search expand

Thomas Kochan ist Schnapsethnologe

Fünf Jahre hat Ethnologe Thomas Kochan zur Kulturgeschichte des Alkohols in der DDR geforscht. Kurz nach seiner Dissertation hat er seinen eigenen Schnapsladen eröffnet. “Dr. Kochan Schnapskultur“ steht im geschwungenen Rund des Schaufensters in Prenzlauer Berg, meldet der Tagesspiegel.

Soeben ist seine Arbeit als Buch erschienen. „Blauer Würger“ heisst es – in Anlehnung an den Spitznamen für „Kristall Wodka“ laut Tagesspiegel “ein geschmacklich zweifelhafter, aber stets verfügbarer Fusel mit blauem Etikett aus dem Warenangebot in der DDR”.

Die Ostdeutschen waren grosse Trinker. In kaum einem Land wurde so viel getrunken wie in der DDR. “Der Ethnologe Thomas Kochan sucht in seinem Buch “Blauer Würger” eine Erklärung für den Durst der Ostler – und widerspricht dem gängigen Klischee”, erfahren wir in einem ausführlichen Bericht im Spiegel:

“Die DDR-Gesellschaft war nicht alkoholisiert”, lautet sein Fazit. Kochan spricht von einer “alkoholkonzentrierten” Gesellschaft, in der Alkohol Genuss,- Stärkungs- und Tauschmittel war, und immer ein willkommenes Präsent. Alles, was darüber hinaus gehe, sei “Legende”. (…) “Nirgends ist von einer Trinkkultur, in der der Alkohol primär als Sorgenbrecher und Kummertöter diente, die Rede”, schreibt er.

“Auf das Thema ist er gekommen, weil er etwas untersuchen wollte, das Spass macht”, erfahren wir in der Sächsischen Freien Presse.

“Dem Autor gelingt es auf hervorragende Weise die Leser auf 446 Seiten blendend zu unterhalten”, meint Thomas Cieslik.

Das Buch wurde auch in den Norddeutschen Neuesten Nachrichten und Mitteldeutschem Rundfunk besprochen.

Sein Schnapsladen ist auch im Netz zu finden, und zwar auf www.schnapskultur.de

AKTUALISIERUNG:

Auch beim Schnaps-Trinken war die DDR Weltmeister (die WELT)

Interview: Buch beschreibt Schnapsweltmeister DDR (otz.de)

Doktorarbeit über die Trinkkultur in der DDR (Schleswig-Holsteinischer Zeitungsverlag)

SIEHE AUCH:

Feldforschung am Tresen: Magisterarbeit über Münchens Bierstüberl

Stadtethnologie: Münchner Stüberl meets Techno-Underground

The Anthropologist as Barman – Durham Anthropology Journal fulltext online

In Darkest Leipzig – Ethnologiestudent erfolgreich mit Buch über Leipziger Clans und Stämme

Deshalb sind Ossis eine Ethnie – Ethnologe Thomas Bierschenk im Stern

Initiationsriten: Merkwürdige Weisse

Fünf Jahre hat Ethnologe Thomas Kochan zur Kulturgeschichte des Alkohols in der DDR geforscht. Kurz nach seiner Dissertation hat er seinen eigenen Schnapsladen eröffnet. "Dr. Kochan Schnapskultur“ steht im geschwungenen Rund des Schaufensters in Prenzlauer Berg, meldet der Tagesspiegel. …

Read more

Global apartheid: Are you expat or immigrant? (updated)

What comes into your mind, when you’re reading the following lines?

“We tend to gather in certain locales (cities, sometimes specific neighbourhoods); we frequent particular businesses – some of the services being unique to our community; we have dedicated media, strong social networks and political tendencies; we even have certain etiquette, social rules and beliefs we would likely agree on (a topic for another day), all the result of shared experiences distinct to our clique.”

Sounds like one of those popular descriptions of “immigrants living in a parallel society”? Wrong, anthropologist Sarah Steegar writes about a group of people called “expats”.

Why doesn’t she call them migrants? Well, it’s a question of class and “race”: The people she writes about aren’t from Somalia or Iraq. They’re white people and wealthy. By using a different term, a distance to “the other” is established.

