search expand

For et mindre svart/hvit bilde av rusbruk – Doktorgrad på hobbynarkomaner

(Lenker oppdatert 17.4.2021) Hvorfor bruker vellykkede mennesker med jobb og familie hasj eller kokain? I en ny doktoravhandling om slike “hobbynarkomaner” lar antropolog Flore Singer Åslid komme folk til orde som “utforsker sitt indre terreng gjennom rus”. I et intervju i Klassekampen sier antropologen:

– De som ruser seg på illegale stoffer uten å komme på kjøret slik vi ofte kjenner narkomane i Norge, er i en slags mellomfase når det gjelder rus. De er i en eksperimenterende fase av livet. De har et annet rusmønster enn det som er akseptert, men de har på mange måter kontroll over bruken sin.

– Ofte snakker vi om folk som ønsker å gjøre det bra i utdannelse og jobb, men de er også glade i en annen type rus. Rusen tar ikke over styringen i livet. De har ikke behov for tilflukt fra verken fysiske eller mentale problemer som angst eller traumer fra barndommen, slik som flere som ender på kjøret kan ha hatt.

For noen hobbynarkomaner dreier rusen seg om å uttrykke sin motstand mot konsum og materialisme, sier antropologen til Klassekampen:

– Gjennom rusen søker de en motkultur som dreier seg om her og nå, og slutt å pes med å tjene penger og være vellykket.

Flore Singer Åslid mener at kunnskap om hobbynarkomanene er viktig for å forstå de tunge rusmisbrukere: Hvorfor er det slik at noen ender på kjøret mens noen ikke gjør det? Hun etterlyser derfor et mindre svart/hvit bilde av rusbruk.

Kilde: Klassekampen 26.3.07, side 6 og 7 (ikke på nett)

På NTNUs nettsider leser vi:

Så lenge alle som bruker rusmidler blir sett på som misbrukere pr. definisjon og satt i samme kategori som sprøytenarkomane, er det nærmest umulig å ha en åpen, ærlig og konstruktiv dialog rundt fenomenet. Dette vanskeliggjør en dypere forståelse av de faktorer som faktisk øker tendensen til å utvikle destruktive brukermønster, og av dem som kan bidra til et relativt moderat forbruk.

Beskrivelser av stoffbrukeres livsverden er uten tvil av betydning for det apparatet som er etablert for å avhjelpe destruktive følger av rusbruk. Antropologien spiller en viktig rolle her som anvendt disiplin når vi hevder at vi trenger en fortolkning av de fenomenene vi skal gripe fatt i med politiske og byråkratiske redskaper. Denne fortolkningen må ta utgangspunkt i folks egen livsverden.

Jeg har tidligere omtalt Åslids forskning, se Vil avmystifisere forestillinger om rus – Doktorgrad på lørdagsnarkomaner

Hele avhandlingen er tilgjengelig på nett:

>> last ned doktoravhandlingen

OPPDATERING: Interessant: – Alkohol farligere enn amfetamin og ecstacy (Aftenposten, 26.3.07: “Ett av de kontroversielle temaene i narkotikapolitikken er spørsmålet om man skal skille mellom harde og myke stoffer” (!!!!))

OPPDATERING 17.4.2021 Jens Røyrvik kommenterer Flore Singer Åslids arbeid i lys av rusreformen: “I disse dager så er arbeidet hennes mer relevant enn noen gang – samtidig som arbeidene hennes må sees som nybråttsarbeid innenfor rusfeltet.”

SE OGSÅ:

– Heller gate- enn æreskultur: De afrikanske guttene ved Akerselva i Oslo som selger hasj til forskere, designere og studenter viderefører gamle tradisjoner i området

Antropolog hjelper bedrifter med å kartlegge ruskulturen

Mindre fyll med muslim-venner

(Lenker oppdatert 17.4.2021) Hvorfor bruker vellykkede mennesker med jobb og familie hasj eller kokain? I en ny doktoravhandling om slike "hobbynarkomaner" lar antropolog Flore Singer Åslid komme folk til orde som "utforsker sitt indre terreng gjennom rus". I et intervju…

Read more

Hvor nyttig er begrepene “vestlig” og “ikke-vestlig”?

En fordel med å skrive avisinnlegg er at institusjoner som Statistisk sentralbyrå er mer motivert til å svare. I teksten Hvor vestlig er demokratiet (publisert i avisa Utrop) kritiserte jeg bruken av begrepene vestlig og ikke-vestlig i innvandrings- og verdidebatten samt den utbredte forestillingen om demokrati som noe typisk vestlig:

Selv om demokrati ble praktisert i Afrika, Asia, Latinamerika og Midtøsten lenge før grekerne hadde funnet opp begrepet hører vi ofte at demokrati skal være noe typisk vestlig. Kanskje på tide til å omskrive lærebøker og encyclopedier? Bør vi kaste begrepene vestlig og ikke-vestlig på historiens skraphaug i samme slengen?

(…)

Både journalister, politikere og forskere bruker begrepene “innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn” uten å rødme og uten å forklare hvem de mener med disse merkelappene. Ifølge den mye brukte definisjonen av Statistisk sentralbyrå, består “Vesten” av Nordamerika og visse deler av Europa (Hellas er med i denne illustre klubben men av en eller annen grunn ikke Ungarn eller Polen). Skillene mellom Vesten og den ikke-vestlige verden (eller “Østen”) har sine røtter i kolonitida. Begrepet egnet seg godt for å etablere et skille mellom den antatt demokratiske og rasjonelle delen av verden og den antatt “underutviklete” og “hjelpetrengende” resten (se også dagens Irak og Afghanistan).

