search expand

Eliteinnvandring = Mer global apartheid

Nå er det Venstre sin tur til å konkurrere om å være Norges mest nasjonalistiske parti: Venstre sier ja til eliteinnvandring, skriver Dagsavisen. “Nye innvandrere må slippes inn etter et poengsystem for å sikre at de beste kommer til Norge”, mener Venstres nestleder Olaf Thommessen.

Det var på konferansen Anthropology and Cosmopolitanism at jeg for første gang hørte begrepet “Global apartheid”. Antropolog Owen Sichone sa:

Whatever the advantages of apartness are (more economic than cultural), the South African system came to an end just as the rest of the world was reinventing it in new forms. Global apartheid policed by the regime of visas and passports in a manner that African migrant workers (…) would easily recognize as colonial still does the job of keeping wealth and poverty apart.

Hva slags menneskesyn har Thommessen og andre forkjempere for eliteinnvandring som innebærer rangering av mennesker? Thommessen avslør seg selv når han sier:

Vi kommer til å trenge mer innvandring for å drive Norge i framtiden. Da skal vi ikke være redd for å sikre oss høyt utdannede innvandrere.

>> les hele saken i Dagsavisen

Etter at apartheid i Sør-Afrika ble (formelt) avskaffet har det oppstått nye former for apartheid som vi ser i nyhetssaker som EU vil stanse afrikanere med båter og helikoptre, se også blant annet

More Global Apartheid?
The French government is planning a new immigration law, furthering these developments towards more global apartheid.

Voksende slumområder, nye former for apartheid
Thomas Hylland Eriksen anmelder boka “The Planet of Slums” av geografen Mike Davis

På vei til akademisk apartheid?
Hvis en norsk forsker publiserer resultatene om fattigdomsbekjempelse på et forlag i Kenya for å gjøre dem tilgjengelig for lokalbefolkningen, blir han straffet.

“A postcolonial urban apartheid”: Two anthropologists on the riots in France

SE OGSÅ:

– Åpne grenser er løsningen

For en verden uten UDI

Nå er det Venstre sin tur til å konkurrere om å være Norges mest nasjonalistiske parti: Venstre sier ja til eliteinnvandring, skriver Dagsavisen. "Nye innvandrere må slippes inn etter et poengsystem for å sikre at de beste kommer til Norge",…

Read more

Book and papers online: Working towards a global community of anthropologists

How many Siberian anthropologists do you know? What are Chinese anthropologists engaged in? The discipline of anthropology is quite ethnocentric. It is dominated by research institutes in the U.S and Britain. Only a small elite interacts on a global level. It’s time to globalize anthropology! To connect anthropologists from all over the world, to make anthropology more multivocal, richer and diverse. We need to create World Anthropologies.

That’s the endeavor of the World Anthropologies Network.

One year ago, Gustavo Lins Ribeiro and Arturo Escobar published the book World Anthropologies. Disciplinary Transformations within Systems of Power. Now, you can read the whole book online, including more recent papers.

Among others, you can read Reshaping Anthropology: A View from Japan (by Shinji Yamashita), Anthropology in a Post-Colonial Africa: the Survival Debate (by Paul Nchoji Nkwi) or World Anthropologies. Cosmopolitics for a New Global Scenario in Anthropology (by Gustavo Lins Ribeiro) and many more.

“We intend this volume as a contribution to the making of a new transnational community of anthropologists”, Gustavo Lins Ribeiro and Arturo Escobar write in their introduction. “Anthropologies everywhere will benefit from the scholarship already existing in globally fragmented spaces”:

We see a tremendous transformative potential in embracing this project. Whether conceived in terms of diversifying anthropological practices while maintaining a unified sense of the field or adumbrating a ‘post-anthropological era’ in which the idea of a single or universal anthropology is put into question, we believe there are great gains to be made by opening up to new possibilities of dialogue and exchange among world anthropologies.
(…)
Eurocentrism can only be transcended if we approach the modern colonial world system from the exteriority, i.e. from the colonial difference (modernity’s hidden face). The result of this operation is diversality or the possibility of epistemic diversity as a universal project.

>> continue reading the introduction

>> overview over all papers of the World Anthropologies Network

The network already has quite a lot of members from all continents – except from Africa (typical somehow!)

In Anthropology News October Gustavo Lins Ribeiro wrote about the lacking globalisation of anthropology, see my summary How can we create a more plural anthropological community?