So, it’s not surprising to see that no Somali people are interviewed on the website about Expats in Norway.

In Wikipedia we get this revealing definition:

In its broadest sense, an expatriate is any person living in a different country from where he or she is a citizen. In common usage, the term is often used in the context of professionals sent abroad by their companies, as opposed to locally hired staff (who can also be foreigners).

The differentiation found in common usage usually comes down to socio-economic factors, so skilled professionals working in another country are described as expatriates, whereas a manual labourer who has moved to another country to earn more money might be labelled an ‘immigrant’. There is no set definition and usage does vary depending on context and individual preferences and prejudices.

I always found the usage of the word expat interesting. Personally, I never use it, and call everybody for migrants regardless their class or “race”. Inspired by Steegar’s text I googled around and found that the usage of the terms expat and migrant is contested.

On Wikipedia’s talk page long there’s a long debate about the meaningfulness of this distinction.

Aaron Hotfelder points to a long interview in the journal Reason. There, Kerry Howley writes:

“If you picked up, moved to Paris, and landed a job, what would you call yourself? Chances are, if you’re an American, you’d soon find yourself part of a colorful community of ‘expats.’ If, while there, you hired an Algerian nanny– a woman who had picked up, moved abroad, and landed a job– how would you refer to him or her? Expat probably isn’t the first word that springs to mind. Yet almost no one refers to herself as a ‘migrant worker.'”

Yes, that’s because, as Laura María Agustín says in the interview with Howley, ” ‘migrants’ travel because they are poor and desperate, ‘expatriates’ travel because they are curious, self-actualizing cosmopolites.”

Or as Andrew Kureth writes:

Westerners don’t like referring to themselves as immigrants because the word “immigrant” has such nasty connotations. (…) An immigrant is an unwanted job-stealer, while an expat is a foreigner who could be leaving any day now. An immigrant is on a desperate search for a better life. An expat is on an adventure. (…) Our usage of these words reveals a certain double standard. Whether you’re an expat or an immigrant depends not on your residency plans, but on the relative wealth of your native country.

I might add, the usage of this term suits very well to the rhetoric of the political elite in the West who is building and enforcing Fortress Europe, as part of the larger project of Global Apartheid

UPDATE 1: (via richmondbrige) Great commentary in the Guardian by sociologist Peter Matanle, British migrant in Japan, published today. He feels uncomfortable when British people overseas, or the Guardian, use the term “expat” with reference to Britons abroad, then use words such as “immigrant” when describing people from other countries who are in the UK:

So, my proposal is for the Guardian to amend its style guide to discourage the use of the word “expat” in its pages. The word is too redolent of the days of empire and sipping gin and tonic in the shade while the locals toil beyond the fence. It is too easily used as a cultural marker to distinguish people from one another, making it easy for some Britons to feel both superior to and separated from the local people in their host cultures. I suggest that words such as resident, visitor, settler, immigrant and tourist be used instead in order to equalise the way we describe ourselves with the ways in which we describe others. It is only fair and just to do so.

UPDATE 2: Brendan Rigby has written an excellent post: Are you a Greek or a Barbarian?

UPDATE 3: Great post by Julie Sheridan, “native Scot” in Spain: Double acts & double standards. She asks: What makes me an expat but my neighbour an immigrant? She also draws attention to the etymology of “expat” (excluded, absent from one’s “fatherland”) and ends her post with these sentences:

No idea how long I’ll be here, but while I am, I want to feel settled, and ideally integrated. And try to remember that being here is an experience, rather than an identity.

SEE ALSO:

Paperless underclass exposes dark side of Europe

“Human smugglers fight global apartheid”

The “illegal” anthropologist: Shahram Khosravi’s Auto-Ethnography of Borders

Racism: The Five Major Challenges for Anthropology

How to challenge Us-and-Them thinking? Interview with Thomas Hylland Eriksen

What comes into your mind, when you're reading the following lines?

"We tend to gather in certain locales (cities, sometimes specific neighbourhoods); we frequent particular businesses - some of the services being unique to our community; we have dedicated media, strong…

Read more

Anthropologist: World of Warcraft can be good for your mental health


The anthropologist and his virtual research team in World of Warcraft. Photo: Colorado State University

It’s always refreshing when anthropologists challenge wideheld assumptions, for example about video- and onlinegames. Many video game studies focus on the negative and addictive aspects of game play.

