search expand

Doktoravhandling: “Antropologer forstår forbruk og salg bedre enn markedsførere”

Oskar Korkman er økonom, men bruker antropologiske metoder. I konsulentfirmaet Vectia der han jobber har han nylig ansatt en antropolog. På fredag disputerte ved Svenska handelshögskolan i Helsinki (!?) om konsumentadferd. Til Hofvudstadsbladet sier han: “Sociologer och antropologer förstår konsumtion bättre än marknadsundersökare.”

For å undersøke hvordan forbrukere “fungerer”, har Korkman tatt Svenskebåten mellom Helsinki og Stockholm og fulgt nøye med hva seks familier holdt på med under turen og intervjuet dem etterpå. Han fant ut at – og det er ingen overraskelse for antropologer – at det er en stor diskrepans mellom det som folk gjør og det de sier. Derfor, mener Korkman, har psykologiske verktøy (spørreskjema, fokusgrupper etc) begrenset verdi for å analysere menneneskenes tanker:

– Det går inte att ta ut en kund från vardagen till ett laboratorium och fråga: vad har du för behov? Det blir konstlat. Människor styrs till stor del ändå av kontext – det vill säga sammanhang och omgivning.

Derfor, legger han, vil vi “se en radikal skiftning där sociologer och antropologer utnyttjas allt mer”. Antropologer er flink til å forstå og analysere kundenes hverdag. Og dette er gull verdt:

– Jag hävdar att företagen förstår sina kunder men inte deras vardag. Ändå är det i den tråkiga vardagen där den verkliga marknadspotentialen finns.

>> les hele saken i finske Hufvudstadsbladet

>> les pressemeldingen

>> last ned hele doktoravhandlingen “Customer value formation in practice – A practice-theoretical approach” (208sider, pdf)

SE OGSÅ:

Designantropologi: På feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Veileder IT-selskaper: IT-antropolog startet eget firma

Hovedoppgave i fulltekst: Hvorfor sliter salget av økologiske produkter i Norge?

“Norske bedrifter mangler kulturkunnskap”

Smugling som protest: Antropologisk forskning på grensehandel

Antropologi og interiør: Retro som status

Øye ser deg: Øye ser deg: Hun er sosialantropolog og kartlegger smaken vi har.

nyhetsarkiv: antropologi og business

artikkelsamling: antropologer utenfor akademia

Oskar Korkman er økonom, men bruker antropologiske metoder. I konsulentfirmaet Vectia der han jobber har han nylig ansatt en antropolog. På fredag disputerte ved Svenska handelshögskolan i Helsinki (!?) om konsumentadferd. Til Hofvudstadsbladet sier han: "Sociologer och antropologer förstår…

Read more

Er OL-fanatismen typisk norsk?

– Spør du en nordmann hva han er stolt av, så er det ikke velferdsstaten, kunst eller litteratur, men sport. Vinteridretten har en stor plass i nordmenns hjerter og hjerner. Den er med på å løfte landet opp og frem, sier sosialpsykolog Arnulf Kolstad til Aftenposten. Imorgen begynner Vinter-OL i Torino.

Sosialantropolog Arne Martin Klausen, forfatter av boken “Lillehammer-OL og olympismen” mener ikke at OL-fanatismen er typisk norsk:

– Vi bruker skiidretten som et nasjonalt ikon. Det går en rød tråd frem til i dag fra den største av dem alle, Nansen. Paradoksalt var han ikke begeistret for eliteidrettens idé.

(…)

– Interessen og iveren er ikke typisk norsk. Man må se hvilken rolle idrett har i verden. Fotball har jo for eksempel ført til krigslignende tilstander, og sportsinteresse er noe av det mest typiske for det moderne samfunnet. Den er på sitt mest markante annet hvert år, hver gang det er OL. Da ofres tid, penger, krefter og ressurser på et gigantisk ritual. De økonomiske overskridelsene vi opplevde på Lillehammer ville vært utenkelig i alle andre arenaer enn idrettens.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Sjåvinisme eller fellesskap? Anmeldelse av Arne Martin Klausens bok “Lillehammer-OL og olympismen” (Dagbladet, 11.12.96)

Ski-VM er vårt karneval – Lang lunsj med Arne Martin Klausen (NRK, 27.2.03)

Olympismen & norskheten (Bladet Forskning 1/94)

Norsk selvfølelse bygges på sportsresultater. Blir Norge en nasjon av tapere om glansen fra gullmedaljene forsvinner? (UnderDusken, 28.1.04)

antropologi og idrett – nyhetsarkiv

- Spør du en nordmann hva han er stolt av, så er det ikke velferdsstaten, kunst eller litteratur, men sport. Vinteridretten har en stor plass i nordmenns hjerter og hjerner. Den er med på å løfte landet opp og frem,…

Read more

Å skrive en søknad om et doktorgradsstipend på nettet

To avslag har hun allerede fått, men hun har fortsatt flere søknader inne. Å skrive en søknad om et doktorgradsstipend er et stort prosjekt der flere personer er involvert, forteller nyutdannet psykolog Marianne Skogbrott Birkeland på tenke.no. Prosessen tar mange måneder og søknadsskriveren forsvinner i sin egen verden:

Jeg føler at jeg i blant leser meg så “inn” i ting at jeg ikke lenger ser common sense-måten å tenke på, jeg tenker ikke på de mest opplagte innvendinger noen ganger.

Det høres sikkert kjent ut for mange.

