lorenz | antropologi.info | Page 288 of 695

Schiffauer: “Öffnung gegenüber dem Islam nicht der Terrorismusbekämpfung unterordnen”

Published on December 17, 2006 by lorenz Posted in Deutschland, Oesterreich, Schweiz, Ethnologie Sozialanthropologie Kulturanthropologie, Islam, Migration Integration, Wir und die Anderen

Die Öffnung gegenüber dem Islam darf nicht der Terrorismusbekämpfung und Sicherheitspolitik untergeordnet werden, meinen Ethnologe Werner Schiffauer und Soziologe Michael Bommes, Herausgeber des neuen Migrationsberichts. Sie kritisieren, dass die Politik wird immer mehr von Bedrohungsszenarien dominiert wuerde, schreibt der SPIEGEL. Der Migrationsbericht 2006 ist noch nicht online. Ein interessanter Kommentar zu Islam in Deutschland liefert Omar Abo-Namous im Beitrag Sind Muslime integrationsresistent?

Vermutlich weil diese irrationalen Bedrohungsszenarien auch in den Medien beliebt sind, meint fast die Haelfte der deutschen Bevoelkerung, es gebe zu viele Auslaender in Deutschland. Besonders schlimm ist die Fremdenfeindlichkeit in Doerfern Ostdeutschlands laut der neuen Studie “Deutsche Zustände” des Bielefelder Sozialwissenschaftlers Wilhelm Heitmeyer, schreibt die taz. Einen laengeren Bericht dazu gibts in der ZEIT. “Heitmeyer verteufelt Andersdenkene”, kritisiert ein Kommentator auf dem Soziologie-Blog Soziologie und ihre mediale Aufmerksamkeit.

SIEHE AUCH:

Wieviel Zusammenhalt braucht eine Gesellschaft? Notizen zu einer hysterischen Debatte in Deutschland ueber Leitkultur und Parallekgesellschaften

Einwanderung, Stadtentwicklung und die Produktion von “Kulturkonflikten”

Ethnologe Thomas Hauschild: “Wir müssen begreifen, was es heißt, als Muslim im Westen zu leben”

Wie nützlich ist der Begriff “Kultur” in der Zuwanderungsdebatte?

Ethnologe Werner Schiffauer über Hintergründe von Verbrechen im Namen der Ehre

Schiffauer zur Islamophobie: “Die Deutschen haben nur auf jemanden wie Kelek gewartet”

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett

Published on December 15, 2006 by lorenz Posted in forskning(spolitikk) akademia, kunnskapsdeling på Internett, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tidsskrifter

Samfunnet finansierer forskning, men resultatene blir gitt bort til store kommersielle forlag, som tjener fett på å selge dem tilbake til forskersamfunnet. Stadig flere forskere boikotter nå de store forlagene, og publiserer i tidsskrifter som er gratis tilgjengelige, skriver forskningsmagasinet Apollon.

Samtidig som forskere over hele verden slåss for å publisere i de mest innflytelsesrike tidsskriftene, skrur forlagene prisene i været og utnytter sin markedsmakt.

Som nevnt tidligere, vokser den internasjonale protestbevegelsen mot forlagenes politikk som hindrer spredning av forskningsresultater. Amerikanske antropologer har nylig startet opp en blogg om Open Access Anthropology.

Forsker Jørn Hurum på Naturhistorisk museum i Oslo publiserer bare i tidsskrifter med open access, selv om disse ofte er mindre kjent og har lavere status: – Dette handler om demokratisk tilgang til kunnskap som det offentlige har betalt for, sier han til Apollon.

En annen tilhenger av fri tilgang til forskning (Open access) er Rune Nilsen, professor i internasjonal helse ved UiB. Han mener vi i den elektroniske tidsalderen må tenke helt nytt omkring kunnskapsspredning. Ikke bare forskningsartikler, men også bøker som universitetsansatte skriver, bør legges gratis ut på Internett.

Han forteller at forlagene nå er blitt tvunget til å være litt mer fleksible i forhold til copyright. Tidligere krevde de opphavsrettighetene til det stoffet de publiserte. Han appellerer til forskerne til å tenke seg godt om før en publiserer artikler i kommersielle tidsskrifter. Han etterlyser en holdningsendring og en ”kunnskapsallmenning” hvor alle har gratis adgang:

– I dag vil det i mer enn 95 prosent av tilfellene være mulig for forskeren å publisere resultatene også på sine egne eller institusjonens hjemmesider. Men da må forskeren ofte aktivt kreve å få beholde opphavsrettighetene. Slik åpen publisering øker siteringen med opptil 5–9 ganger i forhold til om man må betale for å laste ned artikkelen. Problemet er å få dette inn i hodene på forskerne og forskningslederne.

De fleste forskerne får sin lønn fra det offentlige. Da er det ingen grunn til at de skal ha royalties fra bøker de skriver som en del av jobben, og at kommersielle forlag i tillegg skal ha enerett på å selge denne kunnskapen.

Fra årsskiftet skal blant annet alle masteroppgaver arkiveres i fulltekst og være gratis tilgjengelige!