In two recent studies, Jeffrey Snodgrass and his team show, that video game playing can be healthy.

In a press release, the anthropologist says:

The idea is that if you lose yourself, you escape. So it’s deeply relaxing, what some gamers describe as akin to meditation, or at other times positively challenging and stimulating, like a great chess match where you’re actually one of the pieces, and we show that there are strong associations between these various states of consciousness and the game’s health benefits.

But it is important to note that the escape must be controlled and temporary to be positive so that it leads to rejuvenation rather than simple problem avoidance, which in the end only increases the experience of stress.”

He hopes that people will start to understand that addiction is only one side of video game usage.

According the press release, “both articles are currently available online”. That’s true, but they’re behind a pay wall.

LINKS UPDATED 28.12.2023

SEE ALSO:

Ethnographic Study: Social Websites Important For Childhood Development

Cyberanthropology: “Second Life is their only chance to participate in religious rituals”

Interview with Michael Wesch: How collaborative technologies change scholarship

maxmod :: online among the gamemodders – a research-project in cyberanthropology

How gaming wealth is reviving American Indian traditions

Play as research method – Anthropology Matters

The anthropologist and his virtual research team in World of Warcraft. Photo: Colorado State University

It's always refreshing when anthropologists challenge wideheld assumptions, for example about video- and onlinegames. Many video game studies focus on the negative and addictive aspects…

Read more

So verändert der Staudamm plötzlich ihr Leben

2003 begann der Bau des Merowe-Staudamms im sudanesischen Niltal, damals das größte Dammprojekt Afrikas. Idyllisch sieht er aus auf seiner offiziellen Webseite. Laut dem International River Network ist der Merowe-Staudamm jedoch einer der destruktivsten Dammprojekte der Welt.

Im Freitag hat Ethnologin Valerie Hänsch einen schöne Geschichte über die Konsequenzen des Staudammprojektes für die betroffenen Bauern geschrieben.

70.000 Bewässerungsbauern müssen dem Damm weichen, vielen von ihnen ist die Wüste die einzige Alternative. Eine deutsche Firma spielt beim Projekt eine zweifelhafte Rolle.

>> zur Geschichte im Freitag


Müssen dem Damm weichen: Die Manasir im Sudan. Foto: David Haberlah, flickr

Valerie Hänsch hat übrigens auch den preisgekrönten FilmSifinja – The Iron Bride gedreht – ein Film über sudanische Lastwägen und ihre Fahrer.

SIEHE AUCH:

Eine “ethnologische Perspektive” auf die Probleme im Sudan – Buch von Bernhard Streck

Schreibt in der WELT (regelmässig?) über ihre Feldforschung im Sudan

“We have a huge responsibility to give back to the places we study from”

Wissensintensiver Alltag in der Wüste

How electricity changes daily life in Zanzibar – Interview with anthropologist Tanja Winther

2003 begann der Bau des Merowe-Staudamms im sudanesischen Niltal, damals das größte Dammprojekt Afrikas. Idyllisch sieht er aus auf seiner offiziellen Webseite. Laut dem International River Network ist der Merowe-Staudamm jedoch einer der destruktivsten Dammprojekte der Welt.

Im Freitag hat Ethnologin…

Read more

Norge ber om unnskyldning: I dag samene, i morgen somalierne?

Historier om myndighetenes overgrep mot minoriteter er det mange av. De siste årene har flere stater forsøkt å gjøre opp for historisk urett. Antropolog Marjut Anttonen fra Universitetet i Turku har skrevet en bok om et slikt forsøk.

Anttonen tok for seg den norske erstatningsordningen for samer og kvener (pdf) som mistet skolegangen sin under annen verdenskrig og som samtidig ble offer for statens fornorskningspolitikk og ikke fikk mulighet til å lære å lese og skrive på sitt eget morsmål.

