search expand

Kultur als Arbeitsfeld und Arbeitsmarkt für Geisteswissenschaftler (Berlin)

26.09. – 27.09.2007 in Berlin (Französische Friedrichstadtkirche, Gendarmenmarkt)

Der Kulturbereich ist traditionell ein wichtiger Arbeitsmarkt für Geisteswissenschaftler. Geisteswissenschaftler arbeiten in Museen, Bibliotheken und Theatern. Sie erschließen und vermitteln Kunst und Kultur. Bei dem Kongress soll ausgelotet werden, wie sich dieses Arbeitsfeld und dieser Arbeitsmarkt verändern. Welche Qualifikationen von Geisteswissenschaftlern erwartet werden, welche Beschäftigungsmöglichkeiten für Geisteswissenschaftler im Kulturbereich es gibt und welchen Stellenwert selbstständige Tätigkeit hat.

Mehr Infos: http://www.kulturrat.de/detail.php?detail=1099&rubrik=35

26.09. – 27.09.2007 in Berlin (Französische Friedrichstadtkirche, Gendarmenmarkt)

Der Kulturbereich ist traditionell ein wichtiger Arbeitsmarkt für Geisteswissenschaftler. Geisteswissenschaftler arbeiten in Museen, Bibliotheken und Theatern. Sie erschließen und vermitteln Kunst und Kultur. Bei dem Kongress soll ausgelotet werden, wie sich dieses Arbeitsfeld…

Read more

Weiterhin Hungerlöhne an den Unis: Ethnologe fühlt sich ausgebeutet

Die Situation für Dozenten in Deutschland hat sich offenbar trotz Protesten nicht gross veraendert. Noch immer bekommen Dozenten nur ein Taschengeld und müssen zudem auf soziale Absicherungen verzichten. Die ARD schreibt ueber Ethnologie-Dozenten Ulrich Oberdiek, fuer den das Dozenten-Dasein ein Verlustgeschaeft ist.

Er fühlt sich ausgebeutet:

Ich leiste eine enorm zeitintensive, qualitativ hochwertige Arbeit, habe mit meinem Doktortitel den höchsten akademischen Grad erreicht und werde dafür mit einem Hungerlohn abgespeist. Die Politik geht noch immer von der antiquierten Vorstellung aus, dass alle Lehrbeauftragten ihre Tätigkeit nur nebenbei ausüben.

Seit knapp 18 Jahren arbeitet Ulrich Oberdiek als Lehrbeauftragter an verschiedenen Hochschulen. In diesem Semester leitet er ein Seminar an der Universität Heidelberg und an der Universität München. 700 Euro bekommt er für das Seminar in Heidelberg (umgerechnet etwa 115 Euro pro Monat) und ganze 300 Euro verdient er fuer das Semester in München.

Gegenüber dem ARD-Magazin “Monitor” verteidigte der Hamburger Wissenschaftssenator Jörg Dräger die gängige Praxis: “Man verhält sich hier völlig gesetzeskonform.” Das Gesetz geht davon aus, dass Lehrbeauftragte außerhalb der Hochschule einer hauptberuflichen, abgesicherten Beschäftigung nachgehen, so die ARD.

Doch, so die ARD weiter, nach Informationen der Gewerkschaft Erziehung und Wissenschaft (GEW) gibt es unter den Lehrbeauftragten eine “grosse Gruppe”, die ihren Lebensunterhalt ausschliesslich oder überwiegend durch Lehraufträge abdecken muss.

Noch kritischer sieht die finanzielle Situation der etwa 6.000 Privatdozenten aus, lesen wir:

Privatdozenten haben ebenfalls promoviert und sind sogar habilitiert – sie verfügen also über dieselbe Qualifikation wie ordentliche Professoren. Sie warten auf eine freie Professorenstelle. Damit sie sich allerdings überhaupt bewerben dürfen, sind sie verpflichtet, jedes Semester zwei Stunden pro Woche eine Lehrveranstaltung zu leiten – und zwar völlig kostenlos.

>> zum Bericht bei der ARD

SIEHE AUCH:

Hungerlöhne: Die Münchner Ethnologen streiken

SZ ueber Ethnologen-Protest: “Nachwuchswissenschaftler arbeiten zum Nulltarif”

Die Situation für Dozenten in Deutschland hat sich offenbar trotz Protesten nicht gross veraendert. Noch immer bekommen Dozenten nur ein Taschengeld und müssen zudem auf soziale Absicherungen verzichten. Die ARD schreibt ueber Ethnologie-Dozenten Ulrich Oberdiek, fuer den das Dozenten-Dasein…

Read more

36. Kongress der Deutschen Gesellschaft für Volkskunde (Mainz)

23. bis 26. September 2007 in Mainz

Thema des Kongresses ist die Bedeutung der Medien im Alltag der Gegenwart und Vergangenheit. Medien sind ein fester Bestandteil unserer Kultur: Sie repräsentieren alltägliches Leben, stellen Wissen zur Verfügung, liefern Sinnangebote und halten Handlungsoptionen bereit – und dies nicht erst seit dem digitalen Zeitalter. Die Wechselwirkungen zwischen alltäglichen Praktiken und deren medialer Vermittlung sind vielfältig und sollen auf dem Kongress interdisziplinär und international diskutiert werden.