Prosjektet heter “Psykososiale forklaringsmekanismer for sosial ulikhet i livstilfredshet hos ungdom”. Hun ønsker å finne ut hvorfor fysiske og psykiske helseproblemer er overrepresentert blant de lavere sosioøkonomiske lag. Mangler de initiativ? Hvis ja hvorfor? Et komplekst tema som nok krever en tverrfaglig tilnærming.

Innlegget er spennende lektyre og en skulle ønske flere forskere ville la oss ta del i prosjektene sine på en slik lettforståelig og personlig måte.

>> les hele innlegget: Søknad om doktorgradsstipend

To avslag har hun allerede fått, men hun har fortsatt flere søknader inne. Å skrive en søknad om et doktorgradsstipend er et stort prosjekt der flere personer er involvert, forteller nyutdannet psykolog Marianne Skogbrott Birkeland på tenke.no. Prosessen tar mange…

Read more

Raseri og nedlatenhet – Hylland Eriksen om karikaturene

I en kronikk i Dagbladet oppsummerer Thomas Hylland Eriksen konflikten rundt Muhammed-tegningene. Han innrømmer at han selv har hatt glede ved blasfemiske aktiviteter:

Et av mine kjæreste barndomsminner er knyttet til utgivelsen av klasseavisen Blasfemisk Tidende , som Affe og jeg laget i ett eksemplar i sjette klasse. Der iscenesatte vi Gud som en lunefull sadist og Jesus som en fordrukken skrulle, begge deler direkte inspirert av kristendomstimene. Vi mente oss berettiget til å gjøre narr av kristendommen fordi vi selv i flere år hadde vært ofre for endeløs, søvndyssende og for oss meningsløs forkynnelse.

Men han mener det er stor forskjell om fornærmelsene kommer innenfra eller utenfra. Eriksens satire opplevdes den gangen som harmløs sjikane. Slik forholder det seg ikke med Muhammed-karikaturene:

Karikaturtegningene føyer seg, slik de ser det, inn i en lang rekke forulempelser, og beviser at sekulære vesterlendinger har null respekt for muslimer qua muslimer. De elsker de sekulariserte, som Ayaan Hirsi Ali, Ibn Warraq og Shabana Rehman, men forakter de troende.

Bakgrunnskunnskap om forholdene i Midtøsten hjelper til å forstå reaksjonsmåten med masseopptøyer, boikott, vold og trusler:

I en slik verden er ikke det forargede leserbrevet eller det opphetede møtet i foreningens lokallag de mest nærliggende politiske virkemidlene for folk flest. Den sentrale arena for sterke politiske ytringer blir den rasende demonstrasjonen der folket viser makta hvor mange og sinte de er.

Uten sivilt samfunn finnes ingen effektive mellomledd: man har ikke noe annet alternativ enn å snakke direkte til makta, helst med sterke virkemidler om man vil ha noe gjort. I en annen tid var det ofte brødprisene folk i arabiske land demonstrerte mot. Saken er en annen, virkemidlene de samme.

>> les hele kronikken i Dagbladet

Hylland Eriksen tolker det slik at muslimene oppfatter at karikaturene latterliggjør dem selv. Derfor er det for muslimene ikke noe prinsipielt som skiller karikeringen av Muhammed fra rasistiske karikaturer av svarte og jøder.

Den pakistansk-kanadiske religionsviteren og troende muslim Amir Hussain har nettopp skrevet et innlegg som bekrefter denne tolkningen:

My Muslim roots teach me to value the life of the Prophet Muhammad. For me, its almost like he is a part of my family, a beloved and respected elder. And I feel some strange need to protect him from unjust criticism, in the same way that I would protect my parents, my family, or my teachers from that same undue criticism. (…) I wish that non-Muslims could know something of the love that Muslims have for the Prophet.

>> les hele innlegget: It’s Deja Vu All Over Again

Imidlertid har forfatteren Nora Ingdal oppsummert noen arabiske reaksjoner og “Røverdatter” oppfordrer til ta på seg toleransebrillene, empatibuksene og forståelseshatten

OPPDATERING: På sikt vil konflikten om Muhammed-tegningene bedre forholdet mellom muslimer og nordmenn, mener Unni Wikan.

TIDLIGERE INNLEGG:

Jeg har allerede samlet mange linker og oppsummert reaksjoner i posten Et forsøk på å samle kloke ord om Muhammed-tegningene

I en kronikk i Dagbladet oppsummerer Thomas Hylland Eriksen konflikten rundt Muhammed-tegningene. Han innrømmer at han selv har hatt glede ved blasfemiske aktiviteter:

Et av mine kjæreste barndomsminner er knyttet til utgivelsen av klasseavisen Blasfemisk Tidende , som Affe og jeg…

Read more

Ausstellung: Werte und Normen über alte Menschen ethnographisch aufspüren

Manches Kind hat keine Vorstellung vom Leben aelterer Leute. Der Kontakt zwischen Jung und Alt fehlt naemlich. Das ist einer der Erkenntnisse des Ausstellungsprojektes im Marburger Institut für Europäische Ethnologie/Kulturwissenschaft. Die Ausstellung „Das Bild des Alters – das Alter im Bild“ ist noch bis zum 30. Juni zu sehen, meldet die Oberrheinische Presse.

Manches Kind hat keine Vorstellung vom Leben aelterer Leute. Der Kontakt zwischen Jung und Alt fehlt naemlich. Das ist einer der Erkenntnisse des Ausstellungsprojektes im Marburger Institut für Europäische Ethnologie/Kulturwissenschaft. Die Ausstellung „Das Bild des Alters – das Alter im…

Read more