search expand

Nach allen Forschungswenden: Neues Buch zum Stand und Potenzial der Kulturwissenschaften

Cultural Turns – Neuorientierungen in den Kulturwissenschaften heisst ein neues Buch, das den gegenwärtigen Stand und das Zukunftspotenzial der Kulturwissenschaften kartiert. Ausgangspunkt sind die zahlreichen Theorie- und Forschungs“wenden“ der letzten Jahrzehnte, die hauptsaechlich von der Ethnologie ausgeloest wurden. Die Autorin – die Literatur- und Kulturwissenschaftlerin Doris Bachmann-Medick hat mich per email auf das Buch hingewiesen und auf meinen Wunsch hin noch ein paar erklaerende Zeilen verfasst:

Cultural Turns – Neuorientierungen in den Kulturwissenschaften

Doris Bachmann-Medick, November 2006

Die gegenwärtigen Kulturwissenschaften nach dem linguistic turn sind geprägt von vielfältigen Theorie“wenden“. Verbreitet ist zwar weiterhin die „Meistererzählung“ eines umfassenden “Cultural Turn” in den Geistes- und Sozialwissenschaften. Doch bei genauerem Hinsehen ist es gerade der Wechsel der unterschiedlichen Neuorientierungen, der jeweils disziplinenübergreifende Fokussierungen der Forschung ausgelöst und anregende Untersuchungsperspektiven freigelegt hat: interpretive turn, performative turn, reflexive turn, postcolonial turn, translational turn, spatial turn sowie den iconic turn/pictorial turn.

Ausgelöst wurde die Kette der turns in erster Linie durch die Kulturanthropologie bzw. Ethnologie, besonders durch die amerikanische. Als integratives Brückenfach hat die Kulturanthropologie auch für die anderen Sozial- und Humanwissenschaften wichtige Leitvorstellungen entwickelt, ja eine „anthropologische Wende“ in Gang gesetzt, welche die Kulturanalyse auf die Anerkennung kultureller Fremdheit und Pluralität und auf die Untersuchung kultureller Differenzen in menschlichen Verhaltensweisen gelenkt hat.

Der interpretive turn (vor allem ausgehend von dem einflussreich interpretativen Kulturanthropologe Clifford Geertz, der vor einigen Tagen gestorben ist, und seiner Metapher von „Kultur als Text“) ist eine impulsgebende Neuorientierung. Sie hat die weiteren kulturwissenschaftlichen Forschungs“wenden“ überhaupt erst in Gang gesetzt. Ihre hermeneutische Grundorientierung an einem bedeutungsbezogenen Kulturbegriff hält auch da noch an, wo es zu einer Dynamisierung der Symbolinterpretation im Zusammenhang der ethnologischen Ritualanalysen kommt, die den performative turn (vor allem ausgehend von Victor Turner) mit ausgelöst haben. Inszenierung und Darstellung als wichtige Momente von Handeln und Kultur treten hier in den Vordergrund (Kultur als Performance).

Ein dritter Aspekt, der zu einer „Wende“ geführt hat, ist ebenfalls auf dem Gebiet der Ethnologie enstanden: Die kritische Selbstreflexion des eigenen Schreibens, der Autorität und Macht der EthnologInnen in ihrer Darstellung fremder Kulturen und der Anwendung literarischer-fiktionalisierender Darstellungsstrategien im Zuge eines reflexive/literary turn (vor allem James Clifford) hat auch in anderen Wissenschaften zur Einsicht in die Machtbeziehungen von Repräsentationen geführt – seien es (ethnographische) Monographien, Ausstellungen etwa in ethnologischen Museen oder Kulturbeschreibungen überhaupt. Im Zuge des reflexive turn ist das Vertrauen in objektive Repräsentierbarkeit des „Anderen“ durch wissenschaftliche Darstellung jedenfalls grundsätzlich erschüttert worden (vgl. Krise der Repräsentation).

Die Frage der Produktion von „Wissen“ über die „Anderen“ steht auch im postcolonial turn zur Debatte. Hier ist es zum ersten Mal nicht die Ethnologie, sondern die Literaturwissenschaft, die zur „Leitdisziplin“ wird. Die Ethnologie jedoch erlebt hier eine enorme Herausforderung, vor allem im Zusammenhang ihrer neuen Rolle in einer postkolonialen, globalisierten Welt, in der „fremde Kulturen“ nicht mehr nur Objekte wissenschaftlicher Darstellung bleiben. Auch die anderen turns wie etwa translational turn, der die Ausbreitung der Kategorie kultureller Übersetzung in die kulturwissenschaftlichen Fächer hinein betont (vgl. Kultur als Übersetzung), der spatial turn mit seiner Aufwertung von „Raum“ als Analysekategorie (vgl. Kulturgeographie) und der iconic turn mit seiner Hinwendung zu einer kritischen Bildwissenschaft in enger Anlehnung an die Macht der Bilder in der heutigen Welt sind deutliche Herausforderungen für eine Neubestimmung der Ethnologie.