>> les hele teksten

Nå har Even Høydahl, Seksjon for befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå svart. Han skriver at begrepet vestlig er nyttig til statistisk bruk:

Når det skal lages statistikk over personer etter landbakgrunn, må landene grupperes sammen på en eller annen måte. Verdensdel er en gruppering som ofte er brukt. I mange sammenhenger er det imidlertid behov for en enklere inndeling enn en femdeling etter verdensdeler, samtidig som forskjellene internt i Europa har vært betydelige, med jernteppet som en skillelinje.

Dette er bakgrunnen for at begrepene “vestlig” og “ikke-vestlig” ble innført i norsk offisiell statistikk fra 1995.

Noe forenklet kan vi si at med vestlig og ikke-vestlig ble verden delt i to etter hvilke levekår og migrasjonsmønstre innvandrere i Norge (og deres etterkommere) hadde i forhold til landbakgrunn. Poenget var altså å lage en inndeling som fungerte i norsk statistikk over personer bosatt i Norge.

(…)

Til tross for at en slik todeling er en grov forenkling, som skjuler mange forskjeller innen de to gruppene, har grupperingen fungert relativt godt til SSB sitt bruk. Vi har blant annet kunnet vise systematiske forskjeller i integrering/marginalisering etter landbakgrunn på en mer oversiktlig måte enn om vi skulle behandlet land for land.

>> les hele svaret i Utrop

SE OGSÅ:

Skriver heller blogginnlegg enn aviskronikker

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

– Fokus på innvandrere som gruppe tilslører ekskluderingsmekanismer

Thomas Hylland Eriksen: Modernitet er ikke vestlig

David Graeber: There never was a West! Democracy as Interstitial Cosmopolitanism

En fordel med å skrive avisinnlegg er at institusjoner som Statistisk sentralbyrå er mer motivert til å svare. I teksten Hvor vestlig er demokratiet (publisert i avisa Utrop) kritiserte jeg bruken av begrepene vestlig og ikke-vestlig i innvandrings- og verdidebatten…

Read more

Anthropologists no longer a primitive tribe?

It’s only a few weeks ago that anthropologist Michael Wesch explained in an extremly popular YouTube-video how collaborative web technologies change scholarship. Now Jen Cardew at Synthesis of Thoughts tells us that several sessions at the conference of the Society for Applied Anthropology (SfAA) are set to be recorded and published as podcasts.

A new website is set up: http://www.sfaapodcasts.net/ The first podcast will be up by April 7th.

That’s good news. Last summer, anthropologists were criticized for being the last primitive tribe on earth because they didn’t embrace the possibillities provided by the digital era. Several times, I’ve written about how difficult it is to get information about what’s going on on conferences.

It's only a few weeks ago that anthropologist Michael Wesch explained in an extremly popular YouTube-video how collaborative web technologies change scholarship. Now Jen Cardew at Synthesis of Thoughts tells us that several sessions at the conference of the Society…

Read more

Ethnographic Database Project launched

Laura Fortunato from the Department of Anthropology at the University College London is writing to me telling about the Ethnographic Database Project. She is currently looking for anthropologists with fieldwork experience to take part in this project:

The Ethnographic Database Project (EDP) is a web-based tool for the collection of comparative ethnographic data. The EDP allows anthropologists to enter data about their field research using a set of standard codes developed for cross-cultural application; the codes relate to a society’s organization, kinship and marriage practices, subsistence economy, and pattern of sexual division of labor. The EDP is in the form of a web-based questionnaire, which can be accessed from any computer connected to the internet.

The EDP aims to complement widely-used comparative ethnographic datasets such as the Ethnographic Atlas and the Standard Cross-Cultural Sample by: (i) obtaining data directly from anthropologists who conducted field research in the societies of interest, (ii) using standard codes developed for cross-cultural application for all societies, (iii) expanding the range of societies for which coded ethnographic data are available.

Visit the EDP website where you also can view a sample version of the EDP.

Laura Fortunato from the Department of Anthropology at the University College London is writing to me telling about the Ethnographic Database Project. She is currently looking for anthropologists with fieldwork experience to take part in this project:

The Ethnographic Database Project…

Read more

Mer forbruk! Mer luksus!

Det ser ut til at svenskene (nordmenn også?) lar seg lure av medienes fokusering på forbruk, trender og kjendiser. Ifølge sosialantropolog Anneli Ståhlberg er svenskene blitt mer opptatt av luksus, mote og merker. En viktig grunn er mediene.

Til Aftonbladet sier hun:

– Media har stark inverkan och det är mycket fokus på lyx och mode. Tittar man i tv-tablåerna så är det hur mycket som helst om det. Shopping är ett genomgående tema, titta bara på ”Sex and the city” som handlar otroligt mycket om märken som Dior.

– Märkesfixeringen ökar och det finns en stark koppling till kändislivet också. Dels via utländska stjärnor som Paris Hilton och Britney Spears, men vi har också lokala entusiaster som prinsessan Madeleine och Peter Siepen som är väldigt medveten om vad han har på sig.

Ståhlberg holder på med en doktorgrad på luksusforbruk

SE OGSÅ:

Anneli Ståhlberg: Nyrike er annerledes

Shoppa dyrt – och köp dig en ny identitet

– Lite forskning på elitene

Antropolog: Uten dress ingen makt

Hagemøbler og elitenes smak

Det ser ut til at svenskene (nordmenn også?) lar seg lure av medienes fokusering på forbruk, trender og kjendiser. Ifølge sosialantropolog Anneli Ståhlberg er svenskene blitt mer opptatt av luksus, mote og merker. En viktig grunn er mediene.

Til Aftonbladet sier…

Read more