>> les hele saken i Apollon

Universitetene har alle opprettet digitale arkiv, her er linkene til arkivene til Universitetet i Oslo (DUO) – Universitetet i Bergen (BORA) – Trondheim – Universitetet i Tromsø (MUNIN).

OPPDATERING.

Også folkene bak Munin, UiTs åpne forskningsarkiv på nett, kritiserer at de prestisjetunge forskningstidsskriftene utnytter sitt informasjonsmonopol til siste trevl:

– Det er hårreisende at Nature nå foreslår en ny abonnementsavtale for nordiske bibliotek, hvor prisøkningen på abonnementet er på 130 prosent. Det ser nå ut til at ingen bibliotek i Norden kommer til å abonnere på Nature, sier Jan Erik Frantsvåg. Dermed blir forskningsresultatene som publiseres i Nature mindre tilgjengelig for nordiske forskere, for ikke å snakke om forskere i den tredje verden.

– Likevel er insentivene fra norske myndigheter klare: forskere bør publisere i disse monopolistiske, vestlige tidsskriftene hvis deres institusjoner skal få full økonomisk uttelling fra statlige instanser. Og disse tidsskriftene utnytter dette informasjonsmonopolet til siste trevl. Dette er hovedsakelig et amerikansk monopol som er finansiert av våre forskningsinstitusjoner.

Munins representanter oppfordrer dermed til økt publisering av ferske forskningsresultater på forskningsinstitusjonenes egne internettarkiv.

>> les hele saken i Tromsøflaket

– Dette er den eneste muligheten UiTs doktorander fra tredje verden har til å nå ut til sine egne land med forskningen, sier Frantsvåg i en sak i Tromsøflaket om Gilbert Ansoglenang sin mastergradsoppgave om mikrokreditt i Ghana som nylig ble publisert på Munin (som tidligere omtalt på antropologi.info. Oppgaven i urfolksstudier som ble skrevet ved Universitetet i Tromsø, ville aldri blitt tilgjengelig i hans hjemland om dette arkivet ikke eksisterte.

>> les hele saken i Tromsøflaket: For hele verden å se

OPPDATERING 2:

Bryter med Blackwell: Norske universitetsbibliotek sier nei til det de anser for å være urimelige betingelser fra det digitale tidsskriftsforlaget Blackwell Publishing (Tromsøflaket, 8.1.06)

SE OGSÅ:

“Don’t transfer all copyrights to the publisher”

14 nye antropologi-oppgaver på nett!

Mer gratis publisering på nettet! Bibliotekene ønsker forskeropprør

Dyre tidsskrifter: På vei til akademisk apartheid?

Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap

– Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

antropologi.info spesial om Open Acces Anthropology

– Mer makt til de fattige!

Published on December 15, 2006 by lorenz Posted in fattigdom, globalisering transnajonalt, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utvikling, vi og de andre

“La GrameenPhone eies av aktører i Bangladesh, ikke i Norge”, skriver antropolog Elisa Vik som holder på å skrive en hovedoppgave om mikrofinans. ~~Hun kritiserer Telenors kontroll over selskapet.~~ Som vi husker brukte nobelprisvinner Muhammad Yunus’ sin takketale til å presse Telenor. Grameen Banks mål er at de fattige kvinnene i Bangladesh skal være majoritetseiere i Grameen Phone.

Antropologen skriver:

Det er i tråd med Grameen filosofi om å gi tilbake respekten og verdigheten til de mennesker man i alle tider har betraktet som ute av stand til å ta vare på seg selv – og langt mindre styre og eie en bedrift.

Hun mener at Tore Bang er inne på noe vesentlig når han hevder at “Yunus ikke bare angriper Telenor, men også indirekte norsk bistand og den nasjonale identiteten:

Det interessante er denne holdningen som nordmenn og Telenor har arvet fra bistandshistorien om at nasjonale aktører i den tredje verden må passes på som barn. Vi har ikke tiltro til at de kan klare noe selv uten vår hjelp, kontroll, og “betimelige” krav og betingelser. Vi har påberopt oss rollen som formyndere og nekter å gi den fra oss helt uten videre.
(…)
At Telenor i tillegg tjener penger på å ha kontrollen er underordnet. De ville fortsatt tjent penger med 35%, men da ville de mistet kontrollen over selskapet, og *skrekk og gru*, Bangla-mennesker ville kunne ta avgjørelser uten at norsk teknologi og ekspertise fikk styre.

>> les hele saken på Elisa Viks blogg

SE OGSÅ:

Nobels Fredspris: Hva sier samfunnsvitere om mikrofinans?

"La GrameenPhone eies av aktører i Bangladesh, ikke i Norge", skriver antropolog Elisa Vik som holder på å skrive en hovedoppgave om mikrofinans. Hun kritiserer Telenors kontroll over selskapet. Som vi husker brukte nobelprisvinner Muhammad Yunus' sin takketale til…

– Pashtunerne godtar ikke at folk utenfra styrer dem

Published on December 15, 2006 by lorenz Posted in Asia, individ og samfunn, konflikter katastrofer, politikk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

(Lenker oppdatert 14.8.2021) Afghanistan er ikke en havarert stat, men snarere en annen type samfunn, der folk aldri har latt seg underlegge av en stat, sier Fredrik Barth. Antropologen deltok på Afghanistankomiteens konferanse, der eksperter på landet analyserte hvorfor NATOs krig mot Taliban går dårlig, skriver Aftenposten.