Deren von vornherein interkulturelle Perspektive und ihr Ansatz an den kulturellen Erfahrungen der Subjekte selbst könnten jedoch dazu verhelfen, all diesen turns einen nicht nur theoriebezogenen, sondern „weltbezogenen“ Reflexionshorizont zu geben. Es gilt, einer „Welt in Stücken“ gerecht zu werden, wie sie schon Clifford Geertz in seinen letzten Jahren zum Ausgangspunkt für eine notwendige globalisierungskritische Weiterentwicklung der Ethnologie genommen hat.

>> Text dazu in der Frankfurter Rundschau (pdf!)

>> Interview mit Doris Bachmann- Medick: Was bedeutet das Auftauchen der sogenannten “Turns” für die Kulturwissenschaften?

>> Rezension in der FAZ

>> Rezension in der WELT (pdf!)

>> Rezension in der Sueddeutschen Zeitung

>> Webseite der Autorin

SIEHE AUCH:

Literaturwissenschaft im Aufbruch. Doris Bachmann-Medick und andere plädieren für eine anthropologische Wende in der literarischen Hermeneutik (literaturkritik.de)

Doris Bachmann-Medick: Ist der ‘cultural turn’ noch eine Herausforderung für die (anglistische) Literaturwissenschaft? Ein Schlußkommentar (Uni Bochum)

Doris Bachmann-Medick: Cultural Misunderstanding in Translation: Multicultural Coexistence and Multicultural Conceptions of World Literature (Erfurt Electronic Studies in English)

Cultural Turns - Neuorientierungen in den Kulturwissenschaften heisst ein neues Buch, das den gegenwärtigen Stand und das Zukunftspotenzial der Kulturwissenschaften kartiert. Ausgangspunkt sind die zahlreichen Theorie- und Forschungs“wenden“ der letzten Jahrzehnte, die hauptsaechlich von der Ethnologie ausgeloest wurden. Die…

Read more

Nye pupper til jul?

Vil vi ha et samfunn hvor det er vanlig at mor får nye bryster i julepresang, undres antropologiprofessor Anne Karen Bjelland. I et intervju med KILDEN kritiserer hun markedsføringen av kosmetisk kirurgi som “setter likhetstegn mellom det vakre, det sunne og det ”normale”.

I nr. 1-2 av Tidskrift for kjønnsforskning (ikke på nett, kun på gammeldags papir) legger hun fram forskningsresultater fra en undersøkelse om kvinner som har lagt seg under kniven. Antropologen har også sett på hvordan kosmetisk kirurgi og odontologi inngår i TV-programmer, pasientlitteratur etc.

– Fra å være tabubelagt og skjult i Norge, har nå den kosmetiske virksomheten flyttet ut fra skjermete operasjonsbenker og tannlegestoler til den offentlige arena, mener hun. I en lokalavis kunne man lese under overskriften ”Pupper på salg” at en ”puppe-klinikk” annonserer med ”kampanjepris” på brystproteser. Og en annen klinikker tilbyr gavekort på større bryster til jul, forteller antropologen.

Hun sier:

– Vi kan ikke tvile på at noen får større selvtillit, et ”bedre liv” og blir lykkeligere mennesker gjennom et forbedret smil. (…) Men dette endrer ikke at den kosmetiske helsismens forståelse av at det er bare de ”pene” og de ”normale” som er de sunne og vellykkede. Utfordringen ligger i hvordan man kan få til en samfunnsdebatt om kosmetisk kirurgi og odontologi, uten å ta fra de som har utført inngrep verdighet.

>> les hele saken på KILDEN

SE OGSÅ:

Gavekort på kosmetisk operasjoner? – Å forme dagens kropps- og skjønnhetsidealer

Antropolog: – Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene

– Ungdom i Sverige mer utseendefokusert enn i Norge

“Ett fåfängt arbete – en socialantropologisk studie av fotomodeller”

Fat is beautiful: “Er du mager er du jo som en mann”

Vil vi ha et samfunn hvor det er vanlig at mor får nye bryster i julepresang, undres antropologiprofessor Anne Karen Bjelland. I et intervju med KILDEN kritiserer hun markedsføringen av kosmetisk kirurgi som "setter likhetstegn mellom det vakre, det sunne…

Read more

– TV2 ansvarlig for FrPs framgang

FrPs framgang skyldes ikke venstresidas “velmenende innvandringspolitikk”, men TV2’s populististike debattprogrammer, sier sosiolog Sharam Alghasi i et intervju med Klassekampen.

Alghasi har skrevet hovedoppgave om debattprogrammer og holder nå på å forske på iranernes medievaner i Norge. Han sier at innvandring var det hyppigste temaet i debattprogrammene på NRK og Tv2 fra fra 1987 til 1997. Fadime-drapet, 11. september og ny utlendingslov har ikke gjort temaet mindre populært siden den gang.