Jeg ville vite mer om boka og pratet med forskeren litt via epost.

antropologi.info: – “I Finnmark er det fortsatt mange eldre samer som knapt kan lese og skrive, verken på morsmålet eller riksspråket.” leser jeg her i Samisk skolehistorie av Svein Lund.Er det virkelig fortsatt slik?

Marjut Anttonen: – Ja, det tror jeg – og jeg har lest den samme teksten som du henviser deg til – men jeg vet ikke hvor mange de er. I hvert fall er det snakk om folk som bare var samisktalende da de skulle begynne på skolen. Og undervisningen foregikk bare på norsk. De hører til den generasjonen som var ytterst uheldig med mangelfull skolegang på grunn av krigen. Det samme gjelder en del eldre med finskspråklig slektsbakgrunn, kvener.

– Hvorfor har du bestemt deg til å skrive en bok om erstatningsordningen for tapt skolegang? Hvorfor er dette interessant?

Da jeg leste om billighetserstatninger for tapt skolegang (pdf), tenkte jeg straks at saken var veldig interessant.

– For det første dreier det seg om hvordan statens holdninger til minoriteter har forandret seg siden 1800-1900-tallet; fra fornorskningen og assimilasjonsprosesser til en minoritetspolitisk helomvending på 1970- og 1980-tallet.

– Det er viktig å fokusere på hvordan skolen tidligere skapte enspråklige statsborgere, og hvordan holdningen til minoritetsspråklig undervisning har forandret seg. I Norge har staten ikke bare bedt om unnskyldning, men den har også bestemt seg for å betale erstatninger.

– Dessuten visste man ingenting om den nye norske erstatningsordningen i Finland – så jeg syntes at det var et viktig og spennende tema å skrive om.


Samisk videregående skole i Karasjok. Undervisning på samisk i dag selvsagt, tidligere forbudt. For “de fastboende Finners (samers) aandelige og økonomiske Fremgang beror paa, at de lærer Norsk og tilegner sig Norsk Skik og norsk Arbeidsmaate” (J. Qvigstad i 1906) Foto: Jens-Chr. Strandos, flickr

– Hva håper du leserne vil lære av din bok?

– Tjah… kanskje litt vanskelig, dette…. Jeg prøver vel å si at spørsmålene om urett, skyld, unnskyldning, tilgivelse og erstatning osv. er store og vanskelige spørsmål. Jeg håper at leserne får noe å tenke på etter at de har lest boka. Det er også viktig å drøfte hvordan vi forstår eller prøver å forstå tidligere tidsaldre.

– Kanskje kan vi også stille spørsmål on nåtiden; kan det være sånn at det finnes ting som vi synes er alminnelig hverdagspraksis for oss, men som neste generasjon eventuelt kommer til betrakte som urett og som vi da burde unnskylde oss for? Jeg stiller jo dette spørsmål i slutten av boka.

– Vi kan for eksempel spørre oss hva som skjer akkurat nå med innflytterbarns språkundervisning i vårt samfunn. I Finland, og sikkert også i Norge, diskuteres det om vi har råd til å undervise alle barn til å lese og skrive på deres eget morsmål. Det er et viktig spørsmål i dagens samfunn, og det ser ut som om midlene gjerne kuttes ned. Samtidig vet vi at Norge har begynt å betale erstatninger for tilsvarende svikt, som skjedde for ca. 70 år siden.

– Du forteller saken er også aktuell i Finland? Er forholdene sammenlignbare?

– Ja, nylig har man begynt å snakke om at finske samer skulle ha rett til å kreve eller forvente unnskyldninger fra staten. I denne saken kommer Finland etter andre nordiske land. Nå har den finske kirke lovet å arrangere en stor begivenhet på Samenes dag neste år, den 6.2.2012. Kirken viser altså dårlig samvittighet, og nå håper samer, eller i hvert fall en del av dem, at også staten skulle komme med en formell unnskyldning.

– Også i Nord-Finland hadde man skoleinternater – faktisk helt til slutten av 60-tallet. Nylig har vi sett en TV-dokumentar om skoleforhold i Enare for noen årtier siden, og hvordan samiske barn lærte seg å “bli finsk”. Det at all undervisning var på majoritetsspråket, har sikkert vært en ulempe for minoritetsspråklige barn i begge land.