Barth sier:

– Pashtunernes ættesamfunn godtar ikke at folk utenfra kommer og legger seg opp i deres saker. De styrer etter jirga , et ting av frie menn, og lever etter blodhevnens lover. Det ventes at hver mann er i stand til å forsvare seg selv og sin familie. På sett og vis er det anarkiets samfunnsorden.

Tilhørigheten ligger hos lokalsamfunnet og ætten. Derfor kan pashtunerne være troløse alliansepartnere. De skifter allianser hele tiden, ut fra hva som gavner egen hjemtrakt og egen klan. De anser at den rette form for islam er slik de lever, og de lar seg vanligvis ikke dirigere særlig langt av religiøse ledere. Derimot kan de stille seg bak de religiøse lederne i konflikter der de føler sin selvråderett truet.

– Opium støtte jeg aldri på da jeg først kom til pashtunerne. Det er kommet senere. Vi i Vesten har skapt etterspørselen etter narkotika, og dermed de raske pengene.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

Fredrik Barth: – Uvitenhet i Vesten holder liv i Taliban

Fredrik Barth: Kunnskap gjør verden mindre truende

Afghanske flyktninger i Norge: Skaper fred med nye tanker

(Lenker oppdatert 14.8.2021) Afghanistan er ikke en havarert stat, men snarere en annen type samfunn, der folk aldri har latt seg underlegge av en stat, sier Fredrik Barth. Antropologen deltok på Afghanistankomiteens konferanse, der eksperter på landet analyserte hvorfor NATOs…

Tre nøkler til inkludering i Norge

Published on December 15, 2006 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Antropolog Long Litt Woon lanserer i sin spalte i Aftenposten “tre trinn mot integrering”. Det er klart at inkludering må bygge på gjensidighet. Men ansvaret som ligger på majoriteten, er forskjellig fra ansvaret som ligger på minoritetene, understreker hun.

Dette er antropologens tre nøkler til integrering:

1. Norsk som fellesspråk

Dette er alle politiske partier og innvandrere enige i, skriver hun. Men:

Jeg har registrert at kunnskapsminister Øystein Djupedal hverken prioriterer opplæring i fremmedspråk eller i norsk. I statsbudsjettet har Regjeringen for eksempel foreslått å kutte tilskudd til minoritetsspråklige elever med 350 millioner kroner. Dessverre har jeg heller ikke registrert protester fra opposisjonen – eller forslag for å styrke norskopplæringen, som “alle” mener er så viktig.

2. Politisk deltagelse.

Hun kommenterer:

Statsrådene Karita Bekkemellem og Åslaug Haga støtter kampanjen om å få flere kvinner inn i lokalpolitikken. Hvis statsministeren skal nå målet om Norge som verdens mest inkluderende samfunn, bør han starte en lignende kampanje for å få flere med innvandrerbakgrunn inn i politikken. (…)
Før minoritetene klager på det som er galt med det norske samfunnet, bør alle som er stemmeberettigede bruke stemmeretten sin. Her er det fortsatt mye å gjøre hos majoritet og minoritet.

3. Muligheten til å skape verdier via egen næringsvirksomhet

Hun utfordrer byråkratiet:

Ifølge Dagens Næringsliv omsatte såkalte “innvandrergaseller” – bedrifter som kan vise til formidabel vekst etter gitte kriterier – for 432,7 millioner kroner i 2004, en vekst på 25 prosent fra året før. (…) Det offentlige bør gjøre det lettere for innvandrerbedrifter å drive bedriften riktig. Norsk byråkrati og regelverk er en utfordring for alle, uansett bakgrunn.

>> les hele teksten: Tre trinn mot integrering

Hun skriver ikke om kamp mot rasisme. Men kanskje hennes tiltak motvirker diskriminering i det lange løp?

SE OGSÅ:

Rapport: Diskriminering innen utdanningssystemet motvirker integrering

Intellektuelle i eksil: Diskriminering hindrer integrering

Integrering: “Barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn”

Utlending for alltid – Eliteinnvandrere med “nedslående historier”

Idrotten bäst på integration – etnografisk studie

Inkluderende HipHop: Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

“Pop culture is a powerful tool to promote national integration”

Participant rather than client – anthropologist studies new Norwegian refugee integration programme

Sharam Alghasi: Vi må snakke om meningsproduksjon istedenfor om integrasjon

Khuram Shehzad: Lad os snakke om deltagelse i stedet for integration

Antropolog Long Litt Woon lanserer i sin spalte i Aftenposten "tre trinn mot integrering". Det er klart at inkludering må bygge på gjensidighet. Men ansvaret som ligger på majoriteten, er forskjellig fra ansvaret som ligger på minoritetene, understreker hun.

Dette er…