferansen i Norsk antropologisk forening (Oslo)

23.-25. mai 2008, Oslo

Tema for Norsk antropologisk forenings årskonferanse 2008 er “Forestillinger om fellesskap”. Konferanselokalet vil være Georg Sverdrups hus (Universitetsbiblioteket) UiO.

mer informasjon http://www.sai.uio.no/Naf/

23.-25. mai 2008, Oslo

Tema for Norsk antropologisk forenings årskonferanse 2008 er "Forestillinger om fellesskap". Konferanselokalet vil være Georg Sverdrups hus (Universitetsbiblioteket) UiO.

mer informasjon http://www.sai.uio.no/Naf/

Read more

Was ist deutsch? Ethnologen geben Kurs

Den Professor mit Du anreden? Den Gesprächspartner beim ersten Treffen umarmen? Lieber nicht in Deutschland. Um Austauschstudenten vor peinlichen Momenten wie diesen zu bewahren, hat der Verein Ethnologie in Schule und Erwachsenenbildung (ESE) den Kurs „Was ist typisch deutsch?“ ins Leben gerufen, schreibt die Münstersche Zeitung.

Solche Kurse können leicht Unterschiede zwischen Ländern übertreiben. Dieser Gefahr ist sich der Verein offenbar bewusst. Eine Gebrauchsanweisung für den Durchschnitts-Deutschen gibt es indes nicht, sagt Kursleiterin Ursula Bertels.

>> weiter in der Münsterschen Zeitung

Die Webseite des Vereins gibt Auskunft über dessen Arbeit, allerdings sind mit einer Ausnahme die Publikationen nicht online zugänglich

SIEHE AUCH:

Ein Ethnologe aus Pakistan bei den Deutschen in Sauberteich

Magisterarbeit: Interkulturelle Kommunikation Norwegen-Deutschland

Leitkultur reloaded

Den Professor mit Du anreden? Den Gesprächspartner beim ersten Treffen umarmen? Lieber nicht in Deutschland. Um Austauschstudenten vor peinlichen Momenten wie diesen zu bewahren, hat der Verein Ethnologie in Schule und Erwachsenenbildung (ESE) den Kurs „Was ist typisch deutsch?“ ins…

Read more