Marjut Anttonen: Likheter melllom statens behandling av samer og kvener igår og minoritetselever idag? Foto: privat

– Hva er dine tanker rundt måten statene prøver å gjøre opp for historisk urett overfor minoriteter/urbefolkninger? Er du enig med dine forskerkollegaer?

– Hele saken er ganske kontroversiell. Unnskyldninger er ment å være en måte å prøve å gjøre opp for historisk urett, og det er viktig. Men en del av forskere stiller seg kritisk overfor denne megatrenden og spør om disse unnskyldningene virkelig er ærlige eller bare kosmetikk: Kan det være sånn at unnskyldningene er blitt en altfor lettvint måte å bli kvitt fortiden på – en slags realpolitikk? Disse kritikerne hevder også at det virker som om det er lettere for politikere og myndigheter å fokusere på fortiden med unnskyldninger i steden for å fokusere på nåtidens eller framtidens problemer.

– Et skritt videre er disse økonomiske erstatningene. Da blir det et spørsmål om hvilken urett skal erstattes, hvilken sum er stor nok for å kompansere tap eller svikt i livet? Når man diskuterer skoleforhold under okkupasjonstiden i Nord-Norge, hevder man ofte at alle nordlendinger mistet skolegang da, men bare samer og kvener har nå fått mulighet å søke om erstatning. Det virker som om erstatninger også kan bli en slags ressurskamp som skaper misnøye og misunnelse.

– Siste ord til leserne foran skjermen?

– Tenker på dere som sitter der og nå har lest gjennom intervjuet. Jeg har skrevet svarene mine hjemme i Finland.Teknologien har hjulpet meg enormt med denne boka. For 15-20 år siden hadde det vært umulig å hente materiale, f.eks. dokumenter fra departementene og Stortinget på den samme måten som er mulig i dag, ved å google og laste ned dokumenter. Vi har nye måter å overskride ulike grenser på, og dette er jeg veldig glad for!

—-

Boka er skrevet på finsk og kan lastes ned gratis som pdf (engelsk oppsummering fra side 139). Boka heter Menetetty koulunkäynti – Norjan valtion hyvitykset saamelaisille ja kveeneille.

Også norske krigsbarn (norsk mor, tysk far) og romanifolk/tatere/reisende kan få erstatninger (se St.meld. nr. 44, 2003-2004), men dette er ikke bokas tema.

Marjut Anttonen har skrevet en hovedfagsavhandling om finske innvandrere i Øst-Finnmark (1984) og en doktorgradsavhandling om etnopolitikk blant kvener (1999), se også hennes tekst The Politization of the Concepts of Culture and Ethnicity: an Example from Northern Norway

Mer informasjon

Svein Lund: Samer uten utdanning – 20 års kamp (Samisk skolehistorie)

Sara Tornensis Bongo, Elmine Valkeapää, Ole Larsen Gaino: Tre liv med tapt skolegang (Samisk skolehistorie)

Sollaug Sárgon: Konsekvenser av statens fornorskningspolitikk – med fokus på tapt skolegang under andre verdenskrig (masteroppgave)

Et samfunn vil erstatte (Leder i Aftenposten 4.7.2004)

Syndsforlatelse (Guri Hjeltnes 12.3.04 i VG om “erstatningens tiår”)

Er unnskyld nok? Hadi Khosravi Lile og Jemima García-Godos om bl.a. Australias unnskyldninger mot landets urfolk

Billighetserstatning som salt i sår (Karen-Sofie Pettersen har studert hvordan ordningen fungerer, Apollon 14.6.07)

Urfolk i Canada krever giganterstatning (NRK Sápmi, 8.8.09)

SE OGSÅ:

Religiøse motiver bak fornorskningen av samene

Antropolog: Danmark må granske sin mørke fortid i Grønland

Doktoravhandling: “Å skape den normale eleven”

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

For første gang i Norge: Holdt disputas på samisk

Første doktorgrad om kvener

Historier om myndighetenes overgrep mot minoriteter er det mange av. De siste årene har flere stater forsøkt å gjøre opp for historisk urett. Antropolog Marjut Anttonen fra Universitetet i Turku har skrevet en bok om et slikt forsøk.

Anttonen tok…

Read more