Men hvorfor elsker vi å debattere innvandrere, spør Klassekampen-journalist Åse Brandvold. Sosiologen svarer:

– Det er det jeg liker å kalle «smigreprinsippet». Gjennom slike debattprogram kan Ola og Kari Nordmann identifisere seg med hverandre i kraften av sin norskhet. De er noe annet enn innvandreren som blir skapt og gjenskapt på fjernsyn gang på gang.

Sosiologen fortsetter:

– Det er en klar sammenheng mellom Frps økende oppslutning fra begynnelsen av 90-tallet og etableringen av TV 2. NRK var Arbeiderpartikanalen. TV 2 fikk posisjonen som utfordreren. Da var det viktig å være representant for folkets røst. Innvandringsdebattene var en av teknikkene for å etablere seg som «folkets kanal», andre teknikker gikk ut på å latterliggjøre fagpersoner og politikere. Både Frp og TV 2 har hatt som fremste oppgave å representere mannen i gata, eller det vil si; de har skapt mannen i gata. Her har Frp og TV 2 vært nære allierte. Jeg har masse forskning som viser dette.

(…)

Kriminalitet, vold og tvang er stadig tilbakevendende temaer i debattprogrammene som omhandler innvandring. Dette knyttes igjen til religion, kvinner og seksualitet osv. Dermed har man tryllet fram et forenklet bilde av «de andre» og skapt et grunnlag for en dramaturgisk god debatt:

«Men, Kristin Halvorsen, har ikke Carl I. Hagen rett i at…» [etterligner Nils Gunnar Lie sin stemme i TV 2-programmet «Holmgang».]. Denne type spørsmål gjentar seg til stadighet. Med seg i studio har man som regel også en såkalt innvandrerrepresentant som går ut og kritiserer sin egen kultur. Slik bare fortsetter man å reprodusere skillet mellom innvandrer og nordmann.

>> les hele saken i Klassekampen

>> Sharam Alghasi (2002): Et hjem for deg et hjem for oss; Debattprogrammenes smigre-ideologi (pdf)

>> Avslørende medievaner: Ved å studere norsk-iraneres medievaner vil sosiolog Sharam Alghasi si noe om forholdet mellom nordmenn og iranere

>> Studer majoriteten for å forstå minoriteten!

SE OGSÅ:

“Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

Norges første flerkulturelle TV-kanal lansert

Media skaper enkle bilder av «de andre» (Om boka «Å se verden fra et annet sted» av Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen, Dagsavisen, 23.4.04)

Allierer seg med ytre høyre: Dagbladets nye kampanje mot innvandrerforskningen

FrPs framgang skyldes ikke venstresidas "velmenende innvandringspolitikk", men TV2's populististike debattprogrammer, sier sosiolog Sharam Alghasi i et intervju med Klassekampen.

Alghasi har skrevet hovedoppgave om debattprogrammer og holder nå på å forske på iranernes medievaner i Norge. Han sier at innvandring…

Read more

Why borders don’t help – An engaged anthropology of the US-Mexican border

“Anthropologists Should Participate in the Current Immigration Debate” was the title of an earlier entry. Josiah McC. Heyman is one of the engaged anthropologists. He wrote several newspaper articles about the US-Mexican border where he showed that more border enforcement will not deter people from coming to the United States, but rarther make them more likely to settle and less likely to return home.

In his op-ed The Border Control Illusion (MS Word document!)he writes:

What can we do when our current ideas don’t work? We can question our assumptions. In this case, the assumption is that BAD THINGS come from outside of the country and that WE inside the U.S. have nothing to do with them. The border could be a safe protective wall that keeps all danger away, if we could just make it big, tall, and tough enough.

(…) Migration is woven into the interior of the United States. It is part of the construction, agriculture, and services we all use, directly and indirectly. It is part of family reunification and community consolidation. Migration cannot be stopped by the border because it is already on the inside–not just the immigrants living among us, but part and parcel of our own culture and economy. We must think differently, very differently.

>> visit his homepage (incl. several articles)

Elsewhere on the web:

Josiah McC. Heyman: Class and classification at the U.S.-Mexico border (Human Organization, summer 2001 / FindArticles.com)

Josiah McC. Heyman: The Anthropology of Power-Wielding Bureaucracies (Human Organization, winter 2004 / FindArticles.com)

SEE ALSO:

Too engaged anthropology? The Lumpenproletariat on the US-Mexican Border

Visual anthropology: Documenting the economic exodus from Mexico

Ethnographic Research: Gated Communities Don’t Lead to Security

For free migration: Open the borders!

"Anthropologists Should Participate in the Current Immigration Debate" was the title of an earlier entry. Josiah McC. Heyman is one of the engaged anthropologists. He wrote several newspaper articles about the US-Mexican border where he showed that more border enforcement…

Read more

Clifford Geertz has passed away

(via Savage Minds and anthropology.net) One of the most known and respected anthropologists died at the age of 80 early yesterday morning of complications following heart surgery at the Hospital of the University of Pennsylvania, according an official announcement…

Read more