(Thanks to the journal Ethnologic at the University of Munich for the link. The World Anthropologies website has been down for several month, but now it’s up and running again)

SEE ALSO:

Ironies regarding “Establishing Dialogue among International Anthropological Communities”

Open Source Anthropology : Are anthropologists serious about sharing knowledge?

For an Anthropology of Cosmopolitanism

The Future of Anthropology: “We ought to build our own mass media”

More and more anthropologists, but they’re absent from public debates – “Engaging Anthropology” (1)

The Five Major Challenges for Anthropology

How many Siberian anthropologists do you know? What are Chinese anthropologists engaged in? The discipline of anthropology is quite ethnocentric. It is dominated by research institutes in the U.S and Britain. Only a small elite interacts on a global level.…

Read more

– Nasjonal identitet for litauerne ikke knyttet til etnisitet og kultur

I 1990 var det viktig å distansere seg fra russerne. Slik er det ikke lenger i Litauen. Litauen er blitt et åpnere samfunn, sier antropologen Vytis Ciubrinskas til Uniforum:

Nå har vi et åpent samfunn og et mer sammensatt bilde av hva annerledeshet er for noe. Vi har nå mange andre nasjoner enn russerne å sammenlikne oss med, både i Europa og resten av verden. Nasjonal identitet for litauerne er ikke så knyttet til litauisk etnisitet og kultur, som man har trodd til nå.

På mandag 12. februar skal han holde et foredrag om endringen i litauisk nasjonalitetsfølelse etter frigjøringen fra Sovjetunionen i 1990. Seminaret finner sted kl. 14.15–16 i undervisningsrom 2, 3. etasje i Universitetsbiblioteket på Blindern (åpent og gratis for alle). Arrangør: Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (CULCOM).

Merkelig nok kunne jeg ikke finne noe relevant om antropologen på nettet. Men det fins en del nye antropologiske forskningsarbeider om Litauen, blant annet:

Irmina Matonytë: Elites in Soviet and post-Soviet societies

Kristina Sliavaite: When Global Becomes Local: Rave Culture in Lithuania

Kristina Sliavaite: From Pioneers to Target Group: Social Change, Ethnicity and Memory in a Lithuanian Nuclear Power Plant Community

For informasjon om Litauen se ellers Wikipedia og for nyheter Baltic News Service

Relevant også Ilze Petersone: Russeres situasjon i Latvia etter Sovjetunionens fall. Mer om antropologi i de baltiske statene se Online anthropological texts on the Baltic States og tidsskriftet Pro Ethnologica.

I 1990 var det viktig å distansere seg fra russerne. Slik er det ikke lenger i Litauen. Litauen er blitt et åpnere samfunn, sier antropologen Vytis Ciubrinskas til Uniforum:

Nå har vi et åpent samfunn og et mer sammensatt bilde av…

Read more

– Den norske innvandringsdebatten begynte på 1800-tallet

På forskning.no blir vi minnet på at Norge har vært et innvandringsland mye lenge enn mange tror. Det er vanlig å forestille seg at Norge ble flerkulturelt da de første pakistanerne kom kjørende inn på Grønland i Oslo. Men den norske innvandringsdebatten begynte på attenhundretallet, sier historiker Einar Niemi og legger til:

“Noe vi har visst om lenge, men som ikke helt har nådd offentligheten, er at desto lenger nord du bodde i Norge før i tiden, dess mer multikulturell var du. En av grunnene var selvfølgelig at Nord-Norge hadde en gammel minoritet, samene, men innflytning fra Finland og Russland førte til enestående høye prosenter av innvandrere.”

>> les hele saken på forskning.no

Innvandringshistorien er kjempespennende. Også enda tidligere finner vi et høyt antall innvandrere i norske byer. For fire hundre år siden bodde flere utlendinger enn nordmenn i Kongsberg og Bergen.

Men som Niemi sier er det de færreste som vet dette. Også fire år etter lanseringen av trebinds-verket Norsk innvandringshistorie hører en fortsatt uttalelser av politikere og forskere om at innvandring er et nytt fenomen.