Mer Informationen http://bilder-buecher-bytes.de/

23. bis 26. September 2007 in Mainz

Thema des Kongresses ist die Bedeutung der Medien im Alltag der Gegenwart und Vergangenheit. Medien sind ein fester Bestandteil unserer Kultur: Sie repräsentieren alltägliches Leben, stellen Wissen zur Verfügung, liefern Sinnangebote und halten Handlungsoptionen…

Read more

Fredrik Barth: “Slutt å kalle fordommer for rasisme”

I et intervju med Dag og Tid advarer antropolog Fredrik Barth mot “overdrevet bruk” av begrepet rasisme. “Vi oppmuntrar folk til indirekte å bera på ein raseteori om ulike variantar av menneskeslekta – og at desse skilnadene er arvelege og i grunnen urikkelege. Det er farleg og difor mislikar eg sterkt denne overdrivne bruken av rasisme”, sier han.

En dame som ikke vil leie ut hybelen sin til pakistanere ville han simpelthen betegne som “fordumsfull”:

Ho er ikkje rasist, men ho er opplagt fordomsfull. Ho tenkjer at dei med pakistansk bakgrunn ter seg annleis enn vi og kokar mat med sterk lukt. Men valet hennar kan vera relativt godt grunngjeve, og ho kan ha fått stadfest fordomane sine gjennom eigne røynsler. Det er leitt, men det er slik det fungerer sosialt. Vi kjenner langt frå dei fleste menneska vi har sosial omgang med, så då går vi etter nokre signal som vi trur vi kan bruka for å klassifisera dei.

Rasisme fins ikke i Norge, mener Barth:

Rasisme, slik eg skjønar det, er ein teori eller ei tru om at menneskeleg åtferd og menneskeleg verdi botnar i rase. Altså at måten mennesket ter seg på, er avgjort av biologisk avstamming. Det er ikkje det vi talar om i Noreg. Vi har vore gjennom ein hestekur dei seinaste femti åra, og slike oppfatningar finn ein knapt att. Når nordmenn talar om rasisme, er det fordomar og stereotypiar dei meiner.

>> les hele intervjuet i Dag og Tid

Mange som forsker og jobber mer med slike temaer enn Barth ville være uenige med ham. Barth ufarliggjør med denne snevre definisjonen av ordet rasisme tvilsomme holdninger blant folk. Ifølge Marianne Gullestad er det å utfordre slike holdninger som Barth her viser et av de viktigste oppgaver for antropologer, se The Five Major Challenges for Anthropology og Norske verdier, islam og hverdagsrasismen. “Kategorien ’rase’ er blitt en blind flekk for nordmenn”, påpekte den norsk-skotske forskeren Eileen Wood

I et intervju med Dag og Tid advarer antropolog Fredrik Barth mot "overdrevet bruk" av begrepet rasisme. "Vi oppmuntrar folk til indirekte å bera på ein raseteori om ulike variantar av menneskeslekta – og at desse skilnadene er arvelege…

Read more

– Sjarkfiskere er havets cowboyer

Maskulinitet, individualisme og frihet. Det er noe av verdiene som preger sjarkfisket. Mannen ombord på en enmannsbåt er rett og slett en slags cowboy, mener sosialantropolog Gunnar Lamvik ved Sintef teknologi og samfunn. Han har kikket litt nærmere på den norske sjarkfiskeren for å kunne si noe om kulturen på Norges farligste arbeidsplasser, melder Fiskeribladet.

Ulykkestallene er høye. Sjarkfiskeren tenker lite på sikkerhet. Hvis fiskere på en enmannsbåt virkelig begynner å tenke på alt som kan gå galt, bør de bare slutte i yrket, sier antropologen:

– Som cowboyene jobber en sjarkfisker alene. Han har en frihet, og jobber til en viss grad når han vil. Jeg har også merket meg at sjarkfiskere driver og bygger om og modifiserer båtene etter sitt hode. Maskulinitet er åpenbart en del av bildet. Man skal være en harding for å drive på denne måten, fordi man også må holde på i snødrev, mørke og dårlig vær.

– En sjarkfisker sa til meg at hvis man legger seg til å sove i overlevingsdrakt, da er man ferdig. Et sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet om bord vil påminne fiskerne om alle farene. Det er nå en gang farlig å være fisker, og folk i dette yrket vil ikke eller kan ikke se alle faremomentene.

Resultatet av studien ble presentert på Sjøsikkerhetskonferansen i Haugesund.

>> les hele saken i Fiskeribladet

SE OGSÅ:

Fellesskap på arbeidsplassen forebygger ulykker

Thomas Hylland Eriksen: “Jakten på trygghet gjør oss utrygge”

– For mer fabrikkantropologi

Maskulinitet, individualisme og frihet. Det er noe av verdiene som preger sjarkfisket. Mannen ombord på en enmannsbåt er rett og slett en slags cowboy, mener sosialantropolog Gunnar Lamvik ved Sintef teknologi og samfunn. Han har kikket litt nærmere på den…

Read more