En grunn til dette er at forskningen har hatt et nasjonalstatlig perspektiv og har vært preget av noe som antropologene Andreas Wimmer og Nina Glick Schiller kaller for “metodologisk nasjonalisme”. Jeg har skrevet en sak om dette i Utrop som begynner slik:

Hvorfor er politikere og journalister så redde for innvandrere? Hvorfor bygges det murer for å stenge verden ute? Hvorfor så mye snakk om integrering, hijab, tvangs- og hente-ekteskap? Hvorfor så mye selvgodhet og nasjonalisme? Et mulig svar: Det fins for mye dårlig forskning.

>> les hele teksten: Hvorfor så mye dårlig forskning?

Lite kjent er dessuten den sørnorske innvandringen til Nordnorge. Dølene er etterkommere av østnorske innvandrere og nybyggere som i slutten av 1700-tallet ble rekruttert av myndighetene for å dyrke jord og befolke strategisk viktige grenseområder, se >> Hovedoppgave om dølene i Troms: Nordmenn som innvandrere i Norge

SE OGSÅ:

Den utbredte romantiseringen av Norges homogenitet

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg (egen tekst)

Kvener. Evige innvandrere. Einar Niemi kan fortelle at ordet ’kven’ først er brukt i Ottars beretning fra slutten av 800-tallet (Utropia)

Om Pomorhandelen mellom Nord-Norge, Lappland og NØ-Russland (Universitetsbiblioteket i Tromsø)

På forskning.no blir vi minnet på at Norge har vært et innvandringsland mye lenge enn mange tror. Det er vanlig å forestille seg at Norge ble flerkulturelt da de første pakistanerne kom kjørende inn på Grønland i Oslo. Men den…

Read more

Fieldblogging from Nicaragua

desk It’s a privilege to be an anthropologist on fieldwork. Reading Cicilie’s field blog from Paris and now also Antropyton’s field blog from Nicaragua makes me wonder: Why am I still sitting on my messy desk (picture) in Oslo?

A few weeks ago, Antropyton has arrived in Nicaragua, and has now started blogging about her experiences including her mixed feelings before she left Norway:

I was terrified by where we were supposed to live, by not understanding Nicaraguan Spanish (especially my hosts!), by not having a will to get to know them, by the scorching heat and by all my ideas dying in the shadow of volcanoes! I wasn’t on cloud nine at that time. Frankly speaking, excitement that was accompanying me for so long, disappeared as if by magic.

But then in Latin-America, everything changed:

Once I landed in San Jose in Costa Rica, I did realize that reading anthropology is something totally different than DOING anthropology.
(…)
I knew at once that this was going to be hard. But I was excited. Still, I had the will to conquer the world and carry out what I had planned the last few months. The world was new and beautiful and waiting for me.
(…)
It’s much better now, as one could suppose. I’ve started classes and tamed the city. Usually I don’t need much time to adapt myself to new environments. Albert Camus has a point in one of his essays (…) Like me, after a night in a hotel, the next morning he goes out on the street and click! you feel at home.

>> read the whole entry “Bienvenido”

Her most recent entry is about Nicaraguan conference culture:

The event was inaugurated with a national anthem, something that gave a dignity to the event. And the opening words seemed to go on endlessly. Every member of the organizing committee was welcomed and mentioned by name, academic title, organisations and institutions one belongs to and a post one has.

(…)

Every presentations was followed by a discussion that almost always ended with talk about politics, the new government and changes in policy that are essential to improve the health condition for the people. (…)What I observed was that presentations from Sweden (the conference was organized in cooperation with Lund University) were more “society friendly”. I mean that they presented not only results from their research, but also suggestions for how to apply this knowledge into society.

>> read the whole post ” III Conference on Multidisciplinary Environmental Research, Managua”

Also take a look at her pictures of volcano Cerro Negro and her new hometown Leon.

UPDATE (14.2.07): What happened? In her newest post she asks us Do we need/have to like our informants?

SEE ALSO:

New blog: Blogging anthropological fieldwork in Brazil

Open Source Fieldwork! Show how you work!

Paper by Erkan Saka: Blogging as a Research Tool for Ethnographic Fieldwork

Fieldwork in Papua New Guinea: Who are the exotic others?

On fieldwork: “Blogging sharpens the attention”

Fieldwork as cab-driver: “An amazing other world”

desk

It's a privilege to be an anthropologist on fieldwork. Reading Cicilie's field blog from Paris and now also Antropyton's field blog from Nicaragua makes me wonder: Why am I still sitting on my messy desk (picture) in Oslo?

A few weeks…

Read more